Den to månadar lange seilasen frå Sør-Korea mot slutten for plattformdekket til Aasta Hansteen-plattforma, skriv Stord24. I følgje Marinetraffic.com befinn skipet seg no utanfor sørspissen av Portugal.
Statoil estimerer at det no vil ta ei knapp veke før White Marlin og plattformdekket vil vere framme hos Westcon i Ølen 29. november.
– Plattformdekket starta seilasen frå Sør-Korea 28. september. Me estimerte at turen skulle kome til å ta to månadar, og det ser det ut til at me treff temmeleg nøyaktig, seier pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen til Stord24.
Aasta Hansteen vil bli den største Spar-plattforma i verda. Teikning: Statoil/Technip
Samankopling i desember
Operasjonen som skal gjerast i Ølen er å løfte dekket frå tungløfteskipet og organisere sjøsikringa av strukturen, då det vil bli løfta over på to mindre farty som skal transportere det til Stord.
– I Ølen vil ein overføre plattformdekket til fartya som så skal transportere det til Digernessundet. Dette kjem til å skje i løpet av desember.
I Digenerssundet ligg som kjend understellet til plattforma, som har vore der sidan i sommar. Når dekket så er kome fram til sin framtide livspartnar vil det ikkje ta lang tid før heile plattformen står samankopla i all si prakt.
– Når plattformdekket er overført vil ein også i løpet av desember samanstille plattformdekket med skoget. Dette vil skje i løpet av desember, og då vil ein også få inntrykk av korleis heile Aasta Hansteen-plattforma kjem til å bli sjåande ut for første gong. Så det blir ein spennande periode framover.
Vil ruve godt
Aasta Hansteen vil bli den største Spar-plattforma ai verda, og vil difor bli eit imponerande syn når samankoplinga er ferdig.
– Dette er jo eitt av dei tyngste plattformdekka me har transportert på fleire år. Det er jo allereie ein stor struktur som ventar på å bli samankopla med dekket, så dette kjem til å ruve godt når me får det samanstilt, seier Eriksen.
Ein spar-plattform som Aasta Hansteen har ein vertikal, sylinderforma eining med eit dekk på toppen. Dette sylinderet blir ballastert med vatn og jernmalm, for å auke vekta. Dette fører til å halde plattformen stabil i farvatna der Aasta-Hansteen-feltet ligg.
Det er venta at plattforma vil bli taua ut i feltet våren 2018.
Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent, skriver Aftenbladet.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
Dette kommer frem i den årlige oversikten over kostnadene for olje- og gassutbygginger på norsk sokkel i statsbudsjettet.
To overskridelser
Oversikten fra olje- og energidepartementet viser at det er to prosjekter under utbygging på norsk sokkel som har gått på en skikkelig smell.
Det prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Kostnadene ble anslått til 25,6 milliarder 2011-kroner i utbyggingsplanen, som ble godkjent av stortinget i 2012. Men det er nå ventet at det vil koste 41,3 milliarder kroner.
Avhengig av høy oljepris
Ifølge utbyggingsplanen fra Total ville Martin Linge hatt en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Det er 8,6 milliarder 2017-kroner når man tar utgangspunkt i konsumprisindeksen.
Operatørens økonomiske analyse viste dengang at utbyggingen hadde en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Prosjektet er avhengig av en oljepris på 59 dollar per fat for at det skal lønne seg.
Total har utsatt oppstarten av Martin Linge flere ganger, etter en rekke problemer med byggingen av plattformen på verftet i Sør-Korea.
Også fra Asia
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen.
Kostnadene ble anslått til 34 milliarder kroner i utbyggingsplanen. Men det er nå ventet at prosjektet vil koste 38 milliarder kroner.
Det er en oppgang på 4 milliarder kroner, eller 12 prosent.
Dyrere for staten
For prosjekter som er ferdige, og som startet produksjonen etter 1. august 2016, er de samlede investeringene beregnet til 69 milliarder kroner.
Dette er 613 millioner kroner, eller 1 prosent lavere enn utbyggingsplanene.
Grunnen til at dette er inkludert i statsbudsjettet er at når prosjektene blir dyrere enn antatt, fører det til ekstra utgifter for staten.
Skatteordningen er nemlig sånn at oljeselskapene kan skrive av 78 prosent av alle investeringer, mot at de betaler 78 prosent tilbake i form av skatt når feltet kommer i produksjon.
Det betyr at staten betaler 78 prosent av alle overskridelser.
Dagens nyhetsbrev
Aasta Hansteen-plattformens dekk har startet reisen fra Sør-Korea til Norge, melder Statoil.
Det er tungløftfartøyet «White Marlin» som skal frakte dekket til Stord i Hordaland.
Allerede i slutten av august markerte Hyundai-verftet og Statoil-ansatte at dekket var ferdigstilt og snart på vei mot Norge. I tiden etterpå er dekket gjort klart for transport.
Det er ventet at transporten til Stord vil ta om lag to måneder. Dermed er dekket trolig på plass i Norge sent i høst.
– Etter ankomst starter man forberedelsene til å sammenstille plattformdekket med skroget, har pressekontakt Eskil Eriksen tidligere fortalt Sysla.
Første del av operasjonen skal skje i Ølen i Rogaland, mens selve sammenstillingen vil foregå i Digernessundet på Stord.
I produksjon i 2018
Understellet ble fraktet fra Korea på løftefartøyet «Dockwise Vanguard», og to måneder senere var det framme i Norge. I løpet av sommeren ble skroget flyttet av løftefartøyet og senere snudd til stående posisjon.
Det ble gjort ved at skroget ble vippet og 50 millioner liter vann pumpet inn i tankene. 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen er nå under vann.
Aasta Hansteen-feltet er blant prosjektene som skaper optimisme rundt oljevirksomheten i Nord-Norge. Feltet ligger om lag 300 kilometer fra land, vest for Sandnessjøen i Nordland. Feltet skal driftes fra Harstad.
Feltet skal etter planen komme i produksjon i siste kvartal 2018.
Få også med deg:
Ny teknologi vil endre hverdagen til den norske oljearbeideren, ifølge Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv.
Faroe skal være i markedet på jakt etter riggkapasitet og frister med to riggjobber, skriver Petro.
Oljeprisen snur opp igjen og Børsen følger med, skriver E24.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Rundt 160 arbeidarar blei evakuert etter at politiet fekk kjennskap til trugselen. Bakgrunnen var at ein av arbeidarane hadde skrive på riggen at det var ei bombe om bord, skriv Stord24.
Det var Sunnhordland som først melde om saka.
– Me fekk melding frå vakta på Kværner Stord om at det var skrive at det var ei bombe om bord på riggen. Det var difor bestemt å evakuera dei som var om bord, seier operasjonsleiar Jan Magne Østebøvik i Sør-Vest politidistrikt til avisa.
Raskt avklart
Lars Ole Bjørnsrud, kommunikasjonssjef i Technip Norge seier til Stord24 at situasjonen blei raskt avklart, og at arbeidarane kunne dra tilbake på jobb i 12-tida søndag føremiddag.
– Det oppsto ein situasjon laurdag ettermiddag som vart oppfatta som ein trugande situasjon. For å vere på den sikre sida blei plattforma evakuert og alle vart tekne på land, og plattforma blei sikra slik at den kunne stå ubemanna. Så har politiet gjort sine undersøkingar og gitt beskjed søndag føremiddag om at dei oppfatta situasjonen som trygg.
Veit ikkje identiteten
Bjørnsrud seier at dei ikkje er kjend med kva som skjedde under trugselen.
– Politiet gjorde utifrå dette sine vurderingar, og snakka med folka som hadde vore om bord. Uti frå desse undersøkinga oppfatta dei situasjonen som trygg.
– Veit de identiteten til personen som skreiv trugselen?
– Me veit ingenting om vedkomande. Der må politiet få gjere sine undersøkingar.
– Har evakueringa hatt konsekvensar for framdriften på arbeidet?
– Me jobbar jo for Statoil, så det må ein nesten ta med dei. Men me jobbar vidare i høve planen. Det er likevel klart at då me måtte gå av plattformen laurdag kveld og var tilbake søndag kl. 12, så var dette sånn sett eit kort opphald.
Det var arbeidarar både for Technip og Kværner om bord på riggen då evakueringa skjedde.
Det kommer fram i rapporten Levert 2016, utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø, som kartlegger petroleumsrelatert leverandørindustri i Nord-Norge.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Leverandørene leverte i fjor varer og tjenester for 3,17 milliarder kroner. Det var en nedgang på over halvannen milliard, drøyt 30 prosent, sammenlignet med 4,7 milliarder i 2017.
– Dramatisk
Fallet i 2016 var ventet. Allerede i fjorårets rapport kom det fram at bedriftene ventet en omsetning på 3,54 milliarder kroner i 2016, men nedgangen ble altså større enn man trodde på forhånd.
– Et fall på over 30 prosent er selvsagt dramatisk. De viktigste årsakene er oljeprisens fall og lavere aktivitet, spesielt for bedriftene som leverer varer. Fallet gjelder hele næringen, og er ikke unikt for Nord-Norge, sier prosjektleder Tom Steffensen til Sysla.
Alle de tre fylkene i Nord-Norge opplevde nedgang i fjor, men fallet var minst i Finnmark – cirka 10 prosent.
– Det er positivt, fordi bedriftene i Finnmark er de som er mest oljeavhengige. I Troms og Nordland har leverandørene i større grad også andre bein å stå på, sier Steffensen.
Også antallet jobber gikk ned. I 2016 utførte leverandørbedriftene 1647 årsverk. Det var en nedgang på 536 sammenlignet med året før.
To år med nedgang
Kartleggingen startet i 2010. I årene som fulgte, var det oppgang hvert år. Men i 2015 snudde trenden. Omsetningen falt for første gang og endte på 4,70 milliarder kroner. Omsetningen i 2016 er den laveste siden målingene startet.
Oljeleverandører i Nord-Norge
Infogram
Selskapene som er med i oversikten, har enten hovedkontor eller avdeling med forretningsadresse i Nord-Norge og leverer utstyr eller tjenester til olje- og gassindustrien. For bedrifter som er en del av konserner, er kun aktiviteten i Nord-Norge regnet med. Selskaper som produserer olje og gass er ikke inkludert i oversikten.
Bedre utsikter
Ifølge undersøkelsen ser bedriftene nå litt lysere på situasjonen igjen. I år er det ventet at omsetningen vil stige med knappe 10 prosent, til 3,48 milliarder kroner.
– Det vil fortsatt være lavt sammenlignet med før krisen slo inn, men nå er det optimisme å spore. Et stort flertall av bedriftene vi har snakket med, tror 2017 blir like godt eller bedre enn fjoråret, sier Steffensen.
Tror Castberg blir gjennombrudd for leverandører i Hammerfest
Han trekker fram flere grunner til optimismen: Statoils Aasta Hansteen-prosjekt kommer stadig nærmere ferdigstillelse og skal etter planen settes i produksjon mot slutten av 2018. I tillegg er det ventet at Statoil gir endelig klarsignal til utbygging av Johan Castberg-feltet i Barentshavet senere i år.
Spår 3.000 nye årsverk innen oljen i Nord-Norge de neste ti årene
– Det er også høy leteaktivitet i Nord-Norge. Sammen gir dette håp for framtiden. Mye tyder på at bunnen er nådd, sier Steffensen.
Aasta Hansteen er et av de store prosjektene Statoil har under bygging for tiden. Før sommerferien ble understellet til plattformen fraktet fra verftet i Sør-Korea til Norge.
Fakta
Aasta Hansteen-feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen settes i drift i siste kvartal i 2018.
De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om et drøyt år skal understell og plattformdekk og alt som hører til, være installert og klar til å hente gass opp fra om lag 1300 meters dyp i Norskehavet. Havbunnsinstallasjonane er allerede på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krever derfor installasjoner som ligger stabilt selv i svært hardt vær.
Aasta Hansteen-plattformen er en såkalt Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankret til havbunnen). Den blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verden.
Nå er også plattformdekket ferdig bygget, og det nærmer seg avreise til Norge.
Sør-Korea til Stord
Før helgen markerte Hyundai-verftet og Statoil-ansatte at dekket er ferdigstilt og snart på vei mot Norge.
– Plattformdekket klargjøres nå for transport. Vi planlegger avreise fra verftet i løpet av september, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Statoil.
Ifølge Eriksen skal dekket løftes om bord på tungløftfartøyet «White Marlin», som skal frakte det fra Sør-Korea til Stord i Hordaland.
Til Norge sent i høst
Det er ventet at transporten til Stord vil ta om lag to måneder. Dermed er dekket trolig på plass i Norge sent i høst.
– Etter ankomst starter man forberedelsene til å sammenstille plattformdekket med skroget, forklarer Eriksen.
Første del av operasjonen skal skje i Ølen i Rogaland, mens selve sammenstillingen vil foregå i Digernessundet på Stord.
Aasta Hansteen-skroget under snuoperasjonen i Klosterfjorden i sommer. Foto: Espen Rønnevik, Statoil.
I produksjon i 2018
Understellet ble fraktet fra Korea på løftefartøyet «Dockwise Vanguard», og to måneder senere var det framme i Norge. I løpet av sommeren ble skroget flyttet av løftefartøyet og senere snudd til stående posisjon.
Det ble gjort ved at skroget ble vippet og 50 millioner liter vann pumpet inn i tankene. 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen er nå under vann.
Nå flyter Aasta Hansteen
Aasta Hansteen-feltet er blant prosjektene som skaper optimisme rundt oljevirksomheten i Nord-Norge. Feltet ligger om lag 300 kilometer fra land, vest for Sandnessjøen i Nordland. Feltet skal driftes fra Harstad.
Feltet skal etter planen komme i produksjon i siste kvartal 2018.
Mobilkranen er svært kompakt og godkjent for bruk i områder med potensielt eksplosiv atmosfære. Kranen har batteridrift og kan brukes til mange ulike løfteoppdrag med trang tilkomst på plattformen.
– Kontrakten er av stor betydning for Stavanger Engineering og bekrefter at selskapet innehar stor kompetanse på innovative mekaniske løsninger for offshoreindustrien, heter det i en melding fra selskapet.
Stavanger Engineering er et internasjonalt selskap med kontor i Stavanger. Selskapet leverer mindre og mellomstore EPCIc modifikasjonsprosjekter samt spesialtilpasset mekanisk utstyr for løft, materialhåndtering og portløsninger.
Understellet til Aasta Hansteen-plattformen ble skipet til Stord i sommer. Her kan du se hvordan det var da det skulle på plass.
Plattformdekket vil ankomme Stord til høsten.
Deretter skal det utføres flere tester før plattformdekket skal plasseres på understellet i høst. Plattformen skal etter planen være i drift på Aasta Hansteen-feltet mot slutten av 2018.
For Statoil er sommeren 2017 sannsynligvis den travleste prosjektsommeren noensinne. Tunge løft i Nordsjøen og milepælene har stått i kø.
– Men mange av de store prosjektene er over halvveis i utbyggingen. Når vi sjøsetter Aasta Hansteen, Gina Krog, Oseberg, Sverdrup, Njord og Castberg, så er det fint lite etterpå, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil, til Stavanger Aftenblad.
– Et skrekkscenario
Statoil har kvittet seg med 5000 medarbeidere de siste fem årene. Men dette er i verste fall bare begynnelsen, frykter fagforeningslederen. I tillegg rammes leverandørbedriftene knallhard dersom offshoreutbyggingene tar slutt.
Etter at Statoil har ferdigstilt Castberg, som Statoil ser for seg får produksjonsstart i 2022, er det få planer for nye utbygginger på norsk sokkel.
– Det blir et kjempevakum etter at disse er kommet i drift. Det er lite og ingenting bak der. Erna Solberg vet hva hun snakker om når hun sier at det haster med omstilling, sier Teige.
Tusenvis av arbeidsplasser kan ryke
Hvis ikke oljeselskapene får lete og eventuelt finne nye, store olje og gass-felt, kan vi se slutten på Statoils gigantutbygginger på norsk sokkel, advarer Teige.
I så fall må tusenvis av arbeidsplasser erstattes. Bare for Johan Castberg-utbyggingen viste konsekvensutredningen nylig at det trengs 47.000 årsverk over åtte år.
– Uten nye prosjekter, vil 100.000 stå uten arbeid om få år. Det er et skrekkscenario som Norge må være klar for, mener Teige.
Han ber politikerne være tydelige i valgkampen om hva de vil med norsk oljeindustri, som er arbeidsplassen til rundt 200.000 nordmenn.
– Vil de legge til rette for denne industrien, som har vært så viktig de siste 50 årene, i framtiden? Skal vi bare ta ut restene av det som er funnet av olje og gass, eller legge til rette for nye, store prosjekter? Politikerne må si klart i fra, mener Teige.
– Ja, dette er ein draumejobb, seier eigar Terje Kragset til Nett.no.
Ferja er oppgradert til oppdraget på Stord, mellom anna med 20 kontorplassar. Foto: Fjord-kongen
Kjøpt på tvangssal
For to år sidan kjøpte statslosen i Stavanger den 58 meter lange og ti meter ferja på tvangssal av Stord kommune for 1,3 millionar kroner.
Då hadde ferja lege ved kai i Stord i over to år.
Planen var å drive med fjordcruise, arrangere festar og i tillegg drive klessal i regi av kona Karin som i ei årrekkje har drive med motebutikkar.
– Ikkje motekle eller alkohol
Men no vert det lenge til neste partytur for Fjord-Kongen.
– Ja, no er det verken alkohol eller franske motekle om bord, seier Kragset.
To gongar om dagen fraktar Fjord-Kongen arbeidarar til og frå SPAR-understellet til Aasta Hansteen-plattforma. I mellomtida ligg ferja inn til lekteren. Foto: Fjord-kongen
Oppdraget på Stord fekk Kragset gjennom ein tidlegare eigar av ferja.
– Ferja var ein periode på 80-talet eigd av Nils Agasøster, som har drive med skyssbåtar i rundt 50 år. Det var han som tipsa om at denne ferja kunne brukast til å frakte verftsarbeidarar til plattforma.
– Kontrakten er inngått gjennom han.
Store dimensjonar
SPAR-understellet kom i slutten av juni med verdas største tungtransportfartøy Dockwise Vanguard, og i Digernessundet skal Technip FMC og Kværner Stord sluttføre arbeidet.
For å gjere dette, trengst det transport av eit stort antal arbeidarar til og frå.
– Fjord-kongen transporterer dagskiftet ut klokka sju om morgonen, og kveldsskiftet ut klokka sju om kvelden, og ligg i mellomtida ved lekteren og fungerer mellom anna som kontor og kantine for arbeidarane.
Kontorplassar
Til oppdraget har Kragset oppgradert ferja, mellom anna med konferanserom, 25 kontorplassar, garderobe og kiosk.
– Det er berre vellætte å høyre hittil, seier Kragset.
Han trur det kan verte ei stund til neste fjordcruise.
– Kanskje kjem eg ikkje nordom Stadt igjen før Stad skipstunnel er opna?
– Uansett håper eg at det kan opne seg for fleire slike oppdrag som vi har no.
Bamse-Brakar
Fjord-kongen er tidlegare Bamse Brakar, som i ei årrekkje trafikkerte strekninga mellom Aker Brygge i Oslo og Nesodden.
Før det heitte ferja Digernes, og før det igjen Kleppestø.
I 2016 gjekk selskapet bak Fjord-kongen 1,3 millionar kroner i pluss etter ei omsetning på 4,6 millionar.
– I år snakkar vi om heilt andre tal, seier Kragset.
Han eig sjølv 60 prosent av selskapet, medan Arve Jøssing eig 20 prosent og Ole Saltsen frå Sverige 15 prosent og Borger Borgenhaug 5 prosent.
