Ytst på Eldøyane er det i dag lagra 28.000 røyr som skal frakte olja frå Johan Sverdrup-plattforma til land. Prosjektet har opplevd forsinkingar med utlegging i havet, og vil ikkje bli transportert vekk før tidlegast i midten av juli.
– Dette medfører at me er «låst inne» av røyr når modulen til Miller-plattforma kjem, skriv Vidar Høivangli i Kværner i eit brev til Miljødirektoratet.
Når tungløftefartøyet Saipem 7000 kjem med modulen som skal demolerast på Stord i starten av mai, må denne difor plasserast i sjøen.
– Ved innlasting av denne tunge strukturen vil Saipem utnytte det djupe farvatnet i området, og må laste inn her. Dei kjem ikkje inn på vår eigentlege kai med denne strukturen.
Frå demonteringa av Miller-plattforma i fjor haust. Foto: BP
– Ingen forureining
Kværner har difor sendt søknad om løyve frå Miljødirektoratet om å plassere modulen i sjøen, der dei fastslår at dette ikkje vil føre til forureining.
– Me har ingen påverknad på dette prosjektet og må vente til me har klar ein køyretrasé. Me vil sørgje for at det ikkje kjem nokre lekkasjar frå eventuelle flytande medier om bord eller at det kan førekome anna forureining frå modulen.
Det var i fjor at Kværner teikna kontrakten med Saipem om demolering av Miller-plattforma. Denne kontrakten har ein verdi på 200 millionar kroner. Kværner har ansvar for demonteringa og resirkuleringa av materiala. Jobben vil halde fram til 2019.
Enorme mengder røyr
Det er Norsea Group som er ansvarlege for dei 225.000 tonna med røyr som har vore lagra på Eldøyane sidan i vinter.
Dei skal plasserast på havtbotn, for å transportere svimlande 660 000 fat olje til land kvar dag, når Johan Sverdrup-plattforma kjem i drift.
– Kravene til LO var av svært prinsipiell karakter. LOs krav om tariffavtale i hele finansnæringen er et gammelt krav som det har vært jobbet med lenge. Denne gangen strakk vi oss langt for å få til en løsning, men det var dessverre ikke nok for LO. Vi beklager derfor at LO går ut i streik, sier arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i Finans Norge i en epost til NTB.
LO organiserer under 3,5 prosent av de ansatte i finansnæringen og Kerr opplyser at streiken i mindre grad vil berøre bank- og forsikringskunder i Norge, men vil ha betydelige konsekvenser for enkelte foretak hvor LO har et større antall medlemmer.
LOs medlemmer streiker fra klokken 08 torsdag morgen.
Finansforbundet ble natt til torsdag enige med Finans Norge to timer på overtid og tar derfor ikke sine drøyt 21.000 medlemmer ut i streik.
Det er Stingray Marine Solutions som skriver i en pressemelding at de nå ruller ut en ny programvare.
150 til 200 laserenheter skal kunne bistå med telling av lakselus, skriver selskapet.
Ved bruk laseren skal en, ifølge Stingray, kunne unngå håndtering av fisk for å sjekke status og lusenivå i merdene.
Tar laksebilder automatisk
I stedet vil en kunne telle og sjekke fisken via bilder som blir tatt mens fisken svømmer rundt for seg selv.
I første omgang skal dette gi de på merdkanten raskere responstid når det gjelder varierende lusetall.
– Så de flinkeste vil nok kunne erstatte noen av de manuelle tellingene allerede i løpet av sommeren, hevder Stingray.
Investert opp mot 30 mill
Selskapet har siden 2016 investert mellom 20 og 30 millioner kroner og mer enn 30.000 timer på å bygge opp en digital plattform og infrastruktur for den nye programvaren.
Stingray skriver: “Våre lasernoder har hatt en samlet oppetid på over 100 år i sjøen og nærmer seg 1 milliard laserskudd mot lakselus uten at det er meldt om en eneste skade på fisken.”
WellConnection har fått tildelt en rammeavtale med Equinor på to år, med to års opsjon. Avtalen har en verdi på 10–15 millioner kroner i året.
Wellconnection har slitt de siste årene og har redusert bemanningen. Nå er selskapet klar til nye løft og skal i forbindelse med Equinor-avtalen også ansette 10 nye medarbeidere.
Rammeavtalen går ut på inspeksjon og klargjøring av foringsrør til olje- og gassbrønner. Når Equinor klargjør en brønn, skal WellConnection sjekke alle rørene som brukes i brønnen og klargjøre disse.
Daglig leder Rune Haddeland i WellConnection er fornøyd med at Equinor fortsatt viser selskapet tillit, noe Equinor for øvrig har gjort siden 2008.
– Dette er en tilbakemelding på at vi både gjør en god jobb og er konkurransedyktige. Det er utrolig kjekt med fornyet tillit, sier Haddeland.
Etableringen i Hammerfest gjør at WellConnection fortsetter å vokse, også geografisk. Nå vil bedriften posisjonere seg for å bli med på den veksten og positive utviklingen som er forventet i Barentshavet, skriver selskapet i en melding.
Støtten til norske sjøfolk er økt kraftig, og etter det NRK erfarer støttes hver av de ansatte i hotell- og restaurantdriften på Color Lines Kiel-ferger i snitt med nesten en kvart million kroner. For regjeringen var det viktig å begrense disse kostnadene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til kanalen.
Regjeringen kan dermed spare flere millioner kroner på at Color Line flagger ut, ifølge NRK.
Bakgrunn: Regjeringen endrer loven – lar Color Line flagge ut Kiel-fergene
Truer med å flagge ut
Color Line har i flere år truet med å flagge ut av Norge dersom de ikke får anledning til å flytte skipene over fra det norske skipsregisteret (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Skip registrert i NOR må ha mannskap som jobber under norske lønns- og arbeidsvilkår. Det samme kravet gjelder ikke for skip registrert i NIS.
Les også: Frp rasler med sablene, men vil ikke love omkamp om Kiel-fergene
Forslaget om utenriksfergene er bare ett av flere forslag fra det såkalte fartsområdeutvalget. Utvalget fikk i oppdrag å se på endringer i reglene for skip i NIS-registeret, for å stanse utflaggingen til utlandet.
– Bruker 2 milliarder årlig fra statskassa
– Vi bruker 2 milliarder kroner i året på å sysselsette norske sjøfolk direkte fra statskassa. Men, det var også slik at utvalget så at vi ikke kunne ha altfor mange forslag som ble altfor dyre og økte kostnadene for skattebetalerne for mye. Så ved siden av at de var opptatt av å beskytte 2.300 arbeidsplasser i Norge og sikre at de ikke blir flagget ut, så de også at ved at Color Line flagger ut to skip, så blir kostnadene – pengene vi bruker på denne ordningen – ikke mindre alt i alt, men ikke veldig mye større, sier Isaksen.
Regjeringen varslet tidligere i år en forskriftsendring som skulle gjøre det mulig for passasjerskip i fart mellom Norge og utlandet og med seilingsdistanse på over 300 nautiske mil å gå over til registrering i NIS. Aps forslag om å utsette saken for å utrede den ytterligere, ble avvist med minst mulig margin i Stortinget torsdag forrige uke. Striden er en av flere nøtter i regjeringens forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett med KrF.
Les mer: Fjord Line-sjef Rickard Ternblom mener politikerne er ført bak lyset i Color Line-saken. Han sier gevinsten ved å ha skipene på dansk flagg forsvant allerede i 2015.
Aker BP har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn i Barentshavet.
Nær funnbrønnen Langlitinden (7222/11-2) har de oppdaget en mindre mengde gass, melder Oljedirektoratet.
Selskapet er operatør for utvinningstillatelse 659, og undersøkelsesbrønnen ble boret om lag 20 kilometer vest for Langlitinden. Det er cirka 175 kilometer nordvest for Hammerfest.
Hensikten med brønnen var å finne petroleum i øverste del av Snaddformasjonen.
Her traff brønnen, med nummer 7221/12-1, en total gasskolonne på rundt 20 meter, hvorav til sammen syv meter tykke sandsteinlag med god til moderat reservoarkvalitet.
Opp mot 3,5 milliarder
Klikk for større bilde. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Gass-vann-kontakt ble påtruffet om lag 555 meter under havflaten. Foreløpige resultater fra gassprøver indikerer at gassen kan være i gasshydrat-fase. Dette vil bli forsøkt avklart ved videre analyse, skriver Oljedirektoratet.
Dersom det er fri gass i reservoaret, viser foreløpig beregning at størrelsen på funnet er mellom 2 og 3,5 milliarder standardkubikkmeter utvinnbar gass.
Se oversikten: Slik har boreriggene lykkes så langt i år
Per i dag anses ikke funnet som drivverdig. Aker BP skal nå vurdere resultatene fra brønnen i den videre evalueringen av området.
Brønnen ble ikke formasjonstestet, men det er utført datainnsamling og prøvetaking.
Plugges og drar videre til Alvheim
Dette er den andre letebrønnen i utvinningstillatelse 659. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2011, og Aker BP boret totalt 700 meter under havflaten i Snaddformasjonen. Her er havdypet 346 meter.
Det var Deepsea Stavanger som sto for boringen. Nå blir brønnen permanent plugget og forlatt, og riggen skal videre for å bore avgrensingsbrønn i Nordsjøen. Nærmere bestemt 25/4-12 S i utvinningstillatelse 203.
Også denne jobben er for Aker BP og gjelder avgrensingsbrønner for Gekko-funnet i lisens 203, om lag 8 kilometer sørøst for Alvheim-feltet.
BW Offshore melder om et resultat etter skatt på 18,1 millioner dollar i første kvartal 2018, mot minus 5,1 millioner dollar i samme periode året før.
Konsensus lå ifølge TDN Direkt på pluss 23 millioner dollar. Det skriver Hegnar.
Driftresultatet endte på pluss 31,5 millioner dollar, mot 4,7 millioner året før. Ifølge Hegnar hadde analytikerne forventet pluss 41 millioner dollar.
Resultat før skatt ble 27,6 millioner dollar, sammenlignet med minus 6 millioner for samme periode i 2017.
Inntektene endte på 195,5 millioner dollar, mot 159,6 millioner i fjor, mens EBITDA landet på 108,5 millioner dollar, opp fra 4,7 millioner dollar i første kvartal 2017.
Betalt foreldrepermisjon for alle ansatte i Equinor-konsernet vil snart bli en realitet, skriver Aftenbladet. Nye retningslinjer vil gi 16 uker betalt permisjon for alle ansatte som blir foreldre.
– Vi er svært glade for å kunne tilby denne muligheten til alle ansatte i Equinor som en del av totalpakken vi tilbyr våre ansatte. Ved å gi begge foreldrene tid til å knytte bånd til et nytt barn, bidrar det til økt fleksibilitet og støtte til ansatte, og familien får en god start med et nytt familiemedlem. Dette gjelder enten du blir forelder for første gang, eller øker familien ytterligere, sier Magne Hovden, direktør for konsernfunksjonen for mennesker og ledelse i Equinor.
Fedre kan få lenger permisjon
Equinor har ingen globale retningslinjer for foreldrepermisjon i selskapet i dag, og datterselskapene har ytelser som er i tråd med lokale lover. De fleste landene tilbyr inntil to uker pappapermisjon, bortsett fra Norge, Danmark, Brasil og USA. Når det gjelder mammapermisjon varierer antall uker mer for hvert land.
– For de fleste i Norge vil dette ikke ha noen innvirkning, fordi det norske velferdssystemet har løsninger som i stor grad gir bedre foreldrepermisjon enn 16 uker. Likevel kan det være tilfeller her hvor fedre som jobber i Statoil kan få muligheten for betalt permisjon også i Norge, ettersom betalt permisjon er knyttet til mor sine rettigheter.
– Vi har virksomhet i nesten 40 land, med varierende rettigheter for mødre og fedre, og med denne ordningen blir permisjonen lik for alle våre ansatte, på tvers av geografier, sier kommunikasjonssjef i Equinor Erik Haaland til Aftenbladet.
– Så om en far i Norge har 10 ukers foreldrepermisjon, så kan han få seks uker ekstra om han er ansatt i Equinor?
– Løsningen vil være gyldig fra 1. januar 2019, og det er litt detaljer som må sjekkes først her. Jeg er litt usikker på hvordan det blir i Norge, med tanke på fordelingen mellom mor og far, men det kan være tilfeller hvor far får litt ekstra, ja, sier han.
Vil være attraktive
– Hvorfor velger dere å gjøre dette?
– Utgangspunktet er at det vi ikke har hatt noen global policy på foreldrepermisjon. Og vi ønsker å gi begge foreldrene like rettigheter og bli likebehandlet i dette. Både for å støtte, og gi en såkalt «worklife balance» mellom privatliv og det en gjør på jobb. Det er viktig for oss å ha betingelser som tiltrekker seg de flinkeste folkene som ønsker å jobber for oss, og goder betyr mye for folk som velger arbeidsgiver. Særlig i land der betingelsene ikke er så gode, avslutter han.
Flere andre selskaper, som Shell og Deloitte har også tidligere innført 16 ukers minimum foreldrepermisjon.
Statsråden har måttet tåle kritiske spørsmål i forbindelse med at prognosene for framtidige inntekter fra havområdet ble kraftig feilberegnet.
Men systemet er slik at oljeselskaper har egeninteresse av å utnytte alle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, mens samfunnsøkonomisk ulønnsomme ressurser forblir i bakken, fremholder Søviknes.
– Som følge av denne utformingen av systemet, ser jeg liten risiko for private overinvesteringer i det aktuelle havområdet, skriver han i et brev til Stortingets energi- og miljøkomité.
Miljøpartiet De Grønne er ikke fornøyd med svaret. Partiet mener Søviknes ikke svarer på spørsmål om flere konkrete mangler og feil i grunnlaget for å åpne Barentshavet Sørøst.
Fellesskapet
Konkret stilte energi- og miljøkomiteen spørsmål om i hvilken grad statsråden mener beslutningsgrunnlaget kan påføre Norge «økt risiko for private overinvesteringer i det aktuelle havområdet.»
I tillegg ville komiteen ha svar på om dette eventuelt kan føre til at fellesskapet i realiteten kan tape på aktiviteten som igangsettes.
Søviknes mener imidlertid at beslutningen om å åpne Barentshavet Sørøst «har betydelig økonomisk oppside for Norge, mens nedsiden er meget begrenset».
– Lønnsomhetstesten for petroleumsaktivitet i et område skjer ikke ved åpningsbeslutningen. Den kommer når aktivitet skal konkretiseres og gjennomføres av oljeselskapene, skriver han.
– Hvilke verdier som vil tilfalle fellesskapet fra Barentshavet Sørøst, avhenger, som beskrevet over, i stor grad av hvilke ressurser som rettighetshavergrupper i området faktisk vil påvise og utvinne, fremholder Søviknes.
Vurderer mistillit
Svaret fra Søviknes holder ikke mål, mener MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
– Det er å vise forakt for Stortinget og energi- og miljøkomiteen når han unnviker å svare på spørsmålene Stortinget ber om svar på. I spørsmålet nevnes seks feil i beslutningsgrunnlaget, som rett og slett overses, mener han.
Stoknes ber Stortinget ta saken i egne hender, og varsler at MDG vil vurdere mistillit mot statsråden.
I fjor ble det avdekket at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner.
Beslutningen om å gi tillatelse til oljeleting i området ble tatt av Stortinget i 2013, da de rødgrønne hadde flertall.
