Statoil og partnerne har besluttet å bygge ut gassfunnet Snefrid Nord ved Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet, det melder Statoil i en pressemelding. Snefrid Nord ble oppdaget i 2015 og inneholder omtrent 5 milliarder kubikkmeter gass.
Funnet, som etter planen skal starte produksjonen sent i 2019, blir knyttet opp til Aasta Hansteen. Myndighetene mottok derfor i dag et tillegg til plan for utbygging og drift (PUD) av Aasta Hansteen-feltet som beskriver Snefrid Nord-utbyggingen.
Norske underleverandører
Aker Solutions, som leverte havbunnsutstyr til Aasta Hansteen-utbyggingen, skal også levere havbunnsutstyr til Snefrid Nord-utbyggingen. Havbunnsrammen og sugeankeret som fester den til havbunnen skal leveres av Aker Solutions i Sandnessjøen. Kontrollkablene leveres fra Aker Solutions i Moss.
Subsea 7 er også leverandør til Aasta Hansteen, og skal nå levere rør og ekspansjonsrørssløyfer (spools), samt utføre alle installasjoner på havbunnen under utbyggingen av Snefrid Norrd.
Alle kontrakter tildeles under forutsetning av at tillegg til PUD for Aasta Hansteen godkjennes av myndighetene.
– Det er gledelig å se at Snefrid Nord gir ringvirkninger og aktivitet på Helgelandskysten, sier Torolf Christensen, prosjektdirektør for Snefrid Nord og Aasta Hansteen.
Prislapp på 1,2 milliarder
Snefrid Nord ble funnet i 2015, og bygges ut med én brønn som knyttes opp til Aasta Hansteen-plattformen via Luva-brønnrammen seks kilometer unna. På platå vil Snefrid Nord produsere om lag fire millioner kubikkmeter gass per dag og planlagt produksjonstid er 5-6 år.
De totale investeringene for Snefrid Nord-utbyggingen er på om lag 1,2 milliarder kroner.
– Aasta Hansteen er strategisk viktig utbygging fordi plattformen og rørledningen Polarled åpner et nytt område i Norskehavet for gasseksport til Europa. Prosjektene etablerer også ny infrastruktur, som vil skape muligheter for fremtidige feltutviklinger i området. Det er Snefrid Nord et godt eksempel på, sier Siri Espedal Kindem, direktør for utvikling og produksjon nord.
Statoil eier som operatør 51 prosent av Snefrid. Wintershall, OMV og ConocoPhillips eier henholdsvis 24, 15 og 10 prosent.
Statoil og partnerne har bestemt seg for å bygge ut gassfeltet Snefrid Nord, i nærheten av Aasta Hansteen-feltet i Nordsjøen.
Det er nå sendt inn plan for utbygging og drift (PUD) til myndighetene, hvor Statoil tar sikte på produksjonsstart sent i 2019, ifølge en pressemelding torsdag formiddag.
Funnet vil bli koblet på Aasta Hansteen-plattformen, som for tiden rettes opp i Klosterfjorden.
Forutsetter godkjenning
– Vi er glade for å se at Snefrid Nord genererer mer aktivitet langs Helgelangskysten, sier Torolf Kristensen, prosjektdirektør for Snefrid Nord og Aasta Hansteen i en pressemelding.
Subsea 7 skal levere rør og såkalte spools, ekspansasjonsrørsløyfer. I tillegg skal selskapet utføre nødvendig arbeid på havbunnen. Aker Solutons skal levere havbunnsramme og kontrollkabler til utbyggingen.
Kontraktene forutsetter at PUD-en blir godkjent av myndighetene.
5-6 års levetid
Snefrid Nord ble oppdaget i 2015. Det blir anslått at funnet utgjør omtrent fem milliarder kubikkmeter gass. Snefrid Nord skal etter planen kunne produsere omtrent fire millioner kubikkmeter gass daglig, og levetiden vil være fem-seks år.
Statoil er operatør og har 51 prosents eierandel. Wintershall Norge, OMV Norge og ConocoPhillips Skandinavia AS er partnere i prosjektet.
Vi tok en prat med pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, for å være på den sikre siden.
Et storslått syn møtte lokalbefolkningen i Stord da de ble vitne til en flere-hundre meters lang gul metallstruktur som lå og duppet i vannflaten. Heldigvis var det ikke den futuristiske versjonen av Lochness-monsteret som forsøkte å krabbe seg i land, det var bare Statoil som var i gang med sitt nyeste prosjekt.
Aasta Hansteen-skroget skal forvandles til plattform
Statoil satte nylig i gang prosessen med å løfte Aasta Hansteen-skroget midt i fjorden like utenfor Stord. Vi tok en prat med pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen for å høre hva som var i gjære.
– Ja, det er et fantastisk syn, men det er altså kun plattformunderstellet til Aasta Hansteen – eller skroget – som vi nå jobber med på Stord. Plattformdekket ankommer senere og skal sammenstilles med skroget på Stord i løpet av høsten. Aasta Hansteen-plattformen gjør det mulig for oss å produsere og eksportere gass fra Haklang og Snefrid Sør-funnene i Norskehavet. Gassen eksporteres til det europeiske markedet gjennom Polarled-rørledningen.
Hvorfor heves Aasta Hansteen-skroget?
-Aasta Hansteen-skroget bygges og transporteres liggende. I går tauet vi skroget til Klosterfjorden utenfor Stord, og startet prosessen med å snu det i stående stilling. Vi har nå fylt den nederste tanken i skroget med vann og skroget ligger da med en helning på 26 grader. Nå skal vi pumpe inn totalt 50 000 kubikkmeter vann, altså 50 millioner liter vann, inn i skroget, slik at det retter seg opp i stående stilling. Deretter tauer vi skroget inn til Digernessundet.
Hva er planen for Aasta Hansteen-plattformen videre?
– Når skroget er ferdig ballastert og fortøyd i Digernessundet, skal Kværner utføre en del arbeid på skroget på oppdrag fra Statoils leverandør for de marine operasjonene: Technip. Kværner skal eksempelvis teste at utstyr som er installert liggende også fungerer i stående stilling, samtidig som det gjøres forbedringer som ikke kan utføres når plattformen er i liggende posisjon. Senere skal vi sammenstille Aasta Hansteen-skroget og plattformdekket som nå ferdigstilles i Sør-Korea.
Hva er teknikken som brukes for å løfte skroget?
– Skrog-løftingen startet vi med i går, og løftingen skjer ved at skroget blir fylt med vann. Aasta Hansteen-skroget er et såkalt Spar-understell, og dette er standard metodikk for å snu denne typen plattformunderstell. Aasta Hansteen Spar er det første av denne type konsept på norsk sokkel, og vil være verdens største Spar-plattform.
Tiltrekker skroghevingen seg mye oppmerksomhet fra lokalmiljøet?
– Skroget er 200 meter langt og har en diameter på 50 meter. Det er klart at en slik storslagen struktur vekker oppsikt i lokalmiljøet. Akkurat nå har Statoil stor aktivitet på Stord generelt. På Kværner Stord bygger vi nemlig boligplattformen til Johan Sverdrup, samtidig som vi pusser opp Njord-plattformen for 20 nye år i produksjon. Pilotparken til Hywind er også under ferdigstillelse og snart ankommer de første rørledningene til Johan Sverdrup til Stord-basen.
*Gassproduksjonen fra Aasta Hansteen skal starte sent i 2018. Alle bilder i saken er tatt av Espen Rønnevik for Statoil.
Les mer om Aasta Hansteen-prosjektet på Statoils hjemmeside her.
Familiefar og Stordabu Andreas Hauge er født og oppvokst på Stord, og derfor vant til at det foregår store operasjoner i nærområdet. Da han så ut vinduet sitt i går kveld, sperret han imidlertid opp øynene.
– Det er et under at det i det hele tatt flyter. Det er rett og slett utrolig imponerende, sier Hauge.
Skroget ligger nå i 25-26 graders vinkel. Foto: Andreas Hauge
– Utrolig fascinerende
Hele familien Hauge kastet seg i båten, og dro ut for å ta arbeidet i nærmere øyensyn. Noen av bildene som Hauge tok kan du se øverst i denne saken. Sysla har fått tillatelse til å bruke bildene.
Andreas Hauge
– Det er utrolig fascinerende å se hvor få mennesker som er direkte involvert i en så enorm prosess. Jeg så bare et par mennesker om bord i de fire-fem fraktebåtene rundt. Helt utrolig, sier Hauge.
Prosessen med å løfte skroget startet i går, og løftingen skjer ved at skroget blir fylt med vann. Tirsdag formiddag har skroget en vinkel på 25-25 grader, forteller pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen.
50 millioner liter vann
– Vi drar rett og slett ut proppen i den nederste tanken, softtanken, og fyller denne med vann. Denne proppen blir dratt ut av en taubåt, forklarer Eriksen.
Dermed vippes skroget og 50 millioner liter vann pumpes inn i tankene. Etter dette vil 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen være under vann.
Etter hvert som vannet går inn i tanken, vil skroget oppnå stadig mer vertikal stilling.
– Vi antar at prosessen vil være ferdig i løpet av de neste ukene, sier Eriksen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen-feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen settes i drift i siste kvartal i 2018.
De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om eit drygt år skal understell og plattformdekk og alt som høyrer til, være installert og klar til å henta gass opp fra om lag 1300 meters djup langt ute i Norskehavet. Bunninstallasjonene er på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligger i eit værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det kreves derfor installasjoner som ligger stabilt selv i det aller hardeste været man kan tenke seg.
Aasta Hansteen-plattforma er en såkalt Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankret til havbunnen). Den blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verden.
Proppen ut
Den videre prosessen omtalte Sysla i forrige uke, da vi skrev at Aasta Hansteen-skroget fløt.
I vertikal stilling taues skroget inn til Digernessundet, for ytterligere ballastering. Plattformdekket vil ankomme Stord til høsten.
Deretter skal det utføres flere tester før plattformdekket skal plasseres på understellet i høst. Plattformen skal etter planen være i drift på Aasta Hansteen-feltet mot slutten av 2018.
Aasta Hansteen løftes i Klosterfjorden Foto: Andreas Hauge
I midten av april startet Aasta Hansteen-skroget turen fra Huyndai-verftet i Sør-Korea, der det er bygget.
Fakta
Aasta Hansteen-feltet skal driftast av Statoil frå Harstad, men gassen skal førast i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen setjast i drift i siste kvartal i 2018.
Dei utvinnbare ressursane er berekna til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om eit drygt år skal understell og plattformdekk og alt som høyrer til, vera installert og klar til å henta gass opp frå om lag 1300 meters djupn langt ute i Norskehavet. Botninstallasjonane er alt på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligg i eit vêrutsett område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krev difor installasjonar som ligg stabilt sjølv i det aller hardaste vêret ein kan tenkja seg.
Aasta Hansteen-plattforma er ein såkalla Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankra til havbotnen). Han blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verda.
Understellet ble fraktet på løftefartøyet Dockwise Vanguard, og to måneder senere var det framme i Sunnhordland. I dag ble skroget flyttet av løftefartøyet og flyter nå på egenhånd i Digernessundet.
Her kommer Aasta Hansteen på verdas største tunglasteskip
Neste steg er å snu understellet til stående posisjon.
– Vi drar rett og slett ut proppen i den nederste tanken, softtanken, og fyller denne med vann. Denne «proppen» er rigget med wire og blir dratt ut av en taubåt, forklarer Stig-Arne Witsø, prosjektleder for skroget på Aasta Hansteen, i en pressemelding.
Dermed vippes skroget og 50 millioner liter vann pumpes inn i tankene. Etter dette vil 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen være under vann.
De neste månedene skal det utføres flere tester før plattformdekket skal plasseres på understellet i høst. Plattformen skal etter planen være i drift på Aasta Hansteen-feltet mot slutten av 2018.
Sjølv i mektig vestlandsnatur ruvar det gigantiske skipet, som slett ikkje ser ut som noko skip. Det liknar meir på ein enorm tørrdokk med høge boligblokker på. Det kan forresten også gjera teneste som nettopp det, ein tørrdokk, skriver BT.
Plattform-understell om bord
I løpet av dei seinaste to månadane har «Dockwise Vanguard» kryssa fleire hav på si ferd frå Sør-Korea til Noreg. Med seg om bord har det understellet til Aasta Hansteen-plattforma som no skal lossast og fraktast vidare til Digernessundet, der det vil bli ferdigstilt av Kværner Stord. Om nokre månader kjem plattformdekket etter for å bli samanstilt med understellet.
Fakta
Aasta Hansteen-feltet skal driftast av Statoil frå Harstad, men gassen skal førast i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen setjast i drift i siste kvartal i 2018.
Dei utvinnbare ressursane er berekna til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om eit drygt år skal understell og plattformdekk og alt som høyrer til, vera installert og klar til å henta gass opp frå om lag 1300 meters djupn langt ute i Norskehavet. Botninstallasjonane er alt på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligg i eit vêrutsett område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krev difor installasjonar som ligg stabilt sjølv i det aller hardaste vêret ein kan tenkja seg.
Aasta Hansteen-plattforma er ein såkalla Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankra til havbotnen). Han blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verda.
Understellet er 200 meter høgt og veg 46.000 tonn. For «Dockwise Vanguard» er det å rekna som lett. Skipet er 275 meter langt, 79 meter breitt og har ein lastekapasitet på 117.000 tonn. Det kunne såleis ha frakta to understell og endå hatt plass til meir.
No er ikkje plattformunderstellet lite, det heller. Det er verdas største plattform i sitt slag vi snakkar om. Diameteren på understellet er 50 meter. Så stort og kraftig må det vera for å tola vêrtilhøva i Norskehavet.
Vurderer å byggja større
«Dockwise Vanguard» er bygd av Hyundai Heavy Industries i Pusan i Sør Korea. Det var ferdig i 2012 og vart levert til eigaren, hollandske Dockwise Shipping BV, i byrjinga av 2013. Sjølv om det er verdas største skip av sin type, vurderer eigarane å tinga eit nytt og endå større skip. Det er venta at det i åra som kjem, vil bli bygd stadig fleire og større lagrings- og produksjonseiningar for olje og gass, og at det dermed vil vera etterspurnad etter fartøy som kan frakta desse frå verft til felt.
«Dockwise Vanguard» er eit halvt nedsenkbart skip. Med fulle ballasttankar ligg dekket på skipet 16 meter under havoverflata, og slik kan det ta om bord og frakta store flytande einingar. Skipet veg sjølv 91.000 tonn og kosta 240 millionar dollar (meir enn to milliardar kroner) å byggja. Det har eit mannskap på 40.
I slutten av februar i fjor var det også på tur til Noreg og Vestlandet. Den gongen var det Ølen som hadde besøk av kjempa.
Skipet som i desse dagar ligg i ein fjord i Kvinnherad, er ikkje konstruert for fart. Utan last har det ein toppfart på 14 knop. Med last blir farten redusert til mellom 11 og 13 knop.
Menneske blir små om bord på Dockwise Vanguard. Den gule sylinderen skal no flytast av frakteskipet, setjast på høgkant og bli til understellet på Aasta Hansteen-plattforma.
Terje Søviknes let seg begeistra
Olje- og energiminister Terje Søviknes fekk tatt både den kolossale båten og den kolossale lasta nærare i augnesyn søndag.
– Heilt fantastisk! Dette var eit mektig syn, seier Søviknes på telefon til BT. Han snakkar då først og fremst om plattformunderstellet som skal bli ein komplett plattform. Mot slutten av 2018 skal han vera produksjonsklar 300 kilometer ute i Norskehavet.
– På sjø får du ikkje heilt inntrykk av dimensjonane, men det var spesielt å sjå kor mikroskopisk små folka om bord blir samanlikna med desse konstruksjonane, seier Søviknes.
Sjå flere bilete av gigantane i Sunnhordlandbassenget hos Stord24
Under ukens leverandørseminar i Sandnessjøen offentliggjorde Statoil at Halliburton og Baker Hughes tildeles kontrakter for den kommende borekampanjen på Aasta Hansteen. Det skriver Helgelendingen. Halliburton tildeles kontrakt for bore- og væsketjenester, mens Baker Hughes får arbeidet med kompletteringstjenester. De starter planleggingsarbeidet umiddelbart, mens boringen på den første av i alt sju gass produksjonsbrønner på Aasta Hansteen-feltet […]
Innlegget Hansteen-kontrakter til Halliburton og Baker Hughes dukket først opp på Petro.no.
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Oljefelt i Barentshavet
Ligger 240 km nord for Hammerfest
Ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje
Det er ventet at utbyggingen vil vedtas senere i år
Allerede før sommeren skal Statoil avgjøre hvor feltets driftskontor skal ligge. Saken har utviklet seg til en hard kamp mellom Hammerfest og Harstad.
Elefanten i rommet
– Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sier Harstad-ordfører Marianne Bremnes.
Da hun møtte kollegene fra Hammerfest på Arbeiderpartiets landsmøte i vår, holdt de seg unna temaet for ikke å forsure stemningen.
– Det var den store elefanten i rommet, sier Bremnes.
– Det var et helt bevisst valg fra begge sider. Vi snakket ikke om Castberg, sier varaordfører Marianne Sivertsen Næss i Hammerfest.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Harstads viktigste argument er at Statoil allerede har bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der.
– Dette miljøet må styrkes. Det vil være til det beste for hele landsdelen, ikke bare for Harstad. Vi vil at Statoil skal være sterkt til stede i nord, og det sikres best ved at vi får driftskontoret, mener Bremnes.
Hva betyr nærhet?
I Hammerfest vises det imidlertid til at det også der finnes et driftsmiljø. Eni drifter Goliat-feltet fra byen, og resten av Snøhvits driftsorganisasjon holder til der. Samtidig ligger byen mye nærmere Castberg-feltet.
Marianne Sivertsen Næss.
– Dersom Statoil bestemmer at Castberg kan drives fra Harstad, sier selskapet at nærhet ikke betyr så mye. Det kan få betydning i flere tiår framover, sier Sivertsen Næss, som frykter at en slik beslutning vil skape presedens og føre til at senere utbygginger i Barentshavet blir driftet fra byer også enda lenger sør, som Stavanger og Oslo.
Varaordføreren trekker opp historiske linjer.
– Vi har erfaring med at man kommer hit og henter råvarer, men at verdiskapningen kommer andre steder, sier hun og peker på fiskeri og gruvedrift.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Hun krever at mer blir igjen der ressursene høstes, men understreker at oljenæringen allerede har gitt store ringvirkninger for Hammerfest.
Ifølge Statoil vil driftsfunksjonen gi mellom 30 og 40 årsverk. Sivertsen Næss mener det handler om mer enn arbeidsplassene i seg selv.
– Det dreier seg om typen jobber som kommer. Vi trenger kompetansearbeidsplasser, og at beslutningstakere har tilhold i byen. Det har betydning for utviklingen framover, og er en viktig symbolsak for Finnmark, sier hun og mener argumentet har paralleller til Stavangers krav om å beholde Statoils hovedkontor.
Velger uansett Nord-Norge
Selskapet skal ta beslutningen før konsekvensutredningen for Castberg-prosjektet sendes ut på høring i sommer.
– Det som er bestemt, er at driftsfunksjonen skal legges til Nord-Norge. Vi har stor forståelse for synspunktene fra begge byene, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen.
Statoil legger vekt på flere forhold når beslutningen tas.
– Det handler blant annet om lokale ringvirkninger, sikkerhet og hva som er økonomisk og industrielt fornuftig.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic vil ikke velge side.
– Vi mener det er viktig å forsterke miljøene vi allerede har, og peker da egentlig på begge byene. Så legger vi oss ikke opp i kampen mellom dem. Vi jobber for hele landsdelen, sier han.
Statoil planlegger å bygge ut Snefrid Nord-funnet som en subseatilknytning til Aasta Hansteen-plattformen, som ligger 12 kilometer unna. Eierne vil ta endelig investeringsbeslutning innen utgangen av juni og vil samtidig sende inn en endret utbyggingsplan for Aasta Hansteen-prosjektet. Det viser dokumenter petro.no har fått tilgang til. Oppstart 2019 Oppstart av Aasta Hansteen er planlagt i […]
Innlegget Beslutter ny gassutbygging i Norskehavet denne måneden dukket først opp på Petro.no.
Statoil forbereder seilasen av Aasta Hansteen-plattformen fra Sør-Korea til Stord. Først måtte dokken fylles med 500 millioner liter vann for å flytte understellet ut. Operasjonen tok to dager, men her kan du se den på under et minutt.
Innlegget Norsk sokkel neste stopp for denne giganten dukket først opp på Petro.no.
