Statoil har tildelt kontrakter til syv forsyningsfartøyet med en total kontraktsverdi på 3,1 milliarder kroner, inkludert opsjoner. Alle fartøyene vil bli utstyrt med hybrid batteridrift, og mulighet for å benytte landstrøm, skriver selskapet i en pressemelding onsdag morgen.
De syv forsyningsfartøyene vil operere ut fra forsyningsbasene Mongstad, Dusavik, Florø og Kristiansund.
To femårige til DOF
Fire av kontraktene har en kontraktsvarighet på fem år og vil kunne bli etterfulgt av fem ettårige opsjoner. Disse kontraktene har gått til Skansi Offshores Sjoborg, Skandi Mongstad og Skandi Flora fra DOF og Solstad Farstads Far searcher.
Tre av kontraktene har en varighet på fem år, og kan bli etterfulgt av tre ettårige opsjoner. Disse kontraktene er vunnet av Uglands Juanita, og Havilas Havila Foresight og Havila Charisma.
Krav om batteridrift
Ingen av fartøyene som er tildelt kontrakt i denne runden har per i dag mulighet for batteridrift eller landstrøm, men dette skal installeres på samtlige. Det ligger som en forutsetning for kontraktene, slik Sysla omtalte mandag.
Ifølge pressemeldingen har Statoil redusert CO2-utslippene fra fartøysporteføljen på norsk sokkel med 30 prosent. Målet er at kravet i de nye kontraktene skal føre utslippene ytterligere ned.
-Våre erfaringer viser at batteridrift gir god effekt på forbruk og utslipp, og vi er glade for at vi får på plass batteri og landstrøm på alle fartøyene som nå får langtidskontrakt for oss, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet.
Ser frem til samarbeid
Med eksisterende fartøy har Statoil 16 forsyningsfartøyer på langtidskontrakt med 10 forskjellige rederier.
– Vi ser fram til et langsiktig samarbeid med rederiene som er blitt valgt. Kontraktene vil gi forutsigbarhet for både rederiene og Statoil, og for oss betyr det at vi kan jobbe målrettet for å optimalisere operasjonene våre i forhold til kontinuerlig forbedring av drift, sikkerhet og energieffektivitet, sier Philippe F. Mathieu, som er direktør for Felles driftsstøtte i Statoil i pressemeldingen.
Det vil fortsatt være behov for å benytte spotmarkedet etter tildelingen, men behovet vil variere fra dag til dag, skriver Statoil i pressemeldingen.
Statoil har tildelt DOF Rederi AS kontrakter for forsyningsfartøyene Skandi Mongstad og Skandi Flora. Det kommer frem i en børsmelding.
De NOR-registrerte fartøyene får kontrakter med en varighet på fem år, med mulighet for ytterligere fem forlengelser på ett år.
For Skandi Flora vil oppdraget starte allerede i september i år. Skandi Mongstad vil på sin side bli satt inn måneden etter, i direkte forlengelse av dagens kontrakt.
Sistnevnte har vært i oppdrag for Statoil siden det ble bygget i 2008, og vil runde sitt tiende år for oljeselskapet i løpet av kontraktsperiodens første år.
Statoil har tildelt Fosnavåg-rederiet Havila Shipping ASA kontrakter for forsyningsfartøyene Havila Foresight og Havila Charisma. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.
Kontraktene er for en periode på tre år, med ytterligere tre årlige opsjoner for hvert av fartøyene. Begge kontraktene er direkte fortsettelse av eksisterende kontrakter.
Må på plass med batteri
For Havila Charisma innebærer avtalen fast kontrakt med Statoil frem til midten av desember 2020. For Havila Foresight betyr avtalen fast kontrakt med Statoil til 1. januar 2021. Begge kontraktene innebærer en forpliktelse for Havila Shipping til å investere i batteridrift og landstrøm.
Nye Statoil-kontrakter: For første gang krever hun batteri på båtene
Dette vil ifølge Havila medføre en betydelig miljøeffekt og kutt i dieselforbruk under fartøyenes operasjon.
– En særdeles viktig kunde
– Selskapet anser kontraktene for å være viktige for selskapet og de opprettholder Statoil som en særdeles viktig kunde for selskapet, skriver selskapet.
Siden Havila fikk overlevert Havila Foresight i 2008, har arbeidshesten gått i skytteltrafikk for Statoil mellom oljefeltene og Mongstadbasen. I august i fjor la skipet ut på sin tur nummer 1000 for oljeselskapet.
Fartøyet hadde tilbakelagt 130.000 nautiske mil med seiling ut og inn til sokkelen, som tilsvarer seks ganger rundt jorda langs ekvator.
– I vårt alternative budsjett har vi satt av 150 millioner kroner til dette formålet. Det er ikke nok, men det kan være et utgangspunkt, sier Tajik til VG.
På havbunnen mener Tajik at Europas CO2 kan lagres. CO2-«fangsten» gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser før det fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.
2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et karbonfangstanlegg på Mongstad. Prosjektet ble skrinlagt i 2013, og siden har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få et slikt anlegg i drift innen 2020.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er kritisk til Aps vyer.
– Hvordan skal Ap gjøre det? Skal de bruke masse penger på et lager som ingen bruker? Først må vi ha CO2 å lagre, og først må vi ha noen som vil lagre CO2, sier han.
– Det vil være meningsløst å starte i den enden – før vi har noe CO2 å lagre. Vi må ikke gå på en ny månelandingskrasj.
De største optimistene i norsk solindustri tok feil da Norge tok sats for å ta i bruk solenergi for noen år siden. Optimistene var for pessimistiske. Totalt installert effekt i verden doblet seg i fjor. Hva har skjedd?
Det er mange årsaker til sol-boomen. Men hvem er det som leder an? Akkurat nå er det Kina som har ledertrøya, etter å ha passert de tidligere verdenslederne Japan, USA og Tyskland i solkappløpet. På siden rykker India hurtig fram, og før eller senere vil også Afrika og Sør-Amerika melde seg i tetfeltet.
Hør podkast: – Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
En fantastisk løsning
Einstein beviste at metall gir fra seg elektroner når det lyses på. Det fantastiske er at solpanelene bruker det metallet som vi har mest av på jordens overflate, nemlig silisium. Vi går altså ikke tom for råstoff, og sollys er sjelden mangelvare der folk flest bor.
Enda mer fantastisk er det at solpanelene settes opp tett på forbrukeren, slik at transport ikke er et problem. Solpanelene stjeler heller ikke plass fra jordbruk eller natur, det holder å bruke plassen på de utallige takene vi allerede har i verden. Og selv om virkningsgraden på panelene vil bli stadig bedre, har vi allerede den plassen vi trenger for å få rikelig ut av dagens versjoner.
Mange grønne bølger
Tilbake til sol-boomen ingen greide å forutse, og hva som egentlig har skjedd. Svaret er at flere krefter nå virker samtidig for å skape den enorme utviklingen av solkraft.
Klimautfordringen. Politikerne drar kredittkortet og gir subsidier for å innfri grønne klimakrav og sikre en bred omlegging til fornybar energi. Dette er mye tilfellet i Europa.
Luftkvalitet. Kinas industrielle utvikling gir voksesmerter i form av dårlig luftkvalitet. Industrikjempen ser at kullkraften må erstattes, og da peker solenergien seg ut.
Ulykker. Kjernekraftulykken i Fukushima gjorde at Japan stengte sine 52 kjernekraftverk på dagen. Nå investerer «soloppgangens land» tungt i tryggere alternativer.
Utslippsjuks. Tysk bilindustri må legge over til elbiler. Milslukende fossilsjåfører på Autobahn er fremdeles skeptiske, men miljømyndighetene vil nå følge California og innføre kvotekrav for å øke andelen elbiler til 70 prosent.
Fattigdomsbekjempelse. Solenergi lokalt gir mulighet for leselys og utdanning for millioner av mennesker. Statsminister Modi i India gikk til valg på at 300 000 indiere skulle få elektrisitet og han er i ferd med å gjennomføre dette.
Forbrukermakt. I USA er straks alle tak på Wal-Mart dekket av solceller. Selskapene gjør seg så grønne som mulig for å vinne markedsandeler blant klimabevisste kunder.
Effektivisering. En ny bransje for å levere solceller vokser frem. Nå effektiviseres verdikjeden med salg, bestilling, montering, oppfølging, styring og service. Dette var koden som måtte knekkes for å få fart i USA.
Innovasjon: Industriproduksjon av rent silisium skjer mer effektivt enn noen gang. Elkem Solar i Norge driver energieffektiv produksjon under kontinuerling forbedring.
Solceller i Norge er lønnsomt allerede
Huseiere i Norge er forlengst i gang. Du slipper nettleie, får litt støtte, og finner kraftleverandører som kjøper solenergi du ikke bruker selv, til en pris som ligger over produksjonskostnad. Dette er lønnsomt i Norge i dag, gitt at det er sol der du bor og at taket ligger riktig vei. Men du tar også en viss risiko, siden vi ikke vet hvordan nettleien og kraftprisene vil utvikle seg.
Vi er bare i startgropa
Når alle disse kreftene virker samtidig, oppstår en skalaeffekt på global basis som presser prisene ned. Resultatet: Sol blir konkurransedyktig energiproduksjon, senest bevist ved solparken Bhadla Solar Park som dekker 40 km2 i India. Vi har trolig bare sett starten. Bare vent til folk kobler solcellene til sine brukte elbilbatterier!
Slik så det ut da det femte ankerhåndteringsfartøyet, bygg 386, til danske Maersk Supply Service ble satt sammen. På to minutter.
Skroget ble sjøsatt tirsdag.
– Bygg 386 ble sjøsatt som planlagt, og vil bli ferdig utrustet etter plan for levering neste år, sier Klevens kommunikasjonssjef Ellen Kvalsund.
I midten av juni i år kom meldingen at offshorerederiet utsetter leveringen av de siste ankerhåndteringsfartøyene danskene har bestilt fra Kleven.
Storbestilling
Storkontrakten på seks offshorefartøy ramlet inn oktober 2014, med opsjon på bygging av ytterligere fire søsterskip til Maersk.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av rederiets fartøy i opplagsbøyene. I 2015 ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg, og for snart et år siden annonserte rederigiganten at 400 ansatte sies opp og inntil 20 eldre skip selges.
Det var rett etter at det aller første nybygget ble sjøsatt fra beddingen i Ulsteinvik, og som i mars i år ble overlevert fra Kleven.
Opprinnelig skulle alle seks stått klar før året var slutt.
Fartøy nummer to, bygg 383, er snart ferdigstilt.
– Bygg 383 er på prøvetur og skal leveres i løpet av noen dager, sier Kvalsund.
Det tredje og fjerde fartøyet ligger ved kai og er under arbeid, mens det sjette og foreløpig siste fartøyet er i modulstadiet.
Fra full trøkk til permittering
Etter den nye avtalen skal de tre neste søsterskipene til Maersk leveres i løpet av 2018, og det siste i begynnelsen av 2019.
Dermed blir det likevel roligere på verftet i en tid fremover. Det har de siste årene vært full trøkk med rekordhøy bemanning.
Skipsbyggerne leverte i desember sin andre luksusyacht til milliardæren Graeme Hart. I april stod det 140 meter lange kabelleggingsfartøyet NKT Victoria ferdig. Ordren som Kleven sikret seg høsten 2015 er et av de største skipene verftet har bygget.
På trappene står blant annet byggingen av to nye hurtigruteskip, pelagisk tråler og hybridferger, men med Maersk-utsettelsen vil det periodevis bli permitteringer i enkelte avdelinger hos Kleven.
– Dette er prisen vi betaler for å være store i et prosjektbasert marked. Det blir enorme svingninger.
Konsernsjef Arne Birkeland ser tilbake på 2016, da Westcons inntekter stoppet på 1,86 milliarder kroner. Året før omsatte bedriften for nesten det dobbelte – 3,4 milliarder.
Fakta
Westcon Group
Etablert i 1963
Hovedkontor i Ølensvåg i Rogaland
Brødrene Øystein, Noralf og Arne Matre eier til sammen ca. 85 prosent. De tre andre søsknene deres eier resten
Består av fire forretningsområder:
Westcon Yards: består av hovedverftet i Ølensvåg, Karmsund verft, Florø verft og Helgeland verft
Westcon Power & Automation: har avdelinger på Karmøy, Stord og Husøy
Westcon Løfteteknikk: hovedkontor i Haugesund, avdeling i Stavanger
Westcon Geo: seismikkrederi basert i Ålesund
Eier også sitt eget cateringselskap.
– Nedgangen var ingen store overraskelse, sier Birkeland.
Kunne vært verre
Konsernsjefen hadde nemlig budsjettert med at inntektene kom til å falle kraftig i fjor. Hovedårsaken var at flere store vedlikeholdsoppdrag på rigger ble avsluttet i 2015. I dagens marked er det få nye oppdrag å kjempe om.
Som følge av nedgangen er antallet fast ansatte medarbeidere redusert med om lag 150 siden utgangen av 2015. Den innleide arbeidskraften er kuttet i langt høyere antall.
Mens verftene og elektrovirksomheten i konsernet gikk omtrent som ventet, ble det større nedgang en ventet for seismikkrederiet og innen løfteteknikk.
– For mange bedrifter i våre bransjer gikk det enda verre i fjor. Derfor er jeg glad for at vi havnet der vi gjorde.
Birkeland viser spesielt til at driftsresultatet endte på 47,6 millioner kroner.
– Også det er riktignok mye lavere enn året før, men jeg er fornøyd med at vi håndterer et så stort inntektsfall uten større resultatnedgang, sier han.
Langsiktige eiere
Konsernsjefen har små forhåpninger om bedring i år. Det skyldes spesielt det vanskelige riggmarkedet.
– Nedgangen har fortsatt inn i 2017. Hvis det ikke kommer noen store prosjekter i høst, kommer inntektene til å falle ytterligere i år. Det har vi budsjettert med, vi venter ingen bedring, sier Birkeland og legger til at driftsresultat og bunnlinje trolig også blir hardere rammet i år en i fjor.
Gründerserien: – Når du ser naboen lykkes, tør du også være litt rå
– Hvor langt ned det skal, er imidlertid for tidlig å si.
Ifølge Birkeland står imidlertid konsernet uansett på trygge bein. Selskapet har solid balanse med relativt lav gjeld, og eierne har et langsiktig perspektiv på virksomheten.
Westcon-konsernet er heleid av Matre-familien fra Ølensvåg. Brødrene Øystein, Noralf, og Arne eier drøyt 85 prosent, mens tre øvrige søsken eier resten.
Fra sveiseverkstedet i Ølensvåg. Arkivfoto: Elias Dahlen
Lenge til bedring
Dersom inntektene igjen skal ta seg opp igjen, er det altså riggmarkedet som er nøkkelen for Westcon. Birkeland viser at konsernet alltid har levd med ustabile inntekter fra riggsegmentet. Omsetningen har variert fra noen hundre millioner til flere milliarder kroner.
– Når vil markedet ta seg opp igjen?
– Jeg tror ikke på en betydelig bedring før vi har lagt bak oss 2018, kanskje enda senere. Det kommer helt an på hvor mange rigger som skal tilbake i arbeid på norsk sokkel.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
I dag ligger mer enn 20 rigger i opplag langs norskekysten som følge av mangel på arbeid ute på havet. Mange av dem vil trenge vedlikehold dersom de skal tilbake i drift.
– Det er mange om beinet til slike oppdrag, men jeg tror vi har en god posisjon og er konkurransedyktige, sier Birkeland.
– På litt sikt tror jeg fortsatt det vil være et godt marked for vedlikehold av rigger, men den store vekstfasen i dette segmentet er definitivt over.
Westcon Group 2016
Tall i millioner kroner20162015Endring i %
Inntekter18573399-45,4
Driftsresultat47,6124,1-61,6
Resultat før skatt47,038,123,4
Det pågår et omfattende hacker-angrep mot flere europeiske industriselskaper. Angrepet spenner vidt. Ifølge Reuters er det russiske oljeselskapet Rosneft, en rekke russiske banker, flyplassen i den Ukrainske hovedstaden Kiev og shippingselskapet Maersk rammet.
Angrepet skal være et såkalt “ransomware“-angrep, noe som innbærer at inntrengere har sikret seg data fra offeret. Det kreves tradisjonelt deretter løsepenger for at disse dataene skal frigis igjen.
Shipping-sektoren har i det siste gått gjennom en omfattende digitalisering. Som Sysla har skrevet, har flere eksperter advart mot at trusselen fra hackere vil øke i takt med denne digitaliseringen.
Kort tid siden forrige angrep
Ifølge VG skal ett norsk selskap være rammet i angrepet.
– Det er et internasjonalt selskap med kontor i Norge som så langt er berørt, sier Mona Strøm Arnøy, kommunikasjonsdirektør i NSM, til VG.
Det er bare halvannen måned siden det såkalte Wannacry-angrepet rammet Europa.
Verdens fjerde største offshore-rederi målt i antall fartøy, nyetablerte SolstadFarstad, har vunnet kontrakt hos Statoil om arbeid på norsk sokkel. PSV-en (forsyningsskip, journ. anm.) er tildelt en femårskontrakt for å gå inn i oljekjempens forsyningsflåte.
Les også: Disse leder det nye gigantrederiet
Oppstart for kontraktsfasen er i september 2017, og Statoil har opsjon på å forlenge kontrakten med ytterligere fem år, melder SolstadFarstad i en børsmelding tirsdag ettermiddag.
Moderne energilagring
Som en del av kontrakten vil det bli installert energilagringssystem (Energy Storage System) om bord, og fartøyet vil bli tildelt klassenotasjon “Battery Power” fra DNV-GL.
Les også: Minst 80 må gå i SolstadFarstad
Far Searcher vil med denne kontraktstildelingen være det andre fartøyet fra SolstadFarstad som inngår i Statoil-flåten med Energy Storage system og klassenotasjon «Battery Power»
Partene holder de kommersielle betingelsene i avtalen konfidensielle.
– Det har vore mange hyggelege inntrykk. Eg var her for to år sidan, då det var liten aktivitet. No er det jo høg aktivitet, og eg er imponert over forteljinga om tilsette og leiinga som har klart å fornye seg og vidareutvikla seg til dei no løyser nokre av dei mest avanserte oppgåvene i norsk industri, seier Jonas Gahr Støre til Stord24.
Ap-leiaren var tydeleg imponert over dimensjonane under måndagens besøk på Stord, der han fekk kome nært på dei tre gigantprosjekta som Statoil har gåande.
Åtvarar mot ny Ap-lov
Ein av gigantane som ruva på Eldøyane var verdas nest største løftefarty Saipem 7000, som er i ferd med å gjere seg ferdig med Hywind-monteringa. Men ifølgje Statoil kan Jonas Gahr Støre setje ein stoppar for bruken av slike løftefartøy i framtida. Arbeiderpartiet sitt forslag til ny arbeidsmiljølov vil gjere at reglane for sjøfolk blir like som for oljearbeidarar. Statoil meiner reglane vil føre til at store løftefartøy som «Pionering Spirit» og for «Saipem 7000», ikkje lenger kan takast i bruk.
– Vårt store problem og dilemma er at ingen skip vil oppfylle dei nye krava, dersom dei blir innført. Utan desse skipa kan me ikkje gjennomføre slike løfteprosjekt, sa Øystein Håland, direktør for tryggleik og berekraft i Statoil og meinte heile Johan Sverdrup-prosjektet vil vere i fare.
Avviser Statoil sine bekymringar
Støre meiner Statoil svartmalar situasjonen og meiner det nye regelverket vil ta omsyn til spesielle behov som ved bruk av store løftefarty.
– Det vil eg avvise. Det må vere mogleg å gi menneske på jobb i Norge på land og på sjøen den grunnleggande beskyttelsen som arbeidsmiljølova gir. Me har eit regelverk laga tidleg på 90-talet då det blei arbeidd på heilt andre måtar på norsk sokkel. Så skal utarbeidinga av det nye regelverket sjølvsagt ta omsyn til spesielle behov, men det har vore nokre forsøk på skrekkåtvaringar for kva det vil seie å ta omsyn til arbeidsmiljøet i Norge som eg meiner det ikkje står til truande.
– Ein kan ikkje gå inn i ei slik sak og berre avvise arbeidsmiljøreglane. Ein av grunnane til at me gjer det bra i norsk industri er at det er tryggleik på arbeid, og det skal gjelde for alle.
– Tek Øystein Håland i Statoil feil?
– Ja, om du seier det du refererer her så meiner eg det. No må me tenkje på kven me snakkar om her. Arbeiderpartiet og LO, som er opptekne av dette, har alltid utforma regler på ein måte som gjer at Norge alltid kan ha ein leiande industri. Du kjem ikkje til å sjå den dagen der me kjem med forslag om lovar og regler som gjer at me ikkje kan ta i bruk eit løftefarty.
Verdas åttande underverk
Støre fekk også kome tett på Aasta Hansteen-understellet, som no er i ferd med å snus ved Høylandsbygd. Han var tydeleg imponert over dimensjonane.
– Me har vore på sjøen og sett på havvind, der ein har teke i bruk kompetansen frå olje og gass til fornybar sektor. Så har me sett det som, om ikkje det åttande, så iallfall eitt av dei store underverkene, understellet til Aasta Hansteen. Det var mektig å sjå på denne installasjonen, og menneskene som gjekk rundt der blei veldig, veldig små. Men det er jo menneske som har skapt det.
– Kva var bodskapen frå leiinga og dei tilsette frå Kværner?
– Det handla mykje om spørsmål om innleie og midlertidig tilsetjingar, der eg opplever at industrien forstår at sykliske bransjar har behov for avgrensa arbeidskraft når det er toppar. Men me ha ein betre regulering av bemanningsbransjen, og me må ha faste tilsetjingar som hovudprinsipp. Me må sørgje for at innleie på kort tid ikkje blir regelen men unntaket. Det kan hende det er ei krone å spare på kort sikt, men då underminerer me det som gjer at me lukkast, til dømes satsing på kompetanse og lærlingar.
– Norge kan aldri bli billigast, men me kan bli smartast. Det er det som gjer oss til verdsleiande. Det var dei tilsette opptekne av, og dei opplever at dei står i ein ganske tøff strid mot krefter som vil gå for den billigaste innleieløysinga på alle område.
