Torsdag presenterer SSB de kvartalsvise beregningene for investeringene på norsk sokkel. Tallene er basert på operatørenes investeringsanslag.
Det er nå ventet at de totale investeringene for 2017 blir 150,8 milliarder kroner. Det er 3,1 prosent lavere enn anslaget var i forrige kvartal.
Samtidig oppjusteres anslagene for 2018. De totale investeringene neste år anslås til 144,3 milliarder kroner – en oppgang på 1,8 prosent sammenlignet med tallene oppgitt i forrige kvartal.
Anslagene kan imidlertid stige. Prosjekter det ennå ikke er levert utbyggingsplan for, er ikke med i tallgrunnlaget, men SSB venter at det leveres inn åtte PUD-er (Plan for utbygging og drift) før de neste investeringsanslagene leveres om tre måneder.
Prosjektene det er ventet utbyggingsplaner fra, er:
Johan Castberg
Snorre Expansion
Valhall Vestflanke
Storklakken
Snadd
Fenja
Yme
Skarfjell
Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen, eller break even, langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord.
Les også: Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir under 20 dollar
Prosjektleder for den ubemannede brønnhodeplattformen, Terje Masdal, har tidligere sagt til Sysla at arbeidet har gitt mersmak. Konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, kunne under Energikonferansen i Oslo tirsdag avsløre at selskapets break even-arbeid langt ifra er over.
For det kommer prosjekter hvor kostnadene er presset enda lenger ned.
– Må tenke nytt
– Det er et prosjekt jeg liker veldig godt, og det er Troll Future, som har en balansepris på det jeg må kunne beskrive som langt, langt, langt under 20 dollar, sa Hegge under sitt innlegg på konferansen.
Future er bare ett av flere milliardprosjekter på gang hos selskapet. I tillegg kommer både nevnte Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja.
Tidligere er det kjent at partnerskapet på Troll-feltet, bestående av Petoro (største eier), Shell, Total og ConocoPhillips, har besluttet at det skal benyttes et subseakonsept. Dette skal videre kobles opp til plattformen Troll A.
Ifølge Hegge, som blant annet har vært ansvarlig for driften på Troll og Oseberg, kan utviklingen som er i ferd med å skje være med på å endre bransjen for godt.
– Vi vet at det ikke er noe alternativ til å være konkurransedyktig. Industrien og Statoil må evne å tenke nytt, med fokus på effektivisering og det å gjøre ting smartere, sier finansdirektøren.
Færre store plattformer
Økt boreeffektivitet er blant annet det som har bidratt til å ta kostnadene på norsk sokkel ned til det som er det laveste nivået på de siste ti årene, legger Hegge til. Og fremtiden vil ifølge direktøren ikke bli som i dag.
– Vi er i gang med et teknologisk skifte som vil endre bransjen vår for alltid. De neste tre årene vil Statoil bruke 1-2 milliarder på digitalisering, og vi er forberedt på å øke dette fremover. Jeg tror de store plattformenes dominans snart kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil være mye mer dominert av havbunnsløsninger, lettere installasjoner, ubemannede, robotiserte og fjernstyrte løsninger, slår Hegge fast.
På kort sikt spår finansdirektøren en stor og bred prosjektportefølje. På lang sikt tror han imidlertid en portefølje med få store prosjekter er mer realistisk.
Les også: Statoil vurderer ny flyter på Troll
Derfor mener Hegge leting er veldig viktig – også i tiden fremover.
– Det krever også en bevissthet om at det fra funn til produksjon kan ta både ti og femten år. Akkurat nå står vi overfor de kanskje største utfordringene som bransjen har sett. Vi støtter selvfølgelig Parisavtalen, og vi vil være en del av løsningen i et lavutslippssamfunn. Det betyr at mye fossilt brensel må forbli i bakken, også oljeressurser. Men ser vi frem mot 2050 produserer vi fremdeles olje og gass, selv om volumet realistisk sett nok vil være mindre enn i dag, sier Hegge.
Statoil signerer en intensjonsavtale med Sembcorp Marine Rigs & Floaters i Singapore for byggingen av skrog med integrert boligkvarter til produksjonsskipet som skal ligge på Johan Castberg-feltet i Barentshavet.
Kontrakten vil omfatte prosjektering, anskaffelse og bygging, og har en verdi på 4 milliarder kroner, og blir undertegnet ved endelig investeringsbeslutning før jul.
Kontrakten ble vunnet i internasjonal konkurranse og avtalen markerer en viktig milepæl for fremdriften i Castberg-prosjektet. Det var ingen norske anbud til kontrakten.
– Vi kommer nå til å jobbe tett sammen med Sembcorp Marine for å sørge for en sikker og effektiv leveranse forankret i våre krav til HMS, kvalitet, tid og kost. Parallelt fortsetter vi det øvrige anskaffelsesarbeidet, sier Pål Eitrheim, direktør for anskaffelser i Statoil i en melding.
Byggingen av skroget er det mest tidskritiske for gjennomføringen av Johan Castberg-prosjektet frem til planlagt oppstart i 2022. Kontrakten vil ha en egen kanselleringsklausul knyttet til godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD).
– Johan Castberg er den neste store feltutbyggingen på norsk sokkel og viktig for fremtidig infrastruktur i Barentshavet. Analyser fra Agenda Kaupang viser at prosjektet vil bidra med rundt 47.000 årsverk i Norge i løpet av utbyggingsfasen fra 2018-2022 gitt en konkurransedyktig norsk leverandørindustri, sier Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.
I forslaget til statsbudsjett skriver Olje- og energidepartementet (OED) at det vil gi Statoil samtykke til å inngå kontrakter før plan og drift (PUD) er godkjent av Stortinget, melder Aftenposten. Regjeringen mener Statoil trenger det samtykket for å få «en god gjennomføring og en effektiv feltutbygging».
Espen Barth Eide, Aps fraksjonsleder i Stortingets miljø- og energikomité, mener ordningen bør revurderes.
– Det betyr at Regjeringen binder opp Stortinget til løsninger som kan ha store konsekvenser for lokale interesser, miljø og andre næringsinteresser. Det bør også være i industriens egen interesse at man har gode prosesser som gir tillit hos befolkningen, sier Barth Eide.
– Det er hårreisende at man på denne måten setter Stortinget sjakk matt og tildeler kontrakter før saken er ferdig behandlet i Stortinget, sier SVs Lars Haltbrekken.
OED skriver at alle kontrakter som inngås før PUD er behandlet, må ha en kanselleringsklausul. Regjeringen har skrevet i statsbudsjettet at de forventer Statoil leverer plan for Castberg-feltets utbygging og drift i høst og at saken havner på Stortinget til våren.
Det kommer fram i rapporten Levert 2016, utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø, som kartlegger petroleumsrelatert leverandørindustri i Nord-Norge.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Leverandørene leverte i fjor varer og tjenester for 3,17 milliarder kroner. Det var en nedgang på over halvannen milliard, drøyt 30 prosent, sammenlignet med 4,7 milliarder i 2017.
– Dramatisk
Fallet i 2016 var ventet. Allerede i fjorårets rapport kom det fram at bedriftene ventet en omsetning på 3,54 milliarder kroner i 2016, men nedgangen ble altså større enn man trodde på forhånd.
– Et fall på over 30 prosent er selvsagt dramatisk. De viktigste årsakene er oljeprisens fall og lavere aktivitet, spesielt for bedriftene som leverer varer. Fallet gjelder hele næringen, og er ikke unikt for Nord-Norge, sier prosjektleder Tom Steffensen til Sysla.
Alle de tre fylkene i Nord-Norge opplevde nedgang i fjor, men fallet var minst i Finnmark – cirka 10 prosent.
– Det er positivt, fordi bedriftene i Finnmark er de som er mest oljeavhengige. I Troms og Nordland har leverandørene i større grad også andre bein å stå på, sier Steffensen.
Også antallet jobber gikk ned. I 2016 utførte leverandørbedriftene 1647 årsverk. Det var en nedgang på 536 sammenlignet med året før.
To år med nedgang
Kartleggingen startet i 2010. I årene som fulgte, var det oppgang hvert år. Men i 2015 snudde trenden. Omsetningen falt for første gang og endte på 4,70 milliarder kroner. Omsetningen i 2016 er den laveste siden målingene startet.
Oljeleverandører i Nord-Norge
Infogram
Selskapene som er med i oversikten, har enten hovedkontor eller avdeling med forretningsadresse i Nord-Norge og leverer utstyr eller tjenester til olje- og gassindustrien. For bedrifter som er en del av konserner, er kun aktiviteten i Nord-Norge regnet med. Selskaper som produserer olje og gass er ikke inkludert i oversikten.
Bedre utsikter
Ifølge undersøkelsen ser bedriftene nå litt lysere på situasjonen igjen. I år er det ventet at omsetningen vil stige med knappe 10 prosent, til 3,48 milliarder kroner.
– Det vil fortsatt være lavt sammenlignet med før krisen slo inn, men nå er det optimisme å spore. Et stort flertall av bedriftene vi har snakket med, tror 2017 blir like godt eller bedre enn fjoråret, sier Steffensen.
Tror Castberg blir gjennombrudd for leverandører i Hammerfest
Han trekker fram flere grunner til optimismen: Statoils Aasta Hansteen-prosjekt kommer stadig nærmere ferdigstillelse og skal etter planen settes i produksjon mot slutten av 2018. I tillegg er det ventet at Statoil gir endelig klarsignal til utbygging av Johan Castberg-feltet i Barentshavet senere i år.
Spår 3.000 nye årsverk innen oljen i Nord-Norge de neste ti årene
– Det er også høy leteaktivitet i Nord-Norge. Sammen gir dette håp for framtiden. Mye tyder på at bunnen er nådd, sier Steffensen.
Rapp Bomek AS og Statoil har inngått en rammeavtale på leveranse av branndører til Johan Castberg. Branndørene vil bli produsert ved Rapp Bomeks fabrikk i Bodø.
Branndørene skal leveres til et flytende produksjonsskip (FPSO) som skal operere på feltet. Endelig investeringsbeslutning ventes på slutten av året.
Branndørene er spesielt designet for arktiske miljø og Rapp Bomek har over 20 års erfaring med produksjon av denne type dører.
– Det er svært gledelig at Statoil nok en gang viser oss tillit og tildeler oss kontrakt i et nytt strategisk viktig prosjekt. Kontrakten er strategisk viktig for Rapp Bomek og befester vår ledende markedsposisjon, sier daglig leder Terje Bøe i Rapp Bomek i en pressemelding.
– Dette viser at vårt målrettede arbeid mot å sikre konkurransedyktige produkter i en krevende markedssituasjon innen olje og gass har gitt de ønskede resultater. Vi vil jobbe videre med å kontinuerlig forbedre vår konkurransekraft for å vinne nye oppdrag i et marked vi nå opplever er ferd med å bedres der våre kunder skal oppleve at vi leverer de beste løsningene, til rett tid og til konkurransedyktige betingelser, fortsetter han.
FPE Sontum har blitt tildelt rammeavtale for leveranse av aktive brannslukkingssystemer til Johan Castberg-feltet, skriver selskapet i en pressemelding.
Avtalen har en verdi på omkring 100 millioner kroner, og omfatter prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing.
Arbeidet vil foregå ved selskapets kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, og vil ha en varighet på omkring 18 måneder.
– Vi er stolte av Statoils tiltro til vår kompetanse og evne til å levere store komplekse brannslukkingssystemer. Kontrakten har stor strategisk betydning i et utfordrende marked. FPE Sontum AS er meget fornøyd med at Statoil har bifalt tekniske løsninger som bidrar til kosteffektive, men robuste produkter for Statoil, sier Tor Hellestøl, administrerende direktør i FPE Sontum.
Selskapet kan vise til tidligere prosjektleveranser til Statoils Mariner og Aasta Hansteen samt Johan Sverdrup-prosjektene.
Endelig investeringsbeslutning for Johan Castberg skal etter planen tas mot slutten av 2017.
For Statoil er sommeren 2017 sannsynligvis den travleste prosjektsommeren noensinne. Tunge løft i Nordsjøen og milepælene har stått i kø.
– Men mange av de store prosjektene er over halvveis i utbyggingen. Når vi sjøsetter Aasta Hansteen, Gina Krog, Oseberg, Sverdrup, Njord og Castberg, så er det fint lite etterpå, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil, til Stavanger Aftenblad.
– Et skrekkscenario
Statoil har kvittet seg med 5000 medarbeidere de siste fem årene. Men dette er i verste fall bare begynnelsen, frykter fagforeningslederen. I tillegg rammes leverandørbedriftene knallhard dersom offshoreutbyggingene tar slutt.
Etter at Statoil har ferdigstilt Castberg, som Statoil ser for seg får produksjonsstart i 2022, er det få planer for nye utbygginger på norsk sokkel.
– Det blir et kjempevakum etter at disse er kommet i drift. Det er lite og ingenting bak der. Erna Solberg vet hva hun snakker om når hun sier at det haster med omstilling, sier Teige.
Tusenvis av arbeidsplasser kan ryke
Hvis ikke oljeselskapene får lete og eventuelt finne nye, store olje og gass-felt, kan vi se slutten på Statoils gigantutbygginger på norsk sokkel, advarer Teige.
I så fall må tusenvis av arbeidsplasser erstattes. Bare for Johan Castberg-utbyggingen viste konsekvensutredningen nylig at det trengs 47.000 årsverk over åtte år.
– Uten nye prosjekter, vil 100.000 stå uten arbeid om få år. Det er et skrekkscenario som Norge må være klar for, mener Teige.
Han ber politikerne være tydelige i valgkampen om hva de vil med norsk oljeindustri, som er arbeidsplassen til rundt 200.000 nordmenn.
– Vil de legge til rette for denne industrien, som har vært så viktig de siste 50 årene, i framtiden? Skal vi bare ta ut restene av det som er funnet av olje og gass, eller legge til rette for nye, store prosjekter? Politikerne må si klart i fra, mener Teige.
Det er rapporten fra Agenda Kaupang på vegne av Statoil som tar for seg de samfunnsmessige ringvirkningene av Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Teknisk Ukeblad omtaler i dag rapporten, hvor det også kommer frem at selv med en oljepris ned på 30 dollar fatet og dollarkurs på 9,50 kroner, vil Castberg være svært lønnsomt for samfunnet.
I rapporten er det tatt utgangspunkt i en konstant oljepris på 70 dollar fatet i hele produksjonsperioden, med en forventet dollarkurs på 7,50 kroner, skriver TU. Det er forutsatt oppstart høsten 2022, noe prosjektleder Kristian Aas tidligere har sagt til Sysla at er realistisk.
Også Hans Jakob Hegge, konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, har uttalt seg positivt til Sysla om Castberg, og tror på et ja i løpet av 2017.
22 milliarder kroner
Ifølge rapporten er de samlede inntektene fra oljeproduksjonen på Castberg beregnet til nær 291 milliarder 2016-kroner i perioden 2022-2052. Ny utvinningsteknologi og innfasing av eventuelle nye funn i området kan imidlertid endre produksjonsprofilen underveis, og føre til større produksjon og større inntekt enn det en ser for seg i dag, ifølge rapporten.
Johan Castberg skal driftes fra Harstad
Her treffer monsterbølgen Johan Castberg-skipet
Selv med en oljepris på 30 dollar fatet og en kronekurs på 9,50 kroner mot dollar, vil Johan Castberg være samfunnsmessig lønnsomt. Lønnsomheten blir da lavere, men vil fortsatt være i størrelsesorden 22 milliarder kroner, som i konkurranse med andre investeringsprosjekter fortsatt er meget bra, heter det i rapporten.
Svakheter i rapporten
Oljeanalytiker i Nordea Markets, Thina Margrethe Saltvedt, sier til Teknisk Ukeblad at det er flere ting å merke seg ved rapporten. Hun er blant annet svært skeptisk til at det ikke er gjort noen beregninger på de negative miljø- og på klimakonsekvensene utbygningen og produksjonen vil gi.
– Det er et stadig økende krav til å tydeliggjøre klimarisiko og omdømmerisiko ved ulike prosjekter, og det er i svært liten grad i hensyn tatt her, sier hun til TU.
