Det norske teknologiselskapet Solution Seeker forteller i en pressemelding at de har hatt et teknisk gjennombrudd, og at de har laget det de selv mener er verdens første kunstige intelligens for optimering av olje- og gassproduksjon. Etter flere års forskning på maskinlæringsalgoritmer brukt på data fra olje- og gassproduksjon, har deutviklet en hierarkisk nevral nettverksmodell som forbedrer ytelsen for sanntids produksjonsoptimering.
Modellen utnytter styrkene til nevrale nettverk kombinert med kunnskap om produksjonssystemets fysikk og logikk.
– Tradisjonelle maskinlæringsalgoritmer er ikke tilstrekkelig for å løse optimeringsproblemet for oljeproduksjon; dynamikken til et produserende oljefelt endres både med tid og kontrollinnstillinger, noe som gjør det til et svært utfordrende problem å forutsi optimale operasjonelle innstillinger. Videre kan dataene være både mangelfulle og svært usikre, sier Bjarne Grimstad, teknologisjef i Solution Seeker.
Det nevrale nettverket utnytter Solution Seeker sine algoritmer for dataanalyse, som automatisk trekker ut og genererer egnede treningsdata fra produksjonshistorikken. Nye treningsdata blir generert i sanntid fra produksjonssystemet, og modellen lærer løpende å tilpasse seg til endrede driftsbetingelser.
– Dette er et betydelig gjennombrudd og fullfører vår integrerte kunstige intelligens for sanntids produksjonsoptimalisering. Dette er en AI som produksjonsingeniøren selv kan utnytte, sier Vidar Gunnerud til, selskapets grunnlegger og daglig leder.
Læringsalgoritmene vil først bli tatt i bruk neste år på Gjøa og Vega, for henholdsvis ENGIE E&P og Wintershall. Den komplette løsningen utnytter Solution Seeker sine proprietære algoritmer gjennom tre steg; fra dataanalyse til maskinlæring til optimalisering.
Dataanalysealgoritmene utfører automatisk mønstergjenkjenning, klassifisering, statistisk analyse og komprimering av tusenvis av datastrømmer i sanntid. Læringsalgoritmene identifiserer deretter feltets adferd og sammenhenger, og muliggjør estimering av parametere, korrelasjoner og kvantifisering av tilhørende usikkerhet, før systemet automatisk genererer prediktive modeller for oljefeltet, samtidig som det kontinuerlig lærer fra nye produksjonsdata.
Til slutt utgjør Solution Seeker sin proprietære optimaliseringsalgoritme et rammeverk for skalerbar optimalisering på disse prediktive, stokastiske modellene. AI-en benytter seg av de beste teknologiene tilgjengelig, som for eksempel Google sitt TensorFlow rammeverk for maskinlæring, og kjører med cloud computing teknologi for å oppnå optimal ytelse og pålitelighet.
For fem år siden ville han nok ha ledd om noen fortalte ham at i 2017 ville han bo i en by med 260 000 innbyggere på den norske vestlandskysten.
Men nå sitter likevel colombianske David Lara Arango (28) på et kontor på Marineholmen, og arbeider sammen med forsikringsselskapet Frende og flere andre norske selskaper.
David er nemlig god til noe få nordmenn er virkelig gode til, mener sjefen hans.
Fra 2 til 22
Grensene for hva analyse av store datamengder og kunstig intelligens kan brukes til, utvides til stadighet. I Bergen jobbes det akkurat nå med slike prosjekter i blant annet finans– og oppdrettsnæringen.
David Lara Arango på kontoret på Marineholmen. Foto: Chris Ronald Hermansen
For å skape løsningene som næringslivet vil ha, trengs en solid dose matematisk kunnskap i bunn.
Dette anså konsulentselskapet Webstep som et potensielt vekstområde allerede for fire år siden. Selskapet så en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk. Derfor etablerte de en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På fire år har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. David er en av 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
– Lettere å lære utlendinger norsk
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
Selv om han innrømmer at han har best oversikt over markedet i Bergens-traktene, mener han situasjonen er lik over hele landet.
28-åringen ser for seg å bli i Norge lenge. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Flere utlendinger enn nordmenn
Sysla har vært i kontakt med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bildet er nyansert, men flere steder ser man tendenser som er i samsvar med situasjonen Krohn beskriver.
Ved Universitetet i Oslo har andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk i år for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn.
I Bergen har det hvert siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
I Trondheim er to av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, norske.
Alle institusjonene presiserer at kandidater med utenlandsk statsborgerskap potensielt kan ha tatt hele utdanningsløpet sitt i Norge. Tallene kan dermed “skjule” kandidater som har levd majoriteten av sitt liv i Norge. I tillegg er tallene for 2017 ved alle institusjonene ikke endelige.
Stabil høy innvandring
Det finnes ingen offisiell statistikk over utenlandske arbeidere med matematikk-kompetanse som innvilges arbeidstillatelse. UDI fører imidlertid statistikk over førstegangsinnvilgede faglærte arbeidsinnvandrere.
I statistikken under kan du se oversikten for de tre siste år, samt hvilke land flest av disse kommer fra.
Topp 3-land + total. Kilde: UDI.
201520162017 (jan.-sept.)
Serbia (390)Serbia (370)Serbia (305)
India (380)India (291)India (273)
Fillippinene (277)USA (205)USA (193)
Total: 2875Total: 2488Total: 2215
Studietid i en boble
David har funnet seg godt til rette i sin nye hjemby, og har allerede rukket å etablere Løvstakken som sin favoritt blant de syv fjell. Han lærte seg norsk i løpet av et par måneder, og ser for seg å bli værende her lenge.
– Da jeg jobbet med graden min på universitetet følte jeg tidvis at jeg var i en boble. Alle som jobbet med det samme som meg, kom fra utlandet. Det er først etter at jeg kom ut i arbeidslivet og fikk norske kolleger at jeg føler at jeg har lært den norske kulturen å kjenne, sier han.
Selv kan David mest om energisektoren og for øyeblikket jobber prosjekter innen både samferdsel og finans. Fremover har 28-åringen lyst til å prøve seg i enda flere bransjer.
– Finans, olje og gass og media kan være interessant. Det fine med maskinlæring er at grunnprinsippene er de samme, uansett hvilken næring det brukes i, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Som en leverandør av moderne softwareløsninger for boring og brønn i oljebransjen sliter vi ofte med å kommunisere forskjellen på gode og dårlige løsninger på utfordringene relatert til digitalisering i oljebransjen. Det er mange grunner til dette. De to vanligste er antageligvis manglende kompetanse i oljebransjen til å stille kritiske spørsmål til leverandørene om hva de faktisk leverer, og leverandører som enten mangler den samme kompetansen eller som ikke har noen interesse av å forklare presist hva de mener.
La oss starte litt forsiktig. Hvis en leverandør påstår de har gode skyløsninger, men egentlig tilbyr standard programvare over Citrix, da vil vi påstå de ikke har noen skyløsning. Enkelt forklart er Citrix en løsning som tilbyr fjernaksess på en datamaskin på en annen lokasjon. “Skyen” fungerer i slike løsninger som veldig lange (og dårlige) skjerm- og tastaturkabler. For et selskap som vurderer løsninger fra en leverandør bør dette være enkelt å avdekke. Spør!
Det neste (nest-laveste) nivået av skyløsninger er de hundrevis av systemene som opprinnelig ble utviklet som programmer som kjørte på Windowsbaserte datamaskiner, mer eller mindre alene med lokal filbasert lagring. Som nevnt allerede så kan disse fjernstyres med løsninger som Citrix. Men en del av disse (typisk veldig gamle) systemene fikk etterhvert et behov for å dele data med omverdenen. Omverdenen er her typisk definert som “andre datamaskiner i samme selskap”. Kjennetegnet på denne overgangen var at systemene fikk mulighet til å dele filer med servere i samme lokalnett (som krever minimum med forandringer av systemene da operativsystemene stort sett håndterer dette transparent). Kort tid etter ble det også mer vanlig at systemene lagret dataene sine i databaser, og disse databasene kunne på samme måte som filene enten leve lokalt på datamaskinen (MS SQL Express o.l.), eller på databaseservere i samme lokalnett.
Disse systemene kjennetegnes ved at det primært er lagring og datadeling som muliggjøres i litt større grad enn tidligere. Imidlertid kreves det fortsatt at alle programmene er installert (og støttet) på datamaskinene som skal brukes, samt at datadeling utover lokalnett er krevende (WAN type løsninger, VPN, bedriftsintern remote access/tunneler o.l.).
Denne typen deling er i tillegg veldig vanskelig og administrere, og det er sjelden mulig overhodet å gi tilgang til folk som ikke jobber direkte i organisasjonen. Et annet kjennetegn er at disse systemene fortsatt oppleves som “enbruker-systemer”, hvor brukere jobber separat og individuelt som alltid, men at datadelingen har blitt noe forenklet. Disse systemene tilby ikke noe “forretningslag” hvor en datamaskin kan be systemet om å gjøre noe; all “produksjon” innenfor et program krever et menneske som gjør jobben.
Slike programmer trenger jevnlig vedlikehold og drift. PC, Windows og programmer trenger kontinuerlige oppdateringer og må reinstalleres jevnlig. Alt skal sikkerhetskopieres. Som regel håndteres dette av en eller annen form for IT driftsavdeling (enten intern eller ekstern). Programmene har primært et grafisk brukergrensesnitt og krever et menneske som putter data inn og ut av systemene. Noen av disse systemene tilbyr APIer, men her er det viktig å sette seg inn i nøyaktig hva det betyr. De fleste Windowsprogrammer har en eller annen type API, men bruken av disse APIene krever at alle programmene er installert og kjører på samme fysiske datamaskin. De har altså “lokale” APIer som ikke er tilgjengelig over nettverk, eller i beste fall er de kun tilgjengelig på det lokale nettverket (ikke “utenifra” eller over interett).
I løpet av det siste tiåret har flere av de store leverandørene av software i oljebransjen forsøkt å bygge opp lukkede økosystem/siloer ved bruk av slike APIer. Det er viktig å merke seg at denne typen APIer typisk er noe helt annet enn det IT bransjen mener når vi snakker om åpne skybaserte APIer. Vi vil hevde slike APIer er lukkede. De krever at kundene allerede har kjøpt og installert de programmene de ønsker å integrere, i tillegg til at programmene kun lever på enkelte PCer, ikke på “servere i skyen”. Vår mening er at systemer som krever lokal installasjon av programvare og som kun deler data via database eller i beste fall lokalnett ikke bør kalles skybaserte løsninger. For kundene er det ihvertfall helt essensielt at de forstår forskjellen på om et system er “skybasert” kun internt i bedriften, eller om tilgang enkelt kan delegeres til selskaper/personer utenfor eget lokalnettverk.
Slik vi ser det vil det dessverre ta lang tid før de fleste veletablerte leverandørene av software i oljebransjen kommer seg over på det vi og det meste av moderne softwareleverandører i bransjen definerer som skybaserte løsninger med åpne APIer.
At de er skybaserte betyr for oss at de lever i “skyen”, det vil si et sted hvor vi som leverandører enkelt kan gi tilgang til hvem som helst når som helst, og uten at de vi gir tilgang trenger noe som helst av spesiell software installert lokalt.
Skybaserte løsninger tilbyr alltid et maskinbasert grensesnitt (maskin til maskin). Ofte tilbyr man et grafisk brukergrensesnitt/GUI i tilllegg, da typisk bygget oppå det maskinbaserte grensesnittet.
Standarden for åpne skybaserte grensesnitt har etterhvert blitt det som kalles REST baserte APIer, typisk basert enten på XML eller JSON. XML/JSON er tekstbaserte måter å sende data mellom systemer på som vi mennesker også kan lese forholdsvis lett (opp til en viss mengde i hvertfall). Så moderne skyløsninger med åpne APIer vil typisk si at de har en “JSON-basert REST API”. De fleste moderne skyløsninger tilbyr også grafiske brukergrensesnitt/GUI som kjører i nettlesere, noe som gjør at enhver enhet kan brukes til å aksessere løsningen. Således spiller det ingen rolle om en datamaskin kjører Windows, macOS eller Linux, eller til og med nettbrett og mobiler, så lenge de har en nettleser.
En del av leverandørene i bransjen har veldig mange systemer, noen veldig gamle og andre mer moderne. Disse vil typisk hevde at de tilbyr “åpne JSON-baserte REST APIer”. Dette er i vår erfaring en sannhet med betydelige modifikasjoner. Det typiske er at de har laget nyere plattformer som primært gir tilgang til data som andre av deres egne (ofte gamle) systemer allerede har produsert. Dette muliggjør kun en veldig begrenset form for automatisering. De nye “åpne” løsningene tilbys da typisk kun som tilleggsprodukter. Vi kaller disse typisk “avanserte viewere” som kan hente/vise data fra andre systemer fra samme leverandør. Dette er utvilsomt nyttig for en del type use-caser. Men det forandrer heller ikke på det faktum at veldig mange av kjernesystemene – de som produserer data INN i skyen – fortsatt kun er gamle Windows programmer. Har man ikke de gamle systemene så får man heller ikke produsert den type data man ønsker å få tilgang til.
I Norge opplever vi at kundene har vært forholdsvis flinke til å kreve “digitalisering” og “skyløsninger”. Utstyrsleverandører har blitt tvunget til å åpne opp datastrømmene fra sensorene som utstyret genererer. De tradisjonelle softwareleverandørene har blitt bedt om å åpne sine egne grensesnitt og datalagring slik at også andre leverandører kan levere verdiøkende tjenester basert på åpne data. Selv om vi ser noen bevegelser i riktig retning så ser vi samtidig en tradisjonell leverandørindustri innen software for oljebransjen som samtidig i stor grad ivaretar sine egne unike tradisjonelle produkter og datasiloer. Kilden til viktige data og prosesser lever således fortsatt kun låst inne i systemer som er utilgjengelige for omverdenen. For kundene blir det således helt essensielt å være klar over disse innlåsningseffektene, samt hvilke begrensninger det legger i forhold til ytterligere grader av automatisering og effektivisering som digitalisering og skyløsninger gir.
Oliasoft leverer skyløsninger med et “JSON-basert REST API”, noe som gjør at “alle” kan prate med våre systemer. Vi tilbyr videre grafiske brukergrensesnitt som bruker de samme APIene. I praksis betyr det at våre systemer helt eller delvis kan drives av andre systemer eller mennesker i kombinasjon. I teorien kan altså andre selskaper lage brukergrensesnitt som vil kunne konkurrere med våre egne. I praksis vil de fleste av våre kunder lage egne spesialiserte grensesnitt med høy grad av automatisering.
Fordi Oliasoft er et ungt selskap har vi vært heldige i forhold til at de teknologiene vi har bygget produktene på i dag er standard og “best of breed” innen moderne softwareløsninger. Moderne sky- og nettleserbaserte løsninger har enormt mye bedre ytelse på mange områder enn de klassiske Windowsprogrammene fra nitti og totusentallet. Våre løsninger nyter godt av teknologi bl.a fra selskaper som Google (Google Cloud, Chrome, V8/Node.js), Microsoft (Azure, Edge), Facebook (React, Redux), samt teknologier som Javascript, WebGL/Three.js, D3.js/Canvas, SPA/PWA og mye mer.
Vi trenger også flere smarte hoder som kan hjelpe oss og modernisere software i oljeindustrien, og som liker å lage produkter. Det er ingen liten oppgave for å si det sånn.
Løsningen heter Min side, og har vært annonsert en stund. Mandag ble den lansert an Sjøfartsdirektoratet.
I en pressemelding sier prosjektelederen at dette har vært en funksjonalitet som både rederier og sjøfolk har etterspurt.
– Sjøfolk som har bidratt med testing av løsningen under utviklingsperioden har vært spesielt begeistret for denne muligheten, sier Steinar Haugberg.
Varsler om sertifikater som utløper
Når du logger seg på løsningen, vil du kunne se status for sertifikatene dine, nyere kvalifikasjoner, elektronisk innrapportert fartstid og helseerklæringer.
Sjøfolk vil også kunne søke nye sertifikater og betale gebyr for disse via Min side. Nettsiden vil kunne varsle om sertifikater som utløper når det gjenstår seks måneder av gyldighetsperioden.
Dersom du ikke har reservert deg mot digital kommunikasjon i det statlige Kontakt- og reservasjonsregisteret, vil du kunne motta varsling både på e-post og SMS, skriver Sjøfartsdirektoratet.
Fuksjonene vil utvides
I pressemeldingen skriver direktoratet at selvbetjeningsløsninger hos offentlige etater blir mer og mer vanlige.
“Hvilke oppgaver som kan administreres og utføres, vil øke i tråd med utviklingen av Sjøfartsdirektoratets IT-systemer og digitalisering av sine tjenester”.
Kommentar av Jannicke Nilsson, Konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil ASA.
Statoils konkurransefordel har vært nyskapende teknologi og våre dyktige ansatte. Også i det neste kapittelet av Statoils historie vil de ansatte være nøkkelen til suksess
Vi har beveget oss inn i det som omtales som den fjerde industrielle revolusjon. Denne typen skift, helt tilbake til den første industrielle revolusjon, har tidligere transformert måten vi lever og jobber på.
— Annonselenke
Skal du på Digital 2018 – Oljeindustriens digitaliseringskonferanse?
— Annose slutt —
Dagens utvikling skjer i et stadig økende tempo og det påvirker oss alle. For Statoil betyr dette nye muligheter og nye måter å løse arbeidsoppgaver på. Fremover kan vi i stadig større grad utnytte mulighetene i eksempelvis avansert dataanalyse, kunstig intelligens og robotikk.
Det vil komme både medarbeidere, selskapet og samfunnet til gode.
Vårt digitale utgangspunkt
I mai 2017 lanserte vi selskapets digitale veikart, som skal bidra til å levere på Statoils strategi om alltid sikker, høy verdiskapning og lave karbonutslipp. Vår klare ambisjon er at vi skal være en digital leder innenfor våre kjerneområder.
Helt siden starten på 70-tallet har vi benyttet oss av mulighetene som ligger i IT-teknologi. Hvert år siden har vi tatt nye steg innenfor teknologi og digitalisering. I 2015 satte vi gass- og kondensatfeltet Valemon i produksjon, et felt som er tilrettelagt for ubemannede operasjoner. Det er Statoils første fjernstyrte plattform fra land og er et av mange eksempler på hvordan vi tar i bruk nye arbeids- og samhandlingsformer.
Selv om det kanskje ikke alltid oppleves sånn, har den digitale utviklingen skjedd gradvis. Det som er nytt med dagens situasjon er at digitale teknologier utvikler seg raskere enn noen gang før. Prosessorkapasitet øker eksponentielt og datalagringskapasitet er billigere enn noen gang. Avansert datanalyse og maskinlæring har skapt nye måter å jobbe på.
Disse bevegelsene byr på nye og spennende muligheter
Måten vi jobber på er i endring
I Statoil ser vi nå på daglig basis hvordan digitalisering og teknologi endrer måten vi jobber på. Særlig synlig blir dette innenfor tre områder:
Digitalisering av manuelle arbeidsoppgaver.
I stadig økende grad blir tradisjonelt sett manuelle arbeidsoppgaver digitalisert. Informasjonsinnhenting blir forenklet, repetitive oppgaver blir digitalisert og omfanget av manuelt arbeid går ned.
Avansert analyse av data
Statoil sitter i dag på enorme mengder av data. Likevel klarer vi kun å utnytte en brøkdel av disse. Derfor utvikler vi nå en egen dataplattform for å kunne gjøre data enklere tilgjengelig for analyse.
Fjernstyring og robotisering
Fjernstyring og robotisering gjør at vi kan redusere tiden våre ansatte er eksponert for operasjonelt arbeid. Dette betyr økt regularitet, reduserte kostnader og økt sikkerhet.
Digitalisering med ansatte i sentrum
Til tross for alt prat om teknologi, digitalisering og robotisering, er til syvende og sist vår viktigste ressurs de ansatte. Det å ha et arbeidsmiljø som legger til rette for et godt samspill mellom mennesker, teknologi og data vil være avgjørende for vår suksess i framtiden. Robotene, som vil utføre både fysiske og kognitive oppgaver, vil hjelpe oss til å ta raskere og bedre beslutninger, løse mer krevende utfordringer og gjøre jobben bedre. Men vi vil fortsatt være avhengig av menneskets kreativitet og ferdigheter.
For å være rustet for denne fremtiden, satser vi tungt på kompetanseheving. Vi har behov for en arbeidsstyrke som har digital kunnskap, som er fleksibel og som har kompetanse vi ikke har nok av i dag. I år har vi opprettet et internt, digitalt akademi som tar sikte på å hjelpe oss med dette.
Fordi det er nettopp intern opplæring som skal stå i sentrum når vi skal forberede oss til å løse de komplekse problemstillingene selskapet står overfor. Samtidig skal vi ansatte noen nye medarbeidere med spisskompetanse vi ikke har i dag, som i samspill med våre eksperter på kjernevirksomheten skal løse viktige problemstillinger.
Samarbeid, både internt og eksternt, blir stadig viktigere. Internt i selskapet vil det være nødvendig med et godt samarbeid mellom ledelse og ansatterepresentanter, bygget på en felles forståelse av hva vi ønsker å oppnå. Også eksterne samarbeid med akademia, leverandører og andre eksterne partnere, nasjonalt og internasjonalt, blir viktige: De største utfordringene løses best i felleskap med andre.
Vi gleder oss til framtiden
Vi har en grunnleggende tro på at engasjerte medarbeidere, en god arbeidsplass, kunnskap og samarbeid er oppskriften på å levere komplekse energiprosjekter, samt å bidra til sikker og effektiv verdiskapning, også i framtiden.
Historien om Statoil er en historie om ansattes kreativitet og innovasjon for å skape verdier for samfunnet. Nå tar vi fatt på fremtiden, hvor samspillet mellom ansatte og ny teknologi skal gjøre det mulig for oss å fortsette og forme energiframtiden også i tiårene som kommer.
Vi gleder oss.
Kommentar av Jannicke Nilsson, Konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil ASA.
Dette innlegget er en forkortet versjon av en tale holdt på konferansen Industri Futurum den 20.11.2017
Da Rune Wilhelmsen begynte i Telenor i 1997, var selskapet mest opptatt av å levere best mulig dekning, flest mulig steder. Nå, 20 år senere har regionsjefen for Vestlandet fått ansvar for å lede telegiganten inn i oppdrettsnæringen.
– Hva har skjedd?
– I mange deler av samfunnet er dekning i dag en selvfølge. Over tid, og spesielt i de siste årene, har det skjedd en dreining mot datainnsamling, analyse og nye tjenester. Vi må være i forkant for å holde oss relevante, sier Wilhelmsen.
Dingser til rørleggeren
For som Telenors digitaliseringssjef uttalte til Sysla i september, er det ikke lenger nok å levere god dekning. Telegiganten med røtter tilbake til 1855, brer i disse dager om seg i stadig nye næringer.
Rune Wilhelmsen er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Et eksempel: I disse dager har vi lansert en rekke tjenester hvor vi retter oss inn mot håndverkere. Timeføring, dokumentasjon, registrering av arbeid og fakturering blir av mange i dag gjort med penn og papir. Vi tilbyr løsninger hvor dette kan gjøres digitalt, for eksempel fra mobilen, forteller regionsjef Wilhelmsen.
Trinnvis forretningsplan
Handel, helse og kommuner er noen av områdene Telenor allerede har begynt å spise av. Nå står en storstilt satsing på oppdrettsnæringen for tur.
– Som sagt ser mange på dekning som en selvfølge, men i oppdrettsnæringen er det ikke dét. Vårt første pilotprosjekt handler om å utnytte dagens infrastruktur smartere for å tilby bredbånd fra merdene til utvalgte oppdrettere i Finnmark, Midt-Norge og Rogaland, sier han.
Planen videre er tredelt. Etter at infrastrukturen er på plass, er målet å tilby tjenester gjennom hele “data-kretsløpet”.
Tett dialog med gigantene
– Vi ser på sikt for oss å kunne levere tjenester knyttet til sikkerhet, applikasjoner og datasinnsamling og i siste ledd analyse av disse dataene, sier han.
Wilhelmsen, som holder til i oppdrettsbyen Bergen, tror mulighetene innenfor næringen er enorme.
– Vi har hatt tett dialog med flere av de store selskapene i en årrekke, og tror vi har en god forståelse av hvilke tjenester de vil behøve fremover.
Tror AI-kompetansen må opp
Tidligere i år ble det kjent at Telenor spytter om lag 50 millioner kroner inn i en AI-lab (kunstig intelligens) som blir ledet av blant andre NTNU og SINTEF. Wilhelmsen mener at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
Rune Wilhelmsen i Telenor. Foto: Chris Ronald Hermansen
– En bakenforliggende årsak til at vi satser på for eksempel oppdrett, er at vi oppriktig mener at Norge må få bedre kompetanse på analyse av store data. Vi tror dette bare blir viktigere og viktigere fremover, sier han.
IBM rappet storkunde
I vår valgte sjømatklyngen NCE Seafood Innovation Cluster IBM som hovedpartner i deres stordata-prosjekt Aqua Cloud. Wilhelmsen frykter ikke at en internasjonal gigant som IBM skal gjøre det vanskeligere for Telenor å bli store på analysetjenester.
– Jeg synes det er bra at internasjonale giganter som IBM vier norsk næringsliv oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at det er rom for flere aktører i denne nye næringen. Det er mange utfordringer som skal løses, og vi tror uansett at det er essensielt at analysekompetansen på dette også bygges opp i Norge, sier han.
Kommentar av André Backen, CEO i Oliasoft.
Elbilproduksjonen ble ingen suksess
Elbilproduksjon ble ingen stor suksess for Norge, til tross for at vi leder an med flest elbiler i forhold til folketallet.
Hjemmemarkedet er for lite. Når de store landene (USA, Kina, Tyskland) bestemmer seg for å satse, er det umulig å drive lønnsom elbilproduksjon fra Norge.
Apper gir sjelden gode inntekter
Det er populært å utvikle apper, men få av dem gir noe særlige inntekter for norske selskaper.
Google, Facebook osv. ser etter store markeder og hovedsakelig business to consumer.
Silicon Valley-oppskriften – the winner takes it all – fungerer i Silicon Valley fordi de har kapital og tilgang til de menneskelige ressursene (mange flinke folk).
Vi har en konkurransefordel innen olje
Norge må være selektive på hvilke næringer vi bruker kreftene og kapitalen på. Vi er et lite land med få mennesker.
Det er krevende å konkurrere mot større land med flere dyktige mennesker og mer kapital enn hva som er tilgjengelig i Norge.
Digitalisering og automatisering av oljeindustrien er en mulighet for norske softwareselskaper
Vi må bygge på egne styrker, og vi har en konkurransefordel innen olje. Vi har mye og tung domenekunnskap innen olje og lykkes vi med å overføre denne kompetansen til våre dyktige softwareingeniører vil vi også kunne ta en stor markedsandel av softwaremarkedet i oljeindustrien.
Digitalisering og automatisering av oljeindustrien er en mulighet for norske softwareselskaper, og vi er svært godt posisjonert for å utvikle gode løsninger som kan eksporteres etter å ha blitt testet av vår egen krevende oljeindustri.
Vi skal være stolte av våre største industrier
Våre tre største industrier er oljeproduksjon (350 mrd.), oljeservice (150 mrd.) og laks (60mrd.).
Oljeservice er antakelig den minst kjente industrien, men den omfatter og alt fra supplybåter og rigger til software for oljebransjen.
Norge har drevet systematisk kompetansebygging og forskning innenfor oljeindustrien siden 1970-tallet, og vi har i dag et svært godt utdannelsessystem innen oljefag, geologi mm.
I tillegg har vi bygget opp sterke forskningsinstitusjoner som IFE, Sintef, IRIS og et sterkt juridisk rammeverk.
Norske investorer og meglerhus har god finansiell forståelse for oljeindustrien.
Til sammen har dette ført til en verdensledende olje- og oljeserviceindustri.
De beste supplybåtene designes i Norge, vi lager de mest etterspurte borepakkene og vi er ledende innen riggdesign.
I tillegg har Norge i det stille bygget opp fantastiske softwareløsninger for oljebransjen.
Flerfaseteknologi er et godt eksempel
Flerfaseteknologi er norskutviklet teknologi som beregner og modellerer hvordan olje, gass og vann beveger seg i rør og brønner. I 2012 ble flerfaseteknologien kåret til den viktigeste oppfinnelsen siden 1980.
Teknologien har bidratt til å øke Norges konkurranseevne.
Vi bør bygge videre på vår norske konkurransefordel
Olje og oljeserviceindustrien er en norsk konkurransefordel og vi bør bygge videre på den jobben som våre foreldre har gjort.
Oliasoft ble startet i 2015 med formål om å bringe til torgs en softwareløsning for å designe og planlegge olje- og gassbrønner på en ny og mer effektiv måte. Så langt er oljeselskapene svært interesserte fordi løsningen kan bidra til automatisering av oljeproduksjonen.
For å lykkes trenger Oliasoft og andre oppstartsselskaper kravstore kunder og et sterkt samarbeid med operatørene – det legger et grunnlag for gode produkter.
Gode produkter kan eksporteres, og få om noen land er bedre posisjonert enn Norge til å lage gode software løsninger for oljeindustrien.
Kommentar av André Backen, CEO i Oliasoft.
– Vi har et av verdens beste kraftsystem i Norge, men vi ser stadig at det europeiske toget er i ferd med å ta oss igjen. Avstanden vi har hatt til resten av verden er i ferd med å minke, sier NVE-direktør Per Sanderud.
Sammen med digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås, gjestet han Sysla Live under vårt arrangement i Bergen tidligere i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På spørsmål om det høye antallet kraftselskaper i Norge, nærmere 130 i tallet ifølge NVE, svarer direktøren at mange småselskaper kan føre til til lavere innovasjonsgrad.
– Vi tror det hadde blitt mer innovasjonskraft hvis det hadde blitt færre og større kraftselskaper, sier NVE-direktør Per Sanderud.
– Handler om arbeidsplasser
BKK har lenge jobbet for å få til strukturendringer i bransjen gjennom samarbeid med andre, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås. Men at prosessene er utfordrende, legger han ikke skjul på.
– Det er noen faktorer som gjøre det krevende å få til. Det handler, i hvert fall til en viss grad, om politikk og arbeidsplasser. Vi mener imidlertid at digitalisering kan bidra til å opprettholde og også skape nye arbeidsplasser, sier han.
Sanderud mener det ikke ligger regulatoriske rammer i veien for at kraftselskapene kan slå seg sammen og bli større.
– Det er ingen hindringer i så måte. Det er opp til styrene i hvert enkelt kraftselskap å finne ut av dette. Vi prøver likevel å skru dette slik at vi bidrar til å legge til rette for konsolidering, blant annet ved å gi mindre økonomiske fordeler ved å være små, sier Sanderud.
BKK i gang
Grønås mener de store teknologiske fremskrittene som akkurat nå foregår innenfor kraftbransjen, gjør det viktigere enn noen gang å holde innovasjonstakten høy.
Svein Kåre Grønås, digitaliseringsdirektør i BKK. Foto: Adrian Søgnen
– Det er noen strømninger som fører til at de tradisjonelle kraftselskapene må endre seg i tiden som kommer. Vi jobber mye med å kartlegge kundenes behov i en ny energihverdag, men dette må helt klart løftes høyere på agendaen, sier Grønås.
– Ekstreme muligheter
Akkurat nå foregår det som omtales som den største oppgraderingen av strømnettet i Norge på over 100 år. Innen 1. januar 2019 skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler (AMS).
NVE-direktøren trekker frem mulighetene som dette gir som et eksempel på hvorfor innovasjonen må holdes oppe.
– Det ligger ekstreme muligheter for digitalisering ved riktig bruk av AMS. En av de største utfordringen vi ser er at de mindre selskapene vil ha mindre muligheter til å utnytte dette potensialet enn de store selskapene vil ha, sier Sanderud.
Grønås og Sanderud på scenen under Sysla Live, 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer.
Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre.
– Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik.
– Staten har betalt mye
Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper.
Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen
Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også.
Se hele intervjuet i videoen under!
Åpner for å dele noe
Larsen fra Statoil sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor konkurrenter.
– Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen.
Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn.
– Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik.
Til alles beste
Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet.
Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen
– Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen.
Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker.
– Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.
