Kategoriarkiv: Offshore.no

Hun blir ny sjef i Wellesley

Wellesley Petroleum startet opp i 2014, og er kvalifisert som operatør på norsk sokkel. Nå skal Kari Langvik Østhus lede selskapet i Norge. Østhus var med og starte opp Wellesley, og har tidligere jobbet i Revus Energy, Wintershall og Cairn Energy. – Ideell kandidat Den siste tiden har hun ledet selskapet sine nye leteprosjekter. – Kari har demonstrert et sterkt ledertalent i rollen hun kommer fra. Dette koblet med hennes dype forståelse for leting, gjør henne den ideelle kandidaten til å lede vår norske virksomhet videre, sier konsernsjef Chris Elliott i Wellesley Group i en melding. Fra Revus og Agora Nåværende norgessjef, Callum Smyth, blir leder for drift og HMS. – Endringene i lederteamet reflekterer den nye fasen selskapet går inn i. Det tillater oss å orientere oss mot en mer operatørfokusert modell, der vi tar ansvar for boring av leteområder som har modnet i vår lisensportefølje. Wellesley har nylig fullført sin første letebrønn, to og et halvt år etter at selskapet ble etablert. Den viste seg å være tørr. Wellesley Petroleum har bygget et team som hovedsakelig består av fagfolk som bidro til to av norsk sokkels største letesuksesser, Revus og Agora. I fjor lyste selskapet ut seks stillinger, og måneder før fikk de 160 søkere til tre stillinger.

– Kriser har fått oss fram og videre

Den franske skuespilleren er også en kjent dyrevernaktivisten. Bardot frontet kampanjen mot selfangst sterkt. Selfangsten er nettopp opprinnelsen for Rieber Shipping, da GC Rieber hadde behov for båter til handel på selskinn og skaffe mer råvarer. Kampanjene mot seljakten gikk dermed hardt utover forretningen til GC Rieber-konsernet i Bergen. – Vi måtte legge ned fabrikkene våre, og det trigget shippingaktiviteten vår. Vi måtte konvertere kunnskapen vi hadde i shipping mot nye segment, forteller Paul Christian Rieber i GC Rieber. Sammen med Irene Basili stod han på scenen under Youngship-konferansen Ship Con fredag morgen. Kriser og allianser – Det er faktisk en krise som gjør at jeg står her. Jeg skulle vært en Yankee, forteller bergenseren Rieber. – Min familie hadde kjøpt billetter fra Holland for å emigrere til USA. Skipet havarerte og de reddet seg i land og slo seg ned i Bergen. Siden har Rieber blitt en tradisjonsrik handelsfamilie i Bergen. – Vi har blant annet opplevd flere brann. Det har vært dramatisk da det skjedde, men har siden trigget til endringer som har bedret selskapet. I stor grad har kritiske hendelser fått oss frem der vi er i dag. For GC Rieber har også samarbeidspartnere og strategiske allianser vært viktig. – Det var også grunnen til at vi gikk sammen med Rasmussengruppen i Kristiansand. Shipping på stereoider I oktober i fjor kom nyheten om at bergensrederiet GC Rieber ville legge seismikkskipene sine inn i et nytt fellesselskap med Rasmussengruppen. Til å lede Shearwater Geoservice forlot Basili direktørstolen i GC Rieber Shipping midlertidg i november i fjor. I mars i år ble det klart at ordningen ble permanent, og Basili leder nykommeren videre. Den nye seismikksatsingen har hovedkontor i Bergen, og GC Riebers fire seismikkskip Polar Empress, Polar Duke, Polar Duchess og Polar Marquis i flåten. – Selv med kun fire fartøy er vi en viktig aktør fordi seismikk er et lite marked, sier Irene Basili. – Seismikk er som shipping på stereoider. Vi har ikke lange kontrakter og det er ekstremt kapitalintensivt. 2014 førte til drastisk endringer for seismikkskipene til GC Rieber. – Vi ble truffet tidligere fordi seismikk er inne i den første fasen. Fartøyene brukes av oljeselskap for å avdekke hvor det er mulighetet til å finne olje. Det skal redusere risikoen ved å sende ut dyre rigger. GC Riebers hadde fire seismikkskip utleid på langtidskontrakt til seismikkselskapet Dolphin Georphysical. Rederiet ble hardt sammet da de fikk seismikkbåtene i fanget etter at Dolphin gikk konkurs. – Vi mistet 80 prosent av topplinjen vår. Banken sa nei Ifølge Basili var det som skjedde da krisen traff mye verre enn det verste scenariet de hadde sett for seg. – Vi lange forhandlinger med banken og la frem konkrete løsninger for situasjonen med Dolphin. De burde godtatt planen. Men vi har tidlig ute i slike restrukteringsprosesser, og de sa nei. I stedet ble samarbeidet med Rassmusengruppen etablert. Det er ganske nøyaktig et år siden de lanserte Shearwater. – Det var spennende. Selvsagt ikke for våre konkurrenter, men for oss. Og vi er her fortsatt.

Nå tror shippingfolket på autonome skip

Dagens nyhetsbrev I en ny rapport fra PWC svarer over en tredjedel at autonome, altså selvgående, skip er sannsynlig i overskuelig fremtid. Da undersøkelsen først ble gjennomført i 2014, svarte bare fire prosent av respondentene det samme. Fra i dag av er det mulig med testkjøring av autonome skip i Sørfjorden i Møre og Romsdal. Fra før er også Trondheimsfjorden godkjent som testfjord. Rolls-Royce Marine har vært blant pådriverne for å få på plass den nye avtalen om testfjord. De har tidligere sagt at de vil bruke norske fjorder til å teste autonome skip. Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip skal bygges i Norge. I går ble det kjent at Enova gir 133 millioner kroner i støtte. – Interessen for autonom transport er stor, men samtidig er mange skeptiske til om det er mulig i praksis og om det er trygt. Det aller viktigste dette prosjektet vil bidra til, er å vise at selvkjørende godstransport til sjøs er gjennomførbart, og gir de effektene vi ønsker, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad. Få også med deg: Stavangerbaserte Ocean Aquafarms satser stort på det nye havgående oppdrettsanlegget Hex Box, og får nå tre ledende kinesiske selskaper med på laget. Lundin avslutter boring av letebrønn i Barentshavet. Brønnen er konstatert tom. Hittil i år har ikke Statoils sikkerhetssjef registrert en eneste hendelse med storulykkepotensial. Slik var det ikke i fjor. Viking Cruises vil bygge et over 200 meter lange cruisefartøy som skal bruke flytende hydrogen som drivstoff. I kabellegging til Sverdrup, fant Statoil skipsvrak i stedet. Fortum har gjort en endelig investeringsbeslutning om Sørfjord vindpark i Nordland. Norge kan spare 54 milliarder kroner på effektivisering, sier administrerede direktør Michael Jacobs i teknologiselskapet Atea. Kapitalutvidelsen til New York-noterte Höegh LNG gikk i boks på få timer. Nå kjøper de resten av Höegh Gallant og kan i tillegg legge litt på kistebunnen, skriver Hegnar. Kari Langvik Østhus, nybakt sjef i Wellesley Petroleum, mener leterefusjonsordningen har ført til kraftig økt leteaktivitet og derigjennom flere funn. Det har hun ikke dårlig samvittighet for, skriver DN. Fra uhell til suksess Etter en eksplosjon i produksjonshallen til Control Cutters og 22 dager i koma, sverget gründer Petter Birkeland på at han aldri skulle jobbe med Control Cutter igjen. Slik ble det ikke. Nå har selskapet fått sine første kontrakter, og i år regner de med å gå i pluss. Framover blir det flere nyansettelser. I løpet av 2018 vil det trolig være 4-5 ansatte i Aqua Cutter og det dobbelte hos storesøster Control Cutter.

Har bestemt seg for å bygge ut Sørfjord Vindpark

Fortum har gjort en endelig investeringsbeslutning om Sørfjord vindpark i Nordland. Sørfjord er del av vindkraftporteføljen som Fortum kjøpte fra Nordkraft tidligere i år. Vindturbinene til Sørfjord skal leveres av Siemens Gamesa Renewable Energy. Hver turbin vil ha en nominell effekt på 4,2 megawatt og en rotordiameter på 130 meter. Alle turbinene vil bli installert på 80 meter høye tårn. Vil vokse innen vindkraft Arbeidet med Sørfjord-anlegget har pågått siden våren 2017. Fundamentet og det elektriske arbeidet skal gjøres i 2018 og 2019, og vindparken forventes å åpne i slutten av 2019. – Denne investeringsbeslutningen er et videre skritt i implementeringen av vår strategi om å vokse innen vindkraft, sier Philippe Stohr, Vice President Wind Power i Fortum i en melding. – Vårt mål er å bygge en betydelig vindportefølje i Norden. Vi tror vindkraft kommer til å være en av de mest konkurransedyktige valgene innen nordisk kraftproduksjon. Sørfjord har attraktive og unike vindforhold som vil bli effektivt utnyttet ved hjelp av direktedrevne vindkraftverk med stor rotor, fortsetter han. 180 MW Fortum fullførte overtagelsen av tre vindkraftprosjekter fra Nordkraft i januar 2017. Transaksjonen bestod av Nygårdsfjellet vindpark, som allerede er i drift, og prosjektene Ånstadblåheia og Sørfjord, som begge har fått tilsagn og som nå er under konstruksjon. Når alle prosjektene er ferdigstilt, så vil de ha en installert kapasitet på omtrent 180 MW. Fortum samarbeider med Nordkraft om å bygge og operere de tre vindparkene.

No blir det kinesisk samarbeid om norsk havmerd

Saman har dei teknologi, økonomi og produksjonsfasilitetar klare for ei omfattande industrialisering av det store, norske oppdrettsanlegget, skriv iLaks. I samarbeid med China International Marine Containers (CIMC), China Minsheng Bank og China National Fisheries Corp. (CNFC) vil Ocean Aquafarms utvikle, finansiere og bygge Hex Box. Mange års røynsle – Denne firepartsavtalen er veldig viktig for oss, seier Heidi Baugstø i Ocean Aquafarms til iLaks. Ho er styreleiar, medan ektemannen Steve Adshead er dagleg leiar i selskapet som er heileigd av Mancorp, kor Baugstø står oppført som dagleg leiar og styreleiar. Styreleder Heidi Baugstø i Ocean Aquafarms. Foto: Ole Alexander Saue – Me har mange års røynsle frå samarbeid med kinesiske interesser, og veit at dei nye partnarane innan satsinga på Hex Box vil tilføre oss både industriell, økonomisk og marknadsmessig kompetanse. Derfor har me store forventningar til samarbeidet og det me no er i ferd med å realisere, seier Baugstø. Ocean Aquafarms har gjennom eigarane ti års røynsle frå samarbeid med kinesiske CIMC Raffles, om bygging av riggar til oljenæringa. ignerte i Stavanger Representantar for CIMC, China Minsheng Bank og CNFC var nyleg i Stavanger og Norge og møtte sentrale norske oppdrettsselskap, produsentar av fôr og teknologi innan akvakultur. Norske styresmakter vart òg presentert for satsinga, som vart markert ved signering av ein avtale i Stavanger. Stavanger kommune fattar stor interesse for det norsk-kinesiske samarbeidet. Med kommunalrådane John Peter Hernes og Dag Mossige til stades, vart avtalen mellom dei fire samarbeidspartnarane signert i formannskapssalen i rådhuset i Stavanger. Oppdrettsanlegget Hex Box kan leverast i fleire utgåver, berekna på både norske og internasjonale forhold. Den norske versjonen er om lag 90 meter i diameter. Anlegget er vel 15 gangar større enn det folk flest kjenner som eit tradisjonelt oppdrett. Hex Box er utstyrt med vindmøller om bord. Fleksibelt – For å masseprodusere har me inngått samarbeid med folk som har gjort dette før. Me designer og bygger løysingar som kan skalerast, så sørgjer me for at designet er lettbyggeleg med standardløysingar. I tillegg kan det enkelt justerast etter kvart som ny teknologi kjem. Det vil bli plass til delvis behandling om bord, medan det òg er gjort plass til eventuell ny teknologi. Intensjonsavtalen om samarbeid vart signert tidlegare i år. Ocean Aquafarms har tidlegare søkt om utviklingskonsesjonar for Hex Box.

Nå smiler Statoils sikkerhetssjef

– Jeg kan ikke si at trenden har snudd og at alt nå går rett vei, men vi gleder oss over en god periode, sier Øystein Arvid Håland, Statoils direktør for sikkerhet og bærekraft i Norge til Aftenbladet. Fem gasslekkasjer og en brann på Statoils anlegg satte en alvorlig støkk i hele oljeindustrien og langt inn i regjeringen i oktober 2016. Fredag kommer rapporten om sikkerheten offshore som statsråd Anniken Hauglie bestilte etter de mange hendelsene i fjor høst. Arbeidsgruppen har vært ledet av professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Nestenulykker i kø En gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Troll-feltet lørdag 15. oktober 2016 står igjen som en av de mest alvorlige av nestenulykkene. Samme helg gikk også gassalarmen ombord på Gullfaks A-plattformen og det begynte å brenne på Statfjord A-plattformen. At så mye gikk galt på kort tid ble en alvorlig vekker for Statoil, medgir Statoils sikkerhetssjef. – Etter fem år uten en brønnkontrollhendelse så skjer det på et sted der vi har gjort det samme mange ganger før, men der vi har gjort noen små endringer. Det er disse tingene vi hele tiden må være på vakt mot, sier Øystein Arvid Håland til Aftenbladet. Statoil: – Vi har lært Statoil har lært av hendelsene i fjor, mener Håland. – Poenget med gransking er at vi lærer så det ikke skjer igjen. Jeg opplever at i stor grad har fått det til. Vi har ikke hatt hendelser med storulykkepotensiale så langt i år, sier Håland. At så mye skjedde på en gang var tilfeldig, mener Statoil. – Men at de skjedde, var ikke tilfeldig, sier Håland. – Hva var årsakene? – Manglende risikoforståelse var en bakenforliggende årsak. Vi må forstå og skjønne risiko, spesielt når vi gjør små endringer. Da kan det ligge en liten djevel å lure som vi må være på vakt mot. Les hele artikkelen på Aftenbladet.

Storfjorden på Sunnmøre blir testfjord for autonome skip

Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og et konsortium ledet av GCE Blue Maritime på Møre signerer i dag en avtale som legger til rette for at Storfjorden med tilhørende sidefjorder nå kan benyttes som testfjord for framtidens fjernstyrte og autonome skip. – Storfjorden er ideell, med nærhet til hele 14 skipsverft og 20 rederier hvorav flere allerede benytter dette området til å foreta prøveturer for nybygde skip. I tillegg er området viktig med tanke på fullskalatesting for internasjonale og nasjonale bedrifter som ligger langt framme i den maritime og marine teknologiutviklingen, sier Per Erik Dalen, adm. dir. for GCE Blue Maritime i en melding. Ferger og oppdrettsanlegg I dette fjordområdet i Møre og Romsdal er det også åtte fergestrekninger, en rekke oppdrettsanlegg, nærskipsfart samt fjordturisme som til sammen gjør at trafikkbildet er godt egnet når ny teknologi skal prøves ut i det virkelige liv, heter det i meldingen. I området er det dessuten nå utplassert en rekke sensorer for måling av vind og strømforhold som er knyttet til planarbeidet for bro mellom Sulesund og Hareid. Storfjorden er også i regionen til NTNU Ålesund, og viserektor Annik Magerholm Fet sier: – Vi liker å si at vi holder til på Norges mest næringsnære campus, det innebærer også å være nær havet og testområder der studentene våre kan være aktive i reelle utviklingsprosjekter. Å ha testfjord både her på Sunnmøre og i Trondheim er for oss ideelt både med tanke på utdanning og forskning. Storfjorden blir nå det andre fjordområdet i Norge som er godkjent for dette formålet. Fra før er også Trondheimsfjorden godkjent som testfjord. Viktig brikke Rolls-Royce Marine har vært blant pådriverne for å få på plass den nye avtalen om testfjord. De har tidligere sagt at de vil bruke norske fjorder til å teste autonome skip. – Trondheimsfjorden og Storfjorden er begge godt plassert nær viktige teknologimiljøer. I Trondheim samarbeider vi tett med NTNU og andre bedrifter om forskning- og utvikling. I Ålesund har vi huset fullt av simulatorer for nye teknologi, med Storfjordområdet ligger rett utenfor vinduene, sier Asbjørn Skaro, direktør for Digital & System i Rolls-Royce Marine i meldingen. Han legger til: –  Å kunne teste her blir viktig når vi sammen med andre aktører i den maritime klyngen på Møre skal få nye ideer raskt fra virtuell virkelighet til ekte sjø, jeg tror også det er en viktig brikke i arbeidet med å opprettholde Møre og Romsdal som Norges største eksportfylke. Etableringen av testområdet åpner for testing av teknologier og operasjoner for autonome fartøy fra dags dato. Dette gjelder ikke bare for avtalepartene, men også for andre norske og utenlandske aktører. I går meldte Enova at de støtter byggingen av det autonome fartøyet Yara Birkeland med 133 millioner kroner. Svært mange innen shipping tror bransjen skal digitaliseres innen få år.

Øystese Kraft klager på avslag om utbygging

BKK og Øystese Kraft hadde planer om kraftutbygging i Øystesevassdraget i Hordaland. BKK ville regulere øvre del av vassdraget, mens det lokale kraftselskapet Øystese Kraft ville utnytte nedre del. Miljøforkjempere kunne den 28. august imidlertid juble, da regjeringen midt i valgkampen satte ned foten for kraftutbygging i vassdraget. Undring Nå har Øystese kraft klaget avslaget på søknaden inn for Kongen i statsråd. Selskapet opplyser overfor Europower at det mottok Olje- og energidepartementets vedtak med undring, og påpeker at det har vært gjort grundige biologiske-, landskaps- og samfunnsmessige vurderinger av NVEs eksperter på disse områdene. «Hvordan OED kan komme til en annen oppfatning enn fagvurderingene utført av NVE, er for oss et særdeles viktig spørsmål å få svar på i den videre behandlingen», heter det i klagen. Videre mener selskapet at utbyggingen i nedre del av kraftverket er tilpasset tur- og friluftsinteresserte og at innvendingene Bergen og Hordaland turlag har kommet med, handler om konsekvensene i den øvre delen av vassdraget. Skal gå gjennom klagen Departementet ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere innholdet i klagen, men viser til at alle klager på departementets førsteinstansvedtak avgjøres av Kongen i statsråd. – Departementet skal nå gå gjennom klagen og de enkelte klagepunkter. Det må i den forbindelse blant annet vurderes om det er behov for innhenting av ytterligere opplysninger av faglig karakter for å få belyst de enkelte klagepunkter, skriver OED i en epost til Europower. Kampen i Kvam har vært den mest betente av de pågående kraftutbyggingssakene i fjordlandskapet i Hordaland.

I kabellegging til Sverdrup, fant Statoil skipsvrak i stedet

Statoil skal legge kraftkabler til Johan Sverdrup-feltet og har derfor gjort havundersøkelser i fjorden. På 500 meters dyp kom de over skipsvraket, ifølgeNRK. Selskapet kontaktet arkeologer som har sett på saken. – Vi har gjort flere undersøkelser om skipet. Blant annet tok vi kontakt med lokalhistorikere og lette gjennom arkiver i England. Til slutt konkluderte vi med at dette var Rheinhausen, forteller marinarkeolog Arild Skjæveland Vivås ved Stavanger museum. Det norske frakteskipet seilte under tysk flagg under krigen, og ble torpedert av den britiske ubåten HMS Taku i 1944. Alle som var om bord, kom seg av skipet før det sank, og kun to personer ble skadd i angrepet. – Funnet forteller om en krigshistorie fra kysten vår under andre verdenskrig, der britiske ubåter patruljerte fjordene og angrep tyske konvoier, sier marinarkeologen.

Et slikt fartøy kan bli verdens første cruiseskip på hydrogen

Det annonserte rederiets prosjektleder Serge Fosati under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund. Planene for det som kan bli verdens første cruiseskip med nullutslippsteknologi skal være rundt 230 meter langt, ta over 900 passasjerer og et mannskap på 500. Flytende hydrogen som drivstoff har ikke blitt brukt i slike skip så langt. – Dette er en verdensnyhet. Veldig spennende. Får de dette til, kan en få utviklet et distribusjonsnettverk som gjør at også andre kan bruke hydrogen som drivstoff. Det kan bidra til en utslippsfri skipsfart i framtiden, sier Sjøfartsdirektør Olav Akselsen i en pressemelding. Dialog med Statoil og Sjøfartsdirektoratet Per i dag produseres det ikke flytende hydrogen i stor skala i Europa, men Viking Cruises skal være i dialog med Statoil for å få til en løsning basert på et norsk raffineri. Frakt av drivstoffet på bunkerskip er også en del av prosjektet. Viking Cruises har som første rederi på ti år, registrert flere nye cruiseskip inn i Norsk Internasjonalt Skipsregister de to siste årene. Hydrogenfartøyet er tenkt i tilsvarende design som det havgående cruiseskipet Viking Sun som rederiet fikk overlevert denne uken. Rederiet er nå halvveis i levering av åtte nye skip. Rederiet er i dialog med Sjøfartsdirektoratet, og blir hydrogenskipet realisert skal det ha norsk flagg. – I Viking har vi alltid vært opptatt av å se framover og å ligge i forkant miljømessig. Som nordmann og med norske skip ønsker vi å lede veien til nullutslippsskip gjennom brenselscelleteknologi. Veien dit er fremdeles lang men her ønsker vi i Viking å ligge i forkant, sier Torstein Hagen i Viking Cruises i samme pressemelding. Sikkerhet i fokus De tekniske utfordringene består blant annet i å holde drivstoffet på minus 253 grader for at det ikke skal fordampe. En brenselcelle vil konvertere hydrogenet sammen med vanlig luft til elektrisitet for framdrift og elektrisk strøm om bord. Hydrogen er og en eksplosiv gass, slik at vern mot gasslekkasjer er en viktig del av drivstoffets sikkerhetskrav. – Skipet skal ha norsk flagg, og det betyr at vi må gå god for at sikkerheten er like god som på konvensjonelle skip. De utfordringene tror vi det skal være mulig å løse. Det er nok en lang vei igjen før alt det tekniske er på plass, men dette er et veldig konkret prosjekt som har prioritet hos Viking Cruises, sier Akselsen.