Systemet med at helikopterselskapene som trafikkerer Nordsjøen må betale bøter ved forsinkelser skaper unødvendig stress og må skrotes. Det mener klubbleder i helikopterselskapet CHC.
Fredag la Statoils granskningsgruppe fram sin rapport etter Turøy-ulykken i april. Et av punktene i rapporten omhandlet hvordan kostnadskuttene i den kriserammede oljebransjen kan innvirke på helikoptersikkerheten.
Granskningsgruppen mener blant annet at oljeselskapene må finne andre måter å stimulere helikopterselskapene til punktlighet på enn bøtesystemer som gir negativ effekt og straff.
Klubbleder Hans Petter Jensen i Industri Energi i helikopterselskapet CHC mener rapporten viser at systemet med bøter til helikopterselskapene bør skrotes. Det var CHC som fløy den fatale turen i april.
– Penalty-ordningen stresser organisasjonen unødvendig. Derfor er det bra at de setter søkelyset på det. Men jeg mener hele systemet med straff er feil. Hvis punktligheten er gjennomgående dårlig, så burde konsekvensen være at oljeselskapene finner en annen leverandør, sier Jensen til Stavanger Aftenblad.
Han mener at oljeselskapene og helikopterselskapene burde gå sammen om å finne et system for å unngå bøter.
heli
– Granskingen konkluderer med at Statoil jobber godt med helikoptersikkerhet på norsk sokkel, sa direktør for konserngransking, Gunnar Breivik, da han la fram rapporten fredag.
Statoil besluttet etter helikopterulykken 29. april å iverksette sin egen gransking. Det er Statens havarikommisjon for transport som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsak til selve ulykken, mens Statoils granskningsgruppe har sett på tiltak som kan forbedre selskapets arbeid med helikoptersikkerhet på norsk sokkel.
Innsparinger og sikkerhet
Statoil må få et bevisst forhold til om innsparinger i oljebransjen kan påvirke helikoptersikkerheten, mener Statoils granskningsgruppe.
– Det overordnede spørsmålet er hvor langt er det mulig å strekke strikken, sa Breivik da han la fram rapporten.
Granskningsgruppen foreslår også at Statoil bør vurdere tiltak som legger til rette for bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom helikopteroperatørene og fabrikantene. Gruppen anbefaler også at Statoil vurderer om flysikkerhetsarbeidet i enda større grad bør vektlegge konsekvensreduserende tiltak.
– Rapporten er grundig og vil danne grunnlaget for vårt helikopterarbeid i årene som kommer, sier konserndirektør Anders Opedal.
Utmattelsesbrudd
Super Puma-helikopteret med 13 mennesker om bord styrtet på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen 29. april. Alle om bord mistet livet.
Etter tragedien besluttet Luftfartstilsynet at flere av Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet – EC225, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA la senere ned flyforbud for både denne og Airbus-helikoptre av typen 332L2.
Statens havarikommisjon for transport (SHT) har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken. Styrten var mest sannsynlig forårsaket av utmattelsesbrudd i et av planetgirene, ifølge en rapport som ble offentliggjort i juni.
Statoil presenterer fredag sin granskingsrapport etter helikopterulykken på Turøy i Hordaland i april.
13 personer mistet livet da et helikopter styrtet på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B 29. april.
Det er Statens havarikommisjon for transport som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsak til selve ulykken, men i mai vedtok også Statoil å gjennomføre en egen gransking etter ulykken.
Granskingsrapporten legges fram i Stavanger klokka 11.
Granskingsgruppen i Statoil har vært ledet av Jane Saure. Gruppa hadde fått i mandat å foreta en gjennomgang av flere forhold knyttet til sikkerheten i forbindelse med Statoils helikopteroperasjoner på norsk sokkel.
Gruppa skulle se på Statoils beredskapsmessige håndtering av ulykken, samt Statoils organisering og aktiviteter knyttet til helikoptertjenester. Gruppa fikk i oppdrag å anbefale tiltak for å styrke Statoils arbeid med helikoptersikkerhet og ulykkesberedskap.
Fakta om helikopterulykken ved Turøy:
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokka 12 fredag 29. april.
Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Helikopteret styrtet etter at rotoren løsnet. Ifølge Flightradar24 styrtet helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.
Statens havarikommisjon for transport har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken.
juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Etter ulykken besluttet Luftfartstilsynet at flere Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA har senere også lagt ned flyforbud for alle Airbus-helikoptre av typene 332L2 og EC 225 LP.
Administrerende direktør Arne Roland i CHC Helikopter Service advarer om at sikkerhetsnivået reduseres som følge av kutt i oljebransjen.
De siste årene har helikopterselskapene som opererer i Norge, redusert staben kraftig, og Roland sier til Dagens Næringsliv at sikkerheten er i ferd med å påvirkes negativt.
– Ordinært sikkerhetsarbeid blir utført, men vi har ikke lenger tid og ressurser til å utføre ekstraarbeid utover det, sier Roland. Han knytter endringene til nye krav fra oljeselskapene om å kutte kostnader og redusere aktiviteten.
– Sikkerhetsnivået er nå under press, sier han.
Erik Hamremoen er daglig leder for flysikkerhet i Statoil. Under luftfartskonferansen på Sola snakket han som leder av et samarbeidsorgan for flysikkerhet i organisasjonen Norsk olje og gass.
– Vi tar Rolands bekymringer på alvor. Jeg mener vi ivaretar sikkerheten og har ingen indikasjoner på at den økonomiske situasjonen i helikopterbransjen går ut over sikkerheten i dag, sier Hamremoen.
Helikoptertypen som ble satt på bakken etter Turøy-ulykken i april, vil fly igjen på norsk sokkel, mener Guillaume Faury, toppsjefen i Airbus Helicopters.
13 personer døde da rotoren løsnet og Super Puma-helikopteret styrtet ved Turøy nordvest for Sotra på vei inn mot Bergen 29. april i år. Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da den katastrofale ulykken skjedde.
Etter tragedien besluttet Luftfartstilsynet at flere av Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet – EC225, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA la senere ned flyforbud for både denne og Airbus-helikoptre av typen 332L2.
– Det kommer en tid
– Vi har troen på EC225-helikopteret. Nå må vi se på fakta og på utfallet av havarikommisjonens gransking. Det vil ta litt tid å overbevise folk, men vi skal ta det skritt for skritt, sa Faury under et møte med pressen i etterkant av et innlegg på Solakonferansen tirsdag, skriver Aftenbladet.
– Det er mye arbeid igjen å gjøre. Vi respekterer at vi må forklare, og vi må være åpne og ærlige før vi kan komme tilbake i trafikk. Og som etter alle ulykker er det vanskelig å stole på oss så lenge vi ikke fullt ut forstår hva som skjedde. Men det kommer en tid der vi er klare til å fly igjen, fastslo Airbus-sjefen.
Statens havarikommisjon for transport har etter ulykken lagt fram flere foreløpige rapporter. 28. juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Tviler på retur
Faury sier selskapet samarbeider med norske myndigheter for å finne den endelige årsaken til ulykken, men åpner for at det er andre mulige årsaker til ulykken enn tretthetsfeil i girboksen.
Han beklager imidlertid måten selskapet kommuniserte på i den nærmeste tiden etter ulykken da han gikk langt i å frikjenne hovedgirboksen, skriver Teknisk Ukeblad. Faury mener noe skyldes misforståelser.
– Vi har aldri utelukket noen grunnleggende eller utløsende årsaker, og har hele tiden vært på linje med den norske havarikommisjonen, understreket Faury under pressetreffet.
Statoil-tvil
I Statoil er man imidlertid tvilende til at Super Puma-helikopteret vil fly oljeansatte til og fra sine arbeidsplasser på norsk sokkel igjen, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dersom dette skal skje, må det komme noe helt nytt. Og det har vi ikke sett per i dag. Men sånn som det er nå, tror jeg ikke det er mulighet for å komme tilbake, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i Safe i Statoil.
Fakta om helikopterulykken ved Turøy:
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokka 12 fredag 29. april.
Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Helikopteret styrtet etter at rotoren løsnet. Ifølge Flightradar24 styrtet helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.
Statens havarikommisjon for transport har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken.
juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Etter ulykken besluttet Luftfartstilsynet at flere Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA har senere også lagt ned flyforbud for alle Airbus-helikoptre av typene 332L2 og EC 225 LP.
Nye EØS-regler vil gjøre helikoptertransporten i Nordsjøen mindre trygg for norske oljearbeidere, frykter LO.
– Det har i mange år vært gjort et godt stykke arbeid fra ulikt hold for å styrke sikkerheten i lufta for norske oljearbeidere. Dersom disse nye reglene blir innført, frykter vi at utviklingen går den andre veien, sier LO-sekretær Peggy Hessen Følsvik til NTB.
I en høringsuttalelse skriver LO at EØS-regelverket er irreversibelt dersom det innføres, og at det vil gjøre «ubotelig skade» på flysikkerheten på sokkelen.
– Sikkerheten i norsk sektor holder et høyt nivå. Den vil svekkes dersom helikoptertrafikken konkurranseutsettes og utenlandske aktører får slippe til. Ulykkesstatistikken er en helt annen i britisk sone, sier Følsvik.
Kritisk
I et brev sendt 23. juni i år ba LO om at høringen som foregår i regi av Luftfartstilsynet, utsettes i påvente av en konsekvensutredning som Samferdselsdepartementet var i gang med.
Organisasjonen ble ikke hørt, noe LO reagerer kraftig på.
– Det er problematisk at Luftfartstilsynet velger å gå videre med høringen før konsekvensutredningen foreligger, sier Følsvik.
LOs holdning er den at regelverket simpelthen ikke behøver å implementeres fordi virksomheten på norsk sokkel er unntatt fra EØS-avtalen.
– Disse reglene er altså ikke EØS-relevante etter vår mening, sier LO-sekretæren.
Valgte å gå videre
Avdelingsdirektør i Luftfartstilsynet Jan Petter Steinland sier beslutningen om å ikke utsette høringen ble fattet i samråd med Samferdselsdepartementet.
Hovedgrunnen er at EU-forordningen omhandler andre forhold i tillegg til helikopter-operasjoner, som ytelsesbasert navigasjon og sertifisering og tilsyn med dataserviceleverandører.
– For at gjennomføringen av disse endringene ikke skal bli vesentlig forsinket anså vi det nødvendig å gjennomføre høringen før konsekvensutredningen var ferdigstilt, sier han til NTB.
Utredningen skal være klar mot slutten av oktober, opplyser statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) Samferdselsdepartementet.
– Vi vil komme med vårt svar så snart vi har konkludert i saken, sier han.
Turøy
I høringsuttalelsen beskriver LO det selv som «absurd» å peke på god sikkerhetsstatistikk, fire måneder etter Turøy-ulykken, der 13 mennesker omkom.
– Dog er det slik at vi i Norge har hatt to fatale ulykker i passasjerbefordringen med offshore helikopter etter 1978, altså på nesten 40 år, påpeker LO.
Prispress, manglende erfaring med flyginger i Nordsjøen og mangelfullt tilsyn er hva organisasjonen frykter blir resultatet av det nye regelverket.
– Dersom for eksempel et bulgarsk selskap skulle slippe til, vil ikke det norske Luftfartstilsynet ha samme adgang til å drive kontroller som i dag, framholder Følsvik. Hun tilføyer at helikopteroperasjonene på sokkelen er spesielt krevende, med ekstreme værforhold og mørketid store deler av året.
Dagens Næringsliv omtalte tidligere denne måneden et notat fra Luftfartstilsynet, der det også blir uttrykt uro for sikkerheten dersom de nye reglene innføres. Også LO-forbundet Industri Energi og Norsk Helikopteransattes Forbund (NHF) advarer mot å gjøre de nye reglene gjeldende på sokkelen.
De norske sjømannsorganisasjonene mener regjeringen nå må sørge for at norsk lov skal gjelde for all aktivitet på norsk sokkel.
Utdatert regelverk
Arbeids- og sosialministeren ba i fjor høst Petroleumstilsynet vurdere påstander om at stadig flere operasjoner på norsk sokkel flyttes fra rigger til såkalte flerbruksfartøy som faller utenfor norsk lov. Rapporten slår fast at stadig flere operasjoner som tidligere ble utført på faste og flyttbare rigger, underlagt norsk lov og med krav til norske lønns- og arbeidsforhold, overtas av flerbruksfartøy, ofte registrert i utlandet.
– Dersom flerbruksfartøyene registreres i andre land omgår de norsk lov, både når det gjelder sikkerhet og lønns- og arbeidsforhold om bord. Her er vårt regelverk rett og slett utdatert. Det er problematisk på flere måter, sier lederen for Sjømannsorganisasjonenes fellessekretariat, Terje Hernes Pettersen i en pressemelding.
Bekymret for sikkerheten
Hernes Pettersen har sammen med fagsjef Odd Rune Malterud i Maskinistforbundet (DSO), deltatt i rapportarbeidet. Malterud er bekymret for sikkerheten om bord dersom det ikke iverksettes tiltak.
– Norge har blant verdens strengeste regler for sikkerhet på olje- og gassområdet. Fartøy som er registrert i land utenfor EU, har ikke like strenge krav. Dette er alvorlig for de som jobber om bord og konkurransevridende. Det er uforståelig at tilsynet, tross innspill fra oss på 50 sider, ikke har gått inn og sett nærmere på disse sikkerhetsutfordringene, sier Malterud.
Sosial dumping
Rapporten slår fast at mange av flerbruksfartøyene har langvarige oppdrag på norsk sokkel, og ikke er registrert i Norge. De er da underlagt regelverket i staten der de er registrert, og kan operere med stort innslag av utenlandsk mannskap med lønn ned mot 35 kroner timen.
– Det er urovekkende at Petroleumstilsynet ikke kommer med klare anbefalinger til tiltak som kan forebygge sosial dumping og omgåelse av norsk lov på sokkelen. Det er merkelig passivt av en instans som har som ansvar å ivareta sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø på sokkelen, sier Hernes Pettersen.
Juridisk mulig med tiltak
Hernes Pettersen mener tilsynet unødvendig problematiserer de folkerettslige sidene ved å gi norsk lov anvendelse for flerbruksfartøy.
– Rapporten burde vært enda klarere på dette punkt. Vi har under arbeidet med rapporten gjort Petroleumstilsynet oppmerksom på at en rekke sokkelstater har slik regulering, uten at de opererer i strid med folkeretten. Det er videre gjort en grundig juridisk utredning som konkluderer med at folkeretten gir norske myndigheter adgang til å regulere fartøy som har kontrakt på norsk sokkel. Samtidig har vi poengtert at norsk lov allerede gir hjemmel til å regulere utenlandske flerbruksfartøy på norsk territorium.
Mangelfull rapport
Generelt lider rapporten av at tilsynet har valgt å definere bort de mest sentrale problemstillingene slik at den gir flere spørsmål enn svar, og således rett og slett ikke fremstår som troverdig, sier Hernes Pettersen.
Bl.a. får vi ikke svar på dette:
1) Er det greit at sikkerheten på norsk sokkel er overlatt til stater som Marshall Island, Panama, Liberia, uten samme strenge krav til sikkerhet som for EU-fartøy?
2) Er det akseptabelt at det norske folks ressurser på havbunnen utvinnes ved hjelp av utenlandsk arbeidskraft ned mot 35 kr timen? Hvis nei, hva gjør myndighetene med det?
3) Rapporten peker på at aktørene er internasjonale, at virksomheten er internasjonal, underforstått at da kan ikke det stilles nasjonale krav til dem. Det ville ikke vært akseptabelt om en utenlandsk entrepenør som utførte et byggeoppdrag på norsk landjord i fire måneder var unntatt norsk lov og at norske myndigheter ikke brydde seg om å kontrollere arbeidstakerne, hvilke rettigheter – hvorfor er dette akseptabelt på norsk sokkel?
4) En fersk høyesterettsdommen innebærer at en norsk arbeidstaker som jobber for en norsk arbeidsgiver på norsk sokkel (på fremmedflagget fartøy) faller utenfor norsk lov – er dette akseptabelt?
Les også pressemelding fra Norsk Olje og Gass: Grunnløse påstander om flerbruksfartøy
Eni Norge innrømmer at sikkerhetskulturen er for dårlig i oljeselskapet, og toppsjefen sier risikoforståelsen er utilstrekkelig på alle nivåer, skriver Dagens Næringsliv.
Administrerende direktør Philip Hemmens skrev dette i et brev fra Eni Norge til Petroleumstilsynet i midten av juli, etter en arbeidsulykke i juni.
– I samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten har vi i igangsatt et omfattende arbeid for å styrke samarbeidet, kommunikasjonen og sikkerhetskulturen internt i bedriften, som et resultat av erkjennelsen av behovet for forbedret risikoforståelse, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen.
Eni evakuerte og stengte ned Goliat-plattformen etter et strømbrudd 26. august.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger. nde direktør Philip Hemmens skrev dette i et brev fra Eni Norge til Petroleumstilsynet i midten av juli, etter en arbeidsulykke i juni.
– I samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten har vi i igangsatt et omfattende arbeid for å styrke samarbeidet, kommunikasjonen og sikkerhetskulturen internt i bedriften, som et resultat av erkjennelsen av behovet for forbedret risikoforståelse, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen.
Eni evakuerte og stengte ned Goliat-plattformen etter et strømbrudd 26. august.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger.
Saken er skrevet av Norsk olje – og gass.
I en ny rapport slår Petroleumstilsynet fast at regelverket for såkalte flerbruksfartøy på norsk sokkel ikke er uklart.
– Påstandene om at det eksisterer lovløse tilstander på norsk sokkel er ikke korrekt. Gjennom en grundig rapport bidrar Petroleumstilsynet her til å klargjøre et regelverk som kan virke komplisert, sier advokat Hanne Irene Bore i Norsk olje og gass.
Virksomheten på norsk sokkel er delt i to. Mens sentral petroleumsvirksomhet, som inkluderer faste innretninger, er omfattet av norske lover, følger hjelpeaktivitetene det maritime regelverket.
Bakgrunnen for at Petroleumstilsynet har sett nærmere på denne inndelingen, er at det er kommet påstander om at stadig mer arbeid på norsk sokkel utføres fra fartøy, som reguleres av det maritime regelverket, og i mindre grad fra faste petroleumsinnretninger. Disse påstandene avviser Petroleumstilsynet.
Folkeretten setter begrensninger for hvordan norske myndigheter kan regulere forsynings- og hjelpefartøy under fremmede flagg. Norges maritime strategi er å forholde seg til folkeretten.
– Det er ingen forhold ved bruken av disse fartøyene i dag som skiller seg vesentlig fra hvordan fartøyene er blitt brukt tidligere. Dette er forsynings- og hjelpefartøy som reguleres av maritimt regelverk på en fullt ut forsvarlig måte. Norsk olje og gass kjenner seg ikke igjen i de mange udokumenterte fremstillingene om sikkerheten på disse fartøyene, sier Bore.
Myndighetene vil stramme inn kravene for flyterigger etter en rekke nye modelltester. Det vil bety ombyggingskostnader og potensielt tap av inntekter for flere riggrederier.
desember 2015 mistet en arbeider livet da riggen COSLInnovator ble truffet av en kjempebølge. I sommer har selskapet selv gjennomført hele 260 stormer med en riggmodell i Marintek-testbassenget i Trondheim, skriver Dagens Næringsliv.
De har ikke klart å gjenskape lignende bølgeslag som det som traff riggen i desember under normale stormforhold.
Myndighetene og sertifiseringsselskapet DNV GL har fulgt riggulykken og modellforsøkene tett, og de vil nå stramme inn kravene for flyterigger.
–Vi nærmer oss våre konklusjoner. De vil vi trekke i samarbeid med både Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Den nye kunnskapen vi nå har fått som følge av hendelsen nyttår og de analysene og modellforsøkene som er gjort i etterkant, vil medføre endringer, sier DNV GL-talsmann Per Wiggo Richardsen til avisa.
I tillegg til ombyggingskostnader, kan norske riggeiere ende med å tape inntekter dersom riggene må tas av oljefeltene for oppgraderinger på land.
Regelendringene vil få størst betydning for flyterigger med korte bein, noe mange nyere norske flyterigger har.
