– Se på denne her!
Oddbjørn Jacobsen lyser opp i dét han får øye på en seawater lift-pumpe i en av de hundrevis av hyllene i pumpegigantens serviceverksted på Askøy.
Pumpen Jacobsen peker på var han selv med å utvikle på 80-tallet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg var med å utvikle denne på 80-tallet. Dette er et av de første eksemplarene vi leverte, og først nå er den inne for overhaling før den skal ut og jobbe igjen, sier han, synlig stolt.
Inntektsfall i fjor
Framos fokus på kvalitet er noe de fleste i bransjen synes å gå god for. Dette er noe av grunnen til at selskapet i flere tiår har hatt soliditet mange kan misunne dem.
Men i fjor falt Framo AS inntjening med 750 millioner kroner sammenlignet med året før. Nå forteller selskapet for første gang om sine offensive innovasjonsplaner.
Første nye avdeling siden -83
I disse dager går selskapet inn i en av sine største rekrutteringsrunder på lang tid.
Ti personer skal inngå i den helt nye avdelingen som Jacobsen er satt til å lede: Framo Innovation. I dag er han leder for Framos fabrikk på Flatøy, en stilling han vil fortsette i frem til nyttår.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo As
Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift.
Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor.
Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet.
Etablerer ved nyttår Framo Innovation, den første nye avdelingen i selskapet siden Framo Engineering ble etablert i 1983.
Kilde: Framo.digitroll.com
– Olje, gass og shipping har lenge vært, og skal fortsatt være, sentrale områder for oss. Men dette er forretningsområder som er rammet av sterke svingninger. Hovedoppgaven til vår nye avdeling blir å skape et nytt forretningsområde for oss, som helst skal være i motfase til de vi allerede er i, sier Jacobsen.
Nyopprettelsen blir den første siden Framo Engineering ble opprettet i 1983. Avdelingen ble senere solgt til Schlumberger og nå er kjent som One Subsea.
– Når du sier det sånn får du det til å høres ut som vi er helt mosegrodd, men det er vi ikke, smiler Jacobsen.
Satser på oppdrett og fornybar
Ingen er ennå ansatt, og hvilke områder den nye innovasjonsavdelingen satser på, avhenger selvsagt av hvilken kompetansen selskapet henter inn.
Men sjefen har allerede bestemt seg for tre satsingsområder: Oppdrett, fornybar energi og digitalisering.
– Oppdrett er nok det vi kommer til å satse mest på fra start. På 80-tallet var vi inne i noen oppdrettsprosjekter, men nå ser vi uante muligheter. Vi skal bruke det vi er gode på, og utvikle produkter som næringen etterspør, sier han.
Oddbjørn Jacobsen er på jakt etter ti nye ansatte i Framo Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Få vil nok forbinde Framo med fornybarnæringen, men faktum er at Framos pumpeteknologi brukes i blant annet vindkraft-næringen allerede i dag.
– Dette er også et område vi ser for oss muligheter for kraftig vekst, sier Jacobsen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cUv5p"]={},window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas={"100":525,"200":500,"300":500,"400":500,"500":500,"600":500,"700":500,"800":500,"900":500,"1000":500},window.datawrapper["cUv5p"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cUv5p"),window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cUv5p"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cUv5p"==b)window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I mai fortalte Framos nye konsernsjef, Sameer Kalra, om sine planer for å gjøre selskapet bedre rustet for fremtiden enn det var da han tiltrådte.
Vil levere innen 2020
Nøyaktig hvor mye Framo investerer i innovasjonsavdelingen vil de ikke ut med, men etter det Sysla forstår er det snakk om betydelige beløp.
– De midlene som trengs blir gjort nødvendig. Vi ansetter ikke ti personer for å gå inn i dette halvveis, sier Jacobsen.
Selv om satsingen er langsiktig, har den nye innovasjonssjefen som mål å levere konkrete resultater i løpet av tre år.
– I første omgang blir det viktig for meg å sette sammen den riktige miksen av kompetanse i denne gruppen. Vi går bredt ut, og ser etter folk internt og eksternt i både inn- og utland, sier han.
Etter planen er Framo Innovation operativ fra 1. januar 2018.
Oddbjørn Jacobsen og kommunikasjonssjef Geir Christian Helgesen i Framos serviceverksted på Askøy. Foto: Chris Ronald Hermansen
Bransjen utfordres av nye aktører, og vi rigger oss nå for å møte konkurransen, sier Thor Christian Haugland til Aftenbladet.
Haugland er konserndirektør i Sparebank 1 SR-Bank.
Banken satser nå 300 millioner kroner på et nytt nordisk datterselskap fra årsskiftet. Det har fått navnet FinStart Nordic.
Økt konkurranse
– Hvorfor starter SR-Bank dette selskapet?
– Vi ruster oss nå mot en annerledes fremtid for å møte konkurransen fra nye aktører som blant andre Google, Facebook og Apple. Store multinasjonale selskap rigger seg nå for spise av de lønnsomme områdene i de tradisjonelle bankene. De utfordrer inntektsgrunnlaget for oss og andre tradisjonelle bankaktører, sier finansdirektør Inge Reinertsen i SR-Bank til Aftenbladet.
Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.
Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?)
Les også: SR Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår
– Endringene innenfor bank og finans skjer i økende tempo, og vi må fornye oss for å styrke og videreutvikle konsernets fremtidige posisjon, sier Thor-Christian Haugland.
SR-Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår
Thor-Christian Haugland, konsernsjef kommunikasjon i SR-Bank, sier det ikke er klart hvor ledelsen i det nye selskapet skal sitte.
Thor Christian Haugland Foto: Jarle Aasland
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank mener etableringen av et nytt selskap er den beste måten å få tak i nye idéer på.
Utenfor landets grenser
– Vi vil også leite utenfor Norges grenser, sortere ut idéer, ikke minst innenfor relevant finansteknologi, investere der og løfte selskapene opp med mål å tjene penger på videreutvikling og vekst, som kommer banken og våre kunder til gode, sier Arne Austreid til Aftenbladet.
– Hvorfor et nytt selskap, og ikke bare gjøre disse endringene innenfor den etablerte banken?
– Vi ønsker enda sterkere fokus på å skape det nye, og tror at det er en iboende bremsekloss for denne type utvikling i alle tradisjonelle banker, slik det også er for oss i dag. Det nye selskapet vil derfor kunne utvikle seg langt bedre ved å stå utenfor morbanken, sier Haugland og Reinertsen.
– Hva blir de viktigste oppgavene til det nye selskapet?
– Vi vil leite etter de gode idéene innenfor finansteknologi, sier konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank.
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank. Foto Anders Minge Aftenbladet
Skal bruke 300 millioner
– Vi tilfører 250 millioner koner i kapital i de sju årene, pluss 50 millioner kroner til driften for de tre første årene, sier Haugland.
Selskapet skal være 100 prosent eid av SR-Bank, men vil vil søke samarbeidspartnere og etablere nettverk, også innenfor forskningsmiljøer og universiteter, for å stå best mulig rustet.
Formålet er å bruke syv år på å utvikle 10 nye selskaper som har en verdi for kjernevirksomheten, der ett av selskapene skal være en tungvekter med flere hundre millioner kroner i omsetning.
Ett av siktemålene er å tjene penger og bringe avkastning og merverdi tilbake til SR-Bank i form av nye tjenester.
Haugland og Reinertsen utelukker ikke at nye samarbeidspartnere kan komme inn på eiersiden, og heller ikke at nye selskap som etableres selges ut av konsernet.bud og økt lønnsomhet som mål, sier Reinertsen.
– Hvor skal hovedledelsen sitte?
– Det er ikke bestemt, og det er ikke sikkert at det blir i Stavanger. Det kan både bli Bergen, Oslo eller Stavanger, sier Haugland.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Medlemmene i Tripod Capital Collective har samlet rundt 700-800 millioner kroner i investeringsmidler til rådighet, ifølge Syslas opplysninger. Pengene har de rundt 15 seriegrïunderne tjent gjennom investeringer og suksessrike selskaper som de har bygget opp hver for seg.
For et snaut år siden ble Roald Brekkhus kontaktet av Henrik Lie-Nilsen og Harald Mowinckel Troye. De ønsket å samle styrkene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tripod Capital Collective
Investor-kollektiv lokalisert i Bergen. Kontorene åpnet i januar 2017.
En rekke suksessrike gründere, primært fra teknologi-selskaper, står bak initiativet.
Vil investere i og rådgi selskaper som har etablert et potensial og ønsker å vokse.
Etter det Sysla kjenner til rår investorgruppen over minst 500 millioner kroner i kapital.
Initiativet ble tatt av Reaktor-gründer Henrik Lie-Nielsen og mangeårig finansmann Harald Mowinckel Troye.
Etter å ha gjort god butikk på salget av blant annet IT-selskapet PSWinCom i 2014, var Brekkhus en selvskreven kandidat. Tilgang på kapital, offensiv innstilling og et bankende hjerte for Bergen og Vestlandet er noen av egenskapene som medlemmene i dette seriegründer-kollektivet har til felles.
Hør podkasten med Brekkhus i spilleren under, eller abonner i iTunes for å få med deg alle episodene.
Podcast link
Ser etter etablerte idéer
– Vi ser etter selskaper med de rette menneskene, helst selskaper som har bevist at idéen deres faktisk fungerer. De vi er på jakt etter trenger gjerne hjelp til å gå fra til noen millioner i omsetning, til noen titalls- og hundretalls millioner, sier Brekkhus.
– Hvorfor ikke hjelpe de som er enda dypere nede i startgropen?
– Vi mener det finnes mange gode støtteordninger for denne gruppen allerede. I tillegg kan vi bidra mest overfor de som allerede har kommet i gang, sier Brekkhus.
Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.
Sysla Live: Bergen + Fintech = sant (?)
Pekefinger mot de etablerte
Brekkhus mener det er et enormt potensial i norsk teknologi-næring. Noe av grunnen til at potensialet foreløpig ikke er tatt ut, er ifølge seriegründeren at det er for få kapitalister som er villig til å investere i nyetablerte selskaper.
Roald Brekkhus (t.v.) sammen med doktor i disruptiv innovasjon, Ranvir Rai, doktorgrad i disruptiv innovasjon under en mini-konferanse i regi av Tripod Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det som er avgjørende er ikke nødvendigvis hvor mye kapital du har, men at du er villig til å investere i oppstartsselskaper og nytt næringsliv. Og ikke bare putte pengene inn i en leiegård eller tre, sier Brekkhus.
Han mener tendensen er at for mange satser “trygt”.
– Det er jo det jeg føler veldig mange gjør i Bergen og Norge. At en av skattemessige årsaker gjerne plasserer pengene sine veldig lite produktivt, typisk i eiendom, sier investoren.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Første suksess (?)
Det er en klar overvekt av teknologi-kompetanse i kollektivet, og det vil nok gjenspeile hvilke selskaper de velger seg ut, fremover. Ni måneder etter oppstarten har Tripod allerede fått sin første skalp i beltet.
Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den
I mai spyttet kollektivet inn vel fem millioner kroner i TicketCo. Etter at den digitale billettløsningen for arrangementer tok Norge med storm, prøver selskapet å slå seg opp på de Britiske øyer.
– De var kommet til et nivå hvor det var naturlig å satse utenfor Norge, og det mener vi de har forutsetninger for å lykkes med, sier Brekkhus.
– Hva skjer fremover, har dere noen i kikkerten for øyeblikket?
– Vi snuser på mye forskjellig for tiden, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal røpe om det. Jeg tror det kommer til å skje mye spennende utover høsten, smiler Brekkhus.
Fått med deg vår nye podkast-serie om digitale ledere i næringslivet? Sjekk ut de første episodene her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Å gjøre produktene våre smartere. For eksempel innenfor det marine, ser vi at stadig flere utforsker muligheter innenfor autonome skip. Hvis et skip uten mannskap kommer til kai, må våre kraner være tilpasset en slik situasjon. Våre folk må vite hva som skal gjøres når den tid kommer. Og mye tyder på at den tiden kommer ganske snart. Vi må være forberedt.
– Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret?
– Akkurat nå er nesten alt jeg foretar meg prosjektbasert, og da blir jeg målt veldig direkte i form av hvordan prosjektet gir resultater. Noen aspekter av jobben min er mer langsiktig, og da skjer målingen mer kontinuerlig. Til syvende og sist handler det mest om hva det jeg driver med fører til på bunnlinjen.
– Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg?
– Det må være at 70 prosent er bedre enn ingenting. Det gjelder i alle deler av virksomheten, men kanskje spesielt innenfor digitalisering, i den fasen vi er i nå. Jeg mener at man ikke må være redd for å ikke oppnå perfekte resultater på første forsøk. Man må tørre å utforske ulike områder, og heller se hva man kan lære av prosessen.
– Følger du det rådet/lever du etter det?
– Ja, som jeg var inne på er dette særlig relevant for digitalisering, som jeg naturlig nok er ganske opptatt av for tiden.
– Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå?
– Det er ikke det mest konkrete rådet, men jeg tror det er ekstremt viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i næringslivet. Søk kunnskap, følg med, gå på konferanser. Det er utfordrende å stake ut en retning for egen bedrift, men ved å dele og motta kunnskap fra andre kan man ha bedre forutsetninger for å vite hva som funker i sin virksomhet.
Hør hvordan Bakelaar har tenkt å digitalisere TTS Group i denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”:
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Fem konferanser, og en rekke webinars. Det blir nok flere før året er omme.
– Digitalisering er et bredt ord, og det finnes mange buzz-ord i denne sfæren. Har du en digitaliserings-floskel du liker?
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: Mark Bakelaar
Alder: 44
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i TTS Group
Bor: Fana i Bergen
– Ja! Jeg synes veldig, veldig mange bruker ordet disrupsjon på en feil måte. Ordet blir ofte brukt for å illustrere at noen bruker teknologiske hjelpemidler for å endre måten man jobber på. Veldig ofte er det bare snakk om å bruke eksisterende teknologi på en helt ordinær måte. Det er ikke disrupsjon.
– Er det sant at kultur spiser strategi til frokost?
– Absolutt. Dette har jeg merket veldig i min jobb, spesielt gjennom hvordan jeg har sett en tydelig endring i vårt selskap. Før var digitalisering noe man nesten fryktet litt, nå virker det som hele tankegangen har modnet veldig hos mange. Jeg tror noe av grunnen er at mediene er teppelagt av saker som handler om dette, alle skjønner at det skjer uansett. Det gjør noe med folks innstilling til endringene.
– Hva er din hobby?
Jeg er veldig glad i å sykle, og bruker spesielt helgene til å komme meg ut på setet. Sykkel VM i Bergen blir en stor glede å følge, det gleder jeg meg veldig til.
Få med deg resten av episodene i serien her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
– Jeg var kanskje den som var mest skeptisk til dette. Men det var for spennende til å ikke prøve, sier Kjell Lerøy, daglig leder i K. Lerøy Metallindustri.
I over 20 år har selskapet han leder levert komponenter til pumper brukt i oljeproduksjon.
De siste tre årene har selskapet nedskalert produksjonen, ganske kraftig – bokstavelig talt.
– En ferdig hjertepumpe er mindre enn en fyrstikkeske. Den består igjen av en rekke mindre, svært komplekse deler, forklarer han.
Hjertepumpe fra K. Lerøy Metallindustri. Foto: Chris Ronald Hermansen
Imponert over omstillingsevne
Torsdag morgen presenterte Lerøy erfaringer fra den enorme overgangen som Osterøy-selskapet har gjennomgått på et frokostmøte i regi av Bergen Næringsråd.
Osterøy Metallindustris lokaler. Arkivfoto: Tor Høvik
Selv om leveranser til oljeindustrien er selskapets hovedvirksomhet, har det skjedd mye de siste fire årene. Da fikk han en telefon fra et selskap i helsesektoren, NuHeart.
Bergens Tidende omtalte prosjektets tidlige fase i fjor.
– Vi ble spurt om vi kunne produsere delene. Det var mindre og mer komplekst enn noe vi hadde gjort før, sier Lerøy.
Oljeprisfallet førte til at selskapet så det som helt nødvendig å utforske nye forretningsområder. I dag utgjør oljerelatert virksomhet om lag 25 prosent av selskapets Etter mye arbeid de siste årene, har Lerøy nå tro på satsingen.
– Det har vært utrolig imponerende å se hvordan de ansatte har tatt denne utfordringen. De har tilegnet seg enorme mengder ny kompetanse på kort tid. Det var de som fikk meg til å tro på at dette kunne gå, sier Lerøy.
Særlig de mindre kaster seg rundt
Til stede på arrangementet var også Thor Ole Gulsrud, forskningssjef i Pumps and Pipes. Den Stavanger-baserte organisasjonen har det siste året gitt midler og starthjelp til åtte prosjekter hvor kompetanse fra oljenæringen kan overføres til helsesektoren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norway Pumps & Pipes
Initiativ som blant andre Stavanger Universitetssykehus og International Research Instititute of Stavanger (IRIS) står bak.
Har som mål å koble sammen teknologisk og ingeniørmessig kompetanse på tvers av næringer.
Har så langt gitt oppstartshjelp til åtte prosjekter som kobler oljekompetanse mot helsesektoren.
Kilde: Pumpsandpipes.no.
– Oljeprisfallet har ført til at særlig de mindre oljerelaterte selskapene ser seg rundt etter nye forretningsområder. Vi ser stadig flere områder der kompetanse fra oljesektoren kan utnyttes, sier han.
Thor Ole Gulsrud fra Pumps and Pipes. Foto: Chris Ronald Hermansen
Pumps and Pipes så dagens lys for ett år siden. Idéen er hentet fra et prosjekt i Houston med samme navn, som avholder en årlig konferanse for å dele erfaringer på tvers av næringer.
Så langt har den norske søsterorganisasjonen ikke funnet det vanskelig å finne prosjekter hvor oljekompetanse kan brukes innenfor helsesektoren.
– Vi ser så mange liknende utfordringer mellom helse- og oljesektoren, og vi tror vi kommer til å finne mange flere gode prosjekter fremover, sier Gulsrud.
Fra oljepumpe til hjertepumpe
De kliniske testene av den nye hjertepumpen er ennå ikke startet, men Lerøy ser allerede potensial i denne næringen.
– Vi skal ikke slutte å levere på vårt tradisjonelle område ennå, men jeg er sikker på at vi vi i noen år skal levere til begge næringer, sier han.
Om K. Lerøy Metallindustri i fremtiden blir et rent «helseleverandørsselskap», er han ennå ikke sikker på. Men han utelukker det ikke.
– Det er umulig å si hvordan fremtiden blir, men vi ser store vekstmuligheter på dette feltet. Spørsmålet blir hvordan dette utvikler seg fremover, og vi har vist at vi har kompetansen som skal til, avslutter han.
Kjell Lerøy fra K. Lerøy Metallindustri AS under arrangementet i regi av Bergen næringsråd. Foto: Chris Ronald Hermansen
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
“GC Rieber søker CTIO – Chief Technology Innovation Officer”.
Slik lød overskriften på stillingsutlysningen som selskapet publiserte like før sommeren.
– Nå er jo den tittelen litt voldsom, flirer konsernsjef Paul-Christian Rieber.
Men likevel helt nødvendig, mener lederen for et av Bergens eldste familiedrevne konsern.
– Aldri opplevd verre
Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd. For å sette det i perspektiv: En tredjedel av konsernets egenkapital er borte.
Hovedårsaken er svikt i shippinginntektene og nedskrivning av verdier på selskapets skip. For selv om konsernets grunnleggende filosofi er tuftet på tanken om aldri å plassere for mange egg i samme kurv, har oljeprisfallet som startet i 2014 svidd. Kraftig.
Fakta
Forlenge
Lukke
GC Rieber
Bergensbasert familieselskap etablert i 1879.
Paul-Christian Rieber er fjerde generasjons konsernleder.
Gikk i fjor med 811 millioner kroner i underskudd. Nedturen startet med oljeprisfallet i 2014.
Er for tiden i sluttfasen i prosessen hvor selskapet skal ansette en ny digitaliseringssjef i konsernledelsen.
– Det er et helt forferdelig tall, som jeg aldri har opplevd i min 30-årige karriere i dette selskapet, sier Rieber hoderystende.
Toppsjefen vil bli utfordret
GC Rieber har fortsatt midler å ta av, men sjefen selv er klokkeklar på at en slik situasjon ikke kan fortsette for lenge. Ett av flere tiltak for å snu situasjonen er den nevnte stillingsutlysningen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["PLgZO"]={},window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas={"100":324,"200":299,"300":274,"400":274,"500":274,"600":274,"700":274,"800":274,"900":274,"1000":274},window.datawrapper["PLgZO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-PLgZO"),window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["PLgZO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("PLgZO"==b)window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
GC Rieber jakter i disse dager en digitalsjef som skal inn i konsernledelsen. Den erfarne næringslivs-toppen vil at vedkommende skal utfordre det etablerte.
– Det er alltid en fare for at man gjør de samme tingene som før i et “langvillig” selskap som vårt. Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sier Rieber.
Lanseres med hornmusikk
Paul-Christian Rieber er ingen hvem som helst i norsk næringsliv. Han har vært med en stund, og forteller at han drar kjensel på den fasen som næringslivet er inne i nå.
– Dette går i sykluser. På et tidspunkt var det produktivitetsledere som var det store, de skulle øke effektiviteten i selskapet. Deretter kom en fase hvor alle måtte ha en kvalitetssikringssjef. Nye roller opprettes ofte med hornmusikk, før de glir over til å bli en helt naturlig del av bedriftens kompetansebase, sier Rieber.
Han mener vi nå ser starten av en ny, slik fase med fremveksten av digitaliseringssjefer.
– Vi kan sitte på konferanse hver eneste dag i uken og høre store, flotte ord om 3D-printing, tingenes internett og lignende. Det mange sliter med er å se hvordan man gjøre dette relevant for sin bedrift og sine kunder, mener Rieber.
– Skal ikke ha noen “nerd”
Det er ventet at beslutningen tas i løpet av utgangen av denne måneden. Rieber avslører at han er overrasket over interessen.
– Det er ikke noen digital nerd vi skal ha. Vi skal ha en leder med digital innfallsvinkel. Det er gledelig for meg å se at toppledere, konsulenter og andre med bred kompetanse har søkt stillingen. Det var gøy å se, sier han.
Om vedkommende bidrar til at 2017-resultatene bli noe penere enn 2016 ble, vil tiden vise.
Paul-Christian Rieber, konsernsjef i GC Rieber. Foto: Chris Ronald Hermansen
Torger Reve
er professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI hvor han også tidligere har vært rektor. Før det var han professor ved NHH, og administrerende direktør ved Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF). Har forsket på næringsutvikling og verdiskaping i en årrekke.
Resultatene for MIT REAP South West Norway prosjektet (MIT = Massachusetts Institute of Technology, REAP = Regional Entrepreneurship Acceleration Program) ble presentert for Næringsminister Monica Mæland på Arendalskonferansen tidligere i dag. Samtidig ble en ny konsortieavtale inngått mellom universitetene og høyskolene på Vestlandet for å utvikle sterkere innovative økosystemer og for skape bedre forutsetninger for skalering av nye bedrifter. Det skapes tusenvis av nye bedrifter hvert år, men bare et fåtall av disse nye lykkes og klarer å vokse.
I Norge er det en forestilling om at det er de store bedriftene og det etablerte næringslivet som skaper de nye arbeidsplassene. Nye tall fra forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship» ved Handelshøyskolen BI viser et helt annet bilde. Det er de nye og de unge bedriftene som betyr mest for jobbskaping og omstilling. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA som del av MIT REAP prosjektet.
2 av 3 nye arbeidsplasser
I prosjektet så vi på netto nyskaping i privat sektor i perioden 2003 – 2014, og i denne perioden ble det skapt 350.000 nye heltids arbeidsplasser i næringslivet i Norge. Av disse 350.000 nye arbeidsplassene ble 130.000 skapt i det etablerte næringslivet, først og fremst i de store og mellomstore bedriftene med mer enn 10 ansatte.
Samtidig ble 220.000 nye heltids arbeidsplasser skapt i de nyetablerte bedriftene. Det betyr at bortimot 2 av 3 nye arbeidsplasser er skapt i de nye og unge bedriftene. 120 000 av disse nye arbeidsplassene er skapt i de små nyetablerte bedriftene med mindre enn 10 ansatte (Start-ups), så disse representerer samme netto jobbskaping som hele det etablerte næringslivet. Disse bedriftene utgjør 90 prosent av det samlede antall nyetableringer.
Potensial for mer vekst
Det som er særlig verdt å merke seg er imidlertid den jobbskapingen som har skjedd i de nyetablerte bedriftene som klarer å vokse. Nyetablerte bedrifter med mer enn 10 ansatte (Scale-ups) utgjør bare 10 prosent av de nyetablerte bedriftene. Likevel står de for nesten en like stor netto jobbskaping som de 90 prosent små nyetablerte bedriftene, med til sammen 100.000 nye fulltids arbeidsplasser. Her er det et stort potensial for mer vekst som i dag ikke realiseres.
Det er altså tre grupper bedrifter som står for nesten like store andeler netto jobbskaping i privat sektor: Det etablerte næringslivet med noe over 1/3, de små nyetablerte bedriftene med om lag 1/3 og de nye vekstbedriftene med noe under 1/3 av de nye arbeidsplassene.
De unge vekstbedriftene
Vår anbefaling i MIT REAP prosjektet er å innrette innovasjonspolitikken mot de unge vekstbedriftene. Disse bedriftene trenger bedre rammebetingelser. Eller mer presist, det trengs skatteincentiver som får investorer til å investere i unge vekstbedrifter, fremfor å investere i etablerte bedrifter, fonds og eiendom. Kapitalfunn er et slikt virkemiddel, men rammene er fortsatt små.
For det andre må vi skolere skalering og kommersialisering. Grundere må lære hvordan en tar de nye bedriftene gjennom de vanskelige markedsutviklingsfasene. De må utvikle nye forretningsmodeller som både gir verdiskaping for kundene og verdiskaping for bedriften selv. Grundere må ganske enkelt lære å tenke forretning. Digitalisering åpner helt nye muligheter her.
Må finne investorer
Det er ikke nok å være innovativ og ha utviklet ny teknologi. Det er kombinasjonen av ideer, teknologi og forretning som skaper resultatene. Da må det være et tilstrekkelig antall kunder som er villig til å betale for produktene og tjenestene til den nye bedriften, og det må finnes investorer som er villig til å satse penger på den nyetablerte bedriften. Først da vil bedriften kunne skalere.
Det er nok kapital i Norge, men det er ikke alltid kapitalen møter de gode nye prosjektene. Utfordringen har vært å få frem tilstrekkelig antall gode prosjekter som lar seg skalere. Bedre rammebetingelser for ventureinvesteringer og bedre kompetanseutviklingsprogram for grundere er noe av oppskriften for å få frem nye lønnsomme arbeidsplasser.
Dreining av offentlige virkemidler
Det er ikke nyskapingen som mangler. Det er evnen til å få de nyetablerte bedriftene til å vokse, som er for svak. Innovasjonspolitikken i dag retter seg i altfor stor grad mot enten det etablerte næringslivet eller de helt nyetablerte bedriftene. I MIT REAP prosjektet foreslår vi en dreining av de offentlige virkemidler mot de unge vekstbedriftene. Men minst like viktig er å skape skaleringskompetanse som gjør at bedriftene klarer å vokse og bli lønnsomme.
Innovative økosystemer
Det er her det innovative økosystemer kommer inn. Det innovative økosystemet består av grundere, ventureinvestorer, etablerte bedrifter, universiteter og virkemiddelapparat i tett samspill. Næringsklyngene spiller en sentral rolle, slik vi kjenner det fra de havbaserte næringer på Vestlandet. Erfarne mentorer som har startet bedrifter selv, spiller en viktig rolle; noe vi har fått demonstrert fra nyskapingsmiljøet i Boston. Krevende og kompetente investorer spiller en stor og viktig rolle. Det siste er gjerne flaskehalsen i Norge.
Universitet og høyskoler
Og jeg vil legge til: Universitetene og høyskolene må spille en stadig viktigere rolle i utviklingen av regionale innovative økosystemer. Dagens konsortieavtale mellom universitetene og høyskolene på Vestlandet om videreføring av MIT REAP prosjektet, er i så måte en viktig forpliktelse fra rektorenes side om at universitetene og høyskolene mener alvor når de snakker om innovasjon og entreprenørskap. Dette skal det bli nytt livskraftig næringsliv av.
Les flere av Torger Reves kommentarer på Sysla:
Omstilling gir gründere spillerom
Vi trenger bedrifter som kan forandre næringslivet
Slik skal vi få radikal omstilling i en ny region
Har vi satset for tungt på olje og offshore her vest?
Asia er ingen trussel mot Norge
Nå starter ombyggingen av kysten
Oljekuttene vil drive fram et teknologiskifte
Kor e alle helter hen?
Ikke lenger nok å være best og dyrest
Sitter du, eller din bedrift på en god idè?
Nå lyser Forskningsrådet ut 900 millioner til innovasjon i næringslivet.
Innlegget Forskningsrådet med 900 millioner til innovasjon dukket først opp på Petro.no.
Pål Thorvik Næss (43) er ny direktør for gründere og oppstartsbedrifter i Innovasjon Norge.
Innlegget Ny gründerdirektør i Innovasjon Norge dukket først opp på Petro.no.
I Skien gjør norsk teknologi og utvikling at bærekraftig furu kan forvandles til eksklusivt hardtre. Det gir norsk tre de samme egenskapene som tresorter man hittil har importert fra tropiske områder som regnskogen.
Du har sikkert hørt om tropiske tresorter som mahogni og teak. De er kjent for sin hardhet og evne til å tåle store påkjenninger. Men mahogni og teak vokser i tropisk klima, og verdens etterspørsel etter denne typen tre går hardt ut over den sårbare og viktige regnskogen.
Løsningen finnes i Skien, er norskutviklet og heter Kebony.
– Her hos Kebony gjør vi «mykt» tre om til hardtre. Ideen er å tilby bærekraftige tresorter som erstatning for tropisk trevirke, forteller teknisk sjef på Kebonys produksjonsanlegg i Skien, Robert Monsen.
Fordelen med Kebony-tre er at det blir veldig motstandsdyktig mot råte, vær og vind. Kebony gir god stabilitet, er slitesterkt, tåler sol, er kostnadsvennlig, miljøeffektivt og ikke minst enkelt å vedlikeholde.
Robert Monsen er teknisk sjef hos Kebony i Skien og har ansvar for at alt går som det skal i produksjonen.
Les også: Denne databrikken gir deg over løfteredskapen (TOOLS)
Miljøbedriften gjør seg bemerket i utlandet
I motsetning til mange lignende tresorter fra tropene er utviklingen av Kebony-tre både miljøvennlig og bærekraftig. For dette har Kebony fått mange priser og høstet mye internasjonal oppmerksomhet.
– Vi er veldig opptatt av miljø. Kebony er blitt et anerkjent merke ute i verden, og i dag eksporterer vi rundt 30 prosent til utlandet, sier Monsen.
Kebony har blant annet blitt kåret til en av verdens 100 beste miljøbedrifter av anerkjente Global Cleantech 100, og utnevnt til «Technology Pioneer 2014» av World Economic Forum, som i begrunnelsen framhevet Kebonys potensiale som et av verdens mest innovative og bærekraftige selskaper.
– Vi er en miljøbedrift, og det er vi stolte av. Kebony er veldig god erstatning for tropisk trevirke, som tømmer fra regnskogen. Kebony er PEFC- og FSC-godkjent og sertifisert, noe som betyr vi kan spore alt tømmeret tilbake til opprinnelsen, og at det da selvsagt er bærekraftig og miljøvennlig framstilt, forteller Monsen.
Det er her det skjer. I trykk-kokeren til høyre føres treet inn og Kebony-prosessen starter. Deretter tørker treet i 50-80 timer inn i en av tørkerne til venstre på bildet.
Egenutviklet teknologi
I prosessen med å «forvandle» vanlig furu til hardtre bruker Kebony en egenutviklet patentert teknologi.
Kebony-prosessen gjør furu, som i utgangspunktet er et mykt treslag, om til hardtre og gir det samme hardhet som eksklusivt tropisk trevirke, sier Monsen.
Noe enkelt forklart skjer prosessen ved at det puttes furfurylalkohol inn i treet. Furfurylalkohol kommer fra avfallsstoffer fra mais- og sukkerplantasjer, og blir dermed gjort nytte av på nytt.
Trevirke som skal prosesseres kjøres inn i en autoklav, en slags spesialkonstruert trykk-koker. Her trekkes lufta rundt treet ut, før vann og furfurylalkohol presses inn og det legges på et trykk på 8-12 bar. Dette gjør at celleveggene blir mettet, og treet blir hardt.
– Deretter skal treet tørke, og etter en tørkeperiode på 50-80 timer i en av de totalt fem store og spesialkonstruerte tørkerne vi har er i Skien, er produktet klart for salg, sier Monsen og viser fram produksjonshallen der prosessen foregår. Her inne skjer alt maskinelt, og kan styres automatisk fra et kontrollrom 3-4 meter over bakkeplan.
Fra fabrikken i Skien leveres Kebony-tre til hele verden. I løpet av 2017 vil 22.000 kubikkmeter produseres i året.
Viktig vedlikehold
Inne på Kebonys mekaniske verksted er Glenn Storkås i full sving med å drive vedlikehold på deler av en av maskinene som kutter til og klargjør treet for kebony-prosessen.
– Vi vil selvfølgelig ha mest mulig planlagt og minst mulig uforutsett stans på anlegget, sier Storkås.
Hos Kebony i Skien er det hans oppgave å gå over anlegget og gjøre alt av vedlikehold og reparasjoner.
– Men med harde materialer som tømmer og mange bevegelige deler i maskinene våre er det klart at slitasjen er stor, så det hender at det stopper opp. Da er det min jobb å rykke ut og reparere, og eventuelt erstatte ødelagte deler, forteller Glenn Storkås.
Ut i verden
Både i Norge og ute i resten av verden merker Kebony at etterspørselen etter deres miljøvennlige og bærekraftige tre blir stadig mer etterspurt. Derfor utvides også stadig produksjonsanlegget i Skien.
– Vi har opplevd en veldig ekspansjon. Kebony har økt omsetningen med over 30 prosent hvert år siden vi åpnet fabrikken her i Skien i 2009, forteller Robert Monsen.
– I 2014 måtte vi øke kapasiteten og produksjonen kraftig. Nå i 2016 kommer en ny tørkemaskin for kebony-prosessen, og vi regner med at vi da i 2017 kan produsere 22.000 kubikk meter med ferdig Kebony i året her i Skien, forteller Robert Monsen.
Etterspørselen er så stor ute i verden at Kebony nå også er i ferd med å etablere en ny fabrikk – i Belgia. Den nye fabrikken skal etter planen stå ferdig i 2017.
– Vi har fått mye internasjonal oppmerksomhet, og det er selvsagt moro å bli lagt merke til, forteller Monsen, som avslører at Kebony nylig fikk en stor bestilling fra det gigantiske Disney-konsernet i USA.
Erik Fougner overvåker trevirke som skal bli til Kebony og siler ut materialer som ikke tilfredsstiller Kebonys krav til kvalitet.
Arkitekter velger Kebony
En av de viktigste årsakene til at Kebony har blitt så etterspurt er anvendeligheten i treet.
– Hvem er det som bruker Kebony som materiale?
– Det enkle svaret er «alle». Mange arkitekter er blitt veldig glad i dette treet, og det brukes mye i skoler, næringsbygg og hoteller, som ser behovet for mindre vedlikehold. Men også privatpersoner har fått opp øyene for Kebony. På fjellet er for eksempel Kebony veldig praktisk. På hytta vil du jo ha det vedlikeholdsfritt, og ha muligheten nyte hyttelivet i stedet for å stå og beise, sier Monsen, før han legger til:
– Kebony brukes i alt fra store byggeprosjekter til bestikk og knivskaft. Det er mange muligheter, men vi produserer bare treet, og lar andre ta seg av det kreative.
TOOLS som hoffleverandør
Som industribedrift har Kebony stadig bruk for nytt utstyr. Når noe trengs er TOOLS Industri-fokus Grenland gode å ha.
– TOOLS er vår hoffleverandør på verktøy, maskiner, klær og vern og alt annet av den type ting. Vi har et eget lager her som TOOLS kommer og fyller på og vedlikeholder, sier Robert Monsen.
– Vi har hatt en god dialog og et godt samarbeid gjennom mange år. Jeg tror det har en stor verdi at vi etter hvert kjenner hverandre godt, sier Andreas Hauge hos TOOLS Industri-fokus Grenland.
– Jeg har ikke tid til å sjekke opp alt, og da er Andreas og TOOLS veldig behjelpelig. Når jeg ringer Andreas, og så veit jeg at han kan skaffe det. Kritiske komponenter kan TOOLS lagre lokalt hos seg, slik at vi får det raskt levert når det er behov. Som industribedrift er vi avhengig av det. Vi vil ha så lite som mulig på lager, og at TOOLS kan levere raskt har veldig mye å si, sier teknisk sjef Monsen.
Karakteristiske Onda restaurant på Aker brygge i Oslo er kledd i Kebony. (Foto: Onda restaurant)
Fakta om Kebony
Kebony AS er et norsk selskap med målsetning om å bli den ledende merkevaren og teknologibedriften innen treindustrien. Hovedkontor i Oslo og produksjonsanlegg i Skien.
Kebony-tre eksporteres til hele verden og er en norskutviklet teknologi. Kebony endrer permanent bærekraftige tresorter som furu og gir det egenskaper tilsvarende som man finner i eksklusivt tropisk hardtre.
Teknologien bak Kebony er en miljøvennlig, patentert trebehandlingsprosess, der en en bio-basert væske gir treets cellestruktur en permanent endring i hardhet og kvalitet.
Alle tretyper fra Kebony får en naturlig sølvgrå patina når treet utsettes for vær og vind.
Bedriften ble etablert i 1997 basert på forskning fra University of Brunswick i Canada om å modifisere treverk på en miljøvennlig måte.
Startet pilotfabrikk i 2003 og åpnet første fullskala produksjonsanlegg i Skien i 2009.
Kebony har fått internasjonal annerkjennelse både fra arkitekter og entreprenører, samt en rekke priser innen innovasjon, bærekraft og miljø.
Utvider i disse dager kapasiteten i Skien, og planlegger også oppstart av et nytt produksjonsanlegg i Belgia i 2017.