– Med nye regulatoriske endringer fra myndighetene kan en se for seg at vi som selskap vil stimulere til at man fordeler belastningen på nettet gjennom prising, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås.
Endringer i kraftbransjen som følge av den teknologiske utviklingen var tema under Sysla Live i Bergen i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På scenen diskuterte Grønås og NVE-direktør Per Sanderud blant annet hvilke muligheter som ligger i den automatiske strømmåleren (AMS) som alle norske husstander skal ha installert innen 1. januar 2019.
AMS gir nye muligheter
Måleren gjør det mulig å hente ut forbruksdata i en helt annen utstrekning enn i dag, hvor nettsselskapene i stor grad baserer seg på det forbruket kunden selv rapporterer en gang i måneden.
Svein Kåre Grønås fra BKK og Per Sanderud fra NVE under Sysla Live Foto: Adrian Søgnen
– Denne digitaliseringen gir ekstreme muligheter til hvert nettselskap, og en helt ny verden av oversikt blir tilgjengelig. Kanskje et av de viktigste fortrinnene er at selskapene kan sette helt andre priser på strømmen, for å redusere forbruket når det brukes mest strøm. Det er disse toppene som belaster nettet mest, og dermed også koster, sier Sanderud.
I debatten tok også Sanderud til orde for at det høye antallet kraftselskaper i Norge kan føre til lavere innovasjonsgrad.(LENKE INN HER.)
Bruker 4-5 ganger mer enn andre
– Nøyaktig hvordan dette blir er vanskelig å spå, for vi vet ikke hvor raskt forbrukerne vil gå over til løsninger hvor man blir mer selvforsynt av strøm, sier Grønås i BKK. Han legger til at hans selskap akkurat nå jobber mye med å forstå hva kundene ønsker fremover.
Ifølge Sanderud er belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
– En husholdning i Norge bruker mye strøm og mer enn i andre land. En norsk husholdning bruker nesten 4-5 ganger mye strøm som en dansk eller belgisk husholdning, sier Sanderud.
– Mer rettferdig fordeling
De er begge enig om at hvis nettleie øker på de tidspunktene hvor det er mest kø i nettet vil den gjennomsnittlige nettleie øke mindre enn det den ellers ville gjort.
– Poenget er at om du velger å lade elbilen, skru opp gulvvarmen, bruke induksjonsplaten på kjøkkenet på fullt; altså mange strømkrevende enheter samtidig, så kommer du dårligere ut. Det er litt av hensikten med dette at systemet blir slik at de som belaster strømnettet mest, også skal betale mest, sier Sanderud.
I en pressemelding sendt ut av NVE noen dager etter Sysla Live, utdyper avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker, bakgrunnen for denne tankegangen.
– Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i pressemeldingen.
Publikum under Sysla Live 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
– Vi har et av verdens beste kraftsystem i Norge, men vi ser stadig at det europeiske toget er i ferd med å ta oss igjen. Avstanden vi har hatt til resten av verden er i ferd med å minke, sier NVE-direktør Per Sanderud.
Sammen med digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås, gjestet han Sysla Live under vårt arrangement i Bergen tidligere i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På spørsmål om det høye antallet kraftselskaper i Norge, nærmere 130 i tallet ifølge NVE, svarer direktøren at mange småselskaper kan føre til til lavere innovasjonsgrad.
– Vi tror det hadde blitt mer innovasjonskraft hvis det hadde blitt færre og større kraftselskaper, sier NVE-direktør Per Sanderud.
– Handler om arbeidsplasser
BKK har lenge jobbet for å få til strukturendringer i bransjen gjennom samarbeid med andre, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås. Men at prosessene er utfordrende, legger han ikke skjul på.
– Det er noen faktorer som gjøre det krevende å få til. Det handler, i hvert fall til en viss grad, om politikk og arbeidsplasser. Vi mener imidlertid at digitalisering kan bidra til å opprettholde og også skape nye arbeidsplasser, sier han.
Sanderud mener det ikke ligger regulatoriske rammer i veien for at kraftselskapene kan slå seg sammen og bli større.
– Det er ingen hindringer i så måte. Det er opp til styrene i hvert enkelt kraftselskap å finne ut av dette. Vi prøver likevel å skru dette slik at vi bidrar til å legge til rette for konsolidering, blant annet ved å gi mindre økonomiske fordeler ved å være små, sier Sanderud.
BKK i gang
Grønås mener de store teknologiske fremskrittene som akkurat nå foregår innenfor kraftbransjen, gjør det viktigere enn noen gang å holde innovasjonstakten høy.
Svein Kåre Grønås, digitaliseringsdirektør i BKK. Foto: Adrian Søgnen
– Det er noen strømninger som fører til at de tradisjonelle kraftselskapene må endre seg i tiden som kommer. Vi jobber mye med å kartlegge kundenes behov i en ny energihverdag, men dette må helt klart løftes høyere på agendaen, sier Grønås.
– Ekstreme muligheter
Akkurat nå foregår det som omtales som den største oppgraderingen av strømnettet i Norge på over 100 år. Innen 1. januar 2019 skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler (AMS).
NVE-direktøren trekker frem mulighetene som dette gir som et eksempel på hvorfor innovasjonen må holdes oppe.
– Det ligger ekstreme muligheter for digitalisering ved riktig bruk av AMS. En av de største utfordringen vi ser er at de mindre selskapene vil ha mindre muligheter til å utnytte dette potensialet enn de store selskapene vil ha, sier Sanderud.
Grønås og Sanderud på scenen under Sysla Live, 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel.
Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring.
Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945.
Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer.
IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet.
I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV.
– Kan bidra til å knekke luse-koden
Se nøye på grafen under.
Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden.
Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
– I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel.
– Er dette løsningen?
– Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Cloud
Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles.
Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus.
Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data.
Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson.
Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret.
Oppsiktsvekkende resultater
I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Seafood Innovation Cluster
Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden.
Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Kilde: Seafoodinnovation.no
Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før.
– Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster.
Næringsdrevet prosjekt
Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten.
– Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel.
Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser.
Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.
– Unikt samarbeid
Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet.
– Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel.
Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen
Deler uten innsyn
Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør.
– I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE:
NCE står for Norwegian Innovation Clusters
NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status.
NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.
Hvorfor spyle når man kan børste?
Det skal ifølge mine kilder være noe slikt som ble sagt over middagsbordet til Molaug-familien for en god del år tilbake. Om det var storebror Knut, lillebror Anders eller far Ole som sa det først, er ingen av dem helt sikre på.
Men setningen ble til en idé, som nå er blitt til seks arbeidsplasser. Og det skal fort bli enda flere, håper gründerne i Aqua Robotics.
Bak står Molaug-familien. Har du hørt navnet før, er det nok fordi far Ole er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han roboten Ole, som ble brukt av industriselskaper over hele verden.
Nå vil familien bruke ny teknologi for å revolusjonere måten merdvask foregår i oppdrettsnæringen.
Storebror Knut er faktisk også en av deltakerne på Sysla Live 28.-29. november, hvor vi tar for oss nettopp teknologiutvikling i oppdrettsnæringen.
Mer info og påmelding på ocean2017.no.
Ukens utvalgte saker
Burde Statoil dele mer?
Spørsmålet er betimelig, mener Cognites toppsjef, John Markus Lervik. Det produseres enorme mengder data i oljebransjen, og data kan som kjent brukes til en del fornuftige ting. Bare spør Google. Da vi diskuterte temaet på scenen under Sysla Live i høst, var Lervik tydelig på at Statoil burde åpne opp, særlig på bakgrunn av statens eierskap i selskapet.
Monster-Truck
Det var ikke allverden Tesla presenterte fra tredje kvartal, som ble lagt fram nylig. Problemene knyttet til produksjon av selskapets “folkevogn”, Model 3, har fått mye oppmerksomhet. De trengte et oppsving nå, Elon Musks selskap. Denne uken slo selskapet til med en dobbel-lansering som Apple hadde vært stolt av. Selskapets elektriske lastebil skal angivelig klare 800 kilometer på én lading. Den andre nyheten, Roadster, gjør 0-100 km/t på under 2 sekunder.
Jakten på AWS har startet
Det var neppe mange som trodde at Amazon, handelsgiganten, skulle bli så store innenfor skyløsninger, som de faktisk har blitt. Tallene fra Bloomberg viser at selskapets satsing på skyløsninger, AWS (Amazon Web Services), er større enn de 14 neste selskapene på topplisten – til sammen. I denne saken skriver Bloomberg om hvordan Microsoft og Google nå legger strategien for å ta igjen forspranget.
Andrea (26) vil utfordre dronebransjen med tråd
Mange ville nok gitt opp om man gang etter gang ikke nådde opp i ulike pitche-konkurranser. Men ikke Andrea Holvik Thorson (26) fra Bergen. Da hun og selskapet Wiral la ut idéen sin på et crowdfunding-nettsted, gikk det bare fire minutter før de hadde fått inn 30 000 dollar. Nå satser de unge gründerne videre på idéen om en “drone” på tråd.
Ukens podkast
Sysla Live Atea Community Digital kriminalitet Chris Dale penetrasjonstester i Netsecurity Foto: Adrian Søgnen
Først og fremst – 10 tusen takk!
Denne uken passerte vi 10 000 lyttinger av podkasten Sysla Teknologi, som vi etablerte før sommeren. Takk for alle nyttige tilbakemeldinger og gode tips fra dere som lytter. Fortsett gjerne med det!
Denne uken byr vi på digital kriminalitet fra scenen i ukens podkast. Eller, snarere en diskusjon om emnet. Frode Karlsen fra politiet og sikkerhetsekspert Chris Dale er begge enige om at politiet halser etter de digitale røverne.
Og kanskje må det være slik?
Gjør deg opp din egen mening, etter å ha hørt opptak fra Sysla Live i høst: Digital kriminalitet i næringslivet.
Vil du heller se debatten? Ingen problem!
Nå sikter vi mot 20 000 avlyttinger!
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer.
Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre.
– Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik.
– Staten har betalt mye
Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper.
Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen
Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også.
Se hele intervjuet i videoen under!
Åpner for å dele noe
Larsen fra Statoil sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor konkurrenter.
– Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen.
Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn.
– Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik.
Til alles beste
Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet.
Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen
– Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen.
Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker.
– Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.
Det sitter en mann i resepsjonen i Aqua Robotics lokaler på Bryne. På det som skal bli kontoret til Knut Molaug er ikke møblene satt sammen ennå.
– Man får veldig god oversikt over det som skjer i bedriften når man sitter i inngangspartiet, akkurat slik jeg liker det, flirer den erfarne næringslivslederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
Etter at han, bror Anders og far Ole hadde ruget på en idé som de tror kan revolusjonere oppdrettsnæringen i nærmere 15 år, har de nå bestemt seg for at tiden er inne for å prøve.
Handler lokalt
Aqua Robotics så formelt dagens lys 14. desember 2016. De tre foregående årene har trekløveret Molaug brukt familiemiddager på å konkretisere idéen sin.
Likevel var det først i sommer at de satset for fullt og tok det lille selskapet med seks ansatte og flyttet inn i dagens lokaler i næringsparken på Bryne.
Aqua Robotics kjøper alle deler fra lokale leverandører på Bryne. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi kjøper alle delene våre av lokale samarbeidspartnere, men setter dem sammen selv. Vi er helt avhengige av samarbeid med den lokale industriklyngen for å kunne produsere denne type teknologi, sier han.
Oppfinner-gen?
Før Knut skal få presentere denne angivelig revolusjonerende idéen sin (scroll ned til bildet av en blå robot om du er utålmodig), er det på sin plass med litt historikk. Familien Molaug fra Time kommune i Rogaland er nemlig ikke helt som alle andre.
Knut og Anders far, Ole Molaug, er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han verdens første lakkeringsrobot, som ennå omtales som roboten “Ole”. Etter hvert kjøpte gigantkonsernet ABB rettighetene til å bruke roboten, som for øvrig har 50-årsjubileum i år.
Ole Molaug sammen med roboten “Ole”. Foto: Knut S. Vindfallet.
I dag snakker mange om industri 4.0 og hvordan industrielle roboter vil overta jobber. Allerede for 50 år siden hadde norske Ole Molaug laget sin egen robot, som gjorde nettopp dette.
Robot inn med morsmelken
– Det er umulig å si i hvilken grad, men det er klart at vi til dels er formet av fars interesse for teknologi. Den har åpenbart smittet over, sier storebror Knut i dag.
Knut Molaug med broren og medgründer Anders Molaug (t.v). Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv tok han utdannelse innenfor teknisk kybernetikk, og ble uteksaminert i 1983. Noen år før etablerte pappa Ole, sammen med flere andre, forløperen til det i dag mange kjenner som Akva Group. Det børsnoterte oppdrettsservice-selskapet omsatte i tredje kvartal 2017 for 484 millioner kroner.
– Best for begge parter
I 2010, etter 22 år i selskapets lederstol, hoppet sønnen Knut av Akva Group-skuten. Offisielt var årsaken fallende resultater i årene før, som i stor grad kom som følge av finanskrisen
Knut Molaug er en av gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Var det andre grunner til at du ga deg?
– Det var den viktigste årsaken, men jeg legger ikke skjul på at det også var noen uenigheter om veien videre mellom selskapets styreleder og meg. Det var riktig for begge parter at jeg ga meg da, forteller Knut.
Èn måned som arbeidsledig
Etter over to tiår som toppleder, stod Knut på bar bakke. Han hadde ingen plan B etter Akva Group-exiten. Ikke at det var noen akutt krise, eldstesønn Molaug var oppført med en formue på 6,3 millioner i ligningsåret 2010.
Da en ny mulighet oppstod, etter en snau måned som “arbeidsledig”, takket han først nei. Representanten fra Smedvig-konsernet, som ønsket Knut med på laget, ga seg imidlertid ikke. Under en lengre spasertur på en av Jærens mange strender, kom det frem at Smedvig ville ha ham.
– Da jeg først sa nei, trodde jeg jobben var innenfor eiendomsutvikling. Jeg ville mye heller jobbe med teknologi. Derfor endret jeg raskt syn da jeg fikk vite hva jobben egentlig handlet om, sier Knut.
Investerte 250 mill. uten én kunde
Det skulle være et engasjement, men etter noen måneder så begge parter at det måtte bli permanent. I 2011 ble Molaug dermed toppleder i Norges første datasenter-prosjekt: Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det var Molaug selv som fant på navnet.
Knut Molaug og broren Anders i verkstedet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det å være med å utvikle et så stort prosjekt fra tegnebrettet til det Green Mountain er i dag, er jeg stolt av. En av fordelene ved å ha Smedvig-familien i ryggen er at man kan gjøre noe sånt som å investere 250 millioner kroner med kun én mindre kunde klar i porteføljen. Det er det ikke mange som kan gjøre, sier han.
Med blanke ark
Datasenteret i fjellet var Knuts hjemmebane i syv år. Men i september i år, var det stopp. Idéen, den som broren, faren og Knut selv hadde lekt med i 15 år, var for god til å la være å prøve.
– Vi har delt et eiendomsselskap som har hatt god kontantstrøm i en periode. I tillegg solgte vi en del av våre aksjer i Akva Group. Vi tok en fot i bakken, og bestemte oss for å satse, sier han.
– Hva får en etablert toppleder i en spennende og relevant jobb til å hoppe av for å starte med blanke ark?
– Det var ikke noe å si på spenningen og utfordringene i jobben i Green Mountain. Men det er noe med å lage noe selv. Det kan høres svulstig ut, men jeg drives i veldig stor grad av tanken på å lage noe som kan utgjøre en forskjell, sier 57-åringen.
Børster unne konkurransen
Og det er nettopp det familien håper at Halo Net Maintanence System skal gjøre. Trekløverets notvaskerobot skal treffe markedet på et punkt hvor de mener oppdrettsnæringen skriker etter bedre løsninger.
Aqua Robotics “Halo”. Foto: Chris Ronald Hermansen
Kort forklart: I dag impregneres oppdrettsnoter med kobber, for å redusere begroingen på konstruksjonene. Alger, blåskjell, sjøanemoner og mye annet gror fast på stålet. Impregneringen hjelper, men det gror likevel.
Løsningen på dette er i dag høytrykksspyling under vann. Vanligvis gjøres dette hver tiende dag, med noe variasjon mellom årstidene. Utviklingen i markedet de siste årene har stort sett handlet om hvor kraftig spylesystemet er. Metoden er imidlertid kostbar, tidkrevende og fører med seg flere uheldige bieffekter for fisken i merden.
– Det var vel min far som først lanserte idéen om en børste, sier Knut.
Skal ikke få gro
Vaskeroboten til familien Molaug bringer ifølge Knut noe helt nytt til markedet. Roboten festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen.
– I dag fjernes begroing etter at den har oppstått og blitt stor nok til at den er et problem. Med vårt system skal den ikke få tid til å gro, sier Knut.
Roboten er foreløpig bare testet av Bremnes Seashore, som har brukt roboten på et knippe ulike lokaliteter. Vidar Heltvik, produksjonssjef i selskapet, sier til Sysla at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
– Men Bremnes Seashore ser på Aqua Robotics som et godt verktøy i fremtiden for å holde notene våre rene til en hver tid. Vaskeroboten vil potensielt kunne hjelpe mot slitasje på noten, redusere kostnader og bidra til bedre fiskehelse, sier Heltvik.
Pangstart
Ifølge Knut hadde familien store forventninger til lanseringen av produktet, som ble gjort offentlig kjent på AquaNor-messen i august. Forventingene ble gjort til skamme.
– Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut.
I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter.
Knut, Ole og Anders Molaug i Aqua Robotics lokaler. Foto: Privat
– Vi har ennå mye jobb å gjøre, men vi ser allerede mot utlandet. Utfordringene knyttet til notvask er enda større i varmere strøk, sier han.
Ensom nevø
Foreløpig er det lite som tyder på storindustri i lokalene på Bryne. Inne i et forholdsvis innholdsløst verksted sitter foreløpig automatiker Erlend O. Vold ensom og justerer på en av de første utgavene av roboten. Vold er for øvrig Anders´og Knuts nevø.
Molaug-brødrenes nevø, Erlend, er automatiker og jobber med en av de første eksemplarene av roboten. Foto: Chris Ronald Hermansen
Går alt etter planen, får han ganske snart selskap av flere.
– Vi er seks ansatte i Aqua Robotics nå, men håpet er jo at vi må rekruttere ganske kraftig fremover, sier onkelen.
Knut Molaug fremstår ikke som en som bruker store ord i tide og utide. Men når han blir spurt om hvilket potensial oppfinnelsen til Molaug-karene har, er han tydelig.
– Vi tror oppfinnelsen vår kan snu opp-ned på hverdagen i oppdrettsbransjen, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Samfunnet digitaliseres i stadig økende tempo, og kriminalitetsutviklingen går i samme retning. Men hvem leder det digitale kriminalitetskappløpet? Politi eller røver?
Under Sysla Live i oktober, diskuterte Frode Karlsen fra politiet og etisk hacker Chris Dale blant annet nettopp dette spørsmålet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Den erfarne politilederen var klokkeklar på spørsmål om han og kollegene har kommet lenger enn hackere og andre digitale kriminelle.
– Det er bare å erkjenne at røverne alltid leder. Det ligger i sakens natur at kriminelle alltid vil finne nye metoder for å begå kriminelle handlinger. De er innovatører og bruker nye løsninger, og vil alltid ligge foran oss, svarte Karlsen.
– Prøver å forebygge
Tjenestenektangrep, direktørsvindel og utpressing i kjølvannet av kryptering av filer er noen av de vanligste formene for digital kriminalitet mot næringslivet. Selv om den grunnleggende metodikken er kjent for politiet, endrer de kriminelle til stadighet sin fremgangsmåte.
– Det vi må gjøre, og hele tiden forsøker å bli bedre på, er å raskest mulig tilpasse oss de siste trendene og bidra til forebygging i størst mulig grad. Måten vi tilpasser politiets struktur gjennom politireformen, er ett av disse grepene, sier Karlsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale angrep mot virksomheter
Det blir gjennomført stadig flere digitale angrep mot virksomheter.
I fjor ble 13 prosent av norske virksomheter utsatt for direktørsvindel.
Ti prosent av norske virksomheter ble utsatt for kriminalitet som de valgte å ikke anmelde.
Antall anmeldelser utført av virksomheter har sunket med 16 prosent på fire år.
Kilde: Krisino-rapporten og Nasjonal kommuniksjonsmyndighet
Noe av utfordringen, ifølge Karlsen, er at politiet ofte blir koblet inn på et sent stadium.
– Eller andre ganger ikke i det hele tatt. Det er fortsatt slik i 2017 at det er knyttet en viss grad av skam til det å bli utsatt for dette. Man føler seg dum fordi man har latt seg lure, eller fordi man har hatt smutthull. Den manglende åpenheten kan gjøre det vanskelig for politiet å oppklare sakene, sier han.
Chris Dale i Netsecurity Foto: Adrian Søgnen
Enig i at politiet er bakpå
Chris Dale er en av Norges mest kjente etiske hackere. Som penetrasjonstester i Netsecurity er jobben hans blant annet å avdekke smutthull i norske bedrifters digitale infrastruktur. Han mener også at politiet halser etter.
– På den ene siden er politiet i økende grad flinke til å sikre bevis, etter at angrep har skjedd, på en effektiv måte. Utfordringen ligger i å forhindre angrep i forkant, og der er det ingen tvil om at røverne klart leder an, sier han.
Han sier seg enig med Karlsen i at manglende åpenhet om problematikken er et problem.
– Jeg tror bedrifter må legge stoltheten til side, når man vurderer dette. Jeg ville sagt: Vær transperent, og gå ut og fortell hva ditt selskap har gjort for å motvirke angrep, men at dere likevel ble hacket. Vis kunder og allmennheten at dere er åpne. Det vil gi stor preventiv effekt om noen går foran og tør å snakke om dette, sier Dale.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Faktaene er ikke til misforstå. Ifølge en rekke ulike rapporter øker antall digitale angrep rettet mot virksomheter jevnt og trutt, år for år. Likevel velger stadig færre norske virksomheter å anmelde kriminalitet.
Antall anmeldelser foretatt av selskaper har sunket med 16 prosent i løpet av de fire siste år, ifølge siste utgave av den såkalte Krisini-rapporten.
Hvorfor er det slik? Det spørsmålet inviterte vi Chris Dale fra Netsecurity og Frode Karlsen i Vest politidistrikt til Sysla Live i oktober, for å diskutere.
Se hele intervjuet i videoen under!
– Selv om jeg alltid råder mine kunder til å gå til politiet, har jeg stor forståelse for at mange velger å ikke gjøre det, sier Dale.
– Gode grunner til å ikke anmelde
Som penetrasjonstester i Netsecurity lever Dale av å avdekke smutthull inn i bedrifters datasystemer, for så å lære dem hvordan hullene tettes. Han mener politiet ofte har en annen agenda enn den ofrene har.
– Det bunner i at man ofte har et helt annet mål med anmeldelsen enn det politiet vil ha. Politiets oppgave er å oppklare saker. For en virksomhet er ofte det viktigste at man raskest mulig kommer tilbake i den situasjonen man hadde før det aktuelle angrepet fant sted, forteller han.
Den erfarne sikkerhetseksperten mener disse hensynene ofte krasjer når virksomheter involverer politiet.
– For politiet kan det eksempelvis være nødvendig å sikre bevis som kan bidra til å avdekke hvem som har utført angrepet, og hvordan det ble gjennomført. Det kan innebære at virksomheten ikke kan benytte utstyr som er viktig for driften, så lenge bevissikringen pågår. Det vet jeg av erfaring at mange selskaper er skeptiske til, og dermed velge å ikke anmelde, sier han.
Forståelse for tvil
Karlsen utrykte forståelse for perspektivet som Dale påpekte, men la til at politiet forsøker å redusere ulempen etterforskningen medfører for selskapene, så mye som mulig.
Kilde: Krisini-rapporten
– Som et eksempel speiler (metode for å kopiere data, journ. anm.) vi det vi trenger som bevismateriale på stedet. Dette fører til at vi sjelden må “oppholde” servere eller datamaskiner særlig lenge før offeret kan benytte seg av utstyret sitt igjen, sier politilederen.
Dale mener også at noe av problemet ligger hos bedriftene.
– Hvis en bedrift forteller meg at de aldri har blitt hacket, så tror ikke på dem. Svaret er egentlig at det sannsynligvis har blitt hacket, men at de ikke vet om det ennå. De eneste som tjener på at vi ikke er åpne om dette, er de kriminelle, sier Dale.
– Legg stoltheten til side
– Hvilke råd har dere til de næringslivslederne som leser dette og akkurat nå vurderer å anmelde noe de har blitt utsatt for?
– Jeg tror bedrifter må legge stoltheten til side, når man vurderer dette. Jeg ville sagt: Vær transperent, og gå ut og fortell hva ditt selskap har gjort for å motvirke angrep, men at dere likevel ble hacket. Vis kunder og allmennheten at dere er åpne. Det vil gi stor preventiv effekt om noen går foran og tør å snakke om dette, sier Chris Dale.
Karlsen råder de som er i tvil til å løfte opp telefonen.
– Etter 15 år i politiet har jeg ennå til gode å anmelde en sak hvor fornærmede ikke ønsker å anmelde. Derfor er mitt råd: ring meg på 02800, og så tar vi det derfra.
Sysla Live Atea Community Digital kriminalitet Frode Karlsen leder for økonomiavsnittet i Vest politidistrikt. Foto: Adrian Søgnen
