Selskapet North Energy ASAs datterselskap North E&P AS har signert avtale med Lundin Norway AS om å selge de resterende 40 prosentene som selskapet har eid i produksjonslisens 805 på norsk sokkel.
Når salget er godkjent av myndighetene, har North Energy ASA ikke lenger noen lisenser på norsk sokkel.
I et styremøte i dag har North Energy ASA som en konsekvens av salget, bestemt seg for å trekke North E&P ut av all petroleumsrelatert aktivitet.
– Å ta denne beslutningen har ikke vært enkelt i det hele tatt, men så lenge vi ikke har funnet fornuftige kommersielle prosjekter, er det en forsvarlig beslutning å ta. Den praktiske konsekvensen blir at North E&P avvikles, sier styreleder i North Energy ASA, Anders Onarheim til Sysla.
Selskapet avvikles
Styret har brukt over ett år på å ta beslutningen som ble offentliggjort i dag. Valget fører til at de 12-15 ansatte i North E&P ikke lenger har jobb i selskapet.
– Dessverre fører dette til at vi må nedbemanne. De ansatte har imidlertid blitt forløpende informert om våre vurderinger, og jeg tror ikke det ville vært noe bedre alternativ for dem å bli sittende i et selskap som ikke overlever. Beslutningen kommer ikke som noe sjokk for de ansatte, sier Onarheim.
Ifølge styrelederen blir noen av selskapets ansatte med videre i andre posisjoner enn de har hatt, mens noen må se seg om andre plasser.
Ingen tegn til bedring
– Forretningsmodellen for mindre leteselskaper har blitt utfordret av det betydelige oljeprisfallet. Aktivitetsnivået på norsk sokkel har falt, og mange aktører har trukket seg ut av leteaktivitet, skriver Onarheim i en børsmelding sendt ut fredag.
Ifølge styrelederen er det brukt mye tid på å vurdere flere prosjekter, men konklusjonen ble at det ikke var mulig å drive videre på en fornuftig måte.
– Ettersom det ikke er noen klare signaler som peker mot en bedring, har styret bestemt seg for at det er i selskapets interesse at North E&P trekker seg ut av petroleumsaktivitet på norsk sokkel, skriver Onarhei i meldingen.
Ser fremover
De totale verdiene i selskapet ble i første kvartal 2017 anslått å være 245 millioner kroner. Den videre prosessen avhenger av kostnadene knyttet til nedstenging av selskapets virksomhet.
Morselskapet North Energy ASA har ifølge Onarheim allerede gjort flere investeringer i nye områder.
– Jeg vil ikke gå noe nærmere i detalj om hva vi ser for oss videre, men vi kommer selvsagt til å melde det som må meldes når tiden er inne, sier han.
Statoil, Vattenfall og Gasunie har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift. Reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år.
Les også: Enova styrker hydrogensatsingen
Dette tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler.
Ser på forretningsmodeller
Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.
Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller.
Resultatene avgjør
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Les også: Hydrogenselskap oppbemanner
Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet.
Magnum gasskraftverk har tre kombinerte gass-/dampturbiner som hver har en kapasitet på 440 MW. Hver enhet slipper ut om lag 1,3 millioner tonn CO2 per år.
Utforme storskala verdikjede
Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent. Det nye elementet er å utforme en verdikjede i stor skala.
– Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff.
Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass.
I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet.
Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland.
Dra i slideren for å se forskjellen på 4. og 6. juli!
Det skjer mye i Klosterfjorden for tiden. På tirsdag startet det enorme arbeidet med å rette opp den gigantiske skroget til Aasta Hansteen-plattformen. 40 000 tonn med metall har i løpet av de siste to dagene gått fra horisontal, til tilnærmet vertikal posisjon.
– Skroget ligger nå med en helning på 84 grader og operasjonene går i henhold til plan, sier pressetalsmann Statoil, Eskil Eriksen til Sysla.
Nærmer seg neste fase
Metoden har vi forklart i denne videoen:
50 millioner liter vann pumpes inn i tankene på bunnen av skroget. Vekten av vannet bidrar til å senke nærmere 160 av den 200 meter lange konstruksjonen under vann, og skroget rettes opp.
Nå nærmer skroget seg prosjektets neste fase.
– I morgen tauer vi sannsynligvis skroget til Digernessundet for forankring og ytterliggere ballastering, sier Eriksen.
Etter planen skal Aasta Hansteen i sin ferdige form være i produksjon i Nordsjøen fra slutten av 2018.
Solstad Farstad ASA (SOFF) melder i en børsmelding at Statoil har erklært sin opsjon for å forlenge AHTS «Normand Ferking» med ett år, fra september 2017.
Dette er den andre av totalt tre årlige opsjoner.
I tillegg har selskapet inngått en kontrakt med Prysmian Powerlink Srl for befraktning av CSV-en «Normand Flower» med varighet på 4 måneder fast, med muligheter for opsjoner, kontrakten påbegynnes 15 Juli 2017
Stategisk viktig
I tillegg har SOFF inngått en avtale med Tideway B.V. for befraktning av CSV Normand Jarstein (tidligere Rem Pioneer, journ. anm.) med varighet på 3 måneder fast, med opsjon på ytterligere 4 måneder, kontrakten påbegynnes i september 2017.
Kontraktene med Prysmian Powerlink Srl og Tideway B.V. er strategisk viktig for SOFF’s satsing innenfor segmentet fornybar energi.
De kommersielle betingelsene er konfidensielle mellom partene.
Statoil og partnerne har bestemt seg for å bygge ut gassfeltet Snefrid Nord, i nærheten av Aasta Hansteen-feltet i Nordsjøen.
Det er nå sendt inn plan for utbygging og drift (PUD) til myndighetene, hvor Statoil tar sikte på produksjonsstart sent i 2019, ifølge en pressemelding torsdag formiddag.
Funnet vil bli koblet på Aasta Hansteen-plattformen, som for tiden rettes opp i Klosterfjorden.
Forutsetter godkjenning
– Vi er glade for å se at Snefrid Nord genererer mer aktivitet langs Helgelangskysten, sier Torolf Kristensen, prosjektdirektør for Snefrid Nord og Aasta Hansteen i en pressemelding.
Subsea 7 skal levere rør og såkalte spools, ekspansasjonsrørsløyfer. I tillegg skal selskapet utføre nødvendig arbeid på havbunnen. Aker Solutons skal levere havbunnsramme og kontrollkabler til utbyggingen.
Kontraktene forutsetter at PUD-en blir godkjent av myndighetene.
5-6 års levetid
Snefrid Nord ble oppdaget i 2015. Det blir anslått at funnet utgjør omtrent fem milliarder kubikkmeter gass. Snefrid Nord skal etter planen kunne produsere omtrent fire millioner kubikkmeter gass daglig, og levetiden vil være fem-seks år.
Statoil er operatør og har 51 prosents eierandel. Wintershall Norge, OMV Norge og ConocoPhillips Skandinavia AS er partnere i prosjektet.
Saken oppdateres.
Etter ulykken på Samsung Heavy Industries-verftet i Sør-Korea i mai, er Martin Linge-prosjektet utsatt, skriver Total i en pressemelding torsdag morgen.
Seks personer omkom og 20 ble skadet i ulykken.
Det har vært forventet forsinkelser, men nå bekrefter selskapet det selv for første gang.
Transporten av modulene blir forsinket til sommeren 2018, noe som betyr at produksjonsstart blir tidligst første halvår 2019.
Dypt berørt
– Vi er dypt berørt av ulykken på verftet 1. mai. Våre tanker går først og fremst til familier og kolleger som mistet sine, eller ble skadet, som følge av ulykken. Total har oppnevnt en ekspertgruppe som skal delta i den pågående etterforskningen av ulykken. Denne skal identifisere årsakene til ulykken og implementere nødvendige tiltak for å unngå at noe lignende skjer igjen, sier Arnaud Breuillac, President for leting og produksjon i Total i pressemeldingen.
Den samlede norske sjømateksporten til USA økte med 36 prosent i første halvår og ga 3 milliarder kroner i inntekter. For lakseeksporten var veksten på hele 54 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
– USA er et kjøpesterkt marked, og den sterke valutaen har gjort at prisøkningen på laks har hatt mindre effekt der enn andre steder, forteller analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd. Han trekker også fram mindre konkurranse fra Canada og Chile som har problemer med lakseproduksjonen.
Trump varsler endring
USA er blant verdens største importører og eksportører av sjømat, men president Donald Trump har lenge varslet en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Det kan få konsekvenser for norsk fisk.
– Den norske eksporten går til 140 markeder, og ingen av dem er dominerende. Dermed er konsekvensen av å miste ett marked begrenset, men det kan ha dramatisk effekt for enkelte aktører som satser hardt på USA, sier Aandahl.
I en kasse hos Nibio i Ullensvang serveres matavfall til melbillelarver, som vokser seg store og feite. Deretter er det altså larvene selv som står på menyen når de blir brukt som fôr til oppdrettsfisk, melder NRK.
– Dette er en vinn-vinn situasjon – der larver kan være med på å gjøre matavfall til en verdifull ressurs. Vi kommer til å få store problemer med å håndtere avfall i tiden som kommer. I tillegg blir det utfordrende å produsere nok fiskefôr forklarer Gunnhild Jåstad i Nibio. Larveprosjektet er et samarbeid mellom Nibio og NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Kan erstatte Soya
– Etter hvert kan vi kanskje utvikle larver for mat til kylling, sauer og kyr.
Dersom larvene kan erstatte importert soya fra Sør-Amerika, som i dag benyttes i mye dyrefôr, kan jordbruksarealer frigjøres til å produsere menneskemat, påpeker Jåstad.
På lengre sikt ser hun for seg at larvene også kan ble en proteinkilde for mennesker etter hvert som jordens befolkning øker.
–Men i første omgang er det bare snakk om larver til fisk, forsikrer hun.
Det skjer historiske ting på norsk sokkel nå, melder Oceaneering i en pressemelding.
For første gang utføres en stor residents arbeids-ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) undervannsoperasjner uten å være tilknyttet et system i nærheten. Farkosten på bildet øverst utfører arbeid på bunnramme på Troll-feltet.
Fakta
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Statoil/Bergens Tidende
Det vanlige i slike operasjoner har vært at farkosten har vært tilknyttet enten produksjonsanlegg på bunnen, eller et fartøy på overflaten. Men på bildet du ser under, styres farkosten fra Oceaneerings operasjonssenter på Forus – via vanlig 4G mobilt bredbånd.
Store forventninger
Forventningen er at denne teknologien vil kunne effektivisere mange typer undervannsoperasjoner som involverer fjernstyrte undervannsfarkoster. Prosjektet er sponset av Johan Sverdrup-prosjektet og Troll drift.
I forrige uke ble denne nye teknologien utplassert på 330 meters vanndyp ute på Troll feltet av et av Statoils IMR fartøy. Systemet består av en eNovus elektrisk ROV, en garasje til denne, med batterier, samt en overflatebøye for 4G radiokommunikasjon med Oceaneerings kontrollrom på Forus.
Oceaneerings Remote Operations Center på Forus. Foto: Oceaneering
Familiefar og Stordabu Andreas Hauge er født og oppvokst på Stord, og derfor vant til at det foregår store operasjoner i nærområdet. Da han så ut vinduet sitt i går kveld, sperret han imidlertid opp øynene.
– Det er et under at det i det hele tatt flyter. Det er rett og slett utrolig imponerende, sier Hauge.
Skroget ligger nå i 25-26 graders vinkel. Foto: Andreas Hauge
– Utrolig fascinerende
Hele familien Hauge kastet seg i båten, og dro ut for å ta arbeidet i nærmere øyensyn. Noen av bildene som Hauge tok kan du se øverst i denne saken. Sysla har fått tillatelse til å bruke bildene.
Andreas Hauge
– Det er utrolig fascinerende å se hvor få mennesker som er direkte involvert i en så enorm prosess. Jeg så bare et par mennesker om bord i de fire-fem fraktebåtene rundt. Helt utrolig, sier Hauge.
Prosessen med å løfte skroget startet i går, og løftingen skjer ved at skroget blir fylt med vann. Tirsdag formiddag har skroget en vinkel på 25-25 grader, forteller pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen.
50 millioner liter vann
– Vi drar rett og slett ut proppen i den nederste tanken, softtanken, og fyller denne med vann. Denne proppen blir dratt ut av en taubåt, forklarer Eriksen.
Dermed vippes skroget og 50 millioner liter vann pumpes inn i tankene. Etter dette vil 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen være under vann.
Etter hvert som vannet går inn i tanken, vil skroget oppnå stadig mer vertikal stilling.
– Vi antar at prosessen vil være ferdig i løpet av de neste ukene, sier Eriksen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen-feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen settes i drift i siste kvartal i 2018.
De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om eit drygt år skal understell og plattformdekk og alt som høyrer til, være installert og klar til å henta gass opp fra om lag 1300 meters djup langt ute i Norskehavet. Bunninstallasjonene er på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligger i eit værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det kreves derfor installasjoner som ligger stabilt selv i det aller hardeste været man kan tenke seg.
Aasta Hansteen-plattforma er en såkalt Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankret til havbunnen). Den blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verden.
Proppen ut
Den videre prosessen omtalte Sysla i forrige uke, da vi skrev at Aasta Hansteen-skroget fløt.
I vertikal stilling taues skroget inn til Digernessundet, for ytterligere ballastering. Plattformdekket vil ankomme Stord til høsten.
Deretter skal det utføres flere tester før plattformdekket skal plasseres på understellet i høst. Plattformen skal etter planen være i drift på Aasta Hansteen-feltet mot slutten av 2018.
Aasta Hansteen løftes i Klosterfjorden Foto: Andreas Hauge
