Equinor setter seismikkundersøkelsene i Nordsjøen på pause fram til mandag etter at flere organisasjoner har uttrykt bekymring for konsekvensene for fisket. Det er meldt inn totalt åtte seismiske undersøkelser i den vestre delen av norsk sokkel denne sesongen, fem på havbunnen og tre elektromagnetiske. I tillegg er det meldt inn tre større undersøkelser med tauet seismikk på Vikingbanken og...
Source
Torsdag kunngjør to selskaper nye kontrakter knyttet til Johan Sverdrup-feltet til Equinor.
Equinor har tildelt Kongsberg Maritime kontrakten for leveranse av sikkerhets- og automasjonssystemet til fase 2 av Johan Sverdrup-utbyggingen på norsk sokkel.
Det skriver selskapet i en pressemelding.
Verdien på kontrakten er ikke oppgitt.
Fase 2-avtalen inneholder i tillegg digitalisering for en ny prosessplattform som er planlagt idriftsatt i 2022. Kongsberg Maritime vil også utvide og utføre modifikasjoner på allerede leverte systemer for feltsenteret, samt levere topside kontrollsystem for tre subsea tie-backs og tekniske løsninger for styring av landstrøm fra Haugsneset utenfor Haugesund.
Equinor Energy AS (da Statoil) tildelte i 2014 også leveransene av forprosjekteringen til Kongsberg Maritime, samt sikkerhets- og automasjonsløsningen til de fire plattformene i fase 1 av utbyggingen.
Brannvern til Forus
Den andre kontraktsmeldingen kommer fra FPE Sontum AS.
Selskapet, som er eiet av HitechVision og Aker, er tildelt rammeavtale for leveranse av brannslokkesystemer til Johan Sverdrup fase II-utbyggingen.
Ifølge en pressemelding omfatter rammeavtalen prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing.
Arbeidet vil foregå ved FPE Sontum’s kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, opplyser de.
Også dette er en videreføring av eksisterende kontrakt: FPE Sontum AS leverte også brannslokkesystemer til Johan Sverdup fase 1.
Videreføring (DG2) av fase 2-prosjektet på Johan Sverdrup ble besluttet av partnerskapet i mars.
Da vant Aker Solutions, Kværner og Siemens kontrakter for den andre fasen. Kontraktene er såkalte FEED-kontrakter (front-end, engineering, development) til:
Prosessplattform, Aker Solutions
Stålunderstell, Kværner
Kraftforsyning fra land, Siemens
Kontrakter til 8 mrd. i april
I begynnelsen av april fikk Kværner og Aker Solutions også intensjonsavtaler med Equinor for ingeniørarbeid, innkjøp, og bygging av en utstyrsmodul for stigerørsplattformen, modifikasjonsarbeid på feltsenteret, og installasjon og integreringsarbeid i forbindelse med andre fase av Sverdrup-utbyggingen.
Arbeidet vil bli utført av et samarbeidsselskap (joint-venture).
Også Aibel fikk en stor kontrakt til fase 2, som sikrer 3000 ansatte arbeid i fremtiden. Ved verftet i Haugesund skal plattformdekket til prosessplattformen bygges.
Kontraktene til Kværner, Aker Solutions og Aibel har en verdi på 8 mrd.
Equinor størst
Johan Sverdrup feltsenter vil når fase 2 av prosjektet er ferdig bestå totalt av fem plattformer på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Partnere i Johan Sverdrup-prosjektet er:
Equinor 40,0267% (operatør)
Lundin Norway 22,12%
Petoro 17,84%
Det norske oljeselskap 11,8933%
Maersk Oil 8,12%
Avtalen har en varighet på seks år, med opsjoner på ytterligere to pluss to år.
– Dette er en viktig strategisk avtale for vår virksomhet innen brann og gass deteksjon. Ikke minst er det en god tilbakemelding på vår konkurranseevne og at vi gjør en god jobb. Vi er svært glade for fornyet tillit, sier Bjørn-Tore Lenes i Origo Solutions i en pressemelding.
Kontrakten vil først og fremst håndteres fra Stavanger-kontoret. Selskapet har hovedkontor i Kristiansand.
Origo Solutions er en del av Align-konsernet, som er eid av Hitecvision og Aker.
Ugland rederis Juanita i dokk hos Kleven Myklebust. Foto: Kleven
Uglandfartøyet Juanita har denne våren vært i dokk hos Klevens Myklebust Verft for femårsklassing, finpuss og installasjon av batteripakke.
Klikk her for å lese mer om skipet og se siste nytt om fartøyet!
Forrige uke seilte Juanita fra verftet, og var innom Florø for å teste landstrømanlegget der. Nå skal fartøyet gå i rute fra Mongstad og ut til Equinors installasjoner i Nordsjøen, skriver kommunikasjonsleder Vidar Hardeland i Equinor e en e-post til Sysla.
Les også: Disse syv skipene fikk kontrakt med Equinor
– Vi ser at hybrid batteridrift gir god effekt på forbruk og utslipp, og er glade for at vi har fått installert batteri og mulighet til å benytte landstrøm på alle fartøyene som fikk kontrakt med oss i fjor. Dette regner vi med å se igjen i form av reduserte utslipp fra vår flåte, sier Frida Eklöf Monstad, som leder Marin i Equinor, ifølge e-posten.
678 kWh
Wärtsilä har installert systemet på Juanita.
Ifølge en pressemelding fra Wärtsilä kjører skipet til Ugland nå med en kombinasjon av batteripakke for energilagring og fem dieselgeneratorer fra Wärtsilä.
Les også: For hver krone de sparer i drivstoff, får de 50 øre av Equinor
Den nye hybridløsningen balanserer energiforsyningen, noe som resulterer i mer stabil belastning på motorene. Teknologien ligner den som brukes i hybridbiler; den bidrar til å forhindre at motorytelsen faller, og bruker overskuddsenergi til å lade batteriet på nytt etter behov.
Foto: Wärtsilä
Ifølge Kleven er batteriene som er installert levert i to konteinere, som er i stand til å levere 678 kWh.
Med dette systemet kan fartøyet oppnå drivstoffbesparelser på opptil 20 prosent under dynamisk posisjonering. Avhengig av operasjonsprofilen kan fartøyet oppnå en total drivstoffreduksjon på 13-15 prosent, med tilsvarende reduksjon i CO2-utslipp.
Les også: Nye Equinor-kontrakter: For første gang krever hun batteri på båtene
– Hybridsystemet gir også en mer optimal belastning på motorene, og den totale driftstiden på motorene vil bli redusert med opp til 33 prosent – avhengig av driftsprofilen. Færre driftstimer og mer optimal belastning resulterer også i lengre intervaller mellom vedlikehold på motorene, skriver Wärtsilä i pressemeldingen.
Corvus har levert alle
Batteripakken de har installert er fra det kanadiske selskapet Corvus, som har sitt Norges-kontor i Bergen.
Konteinerne med batteripakker er installert i bakkant av styrhuset.
Samtlige syv skip som fikk kontrakt med Equinor i fjor sommer, har fått batteripakker fra Corvus.
Kontrakter for installasjon av batterier er det rederiene selv som har tatt direkte mot sine leverandørene.
Torbjørn Sætre er Equinors basesjef på Mongstad, og torsdag forrige uke fikk han anledning til å komme om bord på fartøyet og se på den nyinstallerte batteriløsningen.
– Jeg ser fram til at vi også får landstrøm på plass her på basen i løpet av året. Det blir en god kombinasjon med både landstrøm og hybrid batteridrift på våre fartøyer, sier Sætre ifølge e-posten.
3,1 milliarder
Det var til sammen 50 fartøy som ble bydd inn på Equinor-kontraktene i fjor.
I utgangspunktet sa Equinor at de ville ha minst tre nye skip på kontrakt. Til slutt ble syv av de femti båtene som ble bydd inn, premiert med kontrakt.
Kontraktsverdien var totalt 3,1 milliarder kroner, inkludert opsjoner.
Klikk på skipene under for å lese mer om hvert enkelt og få siste nytt om fartøyene.
Disse skipene fikk femårskontrakter:
Sjoborg (Skansi offshore)
Skandi Mongstad (DOF)
Skandi Flora (DOF)
Far Searcher (Solstad Farstad)
Mens disse fikk treårskontrakter:
Juanita (Ugland)
Havila Foresight (Havila)
Havila Charisma (Havila)
Foto: Wärtsilä
For en drøy uke siden ble boreplattformen til Sverdrup-feltet løftet om bord på løftefartøyet “Pioneering Spirit”.
Nå har Petroleumstilsynet (Ptil) gitt grønt lys til å ta i bruk deler av boreplattformen, skriver Aftenbladet.
Samtykket dreier seg om «ferdigstilling av utstyr og områder i installasjonsfasen og mekanisk komplettering «tieback 1», ifølge et brev signert tilsynsleder Kjell Marius Auflem og sjefingeniør Siv A. Eeg i Ptil.
Johan Sverdrup-feltet fotografert 11.juni 2018. Fra venstre boligplattformen Haven, boreplattformen som nylig er slept ut fra Haugesund, videre stigerørsplattformen. Helt til høyre flotellet Safe Zephyrus. Foto: Jon Ingemundsen
Senere vil det utarbeides egne søknader for å ta i bruk kraft fra land anlegget og for å ta i bruk DP for «tie-back 2» og boring av brønner, ifølge meldingen.
«Samtykket gis blant annet på bakgrunn av dokumentasjonen som er innsendt i forbindelse med søknaden. Vi forutsetter at dokumentasjon fra sertifisering, med eventuelle begrensninger for bruk, blir oversendt Ptil før kranene tas i bruk på feltet,» heter det i brevet.
Les også: Nå reiser de første offshorearbeiderne til Johan Sverdrup
Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
Miljødirektoratet har også gitt tillatelse etter forurensningsloven til aktiviteter som kan medføre forurensning i installasjonsfasen. Tillatelsen omfatter aktiviteter på boreplattformen. Fylkesmannen i Rogaland har heller ingen kommentarer til at samtykke blir gitt, ifølge Petroleumstilsynet.
Løftefartøyet Pioneering Spirit. I bakgrunnen skimtes Sverdrup-feltet. Foto: Jon Ingemundsen
Rask installasjon
Det var torsdag 31. mai at seilte plattformdekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet forlot Aibel i Haugesund til Bømlafjorden ved Stord. Her ble den 22.000 tonn tunge stålkonstruksjonen overført fra lekteren det stod på til verdens største tungløftfartøy, Pioneering Spirit.
Deretter begynte en elleve timer lang tur ut til det ventende stålunderstellet på Johan Sverdrup-feltet. Der ble selve installasjonsjobben unnagjort på tre timer.
«Installasjonen er sannsynligvis den raskeste i verden av et stort, ferdigbygget plattformdekk,» konkluderte Equinor selv etterpå.
Petroleumsselskapet Equinor ønsker å elektrifisere tre oljeplattformer som i dag drives med gassturbiner. Omleggingen kan kutte CO?-utslippene kraftig. Ifølge Equinor , tidligere Statoil, vil en omlegging til elektrifisering fra land kunne kutte CO?-utslippene fra Troll C og Sleipner-området med over 600.000 tonn årlig. Selskapet jobber nå sammen med sine partnere med å se på muligheten for å...
Source
Ifølge Equinor, tidligere Statoil, jobber oljeselskapet sammen med sine partnere med «mulighetene for å elektrifisere tre plattformer som i dag drives med gassturbiner», skriver Aftenbladet.
Plattformene som selskapene vurderer å kpble til landstrøm, er Troll C, Sleipner og Gudrun, alle i Nordsjøen. For de to sistnevnte er planen å hente strøm via den nye Johan Sverdup-plattformen, som er under montering. På Troll-feltet har gassplattformen Troll A vært elektrifisert siden oppstarten i 1996. Equinor vil se på muligheten til å knytte Troll C til samme type kraftløsning, en strømkabel fra Kollsnes-anlegget i Hordaland.
Rapport: Sokkelen må ha strøm fra land hvis klimamålene skal nås
Hvis elektrifiseringen av Troll C blir fullført, vil det redusere utslippene med 365.000 tonn i året. Utslippene fra Sleipner og Gudrun vil redusere utslippet med 250.000 tonn i året, ifølge Equinor.
– Hvis vi legger disse kuttene til de sparte utslippene vi allerede har fra Johan Sverdrup, Gina Krog og Martin Linge, ser vi et samlet potensial på over 1,3 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslipp fra 650.000 personbiler årlig, eller omkring hver fjerde personbil på norske veier, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor.
Trenger støtte
Målet til Equinor er innen 2030 å kutte CO2-utslippene sine med 3,2 millioner tonn sammenlignet med 2008.
– Så langt har vi levert 1,2 mill tonn, sier Nylund.
Krever elektrifisering av Johan Castberg
Da Nylund presenterte planene for ordførerne og inviterte pressefolk, understrekte han at arbeidet med å elektrifisere de tre nye plattformene, er komplisert og kan bli kostbart.
– Elektrifisering har et stort potensial, men det er dyrt og det er krevende å gjennomføre. Vi har behov for god støtte fra myndighetene på både løsning og finansiering. Det er noe vi jobber med, sier Nylund.
I dag koster det oljeselskapet 550 kroner å slippe ut ett tonn CO2. Og det er det regnskapet som skal gå opp.
– Det ser bra ut i forhold til det vi betaler i avgift. Vi har et regnskap som kan gå i pluss, men det gjenstår mye arbeid, sier Nylund.
Dyrt
Så hvor mye vil det koste å koble strøm til de tre plattformene? Nylund er forsiktig med si et konkret tall.
– Er det snakk om titalls milliarder?
– Vi snakker om noen nuller, ja.
– Det er snakk om tosifra antall milliarder?
– Det er et betydelig beløp, iallfall, svarer Nylund.
En elektrifisering av de tre plattformene vil også gi en reduksjon på rundt 2500 tonn årlig reduksjon av NOX, som bidrar til luftforurensing. Dermed har Equinor søkt om flere hundre millioner kroner i støtte fra NOX-fondet.
Når Equinor elektrifiserer plattformer, betyr det at selskapet ikke ønsker å benytte egen gass til å drive plattformene, gassen de selv produserer og selger videre.
– Fortrenger kull
Men hvor blir det av den gassen som Equinor da unnlater å bruke selv?
– Ja, den gassen vi ikke bruker selv, vil være tilgjengelig for salg, svarer Nylund.
– Så kuttene i CO2 blir bare et kutt i Norge og i Equinors regnskap?
– Hvis vi ikke hadde kuttet de utslippene vi planlegger, ville utslippene vært 3,2 millioner tonn større på norsk sokkel enn ellers. Vi har et mandat om å produsere olje og gass så klimavennlig som mulig. Hvis vi får elektrifisert de tre plattformene, vil vi få ned utslippene tilsvarende den gassen vi ellers ville brukt.
– Så den CO2-en dere sparer, vil da bli realisert et annet sted?
– Co2-nivået i gassen er bare halvparten av det som er i kull. Så når folk nedover i Europa, bruker gass, så kan det fortrenge bruken av kull, sier Nylund.
Equinor og partnerne Lundin og Spirit Energy har gjort et utvinnbart funn av olje i brønnen Lille Prinsen på Utsirahøyden i Nordsjøen. Det er Equinor som er operatør på feltet som ligger 200 kilometer vest for Stavanger. Funnet er også det første etter at selskapet skiftet navn fra Statoil. Det er estimert volum på mellom 15 og 45 millioner fat med utvinnbar olje i brønnen. – Dette er et godt funn...
Source
I ukens podcast snakker vi med generalsekretær Inger-Lise Nøstvik i bensinstasjonskjedenes interesseforening Drivkraft Norge. Hun forklarer hvorfor norsk bensin og diesel er så dyr, hvorfor dieselen varierer gjennom årstidene og hvorfor debatten om palmeolje på tanken ikke er så svart/hvitt som man kanskje skulle tro. Medvirkende: Ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna fra enerWE AS og...
Source
Torsdag denne uken la Equinor frem sin åttende årlige utgave av rapporten Energy Perspectives. Der presenterte Equinor’s sjeføkonom Eirik Wærness tre scenarier for hvordan de så for seg energibransjens utvikling frem til 2050: Renewal Reform Rivalry Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Wærness for å høre hvorfor han brukte mest tid på Renewal-scenariet. – Det som er det mest...
Source
