DNV GL skal over de fem neste årene støtte Maerk Oils utbygging av Tyra-feltet. Selskapet har vunnet en stor kontrakt med oljeselskapet på uavhengige verifikasjonstjenester, skriver DNV GL i en pressemelding.
Tyra-feltet har vært sentral for Danmark siden 1984 og står for 90 prosent av landets gassproduksjon.
Global aktivitet
Kontrakten som skal koordineres av DNV GL i Danmark, vil benytte ansatte fra flere konsernets kontorer over hele verden.
Kontraktsomfanget inkluderer uavhengige verifikasjons- og støttetjenester og i siste instans sertifisering av alle greenfield-aktiviteter.
Arbeidet vil foregå under prosjekteringen, innkjøp, bygging, installasjon, tilkopling og igangkjøring av faser for to nye jackets og åtte topsider. Disse består av ett sentralbehandlingsanlegg, en innkvarteringsplattform, fire brønnhodemoduler og to stigerørmoduler.
DNV GLs skal hjelpe Maersk Oil med å sikre sanntidsrapportering av utstyrsposisjoner, teknisk sikkerhet og håndtere prosjektrisiko.
Komplekst prosjekt
– Vi er veldig stolte over å ha vunnet verifiseringskontrakten for Tyra-ombyggingen og ser frem til å fremme vårt samarbeidsforhold med Maersk Oil, uttaler Liv Hovem i DNV GL.
– Maersk Oils Tyra-prosjekt er ekstremt komplekst, innebærer et bredt spekter av tekniske disipliner og krever global støtte. Med vår globale og lokale tilstedeværelse vil vi utnytte vårt verdensomspennende nettverk av tekniske eksperter for å yte etterspørsel. Dette vil resultere i både kostnadseffektive og beste praksis,
Større deler av arbeidet som inngår i kontrakten, vil kun bli gjennomført når Maersk Oil tar endelige investeringsbeslutninger i Tyra-prosjektet.
Yatek AS, stasjonert i Leirvik i Sogn, ble stiftet av tidligere driftsleder Øyvind Høie og driftsoperatører på Marine Harvest sine anlegg i Sognefjorden. Rederiet ble etablert i 2015, og driver med høyeffektiv notspyling med Yanmar-spyler, og servicetjenester til oppdrettsnæringen.
Ifjor omsatte det ferske selskapet for 5,3 millioner kroner, og halte i land et driftsresultat på 1,1 millioner kroner.
Søker vekst
Men, i likhet med mange andre servicerederier langs kysten, søker Yatek vekst.
Sogningene har frem til mai i år disponert arbeidsbåten «Sanna», som er en Azimut-ferge ombygget til arbeidsbåt med trommel og kraftig kran. I slutten av mai ankom «Ayla», et nybygg fra Norse Celik på 15 meter.
Med to båter kan arbeidsmengden dobles.
Foto: Yatek
Flere kunder
– Vi jobber mest for Eide Fjordbruk, det er hos de mesteparten av spylingen vår er. Ellers gjør vi litt jobb for Sulefisk, Osland Havbruk, Engesund og Marine Harvest.
Det sier Fredrik Høye, driftsoperatør i Yatek, til iLaks.
Han er krystallklar på hvorfor de valgte å etablere eget rederi:
– Vi valgte å starte for oss selv fordi vi ville skape noe. Og fordi vi så et behov i markedet.
Fredrik Høie. Foto: Yatek
Mer fleksible
– Investering av ny båt gir oss muligheten til å være enda mer fleksible og vi kan gjøre jobber samtidig. Muligheten for å bo ombord i båten er også et pluss, utdyper Høie.
– Hvordan vurderer dere markedet for arbeidsbåter i tiden fremover?
– Markedet og behovet er der, men det er hard konkurranse. Men vi ser lyst på framtiden på grunn av gode relasjoner vi har bygget opp, og at vi har markedsført oss selv med å gjøre en god jobb for fornøyde kunder, legger han til.
Qinterra Technologies har i samarbeid med selskapet Dimension Bid SDN BHD, blitt tildelt en to års kontrakt for levering av brønnintervensjonstjenester til det malaysiske oljeselskapet Murphy Sarawak / Sabah oil co ltd.
– Denne kontrakten er et viktig bidrag til vår økende aktivitet og kundebase i Asia-Stillehavsområdet. Vi ser fram til å levere våre innovative og tekniske løsninger innen Traktor og Brønnintervensjon. Dette kombinert med vårt sterke fokus på service og muligheten til å levere den etterspurte rekkevidden traktorbehovet representerer, sier operasjonsdirektør Stuart Murchie i Qinterra Technologies i en melding.
Kontrakten inngår i intervensjonsprogrammet til Murphy og inkluderer ulike typer tjenester.
– Asia-Stillehavsområdet er en nøkkelregion for oss med en stor andel modne brønner som krever kostnadseffektive intervensjonsløsninger for optimalisering eller eventuelt P&A arbeid. Vi besitter omfattende erfaring fra Nordsjøen, der vi er en «best-in-class» brønnintervensjonsleverandør. Det at markedet i Asia-Stillehavsområdet ser verdien av våre kostnadseffektive teknologier og tjenester og nå ønsker å benytte dette, er svært gledelig, sier administrerende direktør Åge Landro i Qinterra Group i meldingen.
– Vi kaller dette for neste generasjons vindmølleteknologi på grunn av de mange egenskapene som gjør den bedre enn dagens løsning. Blant annet har vi lavere materialkostnader, lettere strukturer og mulighet for større rotorer med null grader rotortilt. Dette gir mer effektiv produksjon ved lav vind og høyere lønnsomhet, forteller daglig leder i Norsetek AS,Vidar Holmøy.
Det lille selskapet i Tønsberg er, etter flere år med research og patentering i blant annet USA, klare for markedet. Med vindmøller som kan settes opp uten konsesjon, mener Holmøy firmaet har funnet en nisje som kan bli god butikk.
Prislapp: Åtte millioner
– Vi tar nå teknologien inn i markedet med middels store, enkeltstående vindmøller med høyde på 60 meter og rotordiameter på 58 meter. De fungerer godt i lav vind, produserer typisk tre millioner kWh i året og har en effekt på 800 kilowatt, noe som gjør at man ikke trenger nasjonal konsesjon for å sette den opp, forklarer han.
Hvert prosjekt har ifølge gründeren en prislapp på omkring åtte millioner kroner. Ingen liten investering, men Holmøy hevder at de ser god lønnsomhet og en nedbetalingstid på investeringen på omkring seks år. Med en levetid på 15 år, betyr det mange år med potensiell profitt.
– Disruptiv teknologi
I utviklingen har Norsetek valgt å basere seg både på import og innovasjon. Rotorhuset og tårnet på vindturbinen hentes fra kontinentet og renoveres. Så følger oppsetting med selskapets egenutviklede rotorløsning.
Holmøy beskriver teknologien som disruptiv, et uttrykk som brukes om teknologi som kan endre eksisterende markeder, noe som har gjort den utfordrende å introdusere i bransjen.
– Veldig mange er gode på dagens teknologi, og mener den er best, sier den daglige lederen om opplevelsene hos en del av dem han har møtt på veien.
Motforestillinger til tross, et demonstrasjonsanlegg for teknologien er allerede i drift. Private krefter har investert og gjort det mulig å holde utviklingen oppe. Samtidig har Holmøy jobbet som konsulent for olje- og landbasert industri.
Testanlegget er allerede i drift. Foto: Norsetek
– Dette pilotprosjektet har vært omfattende, men demonstrerer at teknologien fungerer. Planen er å ha første mølle montert allerede fjerde kvartal neste år, deretter skalere opp. Vi vil være interessert i egnede lokasjoner og også kapital for å finansiere veksten, sier han.
Bare å hoppe i det
Motivasjonen for å drive selskapet fra 2008 videre, har den daglige lederen hentet fra flere hold. Som konsulent i blant annet oljebransjen, har han imidlertid et noe uvanlig mål for øyet.
– Jeg motiveres av fortjeneste, men i tillegg er det ønskelig å bruke tiden på noe som har praktisk nytte og mening i den store sammenhengen. Når vi vet at menneskeskapte klimaendringer vil gi store problemer, så er det naturlig å bidra med sitt. Jeg har bakgrunn fra teknologiutvikling, og fant etter litt studering ut at vindkraft er en viktig del av svaret og at teknologien vår løser oppgavene mer effektivt. Utviklingen siden den gang har langt på vei bekreftet dette. Vind, sol og metoder for energilagring vil være viktige elementer i den globale energiforsyningen. Skal man kunne innfri klimaavtalen en del land har skrevet under, så må det blant annet bygges både større og flere vindmøller enn i dag. Denne teknologien legger til rette for dette. Det er bare å hoppe i det, tenker jeg.
Sommeren 2013 pågrep belgisk politi 15 personer i en samkjørt politiaksjon i både Belgia og Nederland. Ifølge politiet hadde personene gjennomført sofistikerte dataangrep mot havnen i Antwerpen i en toårsperiode.
Angrepene gjorde det mulig for de kriminelle å overvåke og manipulere havnens datasystemer, og få informasjon om når visse containerlaster ankom den belgiske havnebyen.
Dermed visste de kriminelle når og hvor de måtte være for å få tilgang til de enorme mengdene kokain og heroin som de i disse containerne hadde smuglet inn i landet fra Sør-Amerika.
Dette er foreløpig en av få kjente historier om hvordan hackere, de digitale piratene, har utnyttet svakheter i den digitale strukturen som shipping-næringen benytter seg av.
Advarer bransjen
Sjansen er stor for at det vil bli langt flere lignende historier å fortelle i fremtiden, mener John Titmus. Han er teknisk direktør for CrowdStrike, et datasikkerhetsselskap som nylig ble verdsatt til over en milliard dollar, ifølge TechCrunch.
John Titmus fra CrowdStrike Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv om selskapets navn kanskje ikke er kjent for de fleste, har nok de fleste hørt om noe av det arbeidet selskapet har gjort. Det var nemlig CrowdStrike som utarbeidet flere av rapportene som pekte på russisk innblanding i den amerikanske valgkampen.
På NorShipping advarte Titmus bransjen mot den pågående digitaliseringen.
Vil ikke snakke om hacking
– De endringene som nå skjer i shipping-næringen er ikke til å komme utenom. Alle sektorer må fornyes, og jeg sier på ingen måte at digitaliseringen ikke er bra. Poenget er bare at man samtidig må være bevisst på farene dette åpner for, sier Titmus til Sysla.
I presentasjonen sin hevdet Titmus at det skjer to datainnbrudd, på tvers av sektorer verden rundt, hver eneste time.
Se noe av teknologien som ble vist fram på Nor Shipping i videoen under.
Det estimeres, ifølge Reuters, at dataangrep vil koste olje- og gasselskapene 1,9 milliarder pund, eller 20,6 milliarder kroner i 2018.
Se utfyllende statistikk nederst i saken!
Grunnen til at det foreløpig er få kjente eksempler på dataangrep innenfor den maritime sektoren, er ifølge flere sikkerhetseksperter som nyhetsbyrået har snakket med, at selskapene selv ikke ønsker å offentliggjøre informasjon om angrep.
Kan ta styringen
Titmus mener potensialet for digitale angrep er særlig stort innenfor shipping. Grunnen til dette er at shipping-industrien kan utsettes for både en fysisk og en digital trussel.
På den ene siden kan skipenes data brukes til “piratenes” fordel på mange ulike måter. Men i tillegg kan også skipet selv utsettes for fare.
– Fremveksten av “påkoblede skip” og det som ofte omtales som “Internet of Things” gjør at skip ofte på en eller annen måte er koblet til internett i en eller annen form. Dette har mange fordeler, man kan også innebære at inntrengere får tilgang til deler av virksomheten som før var umulig å påvirke.
Stadig mer av shippingindustrien digitaliseres. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Kan du gi et eksempel?
– Ta skipets navigasjonssystemer, for eksempel. Før var dette ofte noe som kun de på broen hadde tilgang til, men slik er det ikke lenger. Om en hacker skulle klare å trenge seg inn i disse systemene, kan man for eksempel føre skipet ut av kurs. I et verst tenkelig scenario kan et skip føres til usikre farvann, før hackerne slår ut skipets navigasjonssystem totalt. Deretter kan inntrengere fysisk ta seg ombord i skipene, sier Titmus.
– Hackerne følger med
Selv om han ikke kan vise til konkrete eksempler hvor lignende hendelser har skjedd, mener Titmus at industrien blir nødt til å ta høyde for at potensialet for slike angrep eksisterer. Og til en viss grad, har han inntrykk av at selskapene gjør dét, i dag.
– Jeg er ingen ekspert på shipping-industrien, men jeg ser at stadig flere snakker om dette. Samtidig kan man alltid bli bedre. Angrepene blir stadig mer sofistikerte, og man må holde tritt med utviklingen for å ikke bli et enkelt mål.
Ifølge Titmus er det slett ikke usannsynlig at de med uhederlige hensikter følger nøye med på den digitaliseringsprosessen som pågår i shipping-sektoren akkurat nå.
Digitale pirater
– Enhver industri som representerer så store verdier som shipping gjør, vil være utsatt. Digitaliseringsprosessen som pågår er i stor grad åpen informasjon. Den som vil, kan enkelt lese seg opp på hva selskapene tar i bruk av digitale løsninger. Dette betyr at inntrengere enkelt kan tilegne seg kunnskap om hvordan de skal utnytte de smutthullene som finnes, sier han.
Et eksempel er omtalt i flere medier, i kjølvannet av en rapport signert det amerikanske Verizon Risk Team publiserte i 2016, omhandler den samme fremgangsmetoden.
Et ikke-navngitt shipping-selskap ble angrepet av fysiske pirater ved flere anledninger. Etter å ha utført en rekke undersøkelser i selskapets digitale systemer, fant man ut at digitale pirater på forhånd hadde tatt seg inn i selskapets databaser.
Her kunne de hente ut informasjon om lasten ombord og fremtidige fraktavtaler, ifølge Mashable.com.
Fra topp til bunn
Så det mest fornuftige er kanskje ikke å kaste seg på digitaliserings-bølgen som næringen er inne i nå?
Nei, mener Titmus.
– Hva kan man som shipping-selskap gjøre, foruten å ringe ditt selskap og betale store penger for hjelp til å løse problemet, etter at det har oppstått?
– Det viktigste i den fasen næringen er inne i nå, er bevisstgjøring. Selskapene må, etter min mening, aktivt drive opplæring av alle ledd. I våre dager kan man stjele informasjon på et utall forskjellige måter. Hvis flere som arbeider i denne sektoren blir bevisst på de potensielle farene som finnes, kan man forhåpentligvis bekjempe den på en bedre måte i fremtiden, mener Titmus.
Statistikken under viser årlige kostnader (i dollar) knyttet til datakriminalitet mot selskaper, fordelt på sektor.
Find more statistics at Statista
– 2016 ble et veldig godt år hvor vi leverte vårt første prosjekt for Statoil på norsk sokkel samt to viktige prosjekter på engelsk sektor, sier Svenn Magne Wigen.
Den daglige lederen i Deepwater Norway AS har sett oljekrisen på nært hold fra det lille kontoret i Verdal i Nord-Trøndelag. Ved oppstarten i desember i 2013 var det lite som vitnet om nedgangstider for selskapet som leverer tjenester og systemer for korrosjonsbeskyttelse av offshorestrukturer. Så smalt det.
Bort fra røde tall
– Morselskapet har hatt tro på vår eksistens og har stått for driftskostnader i oppstartsperoden. Vi hadde god vekst helt til bremsen slo til for fullt i 2015, forteller Wigen.
Troen fra morselskapet til tross, den kunne ikke hindre Deepwater Norway fra å gå henholdsvis 2 og 2,8 millioner kroner i minus i driftsresultat i 2014 og 2015, rett etter oppstarten. Men i fjor snudde trenden brått tilbake igjen for det lille selskapet, da driftsinntektene steg fra 2,4 (2015) til 14,7 millioner kroner. Årsresultatet endte for første gang i pluss – med nesten 2,4 millioner kroner.
Fant lykken i Putins land
Men det er ikke bare kontrakter i Norge og England som har vært avgjørende på veien mot bedre tider for trønderselskapet. For veksten har også kommet øst for hjemlandet, nærmere bestemt i Russland.
Selskapet driver blant annet med korrosjonsbeskyttelse av offshorestrukturer. Foto: Deepwater Norway
– Vi har drever målrettet markedsføring i Russland siden oppstarten. Takket være støtte fra Innovasjon Norge har vi hatt trykk på dette også i perioden etter oljesmellen, forteller Wigen, og fortsetter:
– I fjor gjorde vi et design for katodisk beskyttelse av en LNG-terminal i Russland, og kom i posisjon for å gi tilbud på selve beskyttelsessystemet før jul. Denne kontrakten vant vi i februar i år, gjennom vår agent i Moskva. Dette er den største kontrakten så langt i Deepwater Norway, sier han.
Verdien betegner han som «et par titalls millioner», uten at han vil avsløre detaljene i avtalen.
Enda bedre i 2018?
De oppløftende tidene og nye kontrakter, har også gitt muligheter for vekst for selskapet som i dag teller fire ansatte. Nylig kom en ingeniør innen materialteknologi på plass. Men Deepwater Norway har ingen planer om å stoppe der.
– Vi har vekstambisjoner og har mange spennende muligheter som er i tilbudsfase, både i Norge og Russland. I tillegg ser vi på andre internasjonale markeder som ikke er dekket av de andre kontorene, og med nyansettelsen er vi i ferd med å utvide vår ingeniørportefølje. Forhåpentligvis kan vi ansette et par til i 2018, sier Wigen.
Ocean Installer har fått et SURF-prosjekt på oljefeltet Al Jurf i Middelhavet av Mabruk Oil Operations. Operatøren er et fellesselskapet mellom Total E&P og National Oil Cooperation (NOC) of Libya.
Det melder selskapet i en pressemelding.
Jobben omfatter utskifting av en 10-tommers fleksibel rørledning mellom en fast bore- og produksjonsplattform og det flytende produksjonsskipet Farwha.
Oljefeltet kom i produksjon i 2003 og ligger rundt 150 kilometer nordvest for kysten av Tripoli i Libya. Vanndybden i området er på omtrent 80-90 meter.
– Vi er veldig fornøyde med denne tildelingen og muligheten til å videreutvikle det gode samarbeidet vi har med Total E&P, i dette tilfellet gjennom et Total E&P Joint Venture. Denne jobben bidrar også til å styrke fotfestet vårt i Middelhavet, og beviser dermed at våre geografiske vekstambisjoner bærer frukter, sier Steinar Riise, administrerende direktør i Ocean Installer i pressemeldingen.
Prosjektet vil bli drevet med utgangspunkt i Ocean Installers kontorer i Stavanger og Aberdeen i samarbeid med Mabruk Oil Operations. Landbasert ingeniørarbeid begynner umiddelbart med utgangspunkt i Ocean Installers kontorer i Stavanger og Aberdeen, mens operasjonene offshore er planlagt for tredje og fjerde kvartal i år.
Norden bør kunne bli ledende i overgangen til lavkarbonsamfunnet, ifølge tidligere Nokia-sjef Jorma Ollila.
Han oppfordrer nordiske politikere til å øke ambisjonsnivået i det nordiske energisamarbeidet og presenterte tirsdag følgende visjon:
– Vi bør skape verdens smarteste energisystem og finne den mest kostnadseffektive løsningen for overgang til en grønn økonomi, sier Ollila som har ledet en omfattende gjennomgang av energisamarbeidet i Norden.
Kort tidsvindu
Rapporten han tirsdag ga til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) inneholder 14 forslag til et tettere samarbeid på energiområdet.
– De kommende 5–10 årene blir helt avgjørende for hvordan vi vil gjennomføre transformasjonen til et lavkarbonsamfunn. Når vi ser på målene som er satt nasjonalt for å oppfylle kravene i Parisavtalen reiser spørsmålet seg: Har vi råd til ikke å samarbeide enda tettere på den nordiske arenaen, sier Ollila.
Videreutvikle strøm-suksess
Sett fra Europa, og for den saks skyld resten av verden, står Norden sterkt ifølge Ollila. Vi har lavere utslipp enn de fleste vestlige land, og et godt apparat til å bygge en ny plattform for fornybar energi. I 20 år har det nordiske kraftmarkedet vært en suksess.
– Dette er et levende bevis på hva vi kan oppnå når vi samarbeider åpent og med tillit. Samarbeidet har vært til gagn for hele regionen, og det bør også implementeres i energisamarbeidet som helhet, sier Ollila.
Rapporten foreslår en betydelig satsing på felles nordisk forskning og utvikling. Det bør opprettes et nordisk forsknings- og demonstrasjonsprogram på 635 millioner kroner. Det tas også til orde for en tettere informasjonsutveksling.
Fylkestinget har vedtatt å bevilge tre millioner kroner til utviklingsprosjekt for elektrifisering av Askøybåten.
Forsøksprosjektet er i samarbeid med den maritime klyngeorganisasjonen NCE Maritime Cleantech og er knyttet opp mot deres utvikling av den elektriske hurtigbåten Urban Water Shuttle. Eller «sjøens Tesla» som konseptet har vært lansert som.
Ambisjonen er å kunne bytte ut dagens fossildrevne båter i løpet av få år.
Et steg videre
– Sjøen er en fantastisk måte å reise på, og enda bedre når man samtidig kan få på plass enda mer miljøvennlige alternativ i årene fremover, sier Pål Kårbø (KrF), fylkesordfører i Hordaland i en melding.
Kårbø understreker den viktige rollen båt- og fergetilbudet spiller for transporten i Hordaland.
– Allerede er ruten mellom Askøy og Bergen svært populær, og nå kommer vi et godt steg videre med å sørge for elektrifisering av Askøybåten når vi nå bevilger 3 millioner til dette.
NCE Maritime Cleantech på Stord har arbeidet med utvikling av banebrytende teknologi innenfor persontrafikk til sjøs i flere år.
Midler til pilotprosjekt
I realisering av slike batterifartøy vil rederiene gjøre den store investeringen, men ikke før garanti om at pilotkostnader og merkostnader er dekket inn.
Før jul i fjor fikk klyngen tilslag fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet på 20 millioner til et pilotfartøy. Fjordtrikken skal kunne erstatte dieseldrevne hurtigbåter som trafikkerer norskekysten i dag.
Da var allerede tre millioner bevilget fra Bergen kommune til pilotoprosjektet med å bygge en elektrisk hurtigbåt.
Det skal ikke være knyttet andre infrastrukturkostnader til et slikt fartøy enn ladeinfrastrukturen på kaianlegget.
Fartøyet vil verken slippe ut CO2, svovel eller NOx, og vil være tilnærmet støyfritt.
Batteridrift
Bilfergen Ampére har siden fartøyet ble levert fra Fjellstrand verft seilt på batteri over Sognefjorden. Hos Brødrene Aa i Hyen i Sogn og Fjordane er byggingen i gang av et helelektrisk og utslippsfritt skip.
Future of the Fjords koster 144 milloner kroner og blir satt i drift i april 2018. Prislappen er langt større enn søsterskipet Vision of the Fjords.
Årsaken til forskjellen er at det nye skipet blir helelektrisk, mens søsterskipet er en batterihybrid.
