Oljekrisen som startet sommeren 2014 er snart i bakspeilet. I den største møtesalen til hotell Ørnen har publikum de siste par dagene for en gangs skyld vært fri for slips. Når LO arrangerer olje- og gasskonferanse, stiller selv Equinor-toppene uten dressjakke, skriver Bergens Tidende.
Og denne gangen var oppmerksomheten til mange tillitsvalgte, bransjetopper og politikere rettet mot hvordan få unge til å velge oljebransjen igjen.
Oljedirektør Bente Nyland påpekte fra scenen at hun hadde forståelse for hvorfor unge valgte bort næringen.
– Med fallende oljepris og masseoppsigelser, så fremsto jo petroleumsnæringen ikke så forutsigbar og lovende. Og på toppen av dette slo klimadiskusjonen inn for fullt, sa sjefen i Oljedirektoratet.
Hun la til at nå har trenden snudd for næringen.
– Men hva med rekrutteringen? Den har dessverre ikke snudd. I hvert fall ikke på universitetsnivå. Nedgangen har fortsatt i 2018. Undersøkelser viser at næringen står sterkere i befolkningen enn mediene gir inntrykk av, men likevel må det jobbes med omdømme, sa Nyland.
Oljedirektør Bente Nyland mener oljekrisen er over for denne gang. – Nå har trenden snudd, sa hun. Foto: Stavanger Aftenblad
Bekymret for utenlandsk arbeidskraft
Alexander Torsvik og Andreas Nieuwejaar er klubbledere hos henholdsvis StS Gruppen AS og Onesubsea Processing, og sitter begge i styret til avdeling 5 i Fellesforbundet.
De mener litt av utfordringen til bransjen ligger i hvordan de ansatte behandles. Spesielt er de bekymret for at unge arbeidstakere ikke vil ønske seg inn i en næring hvor det i stor grad brukes utenlandsk arbeidskraft.
– Vi trenger utenlandske arbeidere i vår næring, men da er det viktig at vi tar vare på dem i form av å gi dem reise, kost og losji, anstendig lønn og gode arbeidsforhold. På den måten unngår vi å gå i samme fellen som bygg- og anleggsbransjen har gått i tidligere, sier Nieuwejaar.
– Kan få elendig rykte
Klubblederen frykter for ryktet til leverandørnæringen.
– Næringen kan få et elendig rykte: Utdanner du deg innen olje og gass så vil du jobbe med utlendinger som ikke snakker norsk, som ikke er opptatt av HMS, som bare er innom og så stikker de igjen.
Men han legger til at det ikke nødvendigvis er slik i dag.
– Det finnes mange utenlandske arbeidstakere som har lyst til å lære seg norsk, har lyst til å bidra, har lyst å være en del av lokalsamfunnet. De er en stor ressurs, så lenge vi bruker dem rett. Men da må vi ikke gå i de fellene med å spinke og spare på tulleutgifter sånn som reise, kost og losji for da forringer vi vår egen næring. Da er det vi selv som raserer vår egen næring, sier han.
Vedtok å si opp EØS
Alexander Torsvik legger til at han mener reallønnen til arbeidstakerne hos leverandørene også må opp.
– Vi må få bedre kjøpekraft. Bedrifter som jobber med overflatevedlikehold blir fremdeles sett på som nederst på rangstigen i oljebransjen, og det må vi gjøre noe med, sier han.
At de tillitsvalgte tar opp dette temaet nå, er ikke tilfeldig. I forrige uke vedtok avdeling 5 i Fellesforbundet et krav om å si opp EØS-avtalen, etter at den statlige tariffnemnden vedtok å støtte arbeidsgiverne i at de ikke trenger å betale for blant annet hjemreiser til utenlandske arbeidere på norske skipsverft. Dette skjedde etter påtrykk fra ESA.
De beskjedne kontorene på Sandsli i Bergen skriker egentlig offentlig sektor. De furubrune trappegelenderne og likeså cellekontor oser ikke av et av Norges ledende teknologiselskaper.
Men her har altså Linda Litlekalsøy Aase kontor, den mektige styrelederen for et av Norges største leverandørselskap til oljenæringen. Engasjert forteller 52-åringen fra Arna i Bergen om hennes og Aker Solutions’ fire siste år.
– Jeg begynte i Aker Solutions 1. april 2014. Man kan vel si at alle kan se når jeg begynte, spøker Aase lattermildt.
Ansatt i toppåret 2014
En næring i opptur var det som lokket henne bort fra lederjobben i Rolls-Royce. Aker Solutions, det store oljeselskapet med en lysende fremtid. Oljeprisen vaket på 100 dollar, Sverdrup var funnet og Aker Solutions fikk storkontrakt i den tidlige fasen på gigantfeltet.
Tendensene til dårligere tider begynte å vise seg i perioden Aase gikk oppsigelsestiden sin i Rolls-Royce. Så stupte oljeprisen, sommeren 2014.
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
– Jeg var vant med at bildene datt ned fra veggen, der vi måtte brette opp ermene og snu oss rundt i organisasjonen. Jeg har aldri hatt noe feite kår, og var vant til å snu på hver krone for å være konkurransedyktig, sier hun.
Les også: Equinor gir milliardkontrakt til Aker Solutions
– Vi var litt arrogante
Denne holdningen kan godt ha vært redningen, selv om vestlendingen Aase ikke vil ta noe ære selv. Dette har vært et lagarbeid, sier Aase, som i tillegg til å være utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom også er sertifisert coach.
Hun mener at en slags arroganse preget både Aker Solutions og oljebransjen for øvrig.
– Vi var kanskje litt høy på oss selv, litt arrogante. «Vi fikser dette lett, dette er ikke noe problem hvis vi bare gjør det slik vi alltid har gjort det». Det var den holdningen. Men det har endret seg veldig i løpet av disse årene, forteller Aase.
18. september kommer Linda Litlekalsøy Aase til Sysla Live i Grieghallen. Hva lærte vi av oljekrisen, spør vi henne og Shearwater-sjef Irene Basili. Klikk her for å se programmet.
Tusenvis av ansatte måtte gå fra selskapet. Bare for tre uker siden kom det nok et permitteringsvarsel for subsea service-virksomheten på Ågotnes. Inntil 150 må gå.
Les også: Aker Solutions-omsetningen falt med tre milliarder kroner i fjor
Kuttet kostnader med 30 prosent
Midt oppi dette ble Linda Litlekalsøy Aase forfremmet. Først fra leder for bergenskontoret til leder for de største modifikasjonsprosjektene i Norge. Deretter ble hun styreleder i Aker Solutions AS i 2016. Sammen med resten av ledelsen har hun grepet fatt i «The Journey» – endringsreisen.
– Det er reisen som aldri skal ta slutt. Det handler om å være tidlig involvert i prosjekter, være mer ute og få mer ut av dagene. Vi måtte tørre å dele mer, tørre å jobbe tettere med kunden, tørre å trekke leverandørene våre igjen tettere til oss for å finne løsningene sammen. Dette kreerte en kulturendring, sier hun.
– Vi kjente jo på frykten. Vi var redde, vi så kolleger måtte gå ut døren, men fra den redselen kom det noe positivt – en bobling nedenfra i organisasjonen.
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Denne «boblingen», kulturendringene og samarbeidene har gjort at Aker Solutions har kuttet kostnader med ni milliarder kroner på fra 2015 til 2017. Det tilsvarer 30 prosent.
For hele bransjen gikk balanseprisene på nye prosjekter ned med 35 prosent på drøye to år.
Les også: Under oljekrisen utviklet Aker Solutions en ny standard for norsk sokkel
Vil spre gevinsten
Men selv om kostnadene er kuttet, sliter Aker Solutions med å vise til de enorme økningene i driftsmargin, som flere oljeselskaper kan. Equinor hadde en driftsmargin på 23,1 prosent i første halvdel av 2018.
For leverandørbedriften Aker Solutions ser det annerledes ut, der de internasjonalt hadde en driftsmargin på 4 prosent, omtrent der de lå før oljekrisen.
– Under oljekrisen gikk vi med så lave kostnader at prosjektene lot seg realisere. Jeg har en drøm og et håp om at gevinsten på operatørsiden vil komme mer ut som verdiskaping i hele verdikjeden. Vi måtte presse prisene og hedge for forbedringer, men forutsette at vi fikk ned kostnadene på sikt. Gullgruven er at gevinsten må deles, noe som ikke er blitt gjort til nå, sier Aase.
I et intervju med E24 tegnet Ann-Christin Andersen fra TechnipFMC et lignende bilde. Stadig er deler av leverandørindustrien fortsatt i pressende marginer.
Les også: – Fryktkultur fører til at leverandørene gjør alt for å beholde kontrakten
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Større kake
Aker Solutions jobber med mange små og mellomstore bedrifter som også har presset seg ned i pris for å holde seg i gang. Disse kan ha hatt det enda tøffere enn Aker Solutions, tror Aase.
– Vi samarbeider allerede tett med kundene våre, noe som har gitt gode resultater og ført til at feltutbygginger og oppgraderinger er blitt lønnsomme. Dette arbeidet må fortsette. Vi skal jobbe med å forbedre oss hele tiden, men gevinsten må også komme oss og våre leverandører til gode.
Dette kan skje gjennom gode incentivmodeller i pågående og kommende kontrakter og enda tettere samarbeid med våre kunder, mener hun.
– Så deres måte å få en større del av kaken på er å inngå avtaler med operatørene?
– Ja, gjennom avtaler, bonusordninger og nye kontraktmodeller. Men en ting er deling av kaken, en annen ting er hvordan vi skal få kaken til å bli større.
– Tror du på dette selv da?
– Tillitsforholdet og samarbeidet er betydelig bedret gjennom de siste årene. Hvis vi får til et enda tettere samarbeid med våre kunder og leverandører, med et felles mål som vi jobber for, så har jeg stor tro på det.
Onsdag morgen ble det kjent at Shearwater Geoservices, som eies av Rasmussengruppen og GC Rieber Shipping ASA, kjøper eiendeler og virksomhet innen seismikk fra Schlumbergers datterselskap WesternGeco for 600 millioner dollar, om lag fem milliarder kroner.
– Planene bak kjøpet er å benytte det som har vært en nedtur i markedet til å vokse å ta en større posisjon. Dette er et marked som har vært modent for konsolidering i mange år, sier konsernsjef Irene Waage Basili til Sysla.
Kjøper tolv skip
Basili har tidligere sagt til Sysla at hun vil bruke krisen til å utvide seismikkflåten.
Shearwater kjøper 10 høykapasitets seiskikkskip, inklusive syv 3D-fartøy og tre flerbruksskip (MPVs), utrustet for å betjene det raskt voksende markedet for havbunnsseismikk, 12 komplette streamer pakker med reservedeler, samt to kildeskip.
– Nå kan vi ikke gjøre så mye før kjøpet fullføres i slutten av året, men etter det begynner en intens integreringsprosess mellom de to selskapene for å bringe fordeler ut til kundene, sier Basili.
– Naturlig å notere
Konsernsjefen utelukker ikke at selskapet etter hvert vil bli notert på Oslo Børs.
– Det er klart at et selskap av denne størrelsen naturlig nok vil gå mot en notering. Men det har vi ingen konkrete tidsplaner for, sier hun.
Hovedkontoret til den nye seismikkgiganten vil være i Bergen.
Allerede i januar varslet Schlumberger at det ikke lenger kom på å satse på seismikkinnhenting, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet meldte da at seismikkinnhenting var den eneste produktlinjen som ikke møtte lønnsomhetskrav fremover.
Konsernsjefen i Shearwater har troen på en bedring i markedet.
– Vi er et mye slankere selskap en Schlumberger, og er spisset inn mot den delen av markedet vi er gode på, som er innhenting av data. Det gjør vi mer kostnadseffektivt enn noen andre.
Hør konsernsjef i Sharewater Geoservices, Irene Waage Baili, fortelle om dagens storhandel.
Venter bedring etter historisk nedtur
Seismikkbransjen har vært gjennom en historisk nedtur, med krevende år for noen av de større aktørene som PGS, TGS og Polarcus. Sektoren ble som andre oljeleverandører da oljeselskapene kuttet i pengebruken etter oljeprisfallet.
Seismikkselskapene, som gjennomfører geologisk kartlegging av havbunnen for å finne ut hvor det kan være olje, er blant de første som kjenner konsekvensene av oppturer og nedturer i markedet.
– Man må tåle tøffe markeder slik som vi gjør nå, samtidig mener vi dette er et svært gunstig tidspunkt for konsolidering. Når multiklientivesteringer tar seg opp, slik de gjør nå, er det en indikator på at totalmarkedet går i en positiv retning, sier hun.
Det sier ABG-analytiker John Olaisen seg enig i.
– Seismikkmarkedet generelt er i ferd med å gå litt bedre. Det er positivt at WesternGeco ikke ble kjøpt av kineserne eller listet som eget selskap, sier han.
GC Rieber Shipping stiger kraftig på Oslo Børs etter nyheten om kjøpet, melder E24.
Få også med deg:
Steinsvik omorganiserer – ni må gå fra Austevoll-kontoret.
Marine Harvest kutter årets slaktevolum med 20.000 tonn etter biologiske utfordringer. Oppdrettsgiganten oppnådde et operasjonelt driftsresultat på 175 milliarder euro i andre kvartal.
Lav aktivitet første til svake resultater for Bergen Group. Hadde driftsinntekter på 47 millioner kroner i andre kvartal.
Lerøy tjente én milliard kroner på driften i andre kvartal, og hadde det høyeste driftsresultatet i andre kvartal i konsernets historie.
Fjord1 solgte kaffi og sveler for 52 millioner kroner. Fergeselskapet har knalltall i andre kvartal, men taper penger på passasjerbåtene i Sogn og Fjordane.
Østensjø Rederi selger Edda fonn til marinen i New Zealand hvor den skal erstatte to fartøy.
Størrelsen på funnene på norsk sokkel er blitt dramatisk mindre. Er Sverdrup den siste oljegiganten? Hør siste episode av vår podkast.
Equinor forbreder fjerningen av en av Norges mestproduserende plattformer, Statfjord A, som vil koste mellom 3 til 3,5 milliarder, ifølge en fersk konsekvensutredning. (Petro)
Austevoll Seafood fikk en omsetning på 6 milliarder kroner i andre kvartal, nesten én milliard kroner mer enn samme periode i fjor. (E24)
Frontlines resultat etter skatt faller til minus 22,9 millioner dollar fra minus 13,6 millioner dollar i kvartalet før. Tankrederiet sier at 25 oljetankere er blitt sendt på skraphaugen i 2018. (E24)
Liegruppen og Salt Ship Design har vunnet Nor-Fishings Innovasjonspris for 2018 for sitt nye høyteknologiske, kostnadseffektive og miljøvennlig fiskefartøy. «Libas» gikk seirende ut i tett konkurranse med de andre finalistene. (Fiskeribladet)
Arne Fredly-kontrollerte Hunter Group fikk et nettotap på 3,5 millioner kroner i andre kvartal. Det er opp fra et underskudd på 66,1 millioner kroner i samme periode i fjor.
Selskapet har konsentrert seg om å skaffe syv VLCC-skip (Very Large Crude Carriers), hente kapital og skille ut Dwellop. (E24)
Forus-bedrifta Endúr Fabricom, tidlegare Engie Fabricom, har vore eit av skrekkeksemplarane når ein ser tilbake på korleis oljekrisa ramma.
Selskapet deltar i alle ledd i utbyggingsprosjekt innen olje og gass, og mistet 700 millionar i inntekter på tre år.
Av nesten 2.000 tilsette i 2010, var det berre 120 att då selskapet blei kjøpt opp i februar i år.
No har nedturen endeleg teke slutt.
Dei siste fire vekene har dei tilsett mellom 25 og 30 nye personar. Like mange skal inn i løpet av dei neste månadene.
Bakgrunnen for tilsettingane, er at selskapet har skaffa seg betydelege kontraktar.
– Det er prosjekt av stor betydning, seier administrarende direktør Mikal Løvik, som med omsyn til kontraktane ikkje kan gå ut med kven som har hyra dei inn.
Les óg: Fabricom får norske eiere
Kvinne fekk tilbake jobben ho mista
Arbeida omfattar mekanisk arbeid og ingeniørarbeid både til land- og offshoreinstallasjonar.
På produksjonslokala til selskapet i Dusavik har dei auka bemanninga, og med dei nye kontraktene vil dei også etablera seg andre stader i landet.
Innen utgangen av året skal 120 faste tilsette bli til 220, seier Løvik.
– Marknaden er i oppsving, og vi får nye førespurnadar og leverer gode tilbod. Vi må vera riktig bemanna for å møta det som er førespeila i marknaden dei neste åra.
– Ei kvinne som mista jobben for tre år sidan, kom att i dag. Ein merker at trua på selskapet er tilbake, seier han.
Les óg: Han skal snu Fabricom etter at 1800 mistet jobben
– Vi har vore heldige med timinga
Sjøl kom Løvik inn i leiinga av selskapet i februar. Saman med partner Robert Norum i Artemes Group kjøpte dei ein tredjedel av selskapet. Handeland Industri kjøpte to tredjedeler, og skifta namnet frå Engie Fabricom til Endúr Fabricom.
At dei siste åras nedtur no snur, forklarar han med både dyktighet og flaks.
– Selskapet satt igjen med ein solid kompetanse og, og alle så fram til ein avklaring på kva som skulle skje med selskapet. Å få lov til å vera han som får løfta selskapet i lag med organisasjonen, har vore veldig givande.
Fakta
Forlenge
Lukke
Endúr Fabricom
Norsk hovedkontor på Forus
Bygger til alle ledd i utbyggingsprosjekter innen olje og gass
Heitte før Engie Fabricom, då det var egid av det belgiske gigankonsernet Engie Fabricom
Kjøpt opp i februar 2018 av Handeland Industri og Artemes Group
Administrerende direktør er Mikal Løvik
Skal ha 220 tilsette i løpet av året
– Er det tilfeldig at oppturen kjem no?
– Det er nok ein kombinasjon. Vi har vore heldige med timinga, og teke over på eit godt tidspunkt. Men vi har staka ut ein kurs og sagt kor vi skal, noko som hjelper både for dei tilsette og marknaden.
– Korleis begynner du når du skal få skuta på rett kjøl?
– Vi hadde ein del innsikt i firmaet etter å ha vore gjennom ein long prosess for å kjøpa det. Vi hadde laga nye budsjetter og sett på forretningsmodellen, og gjorde dei endringane vi ønska å få til.
30 millioner i minus
Resultalta for 2017 er derimot ikkje oppløftande. Det ordinære resultatet enda på 30 millionar i minus, og omsetnaden var på 130 millionar.
Men Løvik føler seg sikker på at 2018 blir eit bedre år.
– 2018 er betydeleg betre, utan at eg vil gå inn i detaljane på det. Vi ser heilt klart at vi vil driva positivt i 2018, seier han.
Siv Bente Haukanes sitter foran pulten sin og smiler.
Fra kontorlokalet på Midtunhaugen i Bergen har bergensselskapet Sharecat spesialisert seg på å levere dokumentasjon for oljeproduksjonsanlegg.
Det var lenge lukrativt, før oljeprisfallet omtrent fikk det hele til å havarere.
Sharecat måtte kutte over halve staben. Underskuddene økte.
Men så snudde pilene. Det har fått Haukanes tilbake i jobb.
– Jeg ble ansatt i mars og er veldig glad for det, sier hun til Bergens Tidende.
Kuttrunde på kuttrunde
Lenge så det mørkt ut. I nesten to år gikk Haukanes arbeidsledig.
Først mistet ingeniøren jobben i WesternGeco i Knarvik. Oljejobbene forsvant etter at selskapet la produksjonen til Malaysia. Deretter måtte hun gå fra offshoreselskapet ShoreConnection i Austevoll.
– Jeg søkte og søkte, og var på masse intervjuer. Både førstegangs og annengangs. Men det var vanskelige tider og mange om beinet.
Så ble hun en del av den pågående oppturen i næringslivet på Vestlandet.
Melder om rekordresultat
Selv om oljeprisfallet resulterte i massive nedbemanninger og enorme kostnadskutt for bedrifter innen olje og gass, peker pilene rekordhøyt oppover.
Det viser Vestlandsindeksen til Sparebanken Vest.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vestlandsindeksen
Kvartalsvis rapport levert av Sparebanken Vest og Respons Analyse.
Vestlandsindeksen forsøker å fortelle om hva som har skjedd i bedrifter i Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal de siste tre månedene, og hvordan bedriftene ser på fremtiden i de neste seks.
Vestlandsindeksen består dermed av en resultatindeks og en forventningsindeks.
Resultatindeksen har sin kraftigste oppgang fra ett kvartal til det andre siden indeksen ble presentert første gang i 2012. Også forventningsindeksen viser høyeste nivå siden andre kvartal 2013.
Det er særlig i bygg- og anleggsbransjen og oljenæringen som står for oppgangen.
Alle næringsgrupper viste positiv utvikling i resultatindeksen, bortsett fra bedrifter innenfor shipping, transport og lagring.
Jordbruk, skogbruk og fiske er den eneste næringsgruppen som har nedjusterte forventninger for de kommende månedene.
Bedrifter i olje- og gassnæringen melder også om betydelig økt investeringsvilje. Nesten halvparten av bedriftene som har sin hovedaktivitet innenfor olje- og gassvirksomhet, melder om økte investeringer de siste tre månedene. Til sammenlikning meldte bare 17 prosent av bedriftene det samme i første kvartal.
Bedrifter i andre næringer har latt seg påvirke av oljenæringen, og forventer økte investeringer i månedene som kommer.
Temperaturmåleren kommer hvert kvartal og tar for seg resultater og forventninger hos 700 bedriftsledere på Vestlandet:
Like mange bedrifter som før oljebremsen sier at de vil få kapasitetsproblemer hvis etterspørselen øker enda mer.
Flere bedrifter forteller om økte lønnskostnader.
Økende lønnsomhet og gode fremtidsutsikter har fått investeringslysten tilbake.
GODE RESULTATER: De to siste kvartalene har vestlandsbedriftene hatt positive forventninger for fremtiden. – Nå kan vi se at positiviteten har ført til gode resultater også, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest. Foto: ØRJAN DEISZ (ARKIV)
– Lover godt for fremtiden
Resultatindeksen, som viser hvordan bedriftene har opplevd den økonomiske situasjonen de siste tre månedene, når også sitt høyeste nivå siden andre kvartal 2014. Da lå oljeprisen på 110 dollar fatet, mot rundt 75 dollar nå.
Kilde: Sparebanken Vest
– Det er gode resultater på tvers av hele vestlandsøkonomien. Nesten alle næringsgrupper viser positiv utvikling. Og forventningene er på det beste nivået siden før oljeprisen falt. Det lover godt for fremtiden, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest.
Søker ingeniører og IT-folk
I løpet av noen få år gikk den internasjonale bedriften Sharecat fra 100 til 45 ansatte. Driftskontorene i Aberdeen, Houston og London ble lagt ned.
Ennå står store deler av lokalene i Bergen tomme. Kontorpulter og stoler står stablet, som om de raskt ble forlatt, og venter på å bli brukt.
Det er i ferd med å skje. Siden i fjor sommer har Sharecat tjent penger på driften.
– Vi skal sakte, men sikkert vokse til 60 personer i løpet av ett til to år, sier Pettersen.
Oljeinvesteringene vil stige til 2020 etter en liten dupp neste år. Men deretter er næringen helt avhengig av nye funn for å unngå fall i investeringene fra 2021 og utover, heter det i investeringsprognosen som legges fram tirsdag.
Økte investeringer i 2019 og 2020 skyldes en lang rekke nye prosjekter som nå blir startet. Anslaget for neste år viser en liten nedgang fra 151 milliarder i 2017. Deretter stiger investeringene fram til 2020.
Mer for mindre
– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke neste år. Når de samlede investeringene likevel blir lavere, skyldes det at industrien har lyktes med å redusere kostnadene. Vi får mer for mindre, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje- og gass.
Sysla Oilcast: – Oljekrisen er ikke over
Investeringene ventes å øke til 153 milliarder kroner i 2019 og ytterligere til 159 milliarder kroner i 2020. Deretter peker pilene nedover. Anslaget for de påfølgende to årene er 136 milliarder kroner og 111 milliarder kroner.
Bekymret
– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger fram i tid, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Slik rigget de selskapet for vekst under oljekrisen
Utsiktene er preget av usikkerhet, men de neste store prosjektene mangler – understreker han.
– Derfor er det viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig, lyder oppfordringen fra bransjeorganisasjonens toppsjef.
Ser mot nord
Først og fremst er det nordområdene næringen nå drømmer om. For første gang er investeringsprognosene fordelt på havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Trendene er klare:
– Det mest interessante er at en stadig større andel av investeringene skjer med utgangspunkt i vår nordligste landsdel. Vi ser for oss en økning fra 4 prosent av de samlede investeringene neste år, til 15 prosent i 2021 og 2022, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Alle ansatte gikk ned i lønn for å få bedriften gjennom oljekrisen
– Verden har våknet, og vi får mange henvendelser fra Asia, men også andre deler av verden. Ting begynner å skje, og mange er nysgjerrige på utviklingen både for laks og andre arter.
Morten Lyssand ramser opp Portugal, Sør-Afrika og Columbia som noen av eksemplene på land Global Maritime har hatt kontakt med i senere tid.
Fakta
Global Maritime
Grunnlagt i 1979, etablert i Norge i 1987.
Omkring 90 ansatte i Norge i dag.
Har lenge hatt kunder innen hovedsakelig olje, gass og drilling, men også shipping.
De siste fem årene har selskapet etablert seg innen ingeniør- og designtjenester for oppdrettsbransjen.
Fisk i oljeland
Fra kontoret plassert sentralt på Østlandets oljehub Lysaker, er ingeniøren omringet av selskaper som Lundin, Aker BP og Bayerngas. Men for omkring hver tredje ansatt i den norske delen av Global Maritime, har ikke petroleum vært hovedfokuset det siste året.
Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Global Maritime slås sammen med fire andre selskap
Dette kan være fremtidens oppdrett
Ny stor Statoil-avtale til Global Maritime
– Selskapet vårt har jobbet med olje og gass i 30 år. Det er der alle de ansatte har bakgrunn fra, men vi har merket nedturen i bransjen på kroppen. Vi er redusert fra omkring 260 ansatte til nærmere 90, og i fjor jobbet omkring 30 prosent av dem med utvikling og design for oppdrettsbransjen, forteller Lyssand.
Gir etterlengtede millioner
Det nærmer seg ankomst Norge for ett av de siste årenes virkelig store prosjekt, verdens største havmerd med plass til 1,5 millioner laks. Denne og lignende oppdrag har gitt selskapet betydelige bidrag på inntektssiden under nedgangstiden i petroleumsbransjen.
– Vi har omsatt for flere titalls millioner kroner innen akvakultur siden 2012, slår Lyssand fast.
I tillegg til kjempen som er på vei, har selskapet blant annet samarbeidet med Erko Seafood om det som skal bli en oppdrettsplattform plassert på sokkelen, under navnet North Sea Fishfarm.
Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime
Den gigantiske konstruksjonen er designet for å tåle bølger på over 15 meter, og sidene måler 120 meter i lengde. Når plattformen er festet til bunnen, vil den stikke 25 meter over havoverflaten.
– Posisjonerer oss for fremtiden
Spenningen knyttet til havmerdene er stor, og Lyssand tror mange sitter på gjerdet og venter på svar. Selv spår han at hele bransjen vil få et kunnskapsløft innen feltet når resultatene begynner å komme. For fremdeles er mange spørsmål ubesvart.
– Særlig innen lakselus blir det interessant å se. Hvis de første viser seg å få gode resultater, vil det bli et helt nytt marked der store investeringer i offshore merder lett vil forsvare seg siden bransjen betaler flere milliarder for lusefjerning i dag, sier Lyssand.
– Kampen mot lakselus blir det viktigste i 2017
Og ingeniøren legger til at Global Maritime ikke har planer om å sette på bremsen innen oppdrettssegmentet, selv om oljebransjen nå viser tegn til bedre tider.
– Vi satser på å godt ta vare på forspranget vi har opparbeidet oss innen dette feltet, og posisjonerer oss for fremtiden, slår Lyssand fast.
Alle de drøyt 1650 ansatte i Rolls Royce Marine i Norge tilbys sluttpakke, melder Sunnmørsposten.
Innlegget Tilbyr sluttpakke til alle i Rolls Royce Marine dukket først opp på Petro.no.
Stavanger er en av byene som har blitt hardest rammet av oljekrisen de siste årene. Nå tar byen nye grep for å igjen få bedrifter til å etablere seg i regionen.
Innlegget Stavanger tar grep og satser på bedriftsrekruttering dukket først opp på Petro.no.
Det Øystein Stray Spetalen-kontrollerte selskapet S.D. Standard Drilling har sikret seg en eierandel på 15,6 prosent i Cayman Island-selskapet New World Supply, ifølge en børsmelding, skriver E24.
Innlegget Spetalen kjøper seg opp i flere supplyskip dukket først opp på Petro.no.
