I 2008 solgte gründeren Jan Berg Scandinavian Electric Systems for 430 millioner kroner til Rolls-Royce Marine. Berg personlig hadde da fått til sammen 80 millioner for sine eierandeler i selskapet.
Men pensjonstilværelsen lokket ikke.
– Jeg får abstinenser. Er jeg 14 dager vekke fra jobb så får jeg problemer, sa gründeren til BT den gangen.
I august 2009 startet han opp igjen. Det nye selskapet het Norwegian Electric Systems (NES) og drev innenfor samme segment.
Berg har siden solgt seg gradvis ut av også dette selskapet, og i dag melder selskapet at han er helt ute.
Havyard group, som opprinnelig hadde en eierandel på 37,9 prosent, økte til 50,5 i 2015 og har nå overtatt hele selskapet.
– Utrolig spennende reise
I meldingen skriver Havyard at hovedmotivasjonen for å kjøpe seg opp i 2015 var troen på teknologien og kompetansen til NES i forhold til å tilby miljøvennlig hybridteknologi og elektriske framdriftsløsninger.
– Gjennom kontraktene på helelektriske ferger til Fjord1 har vi tatt nye, store steg og kan i dag levere de mest effektive og miljøvennlige løsningene for slike skipstyper. NES er en viktig bidragsyter i å fortsette å utvikle disse løsningene og vi er derfor sikre på at vi har gjort en meget god investering, sier konsernsjef i Havyard, Geir Johan Bakke.
Jan Berg beskriver tiden i NES som en utrolig spennende reise.
– Vi drev med god omsetning og fortjeneste frem til oljekrisen kom i 2014. Da var det bare å snu seg rundt å tenke nytt og tilrettelegge våre produkter til nye segmenter for fremtidig suksess. Det føler jeg vi har klart, sier han.
– Blir ikke yngre
Berg sier at grunnen til at han nå selger seg helt ut er fordi vil bruke tiden sin på andre ting.
Fakta
Forlenge
Lukke
Jan Berg
Elektriker, ingeniør og siden 1963 vokalist i bandet Mersey Team.
Kjøpte Stord Elekcro Trading i 1984, sammen med Rune Brakstad, Øyvind Teige og Roar Teige.
Skiftet navn til Scandinavian Electric fra 1988. I 2001 ble skipsvirksomheten skilt ut i Scandinavian Electric Systems. I 2007 og 2008 ble selskapet solgt.
Selv tjente Berg over 80 millioner kroner på de to salgene. Over tjue andre ansatte som satt på eierposter realiserte gevinster på mellom en og tjue millioner.
I 2010 gikk han inn i Norwegian Electric Systems (NES), som var blitt etablert som Havyards Electric Systems i august 2009.
Les portrettintervju med den nå 70 år gamle pioneren: – Jeg har gjort unna de største tabbene
– Jeg blir ikke yngre og har lyst til å gjøre andre ting. Derfor selger jeg aksjene med glede til et fremoverlent Havyard, sier han.
Selskapene har ikke oppgitt salgssummen for de resterende 49,5 prosentene av NES.
Shearwater GeoService har fått to seismikk-kontrakter. Det skriver morselskapet GC Rieber Shipping i en børsmelding onsdag.
Selskapet er deleid mellom GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen.
Tre og fem måneder
Den første kontrakten er for å innhente 3D seismikk over et område på mer enn 3.500 kvadratkilometer, i tilknytning til Sidi Moussa-lisensen utenfor Marocco.
Arbeidet er planlagt til tredje kvartal i år, og vil ta 3-4 måneder.
I tillegg er det inngått en fem måneders kontrakt for en ikke-oppgitt kunde som er engasjert i Vest-Afrika. Arbeide skal foregå i sommer og strekker seg over 10.000 kvadratkilometer.
– Styrker ordreboken betydelig
Begge kontraktene vil styrke selskapets ordrebok betydelig for sommeren og høsten 2018, heter det i meldingen.
Shearwater GeoService ble etablert i 2016, hvor Rasmussengruppen gikk inn med 45 millioner dollar.
Fra GC Riebers side kom 15 millioner dollar og de fire seismikkskipene Polar Empress, Polar Duke, Polar Duchess og Polar Marquis (bildet øverst).
Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember.
I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås.
Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres.
– Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP.
Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Anklager hverandre
Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland.
– Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists.
Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har.
Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart.
Trump på vei ut
USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA.
Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt.
Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor.
Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp.
Hetebølger og koralldød
Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg.
I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia.
En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker.
På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.
Dagens nyheter
Mandag formiddag meldte Finansdepartementet at regjeringen nå vurderer å innføre en grunnrenteskatt på oppdrettsbransjen.
Det vil si en skatt på ekstraordinær avkastning på linje med bransjer som olje og vannkraft.
I en meldingen fra Finansdepartementet kommer det frem at stortingsrepresentanter fra SV har bedt regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift.
– Selv om det oppnås gode resultater, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift, skriver departementet.
– Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020.
Kraftig aksjefall i havbruk
Dette er bransjer som på lik linje med olje- og vannkraft tjener på bruk av samfunnets ressurser. Oppdretterne har tilgang til fjorder og havområder som tilhører fellesskapet, og kan derfor være de neste til å måtte betale ekstraordinære skattesatser.
Oljebransjen betaler 80 prosent i skatt, men får også trekke fra 80 prosent av utgiftene til leting og utvinning av olje og gass.
E24 har laget en oversikt over noen av kursene i bransjen mandag morgen:
Salmar er ned 3,72 prosent.
Marine Harvest faller 2,53 prosent.
Lerøy er ned 4,96 prosent.
Austevoll Seafood er ned 3,65 prosent.
Bakkafrost er ned 1,37 prosent.
– Det er helt naturlig å knytte dette til regjeringens forslag om grunnrenteskatt. Det er ingen andre faktorer som skulle kunne forklare denne nedgangen, sier Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård til E24.
Bruker modell for vannkraftverk
Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Det innebærer blant annet at de får trekke fra driftsutgifter og nedskrivninger av verdien på anlegg på skatten. (Se faktaboks under for hovedelementene i den nye skatten).
Fakta
Forlenge
Lukke
Oppdrettsskatt
Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg.
Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk.
Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk.
Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten.
Auksjonsbeløpet i den forestående auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrenteskatten og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen.
Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes.
Kilde: Finansdepartementet
De gjør samtidig oppmerksom på at dette ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Vil du har nyhetsbrev fra Sysla rett i innboksen? Abonner her.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Erstatningskravet på ni millioner euro fra seismikkselskapet PGS mot mot Armada Seismic Invest II AS, som er eid av GC Rieber, ble avvist i tingretten i 2016. Nå har saken gått for Gulating lagsmannsrett, som har opprettholdt dommen, melder GC Rieber i en børsmelding. Kravet mot Armada har blitt avvist, og selskapets saksomkostninger på 3,4 millioner må også betales.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Vard har fått en kontrakt for å designe og bygge et nytt skip for kabellegging for italienske Prysmian. Kontraktsverdien er på rundt 1,6 milliarder norske kroner.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Norge har den største og mest verdifulle flåten av konstruksjons- og subseaskip i verden. Det viser nye data fra VesselsValue. (Finansavisen)
Det ble spådd at 2018 ville bli et kjølig år for laks, men lakseprisen er igjen sterk, konsumet av laks bare øker, og lakseaksjene stiger til nye høyder. (Finansavisen)
Fjord1 leverte sin årsrapport mandag morgen. Her kommer det frem at selskapet har skrudd til investeringene betraktelig i året som gikk, og driftsoverskuddet er større enn på flere år.
Driftsoverskuddet før av- og nedskrivinger endte på 985 millioner kroner i 2017, mot 730 millioner året før.
Skjermdump fra Fjord1 sin årsrapport 2017.
Omsetningene økte med 17 prosent fra 2016 til 2017, fra om lag 2,4 milliarder kroner til cirka 2,8. I årsrapporten skriver selskapet at de opprettholder posisjonen som Norges ledende fergeselskap ved at de signerte to fergekontrakter i løpet av fjoråret.
Styret mener selskapet er godt posisjonert for gode resultat i fremtiden. De skriver i rapporten at fordi driftsmarginen (EBIT) er på 26,2 prosent, foreslår de å betale utbytte på 270 millioner kroner i 2017.
Resultat før skatt økte med over 100 millioner kroner i 2017, fra 217 millioner til 599.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Fredag morgen meldte Statoil om flere forandringer i konsernledelsen.
Endringene i toppen av statsoljeselskapet, som snart heter Equinor, skal iverksettes i løpet av sommeren og tidlig høst.
Blant de tillitsvalgte kom det ikke overraskende at det blir gjort omrokeringer.
– Egentlig hadde jeg trodd det skulle skje tidligere, sier Bjørn Asle Teige, som er konserntillitsvalgt i selskapet.
Konsertillitsvalgt i Statoil, Bjørn Asle Teige. Foto: FREDRIK REFVEM
Bred erfaring
Teige mener endringene gir en pekepinn på hvem som er først i køen til å overta som toppsjef når Eldar Sætre (62) en dag trer til side.
– Lars Christian Bacher peker seg med dette ut som den sterkeste kandidaten til å ta over som konsernsjef, mener han.
Bacher (54) har jobbet i Statoil siden 1991 og ble fredag utnevnt til ny finansdirektør. I dag er han konserndirektør for virksomheten i utlandet, en stilling han har hatt siden 2012.
– Bacher har bred erfaring fra ulike deler av selskapet. Han har vært på plattform og kjenner den daglige driften, han har hatt områdeansvar på norsk sokkel og har nå også fått betydelig internasjonal ballast, sier Teige, som minner om at Eldar Sætre også var finansdirektør i flere år.
Teige peker på at man gjennom omrokeringer får testet potensielle kandidater til jobben som toppsjef.
– På den måten finner man ut om personen duger eller må ta et steg ned senere, sier han.
Torgrim Reitan er en annen kandidat til toppjobben. Her sammen med Margareth Øvrum, som nå skal til Brasil. Foto: JON INGEMUNDSEN
Etterlyser yngre kandidater
Teige peker på Torgrim Reitan (49) som en annen mulig konsernsjef i framtiden. Også Reitan har tidligere vært finansdirektør, før han i 2015 ble USA-sjef. Nå skal han ta over som konserndirektør for utlandet etter nettopp Lars Christian Bacher.
– I hvilken grad er de ansatte opptatt av rokeringer i toppledelsen?
– Vi som er hovedtillitsvalgte, forholder oss til disse personene i det daglige, så for oss betyr det noe hvem som har posisjonene. Lenger ute i organisasjonen tror jeg ikke det betyr så mye, men det er jo noe alle legger merke til, sier Teige.
Han er stort sett fornøyd med endringene som ble gjort fredag, men har én ting å utsette.
– Jeg skulle gjerne sett at det kom opp noen helt nye, yngre fjes, som kunne prøvd seg i konsernledelsen. Det tror jeg hadde vært en god idé.
Reitan den neste?
Også oljeanalytiker Teodor Sveen Nilsen i Sparebank 1 Markets tror Statoil forbereder tronskiftet.
– Statoil vil ikke gjøre den samme feilen som sist, da de ikke hadde den neste konsernsjefen klar da Helge Lund sluttet. Derfor tror jeg dagens endringer i konsernledelsen skal forberede neste toppsjef, og jeg tror Torgrim Reitan er mannen, sier han.
Ifølge Nilsen, som følger Statoil tett, har selskapet vært flinke til å rotere i ledergruppen. Flyttingen av folk er ganske omfattende denne gangen.
– Det andre som peker seg ut er jo Brasil. Vi visste fra før at Statoil satser sterkt på Brasil, og det bekreftes når det nå blir et eget forretningsområde i konsernledelsen, sier Sveen Nilsen.
Markedet reagerte lite på nyheten fra Statoil fredag, og aksjekursen sto praktisk talt stille.
Sætre: «Styrker oss»
I en pressemelding fra selskapet sier konsernsjef Eldar Sætre følgende:
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen.
– Vi se en rekordetterspørsel etter vår kompetanse i tidlig fase, sier Aker Solutions-sjef Luis Araujo i en melding fredag.
– Dette er ikke bare en indikasjon om økende aktivitet i fremtiden, men det gir oss også en sterk posisjon for å sikre oss mer jobb på prosjektene.
I årets første kvartalsrapport kan oljeserviceselskapet vise til at de er på vei oppover etter krisen både hos dem og i resten av oljebransjen.
Les også: Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel
– Flere tegn på at markedet er tilbake
– Vi ser stadig flere tegn på at markedet er kommet tilbake, siden både lavere kostnader og høyere oljepriser øker antall prosjekter som godkjennes, særlig i Norge, sier Araujo.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
I første kvartal endte Aker Solutions på et resultat før skatt på 158 millioner kroner.
Omsetningen endte på 5,48 milliarder kroner. I samme periode i fjor var inntektene på 5,17 milliarder kroner.
Ordreinngangen var på 8,6 milliarder kroner, noe som ifølge DN var langt sterkere enn ventet, som var 5,6 milliarder. Dette betyr at selskapet nå har en ordrereserve på 37,6 milliarder kroner, det meste for prosjekter i Norge.
Konkurrerer om 50 milliarder
Selskapet skriver at de nå er med i konkurranse om kontrakter for i alt 50 milliarder kroner. De forventer at flere store prosjekter vil bli tildelt i løpet av året.
Aker Solutions forventer også at totalomsetningen vil øke med nesten ti prosent i år, med underliggende driftsmarginer (ebitda) på samme nivå som nå.
Tidligere i april fikk de kontrakt på Johan Sverdrup-utbyggingen sammen med Kværner til en verdi av 3,4 milliarder. Arbeidet inkluderer ingeniørarbeid, innkjøp og bygging av en utstyrsmodul for stigerørsplattformen, og modifikasjonsarbeid på feltsenteret i forbindelse med andre fase av utbyggingen.
Mot slutten av fjoråret rant det også inn avaler og kontrakter for oljeserviceselskapet. Det mest lukrative var en rammeavtale med Statoil til 3 milliarder kroner.
I januar 2018 varslet de en oppbemanning på inntil 100 ingeniører i Stavanger.
Opplæringskontorene over hele landet melder om det samme. De sliter med å tilby nok lærlinger til rederiene som vil ha dem.
– Dette er en helt ny situasjon for oss, sier Oddmund Nystad, leder for Maritimt Kompetansesenter i sørøst.
Mens kadettkoordinatoren i Maritimt forum jubler over at alle søkere har fått plass, er Nystad noe mer bekymret.
– Vi står i fare for å miste mye kompetanseoverføring i maritim næring når rederiene ikke får fylt opp plassene sine.
Han påpeker også at rederier kan få problemer med å tilfredsstille kravene om opplæringsstillinger for å søke refusjon (se full oversikt over tilskuddsordningen her).
– Nå blir vi nødt til å intensivere rekrutteringsaktiviteten. Vi må begynne å besøke skoleklasser helt ned i åttende klasse for å informere om den faktiske situasjonen i næringen, og å få flere til å søke maritim utdanning på videregående, sier Nystad.
– Druknet i negativ offshore-dekning
Årsakene til den historiske mangelen på lærlinger er mange, mener Nystad. Blant annet legger han skyld på media, som har vært for dårlige til å omtale den positive utviklingen i havbruksnæringen, og særlig i brønnbåt-segmentet.
– Mye har druknet i den negative dekningen av offshore-krisen. Det har nok bidratt til de lave søkertallene vi opplever.
Skolene har tydelig merket nedgangen i interessen for faget. Det har også fått konsekvenser for tilbudet.
Karmsund skole i Haugesund mistet en hel skoleklasse i maritim utdanning, og gikk fra tre til to klasser.
– Vi kunne gitt dem jobb på dagen, sier Inge Jarl Auestad, sjef for Maritimt opplæringskontor sørvest.
I 2015 manglet det 500 opplæringsplasser til sjøs.
Han forteller at de fortsatt holder på med å fordele lærlingplasser, men at det helt klart er matroslærlinger det skorter mest på.
– Akkurat nå mangler vi 21 matroser. Det er fantastisk for søkerne, men trist for rederiene.
Auestad legger til at de har 6 på venteliste både fra motormann- og skipselektrikerfaget.
– Men disse regner vi med å finne plass til.
Nye krav om opplæringsstillinger
Samtidig som søkertallene har falt, har pågangen fra rederiene økt. I fjor fantes det 107 lærlingplasser i matros- og motormannfagene ved Maritimt opplæringskontor sørvest, mens det i år er tilbud om 130.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maritim utdanning
For å jobbe på sjøen og løse maritime sertifikater kreves en teoretisk del gjennomført ved en maritim utdanningsinstitusjon og praksis gjennomført om bord på skip.
En maritim utdanning på videregående nivå, krever en praksisperiode som lærling før det oppnås fagbrev som matros eller motormann.
Et 3-årig studieløp på en maritim høgskole eller 2-årig fagskole, krever fartstid som kadett om bord på skip for å utløse maritime offiser-sertifikat innen nautikk eller maskin.
Den nasjonale kadettdatabasen er en ordning for studenter på fagskole og høgskole, innenfor fagene nautikk og maskin som trenger opplæringsplass. Kun studenter som har lagt seg inn i databasen, regnes som søkere til kadettplass.
– Fergene har vært aktive med å ta inn både lærlinger og kadetter (se faktaboks over), men den økte pågangen skyldes blant annet at stadig flere ferge-anbud legges ut, og at disse anbudene stiller krav om opplæringsstillinger, sier Auestad.
4. april i år ble det påbudt å stille krav til opplæringsstillinger i offentlige kontrakter.
– Rederiene bør begynne å betale kadettene en levelig lønn igjen, mener sjef for Maritimt kompetansesenter. Klikk på bildet for å lese saken.
Økningen henger også sammen med de nye kravene om at NIS-fartøy må ha et visst antall opplæringsplasser for å være med i refusjonsordninger. Det vil si at rederiet får tilbakebetalt deler av det de betaler i arbeidsgiveravgift og skatt.
– Dette, i tillegg til mer optimisme i næringen, har medført at offshorerederiene nå har mulighet til å ta inn flere lærlinger og kadetter, sier Auestad.
Vil begynne å markedsføre bransjen igjen
Solstad Farstad er ett av mange rederier som nå står uten nok opplæringsplasser. Per i dag mangler de to matroslærlinger.
– Vi har fått indikasjoner på at vi ikke får fylt kvoten helt opp til sommeren. Bestillingen vår er på 35 lærlinger totalt, sier HR-direktør Per Stange i Solstad Farstad.
Han anser ikke dette som et stort problem for rederiet, da de kan ansette junior-offiserer, eller vente på nye kadetter til sommeren for å få fylt opp de siste plassene.
HR-direktøren deler imidlertid bekymringen for at søkertallet har rast nedover.
– Vi har ikke markedsført bransjen vår i særlig grad mot lærersteder siden 2015 da vi hadde vår første store nedbemanning. Nå er offshore-markedet på vei opp, og det er betimelig å markedsføre oss igjen, sier Stange.
Dagens nyheter
Først gladnyhetene:
Aqualis økte inntektene
Aqualis melder om et resultat etter skatt på 0,25 millioner dollar i 1. kvartal 2018, mot 0,10 millioner dollar i samme periode året før. (Hegnar.no)
Det gjorde også solselskapet Rec
Rec Silicon kan vise til fremgang i første kvartal. Solselskapets driftsinntekter ble 69,6 millioner dollar i perioden, opp fra 57,5 millioner dollar året før. Dette ga et brutto driftsresultat (ebitda) på 14,6 millioner dollar, opp fra 4,6 millioner i første kvartal 2017. (E24)
Underskuddet krymper for PGS
Petroleum Geo-Services inntekter økte til 201,3 millioner dollar i første kvartal, opp fra 154,8 millioner i samme periode året før. Dette ga et driftsresultat for perioden på minus 7,3 millioner, mot et større driftsunderskudd på 93,7 i første kvartal 2016. (E24)
Optimismen tilbake i oljesektoren
DNB var for pessimistiske til oljebransjen tidligere år. Nå tilbakeføres hele 620 millioner kroner fra oljesektoren som tidligere er nedskrevet. I sum i kvartalet går DNB i pluss med 330 millioner kroner på tapsposten. (DN)
Milliardløft på bunnlinjen til Statkraft
Statkraft økte inntektene til 15,10 milliarder kroner i første kvartal, en oppgang på litt over én milliard fra samme periode i fjor. Underliggende driftsresultat (EBITDA) endte på 6,88 milliarder kroner, opp fra 4,86 milliarder i samme periode i fjor. (E24)
Så de mindre glade nyhetene:
Subsea 7: Svakere inntekt og resultat
Selskapet leverte inntekter på 809 millioner dollar i første kvartal, ned fra 897 millioner dollar i første kvartal 2017.
Driftsresultat før avskrivning og andre poster (EBITDA) endte på 103 millioner dollar, vel ned fra 268 millioner dollar i fjorårets første kvartal. (E24)
Kraftig resultatfall for Euronav
Skipsmeglernes ukentlige oppdateringer om inntjeningen for VLCC-ere og suezmax-tankere har ikke budt på noen lyspunkter for tankrederne så langt i år. Tankkjempen Euronav fikk redusert sitt resultat før skatt med 73,3 millioner dollar fra første kvartal i fjor til samme periode i år. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Få også med deg:
Nå finnes det ikke kadetter å oppdrive. Det har aldri skjedd før. – Rederiene bør begynne å betale dem lønn igjen, mener sjef for Maritimt kompetansesenter.
Greater Stavanger klarte ikke bestemme seg, og måtte utvide antallet selskaper som skal delta i vekstprogrammet. Her kan du lese om de ti som ble valgt ut.
Helge Lund går ut av styret i Schlumberger på dagen. Den tidligere Statoil-sjefen blir styreleder i oljegiganten BP, melder selskapet torsdag.
Christine Korme fra Abelia blir ny kommunikasjonsdirektør i Rederiforbundet.
Pro Well Plan har som mål å halvere kostnaden per brønn. Nå har de vunnet sin første avtale. Aker BP har gitt dem en avtale med “moderat størrelse” for kursing og tidligfaseplanlegging av brønner. (Petro)
Prisfall for fersk laks: Gjennomsnittlig eksportpris var 67,32 kroner pr. kilo fersk oppdrettslaks i uke 16, ned 1,3 prosent fra foregående uke, opplyser Statistisk sentralbyrå. Norsk eksport av fersk eller kjølt oppdrettslaks var i perioden 15.094 tonn, ned 4,2 prosent fra foregående uke. (Finansavisen)
Det begynner å haste for Subsea 7 om det skal få kloa i McDermott. Om en knapp uke holdes det en ekstraordinær generalforsamling i det amerikanske oljeserviceselskapet, der aksjonærene skal ta stilling til om selskapet skal fusjoneres med amerikanske CB&I. Det håper Subsea 7 å forhindre, og gjentok i går sin kjøpsinteresse. (Finansavisen)
En 13,5 meter lang og 7,5 meter bred katamaran er siste tilskuddet til flåten av arbeidsbåter i Flokenes Fiksefarm. Dette er deres første bestilling fra Moen Marin.
Havbruksselskapet i ytre del av Førdefjorden i Askvoll har de siste årene opplevd kraftig vekst.
– Vi har flere mindre lokalitetsbåter fra før. Denne gangen hadde vi behov for en større båt med kraftigere krankapasitet, og da falt valget på en NabCat fra Moen Marin.
Det sier daglig leder i Flokenes Fiskefarm Ingvar Osland i en melding.
Han utelukker ikke at dette blir den første av flere fremtidige bestillinger fra Moen Marin.
NabCat-en har en samlet motorkraft på 760 hestekrefter og kommer opp i en fart på 12 knop.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Førdefjord»
Lengde: 13,50 meter
Bredde: 7,50 meter
Drivstofftanker: 4m3
Ferskvannstank: 1m3
Motor: 2 x 380 hk Nogva Scania
Gir: 2 x Nogva HC168
Propellanlegg: 2 x Nogva 4 bladet vribart anlegg
Generator: 40kW John Deere 4045DFM50
Kran: Palfinger 41002(M)G
Capstaner: Adria Winch 3T og 5T
Slepevinsj: MBH 15T
Høytrykksspyler: Tenfjord 280 l/min 28 bar m/desinfeksjonsenhet
Platelås: EivaSafex
Navigasjon: Furuno
Båten er blant annet utstyret med med en Palfinger-kran og tre- og femtonns Capstaner.
For mer informasjon om båten se faktaboks over.
