– Det siste halvåret har vi opplevd et skikkelig oppsving. Nå er vi på full fart tilbake til gammelt aktivitetsnivå, sier leder for Head Energy, Morten Leikvoll.
Med en rekordhøy ordrebok har selskapet måttet doble antall ansatte i løpet av årets første halvdel. Leikvoll tror ikke resten av året blir annerledes.
– Vi har evne til å vinne jobber og kontrakter, i tillegg er etterspørselen etter våre tjenester betraktelig bedre nå enn det var for ikke lenge siden.
Økte ordreboken med 100 millioner
Head Energy-gruppen hadde i løpet av årets første seks måneder fakturert for 145 millioner kroner. Resultatet endte på positive 6,48 millioner. Siden februar har selskapet økt ordreboken sin med nærmere 100 millioner, til totalt 345 millioner.
Konsulentoppdrag står for 55 prosent av ordreinngangen, som er en nedgang fra 65 prosent i fjor. Selskapet ser derimot en økt andel oppdrag innen offshore-vind, fra syv prosent i fjor til 9 prosent i år.
Head Energy startet i februar et eget selskap som tilbyr konsulenttjenester for landbaserte infrastrukturprosjekter. Per i dag kommer ti prosent av ordrene til selskapet fra dette segmentet.
– Det landbaserte selskapet har ti ansatte i dag og har blant annet oppdrag for Bane Nor og Bybaneutbyggingen i Bergen. Når oljemarkedet en gang går ned igjen må vi ha flere bein å stå på.
Ansetter en per dag
Leikvoll forteller at økende ordreinngang og satsing i nye bransjer gjør at behovet for flere ingeniører er stort.
– Vi har ansatt i snitt en ny person hver dag i hele 2018 og forventer å fortsette med det ut året. Samtidig må vi få tak i folk i en tid hvor etterspørselen etter ingeniører er økende.
I februar i år sa Leikvoll til Sysla at konkurransen om ingeniørene var stor.
– Vi opplever at det nå er stor aktivitet innen spesielt vedlikehold og modifikasjon i Norge, som et resultat av et større etterslep. Her er etterspørselen etter ingeniører såpass stor at vi merker skjerpet konkurranse om de flinkeste, sier Leikvoll.
Leikvoll har stor tro på at selskapet skal klare en omsetning på nærmere 300 millioner før året er omme.
– Med de ordene vi har inne nå ligger vi godt an til å nå 300 millioner, men vi må fortsette å vinne de riktige jobbene.
Ulstein Verft har fått kontrakt for et nybygg av det tyske familieselskapet Bernhard Schulte.
Båtbyggerne i Ulsteinvik skal bygge et serviceoperasjonsskip (SOV) av typen Ulstein SX195, som er utviklet av Ulstein Design And Solutions.
Fartøyet skal støtte opp under vedlikeholdsarbeidet som GE Renawable Energy har på den tyske vindfarmen Merkur Offshore.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ulstein Group
Morselskap i et konsern bestående av flere maritime selskaper. Konsernet spesialiserer seg på skipsdesign, maritime løsninger, skipsbygging og shipping.
Familieeid selskap, etablert på Sunnmøre i 1917.
Har om lag 600 ansattte i seks land, med hovedkontor i Ulsteinvik.
Hadde i 2016 et driftsresultat (EBIT) på minus 247 214 kroner. Årsresultatet samme år endte på minus 468 604.
Kilde: Ulstein.com
– Fornybar energi er svært viktig for oss
Prosjektet er utviklet i samarbeid med Windea Offshore – Bernhard Schulte sin partner på havvindprosjekter.
– Vi har jobbet tett og godt sammen på to tidligere prosjekter, og begge disse fartøyene fungerer svært godt i operasjon, sier Bernhard Schulte-sjef Matthias Müller i en melding.
Konsernsjefen i Ulstein Group, Gunvor Ulstein, uttaler i samme melding at fornybar energi og bærekraftig vekst er svært viktig for konsernet.
– Vi ser fram til å jobbe sammen med Berhhard Schulte, som er en svært pålitelig og viktig aktør innen dette feltet, sier Ulstein.
Tredje skip til havvind-jobb siden 2016
Dette blir deres tredje serviceoperasjonsskip til Bernhard Schulte, og det skal leveres i starten av 2020.
De to første skipene ble levert i 2016 og 2017.
Fartøyet måler 93,4 meter i lengde og 18 meter i bredde.
120 personer kan arbeide på skipet til enhver til, som er særlig spesialisert for arbeid mot offshorevind innen drift og vedlikehold eller konstruksjonstøtte under barske værforhold.
Tidligere denne måneden sikret Ulstein Verft seg nybyggavtale for en 149,9 meter lang og 31 meter bred kabellegger til franske Nexans Subsea Operations. Kontrakten skulle egentlig til Kroatia.
Den blågrønne regjeringen satser nå sterkt på flytende havvind, som kan bli blant Norges største eksportvarer. Norge har en helt unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt om vi satser på morgendagens løsninger – i dag. Mange land har arealkonflikter knyttet til vindkraft på land og for dem kan flytende havvind være en god måte både å sikre energiforsyning og nå sine klimaforpliktelser. Dette kan uten tvil kalles en vind-vinn situasjon både for Norge og verden.
Flere meninger: Vil opprette selskapet «Norsk Havvind» for å få i gang utbygging
Norge var tidlig ute med teknologien
I 2016 utgjorde fornybare energikilder 86 prosent av all ny kapasitet i det europeiske strømnettet, og vindkraft alene stod for over halvparten av all ny kapasitet. Vindkraft til havs er i sterk vekst internasjonalt, og gammeldags tankegang er i ferd med å blåse avgårde. Nesten all vindkraft i dag er bunnfast. Flytende vindkraftteknologi er ikke like teknologisk modent som bunnfast vindkraft, men teknologien har et enormt markedspotensial, fordi den åpner for utbygging på dypere vann. Vi har en lang kystlinje med dypt vann, og teknologiutviklingen kan derfor enklere skje her hos oss enn i andre land. Norge var tidlig ute med flytende vindkraftteknologi, og flere land investerer nå i demonstrasjonsprosjekt som kan bidra til lavere kostnader, det gjør sannsynligheten for å lykkes større.
Podcast link
Vi vet at en satsing på flytende vindkraft kan bety nye arbeidsplasser og industriell utvikling for norsk næringsliv. Rederinæringen er allerede godt i gang, og firmaer som Fred. Olsen Ocean og Buksér og Berging AS har vært på ballen lenge. Denne teknologien vil kunne bidra med mye fornybar energi og utslippskutt globalt. Nettopp derfor satser de blågrønne partiene på et nytt eventyr til havs, for å akselerere teknologiutviklingen med utgangspunkt i Norge og norsk industri.
Likhetstrekk mellom havvind og oljeaktivitet
Norges kraftforsyning i dag er allerede fornybar gjennom norsk vannkraft. Det er heller ikke kraftforsyning innenfor landets grenser som er målet, men flytende vindkraft kan gi enorme muligheter for norsk næringsliv. Enova kan i dag gi støtte til demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft, og nå kommer rammeverket på plass for nye prosjekter.
Utvinning av olje og gass krever store mengder kraft. Olje- og gassvirksomheten i norske havområder bruker i dag gassturbiner på innretninger til havs eller kraft fra land for å sikre energiforsyning. En satsing på flytende vindkraft kan legge til rette for at olje- og gassvirksomheten velger vindkraft som energiløsning, både fordi det er klimavennlig og økonomisk lønnsomt. Slike innovative prosjekter kan nå søke støtte fra Enova.
Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel
Vindkraft til havs har noen likhetstrekk med petroleumsaktivitet til havs, blant annet fordi det er teknisk avansert aktivitet med store krav til pålitelighet i utfordrende omgivelser. Norge er derfor i en god posisjon til å ta plass i dette markedet med sterke posisjoner innen næringer som petroleumsutvinning, skipsfart og fornybar energi.
Den største fordelen
Nesten alle vindkraftverk til havs har til nå vært bunnfaste installasjoner på relativt grunt vann. Bunnfaste vindturbiner settes opp på dyp ned til 45 meter. Nye vindparker til havs settes i dag opp med turbiner som har en rotordiameter på over 150 meter, der vingetippen på det meste er 200 meter over havoverflaten! Den største fordelen med flytende vindkraft sammenlignet med bunnfaste løsninger, er at de kan plasseres friere og ikke har like strenge krav til havdybde.
Her er mulighetene for norske leverandører innen havvind
Det åpner opp for å plassere turbinene i områder med god vind og der de er til mindre ulempe både for folk flest, naturen og miljøet. I tillegg kan en større del av montering og demontering gjøres på eller nært land, og dermed til en lavere kostnad enn ved bunnfaste løsninger som med dagens teknologi må monteres og demonteres der produksjonen skjer.
Første skritt
Likevel er det ikke til å stikke under en stol at vindkraft til havs er vesentlig mer kostbart enn vindkraft på land. Kostnadene ved å bygge strømnett til havs er også mer kostbart enn på land. Vanskeligere driftsforhold gir et høyre kostnadsnivå, samtidig som bedre vindforhold drar i motsatt retning. Til havs er det også mulig å bruke større turbiner og å bygge større samlede anlegg, noe som også bidrar til å kutte kostnadene. Det vil likevel ta tid før flytende vindkraft vil kunne bli en realistisk løsning for energiforsyning, enten til petroleumsvirksomhet eller til kraftsystemet på land i Norge. Men for at norsk næringsliv skal kunne ta del i utviklingen, bygge kompetanse og erfaring, er det satsingen som nå skjer svært viktig.
– Norge har tapt terreng i havvind-markedet
For selv om sommeren allerede har kommet, og det snart blir vindstille i korridorene på Stortinget, vet vi at det ikke kommer til å slutte å blåse her i landet med det første. Nå kan vi glede oss over at vi har tatt første skritt mot en fremtid der Norge får enda mer vind i seilene.
– Vi får sjansen til å samarbeide med en spennende leverandør som er langt foran på sitt felt.
Det uttaler Knut Magne Johannessen i Norsea Wind, som nå har gitt en femårig kontrakt til Nordic Unmanned (NU).
NU skal levere drone-tjenester knyttet til inspeksjon og 3D-modellering på ni HVDC-plattformer (se bildet over).
En HDVC-plattform samler inn strøm fra et havvind-felt og viderefører til strømnettet på fastlandet.
– Mindre helserisiko
NU er et norsk teknologiselskap basert i Sandnes, som leverer produkter og tjenester basert på ubemannede systemer.
– Jeg tror størrelsen og lengden på denne kontrakten er den første av sitt slag i Europa, hevder NU-direktør Knut Roar Wiig i meldingen.
3D-modelleringen de nå skal gjennomføre går kort fortalt ut på å digitalisere plattformstrukturene på ni plattformer ved bruk av drone.
– Det vil gi Norsea mulighet til å gjør en visuell inspeksjon når som helst, og vil føre til mindre risiko sammenlignet med å sende en klatrer, sier Wiig.
– Beveger seg vekk fra å være nisje
Norsea Wind vant tidligere i år en femårig kontrakt med den tyske operatøren Tennet, som er ledende på elektrisitetsoverføring i Europa.
I meldingen heter det:
“Havvindmarkedet går fra nisje til å være en av de ledende kildene til fornybar energi.”
Polens statlig eide kraftselskap, Polish Transmission System Operator (PSE), planlegger å bygge hele 8 GW med havvind. Det forteller interesseorganisasjonen WindEurope i en pressemelding.
For å sette det i perspektiv, så har Norges største vannkraftverk Kvilldal en kapasitet på 1,2 GW. Det betyr at Polen satser på å bygge ut en havvindkapasitet tilsvarende makskapasiteten til 66 av Norges største vannkraftverk. Når det er sagt har norske vannkraftverk en total makskapasitet på 31,7 GW.
PSE-sjefen Eryk Klosowski forteller at de første 4 gigawattene med havvind kan bli installert i den polske delen av den Baltiske sjøen i løpet av 20206-2027. Resten forventer han at de får på plass på litt lengre sikt.
Polen har satset mye på å bli en viktig aktør innen leveranser av havvind, og har gjort store investeringer innen produksjon av turbinfundamenter, kraner og jack-ups som brukes til installasjon og vedlikehold. De estimerer at havvind-bransjen nå sysselsetter 12.000 arbeidstagere totalt, et tall de forventer vil øke nå som Polen satser for fullt.
– Denne satsingen på å kickstarte det polske havvindmarkedet er gode nyheter. Etter en periode med stagnasjon for havvind vil det putte Polen tilbake på det europeiske vindenergikartet, sier Giles Dickson, administrerende direktør i WindEurope.
Det har lenge vært snakket om en norsk demonstrasjonspark for flytende havvind. Temaet var oppe så tidligsom i 2010, og har blitt tatt opp igjen ved ulike anledninger etter det.
Stortinget har behandlet temaet flere ganger. I Stortingsvedtak 869, 9. juni 2016 heter det: «Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.»
I St. Prop. 1S (2017 -18) har regjeringen v/ Olje og energidepartementet i kap 16. presentert en «Strategi for flytande vindkraft». Det er her ikke lagt inn noen midler til etablering av et demonstrasjonsprosjekt.
Stort potensial
Det økonomiske potensialet for norsk havvindnæring er stort, slik det framgår av oppslag i Sysla seinest onsdag 21. mars og i rapporter som er utarbeidet ulike aktører. Norwegian Energy Partners (Norwep) har laget flere markedsrapporter. Norsk Industri, Norges Rederiforbund og NORWEA lanserte rapporten “Havvind – et nytt norsk industrieventyr” 9. november 2017 der de peker på mulighetene for norsk industri. Den industrielle interessen og potensialet er altså til stede. Også på forskningssiden er Norge godt rustet, blant annet gjennom arbeidet som ble gjort i de to forskningssentrene for havvind, NORCOWE og NOWITECH.
Verdensledende
Norge er verdensledende på flytende havvind. Hywind demo var verdens første fullskala flytende vindturbin da den ble sjøsatt utenfor Karmøy i 2009. Hywind Scotland er verdens første vindpark med flytende vindturbiner.
Sammenstillingen av turbinene ble gjort på Stord, og flere norske firma har levert til prosjektet. Statoil står bak begge disse prosjektene.
Universitetet i Bergen tok et initiativ for en demopark for flytende havvind i november 2017. Flere universiteter og industriaktører støttet opp om dette initiativet. Etter dette har forslaget blitt enda mer aktuelt, blant annet gjennom Aker Solutions oppkjøp i Principle Power, Dr.techn.Olav Olsens vellykkede modelltest av OO-Star Wind Floater og Statoils planer om å elektrifisere olje- og gassplattformer med flytende havvind.
Les også: Flytende havvind – Norges nye industrieventyr?
“Norsk Havvind AS”
For å komme videre med planene om en norsk demopark for flytende havvind foreslår vi at det opprettes et selskap «Norsk Havvind» (Norvind) som har som formål å realisere 1-2 demoparker for flytende havvind i norske farvann. Selskapet bør ha en stor statlig eierandel, men også være åpent for private og andre offentlige aktører. Organiseringen av et slikt selskap kan for eksempel gjøres etter modell av Teknologisenter Mongstad (TCM), hvor staten via Gassnova har en eierandel på nær 80 prosent. Dette bør gjøres raskt, slik at man kan starte planleggingen av en demopark i løpet av 2018. Vi må unngå at Norge kommer på etterskudd i forhold til det som skjer internasjonalt, som for eksempel i Frankrike.
De konkrete studiene som må utføres i 2018, forprosjektfasen, kan utføres tilsvarende som for eksempel mulighetsstudien for CO2-håndtering i Norge – Smeaheiaprosjektet.
Norsk Havvind kan bestille de nødvendige analyser og rapporter fra norske og utenlandske fagmiljøer. Styret i Norsk Havvind vil måtte spille en aktiv rolle i oppstarten av selskapet, og det er derfor viktig at styret har god teknisk og økonomisk kompetanse på havvind, og spesielt flytende havvind. Flere norske forskningsmiljø bør være representert i styret.
Om fransk satsning på flytende havvind:
France to floating offshore wind industry: You ain’t seen nothing yet.
France to put offshore and floating wind on fast track in 2018.
– Dersom det skal åpnes to områder for fornybar energiproduksjon til havs nå, anbefaler NVE utredningsområdene Utsira nord og enten Sørlige Nordsjø I eller II for åpning, heter det i meldingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Meldingen fra NVE kommer etter at de fikk i oppdrag av Olje- og energidepartementet (OED) å vurdere hvilke to områder som nå bør åpnes for produksjon, og om det har skjedd endringer som påvirker anbefalingene gitt i Havvindrapporten fra 2012 og 2013.
Det har det ifølge NVE ikke gjort, men de opplyser at kostnadene på havvind har sunket raskere enn det som ble lagt til grunn i konsekvensutredningen.
I Havvindrapporten konkluderte NVE med at områdene Sørlige Nordsjø I eller II, Utsira nord, Frøyagrunnene og Sandskallen-Sørøya nord skilte seg ut som gode områder for vindkraftproduksjon.
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
– Det jo positivt for forbrukerne at prisene går ned, men det gjør det utfordrende å få gode marginer uansett hvor i verdikjeden i solenergi-bransjen du er, det sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljø i Eksportkreditt.
Sysla skrev nylig om S&P sin Clean New Energy-indeks som har sunket 80 prosent i løpet av de siste ti årene. Samtidig har S&P500 – den generelle amerikanske børsindeksen – omtrent doblet seg i verdi.
Ivar Slengesol er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge AS.
Overkapasitet
Det er særlig land som Kina og Taiwan som har opplevd den sterkeste veksten i antall produsenter av deler til solenergi-industrien.
Ifølge Slengesol har dette gitt overkapasitet i mange ledd av verdikjeden, og gjør at det fortsatt er vanskelig å finne de veldig lønnsomme prosjektene.
– Det er fortsatt mange selskaper som har røde tall, men det er viktig å huske på at dette er relativt unge selskaper i en sterk vekstfase.
KRAFTIG INVESTERINGSØKNING: Investeringer i fornybar energi og installert kapasitet globalt har vokst mye de siste 14 årene.
Han trekker paralleller til bilindustrien som i starten flommet over av produsenter. Frem til ganske nylig har det vært få nye aktører som har klart å penetrere markedet. Slengesol nevner bilprodusenten Tesla som eksempel på et banebrytende selskap i en moden bransje.
Selskapet, som produserer el-biler i den høye prisklassen, har i likhet med mange fornybar energi-selskaper tapt mye penger over lang tid. Samtidig har de har vokst raskt. Tesla har siden 2012 seksten-doblet omsetningen, men alltid hatt røde tall ved årsslutt.
– Det tok nesten femti år før man fikk reell konkurranse fra nye bilprodusenter på grunn av høye inngangsbarrierer.
Inngangsbarrierer er hindringer som står i veien for at en bedrift kan gå inn i et marked. Et klassisk eksempel er store investeringskostnader.
Går mot mer modent marked
– Solenergi er en bransje som er i ferd med å miste sin avhengighet fra subsidier i mange land. Det vil føre til en dynamikk som etterhvert vil gi et mer modent marked. Vi ser det samme innenfor offshore-vind.
Offshore-vind er ifølge Slengesol den yngste bransjen innenfor fornybar-energi. Aker Solutions tok nettopp en posisjon i selskapet Principle Power Inc, som driver med flytende vindkraft-teknologi, og i fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland.
– Etterhvert som etablerte aktører bruker mer ressurser og krefter på sol og vind så vil det være et signal om at disse industriene modnes.
Tyskland arrangerte i fjor to auksjoner for etablering av havvindparker. Begge anleggene skal produsere strøm uten subsidier, og konkurrere på lik linje med andre strømprodusenter. Det samme er planlagt i Nederland.
– Offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktig veldig raskt, de er mindre avhengig av støtte og subsidier i dag enn de var tidligere. Strømmen man produserer fra kull-, gass og kjernekraft er i mange tilfeller mer kostbar enn fornybare alternativer, sier Slengesol.
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent.
På samme tid har S&P500 – en oversikt over børsverdien til de 500 største selskapene i USA – steget med 90 prosent, mens den generelle energiindeksen til S&P har gått ned litt over åtte prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aksjemarked-indeks
Er et mål på en del eller hele aksjemarkedet, utregnet av prisene på et utvalg av aksjer. Normalt er den et vektet gjennomsnitt.
Et verktøy for å beskrive markedsutvikling og for å sammenligne avkastning på investeringer innen ulike segmenter.
Noen av de mest kjente indeksene: Nikkei, S&P500 og Dow Jones.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stock_market_index
– Grunnen til at det har vært så svak avkastning er at det er åpenbart at man skal mot mer fornybar energi. Vi ser en tydelig overinvestering i solenergi, og årsaken ligger i at det er et åpenbart alternativ. Det er det samme som når vi visste at alle ville gå for flatskjermer.
Det sier mangeårig investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss.
Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil den globale etterspørselen etter kraft øke med 58 prosent fra nå og til 2040, og en stor del av dette vil komme fra fornybare ressurser. Prisene på elektrisitet produsert fra solcellepanel synker ifølge Bloomberg med 66 prosent frem mot 2040.
Spetalen ut av hydrogen
Det norske hydrogenselskapet NEL har siden oljeprisen stupte sommeren 2014 steget 250 prosent på Oslo Børs. Hadde man gått inn i selskapet for ti år siden hadde imidlertid utviklingen lignet veldig på indeksen, med et tap på 77 prosent.
Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
En av dem som kom godt ut av investeringene i NEL var Øystein Stray Spetalen. Han solgte seg ut av selskapet i mars i fjor, og tok med seg en gevinst på 177 millioner kroner, ifølge DN sine beregninger. Spetalen kom inn i selskapet første gang i 2011.
REC kan rammes av Trumps handelsbarrierer
Et annet selskap innen norsk fornybar industri er solcelleprodusenten REC Silicon. Selskapet har sunket dramatiske 99 prosent på Oslo børs de siste ti årene, og vil få store problemer om president Donald Trump opprettholder sin anbefaling om toll på importerte solceller til USA. Selskapet er ifølge The Washington Post en av de tre store leverandørene av polysilikon til det amerikanske markedet.
Tidligere i år kjøpte Jens Ulltveit-Moe-kontrollerte Umoe AS 35 500 000 aksjer i REC Silicon til en kurs på 1,16 kroner per aksje av Kagra Gruppen AS, som også er eid av Ulltveit Moe, det skriver Hegnar.no. Tilsammen eier da Umoe AS 21 prosent av aksjene i REC.
Kursutvikling siste fem år: REC og NEL. Kilde: Oslo Børs
Ifølge Robert Næss i Nordea er mange av selskapene i fornybar-industrien priset for høyt, og viser til høye price/earning-tall (P/E). Forholdstallet viser forholdet mellom aksjepris og inntjening i selskapet.
Et selskap som er korrekt priset har en P/E på rundt 16, mens mange av fornybar-selskapene ligger på rundt 30, ifølge Næss. Han mener at noe av grunnen til dette er at statlige investeringer blant annet blir brukt som et klimavirkemiddel.
Foto: Odin Drønen / Bergens Tidende
– Det betyr ikke at det er dårlige selskaper, men de er nødt til å tjene mer i fremtiden enn de gjør i dag.
Ser mot en solrik fremtid
Investeringsdirektøren ser en klar vridning fra dagens kull- og atomkraft til solenergi. Som følge av at utbyggingskostnadene for solenergi er langt lavere enn utbygging av anlegg for dagens energikilder.
– Selskaper som har en langsiktig utbyggings-strategi innen fornybar energi har hatt mye fokus på solenergi. Det er definitivt det rimeligste å bygge ut, billigere enn både kull og atomkraft. Sannsynligheten er stor for at energi-selskapene kommer til å utvide andelen av kraft produsert av sol.
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr.
Aller først, en presisering
Flytende havvind blir av og til kalt offshorevind, noe som kan være litt forvirrende. Det viktigste er å skille mellom bunnfast og flytende havvind. Flytende havvind betyr bare at i stedet for å feste vindturbiner til havbunnen, setter man de oppå flytende konstruksjoner.
Fordelen er da at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere og faren for belastning fra krappe bølger er mindre. I tillegg slipper man både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Hvem er det som driver med bunnfast havvind?
I 2018 er all vindenergi primært en nord-europeisk virksomhet. Når det kommer til bunnfast havvind, er det Tyskland, Danmark og Storbritannia som leder an på nye utbygginger. Utviklingen er i stor grad drevet av statlige subsidier.
I Norge har satsingen på bunnfast havvind stått på stedet hvil i mange år. Den første konsesjonen for en bunnfast havvindpark ble utdelt i 2009. Den gir utbyggingstillatelse for 80 vindmøller i sjøen utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Navnet er Havsul 1 og prosjektet har ligget på is i en rekke år, blant annet på grunn av manglende politisk vilje. Men utbyggeren, Havgul clean enervy, håper nå på oppstart innen 2022.
Og hva med flytende havvind?
Historien om flytende havvind er det imidlertid noe mer fart over. Her var nemlig Norge først ute. 18. oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark utenfor Skottland, med Statoil som operatør. Hywind Scotland leverer nå strøm til om lag 20.000 skotske hjem.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
På disse stedene i verden ser Statoil potensial for flytende havvind (Hywind Scotland er merket med lilla). Illustrasjon: Statoil
Gunnar Nilsen er mannen som ledet forskningsprosjektet bak Hywind. Han forteller at det var veldig mange skeptikere rundt om i Europa som mente dette var galskap. “Those crazy Norwegians” ble Gunnar og teamet hans kalt. Deres første Hywind-mølle ble satt ut ved Karmøy som et testprosjekt i 2009, og forskerne antok at den ville holde i rundt to år. Ni år senere er turbinen fortsatt i gang, og den europeiske kritikken har stilnet.
Det er imidlertid ikke bare Statoil som leverer til utenlandsk havvind-næring. I alt eksporterte Norske bedrifter cirka fem milliarder til denne næringen i 2016. Samtidig har de kun stått for fem prosent av leveransene siden 2010.
Demonstrasjonspark i Norge – så nær og samtidig så fjern
I statsbudsjettet for 2018 la regjeringen penger i potten til en demonstrasjonspark for flytende havvind, som skal gjøre det lettere for norske bedrifter å hive seg på dette potensielle industrieventyret. – Revolusjonen starter i dag, uttalte stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle.
Regjeringens mål er å åpne en til to demoparker i norsk farvann, men i skrivende stund står vi overfor et åpent spørsmål: Hvilken bedrift skal trekke lasset?
Demoparken er nemlig avhengig av at næringslivet spytter i en betydelig sum for å få prosjektet opp og stå, men fra industrien har det vært stille.
Aker Solutions hev seg på flytende havvind i februar 2018, da de kjøpte seg inn i Principle Power, som leverer denne teknologien. De har imidlertid ikke ønsket å uttale seg om hvorvidt de vil støtte en demopark i Norge.
Statoil har på sin side uttrykt klart og tydelig at de ikke er interessert i å støtte en demopark, siden de jo har hatt midler til å lage sin egen med Hywind utenfor Skottland.
Fremtiden
Totalt hadde Europa mer enn 4.000 havvindturbiner i 2017, fordelt på 11 land. Til sammen har de en kapasitet på 15,8 gigawatt. Det er en økning på 25 prosent fra 2016.
I 2020 forventes det at kapasiteten er doblet.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten “Havvind – Et nytt norsk industrieventyr” regner de dette for realistisk.
At flytende havvind er dyrere enn bunnfast, er fortsatt et problem, men mange mener likevel at det er her Norge har størst sjanse til å hevde seg.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Kilde: Statista
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde bunnfast havvind en energikostnad på 172 dollar per megawatt-time i 2015. Samme år anslo forskere ved Stuttgart at kostnaden for flytende havvind var 272 dollar per megawatt-time. Altså hundre dollar mer enn bunnfast.
Men prisene synker stadig, og Sintef-forskere mener det nå er mulig å tjene på havvind, også uten subsidier.
Statoil har som mål å redusere kostnadene fra sin flytende havvindpark i Skottland helt ned til mellom 50 og 74 dollar innen 2030. Hva kostnadene faktisk er har Statoil ønsket å holde hemmelig.
Siden den første havvindparken ble installert utenfor Danmark i 1991 er det blitt investert 58 milliarder euro i kapital og driftskostnader i den europeiske havvind-industrien. Ifølge Eksportkreditt Norge anslår man investeringer på 100 milliarder euro mellom 2017 og 2025.
Irene Rummelhoff, som er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, sier det er et faktum at 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke egner seg. Da er det selvsagt at flytende havvind vil spille en betydelig rolle i fremtiden.
