Det florerer av PowerPoint-evangelister som skremmer med bilder av Kodak sin filmrull, skrivemaskiner og fasttelefoner. Evangelistene forteller om roboter, selvkjørende biler og kunstig intelligens.
Noen evangelister viser også YouTube-filmer på storskjerm og avslutter med å si at dette ikke er fremtiden. Dette skjer nå!
Blant publikum sitter ledere som forstår alvoret budskapet.
De forstår at vi står midt i en enorm omstilling, og at man ikke lenger kan stå på perrongen og observere at teknologitoget passerer forbi. De forstår at de må foreta seg noe.
Utfordringen er å prioritere
Samtidig sliter de med å forstå hvordan de konkret skal implementere digitalisering i egen bedrift. Hvor skal de starte?
I oljebransjen har driftsorganisasjonene gått gjennom store nedbemanninger. Hvilke pilotprosjekter skal de prioritere først uten å trekke nøkkelpersoner ut av daglig drift? Hvordan skal de klare å sette i gang store teknologiprosjekter samtidig som de opprettholder kravene til oppetid på anleggene? Hvordan skal de klare å sette i gang store prosjekter uten at det går ut over bunnlinjen på kort og lang sikt?
Statoil annonserte tidligere i år at de frem mot 2020 skal investere opp mot to milliarder i digitalisering. Dette kommer da på toppen av det eksisterende IKT-budsjettet. Hvordan skal selskap som ikke har denne finansielle fleksibiliteten klare teknologiskiftet?
Norske ledere i oljebransjen er lenger fremme enn internasjonale oljeledere
DNV GL har gjort en global undersøkelse der de blant annet ser på digitaliseringen i olje- og gassbransjen.
Undersøkelsen viser at digitalisering har rykket raskere oppover på agendaen i olje- og gassbransjen i Norge enn i resten av verden.
Fem av ti norske respondenter forventer at digitaliseringen vil øke i egen organisasjon i 2017, mot 39 prosent globalt. Om lag halvparten oppgir at de allerede har et større fokus på digitalisering, mot 39 prosent globalt.
• Les mer om DNV GL sin undersøkelse her
Digitalisering innen boring og brønn – Helt konkret
Oljeselskapene kan digitalisere innen alle disipliner. I en artikkelserie skal vi smalne oss inn og se på gevinster og muligheter ved digitalisering innen boring og brønn.
Selskapet Oliasoft løfter nå frem «Oliasoft Wellplan» – en skybasert software som gir oljeselskapene mulighet til å gjøre alle påkrevde beregninger innen boring og brønnkonstruksjon for design av olje- og gassbrønner.
Wellplan gir oljeselskapene automatisk oppdatering av datamodeller basert på sanntidsdata for følgende faser:
Directional drilling
Casing design
Tubing design
Blowout simulation
Conductor analysis
Jim Strand er en av grunnleggerne av Oliasoft. Han har lang fartstid fra boring og brønn på norsk og internasjonal sokkel, og har lenge sett behovet en skybasert software der alt oppdateres i sanntid.
– Ja, oljeselskapene kan spare enorme summer på å ta denne softwaren i bruk. I tillegg til å jobbe i sanntid innen de fem disiplinene, så har også softwaren et åpen API mot andre disipliner som eksempelvis G&G Software og Digitale boreprosedyrer.
Oliasoft – Digitalization and automation
André Backen er Managing Director i Oliasoft. Han forteller at de jobber opp mot flere toneangivende operatørselskap.
– Ja, vi har med oss blant annet et stort oljeselskap på norsk sokkel som pilot innen brønnplanlegging. Dette samarbeidet fungerer veldig godt. Oljeselskapet har spennende ambisjoner innen digitaliseringen av kjernevirksomheten, og de har en gjennomtenkt plan for å nå sine visjoner – vi er imponert over menneskene som jobber med digitaliseringen innen boring og brønn, de har en realistisk tilnærming til oppgaven.
Samtidig understreker André Backen at det er plass til flere piloter innen brønnplanlegging.
– Ja, hvis du som leder har blitt skremt av PowerPoint-evangelistene som predikerer om digitalisering, og lurer på hva dette konkret betyr for deg, så anbefaler jeg deg å kontakte oss. Vi kan demonstrere konkrete case.
Kontaktinformasjon
André Backen
Oliasoft AS
Karenslyst Allé 6, 0278 Oslo, Norway
M +47 9087 9707
andre@oliasoft.com
www.oliasoft.com
Les også: Hva har forandret seg de siste par årene? Hvorfor digitalisering nå?
Av Marius Kjeldahl, CTO, Oliasoft AS
Hva er digitalisering? Det finnes ingen ordbokdefinisjon på hva digitalisering er. Jeg velger en bred definisjon, hvor digitalisering handler om å ta i bruk digitale verktøy for å forbedre og forenkle arbeidsprosesser, slik at produkter og tjenester kan produseres mer effektivt og med høyere kvalitet.
En god digitalisering innebærer typisk god tilgang på data med høy kvalitet og systemer/software som kan behandle disse. Ofte handler det om flere datasett og flere program i en kjede hvor ett system mottar inndata, bearbeider disse og leverer utdata som neste system behandler som inndata igjen. Typisk vil slike datastrømmer og systemer være fra forskjellige leverandører og bransjer. Det er nettopp evnen til å jobbe sammen som et “supersystem” av systemer uten mennesker som bremser effektiviteten og presisjonen som kjennetegner resultatet av en vellykket digitaliseringsprosess.
Hvorfor er oljebransjen sent ute med digitalisering?
Oljebransjen har med noen få unntak vært en bransje med historisk høy vekst og fantastisk lønnsomhet. Vekst og markedsandeler har vært hovedfokus. Man har valgt en lavrisiko vekststrategi hvor man gjør mer av det samme ved å ansette flere mennesker til å gjøre mer av de samme tingene som før. I en viss grad kan man hevde at kostnadene og lønnsomheten har fulgt hverandre oppover.
En annen faktor er næringsstrukturen. I oljebransjen har det vokst frem noen få veldig store selskaper som leverer mange produkter og tjenester som oljeselskapene har vært helt avhengige av. Selv om disse få selskapene konkurrerer om oppdrag, så virker det som om de fleste priser sine produkter og tjenester basert på hva det koster å ha disse menneskene i arbeid, pluss en margin på toppen. Så lenge lønnsomheten i oljebransjen har vært god så har denne modellen fungert bra, og leverandørindustrien har heller ikke blitt tvunget til å digitalisere.
En tredje faktor er kompetanse. I en del bransjer er arbeidsprosesser og forståelsen av hva som trengs for å effektivisere enklere å forstå for utenforstående til bransjen. Uttrykket “software tar over verden” (oversatt fra “software is eating the world”) handler typisk om hvordan digitalisering i en mengde bransjer har revolusjonert måten varer og tjenester leveres på, ofte med katastrofale resultater for de tradisjonelle aktørene i bransjen. Noen kjente navn er f.eks. Amazon, Uber og Netflix.
Hvorfor har noe lignende i liten grad skjedd i oljebransjen? Det er enklere for noen “utenfor” bransjen å forstå hvordan man kan selge ting over nett, eller hvordan man kan lage et system for å koble sjåfører og kunder sammen, eller hvordan man kan streame video over nett fremfor å sende en DVD i posten. Oljebransjen er til sammenligning mer spesialisert og vanskeligere å forstå. Selv middels store oljeselskaper har ikke all nødvendig kompetanse in-house, og er avhengig av andre mer spesialiserte selskaper til å levere de produkter og tjenester som trengs. Lønnsomheten i oljebransjen kombinert med graden av spesialisering har også medført at bransjen har et lønnsnivå som knapt noen andre bransjer. Det kan være en medvirkende årsak til at drivkraften til å forbedre systemene og prosessene uteblir.
Man vet hva man har, men ikke hva man får
Det leder over til nok en årsak, konservatisme. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Hvis man har lite å tjene på å ta risiko, hvorfor skal man da ta den overhodet? Dette gjelder både innenfra; de som ser forbedringspotensiale, men velger å ikke forfølge det fordi det alltid er en risiko forbundet med forandring. Det gjelder også eksternt, de som kjøper inn produkter og tjenester fra andre “ukjente” leverandører. Med mindre forbedringspotensialet er massivt, hvorfor risikere noe som helst?
I sum hevder jeg at manglende kompetanse, konservatisme og liten risikovilje er sannsynlige grunner til at oljebransjen kan hevdes å være sent ute med digitalisering. Og så lenge de som kjøper inn produktene og tjenestene ikke er villige til å satse på nye leverandører, så er det samtidig få eller ingen grunner til hvorfor leverandørindustrien til oljeselskapene skal begynne å innovere i sin ende.
Hva har forandret seg de siste par årene? Hvorfor digitalisering nå?
Oljebransjen har vært igjennom noen tøffe år med lav oljepris. Dette har gjort at normale investeringer for å opprettholde eller øke produksjonen har blitt utsatt. Så lenge etterspørselen etter olje ikke synker vil manglende investeringer medføre mindre oljeproduksjon (oljefelter tømmes uten at nye står klare), og før eller senere vil mindre olje på tilbudssiden føre til økte oljepriser og lønnsomhet i bransjen.
Da oljeprisen var høy var som nevnt kostnadssiden mindre viktig for de fleste selskapene. Nå er imidlertid usikkerheten i forhold til framtidig oljepris stor, og bransjen har satt i gang et stort arbeid med å redusere kostnadsnivået. Mye av dette arbeidet handler om direkte eller indirekte om digitalisering, hvor man søker å minimere eller eliminere unødvendige arbeidsprosesser som krever ansatte. Målet med digitalisering og automatisering er å gjøre arbeidsprosessene bedre og mer fleksible, og typisk i en mye større grad enn det man klarer ved å ansette flere mennesker.
I tillegg kan det hevdes at tiden er overmoden. I andre deler av samfunnet har digitaliseringen pågått i ett tiår eller to allerede. Det er helt åpenbart at oljebransjen har ligget på latsiden for lenge, og dratt på seg et kostnadsnivå som har vært for høyt. Det gjelder både egne kostnader og kostnader til leverandørindustrien. Det trengs nye leverandører som kan bidra med innovativ teknologi. Men det er også viktig at oljeindustrien slipper disse til. Hvis ikke vil (som vanlig) oppdragene gå til de tradisjonelle leverandørene (dinosaurene) i industrien, hvor evnen og viljen til omstilling typisk er mye mindre enn hos utfordrerene.
Men det finnes også betydelig hindre for effektiv digitalisering!
Silotankegangen dominerer fortsatt i oljebransjen
I Oliasoft lager vi programvare og løsninger for brønnplanlegging, herunder brønnbane-, casing- og tubingdesign, blowoutsimulering/killrateberegninger og conductoranalyse. I våre møter med kunder har vi tradisjonelt truffet fagpersonene som jobber nettopp innenfor disse områdene. Og møtene handler som regel om konkrete utfordringer de har og konkrete løsninger vi har innenfor disse områdene.
På grunn av den typen løsninger vi leverer har vi etterhvert også fått mye oppmerksomhet fra toppene i oljeselskapene. De som typisk (endelig) har blitt satt til å sørge for at de respektive selskapene nå endelig starter nødvendig digitaliseringsprosjekter som vil muliggjøre mye større grad av effektivisering og automatisering.
I Oliasoft har vi satt sammen våre løsninger basert på moderne programvareprinsipper og arktitektur. Det betyr at løsningene våre er skybaserte, leveres gjennom nettlesere og tilbyr åpne APIer, hvor hele eller deler av våre løsninger kan kombineres med andre systemer som ikke leveres av oss. Typisk enten bedriftens egne, eller løsninger fra andre leverandører. Selv om dette allerede har blitt ganske vanlig i en del andre bransjer, er det tradisjonelt silotankegangen som fortsatt dominerer i oljebransjen, hvor man velger et fåtall leverandører som skal levere “alt”.
Både fra produktmenneskene i selskapene og lederene som er ansvarlige for digitaliseringen er det noen fellestrekk som er utfordrende for nye leverandører som Oliasoft, men som det også kan hevdes er en effektiv bremsekloss for gjennomføringen av digitaliseringsprosjekter.
Nå kommer konkurransen fra nye leverandører
Fra produktmenneskene så vil nye leverandører alltid bli målt opp imot eksisterende/gamle leverandører. Det betyr at lista med produktegenskaper som må på plass er omfattende. Nye utfordrere i bransjen konkurrerer i praksis mot leverandører som allerede har vært på plass i mange tiår. Arbeidsprosessene til de samme menneskene er i stor grad bundet opp i mot hvordan de gamle produktene fungerer. Det klassiske eksempelet er produkter som er så vanskelige å bruke at kun et fåtall mennesker – enten i selskapene direkte eller i små spesialiserte leverandørselskaper – er de eneste som kjenner produktene godt nok til å bruke de effektivt. Det er lett å tenke seg at disse menneskene har en naturlig motvilje mot nye verktøy og prosesser som gjør selskapene mindre avhengige av deres spesialiserte kompetanse.
Topplederne utfordres
Fra et toppledernivå er utfordringene typisk av en annen art. Forskjellige selskaper har forskjellige ambisjonsnivå, men en fellesnevner er at de alle er høye. Noen selskaper setter opp egne nye selskaper som skal fungere som leverandører inn i egne selskaper, og etterhvert andre sine. Andre selskaper setter sammen nye team med ansatte som i detalj skal planlegge og sørge for at nødvendig digitalisering gjennomføres. En felles utfordring kan være at ambisjonsnivået blir for høyt og at planene aldri blir gjennomførbare. Som store IT prosjekter i andre bransjer har vist så er det å forsøke å planlegge alt i minste detalj veldig ofte en oppskrift på katastrofe så snart man kommer til gjennomføring. Dette skyldes som regel at de som planlegger ikke kjenner prosessene godt nok, kombinert med at de som er ansvarlige for arkitektur og valg av løsning som regel ikke kjenner detaljene godt nok. Kompleksiteten er rett og slett for høy til at man klarer å se alle trærne før man står godt planta med begge beina inne i skogen.
Softwarebransjen har de siste tiårene utarbeidet metodikker for nettopp å bryte opp slike tendenser til overplanlegging (med stikkord som lean metodikk, SCRUM, Agile etc). Disse metodikkene betyr i praksis at man forsøker å bygge store kompliserte systemer som en haug av relativt små frittstående komponenter, med tilhørende små korte utviklingsprosjekter (med impementasjonstider målt i dager og uker).
Vi skal på ingen måte hevde at slike metodikker alene løser alle utfordringene oljebransjen også står ovenfor. Men det viktigste budskapet vi har her er at man må sette i gang med konkrete prosjekter, jo før jo bedre. Hvis oljebransjen tror og håper at man klarer å spec’e seg til nye supersystemer som kommer til å løse alle bransjeutfordringer bare man får spec’en og leverandøren på plass, så er man i ferd med å gjenta feilene mange andre bransjer allerede har gjort (og betalt dyrt for).
Ledere må gjøre konkrete valg
For at både produktmenneskene og lederene i oljebransjen skal være i stand til å gjennomføre de nødvendige omstillingene som kreves er det aller viktigste at de begynner å gjøre konkrete valg og kommer i gang så snart som mulig. Ikke alle valg vil være optimale. Man vil gjøre feil. Men lærdommene man gjør underveis er allikevel helt nødvendige for å klare å gjennomføre de omstillingene som kreves.
Også fra et IT teknisk perspektiv ser vi en del motstand mot nødvendig omstilling. Klassikeren er databaseadministratoren som ikke liker at han ikke lenger har direkte tilgang til databasen og dataene. Selv om vi som leverandør gir full tilgang til våre systemer og dataene vi har lagret gjennom såkalte “REST APIer”, så er det allikevel en forandring i forhold til en spesialisert databaseadministrator, og således utfordrende. Det er ikke vanskelig å komme opp med tilsynelatende gode grunner for hvorfor alle data i en bedrift ideelt sett bør ligge på bedriftens datasenter eller på innsiden av bedriftens brannmur. Dette kan dras videre også til å spesifisere i detalj hva slags database alle systemer skal bruke, hva slags maskiner databasene skal kjøres på etc. Hovedproblemet med en slik tankegang er imidlertid at man fort ender opp der man startet, med at det meste blir omtrent som før.
Det er et veldig dårlig utgangspunkt for forandring.
Vi utfordrer IT-menneskene
Vi vil heller utfordre de samme IT-menneskene til å være åpne for forandringer, og heller bry seg om det som virkelig betyr noe i det lange løp. Er dataene tilgjengelige, både for mennesker og andre maskiner (APIer)? Er tilgangen til dataene kontrollerbare og sikret? Hvordan kan selskapene selv bygge en arkitektur som minimerer avhengigheten av enkelte systemer eller leverandører? Hvordan unngå at et bytte av en viktig leverandør ikke medfører at “alt annet” også må byttes ut? Hvordan kan vi programmere egne grensesnitt mot de systemene vi velger for å oppnå ytterligere forbedringer? Digitalisering og åpne grensesnitt gir en haug med nye muligheter og utfordringer, og det er mer enn nok å ta av for dyktige IT-mennesker. Men la oss forsøke å unngå en situasjon hvor det eneste systemet som er godt nok er det vi allerede har (og ønsker å forbedre).
Vår anbefaling er at man velger ut noen konkrete områder og kommer i gang så fort som mulig. Med flere av våre kunder opplever vi at så snart vi begynner å jobbe med de innenfor en av de relativt avgrensede områdene vi har produkter for, så tar det relativt kort tid før de samme viktige spørsmålene kommer opp, igjen og igjen. Slik som hvilke systemer eier hvilke data? Har vi mekanismer på plass for at systemer selvstendig kan utveksle data og samarbeide om simuleringer/beregninger? Har vi grensesnitt som gjør at selskapene selv kan tilpasse systemene til sine behov? Hvordan løser vi distribusjon og tilgang til data og programmer?
Uten startups, få eller ingen forandringer!
Avslutningsvis gir vi en liten oppfordring til bransjen som helhet. Utfordringene bransjen står ovenfor krever både nytenking, mot, aktive handlinger og konkrete investeringer. Den norske delen av oljebransjen er antageligvis utrolig priviligerte fordi vi i Norge har en haug med mennesker som kan faget og som er villig til å satse egne midler og karrierer for å få til det de mener er nødvendige forandringer i bransjen. Alle disse starter som små selskaper og det er kun med betalende kunder de noen gang kan bli store.
Som i de fleste bransjer, så blir de store leverandørene store fordi de akkumulerer erfaring og kundeforhold over tid i sine respektive markeder. En gang i blant skjer det strukturelle forandringer som krever nye løsninger. Vi mener digitalisering er nettopp en slik forandring i oljebransjen i dag. Så hvis dere finner en lovende startup som kan hjelpe dere med konkrete utfordringer i forhold til hva dere ønsker å oppnå med digitalisering innenfor deres respektive domeneområder, inviter de inn i dag. Se hvilke konkrete prosjekter dere kan komme i gang med. Og for å være helt sikre på å at dere selv får den oppmerksomheten dere mener dere bør få, vurder å tegne en lisens eller to. Selv om den nye leverandøren ikke nødvendigvis klarer å gjøre absolutt alt den gamle leverandøren klarer.
Ennå.
—
Av Marius Kjeldahl, CTO, Oliasoft AS
Foran et bilde av Norges totale areal, altså også medregnet havrommet, blir partner i Pwc, Fredrik Gabrielsen ivrig.
– Vi er verdens tiende største land målt i areal, når man inkluderer havrommet. Det skulle bare mangle at vi blir ledende på det maritime, sier han.
Troen på selvstyring øker
Med seg har han en nylig publisert rapport med tittelen “Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor”. Han mener den peker på sentrale utviklingstrekk som vil skje raskt fremover. Som Sysla tidligere har omtalt, er tilbyderne allerede på banen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor
Rapport utarbeidet av konsulentselskapet Pwc.
Til sammen 40 sentrale beslutningstakere i rederier fra Norge og Hellas har svart på undersøkelsen.
Ifølge Pwc er alle de sentrale rederiene i begge land representert.
Syv prosent tror at shippingbransjen vil fortsette å stå for hele transportkjeden om fem-ti år.
93 prosent mener det vil skje ekstrem grad av automatisering fremover.
Undersøkelsen er den tredje av sitt slag, de to foregående har utelukkende vært basert på svar fra tyske redere.
Da undersøkelsen først ble gjennomført i 2014, svarte bare fire prosent av respondentene at autonome, altså selvgående, skip var sannsynlig i overskuelig fremtid.
Fredrik Gabrielsen foran kartet som viser Norges totale areal. Foto: Chris Ronald Hermansen
– I årets rapport svarer over en tredjedel det samme. Når vi samtidig ser at hele 93 prosent mener det vil skje en ekstrem automatisering fremover, er det lett å konkludere med at shippingnæringen står overfor vanvittige omveltninger, sier Gabrielsen.
Ber redere åpne øynene
Han mener det er stor variasjon i hvor langt norske rederier har kommet i den forestående “transformasjonen”. På spørsmål om hvem som har kommet lengst, er Wilhelmsen, med digitaldirektør Inge Andre Sandvik i spissen, det første han kommer på.
Digitale løsninger, sensorer, selvstyrte fartøyer er noe mange har snakket om lenge. Ifølge Gabrielsen må norske redere kaste seg på.
Abonner på podkasten Sysla Teknologi her!
Podcast link
Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den
– De som er redere i dag må orientere seg. Selv om denne næringen har rykte på seg for å være noe tradisjonell, er det få andre næringer som har vist tilsvarende evne til omstilling. Nå er tiden moden for at norske redere ser at dette ikke er en utfordring, men en massiv mulighet, sier han.
– Har ikke sett lyset
Et overveldende flertall mener altså, ifølge undersøkelsen, at shippingnæringen står overfor enorme omveltninger drevet frem av teknologi i årene som kommer. Men som Gabrielsen er inne på, er det ennå stor variasjon i hvor langt ulike rederier er kommet, også i Norge.
Styreleder i Bergens rederiforening, Geir Mjelde, forteller at mange av foreningens medlemmer fortsatt sitter på gjerdet i det såkalte “digitale kappløpet”.
Les også: – Nå skjer det!
– Jeg har inntrykk av at mange rederier ennå sliter med å klart se for seg hvordan disse nye, datadrevne verktøyene skal kunne gi faktiske resultater innenfor virksomheten sin. Det kan godt være at det kommer en ketchup-effekt hvor mange plutselig ser lyset, men jeg tror på ingen måte vi er der ennå, sier Mjelde.
Dårlig timing
Han trekker frem at shipping-næringen, innenfor stort sett alle segmenter, er inne i en økonomisk bølgedal.
– Hvis alle hadde en eventyrlig inntjening, hadde utviklingen nok godt raskere. Se for eksempel på lakse-næringen som, uten sammenligning for øvrig, kan “ta seg råd” til å utforske eksperimentelle områder, sier han og legger til:
– Det å bruke ressurser og tid på noe som kanskje ikke vil gi umiddelbar gevinst sitter nok særlig langt inne for rederiene, i den fasen man er inne i nå, sier han.
Tror endringene kommer
Denne uken omtalte Sysla blant annet resultatene som Odfjell har oppnådd etter å ha analysert havneanløp. Rolls Royce har også annonsert at de vil bruke norske fjorder som test-anlegg for selvgående skip.
Gabrielsen fra PwC tror endringene vil skje raskt fremover.
– Undersøkelsen viser at forsvinnende få tror shipping vil bestå som i dag fremover, sier han.
Podcast link
Såkalte QRAer (kvantiative risikoanalyser) utføres for å få oversikt over, og grunnlag for kontroll med, risiko for ulykkeshendelser ved offshore olje og gass produksjon. MyQRA gjør innholdet i risikoanalysene lettere tilgjengelig og gir et mer presist risikobilde som reflekterer aktivitetsnivået i virksomheten.
MyQRA støtter opp under digitalisering av olje- og gassbransjen ved at verktøyet kan prosessere store mengder risikorelevante data, og raskt synliggjøre resultater for effektiv beslutningsstøtte. Dette kan hjelpe operatøren til å ha bedre kontroll med de viktigste risikofaktorene, og dermed bidra til økt sikkerhet.
Ifølge Marianne Hauso, Safety Risk Management ved DNV GL, er målet å etablere risikoanalyser som gir et representativt risikobilde for hver enkelt virksomhet. – Dette er ofte en kvantitativ og kompleks analyse basert på store mengder data, som historisk sett har vært tidkrevende å sette opp og endre, forklarer Hauso. – I en dynamisk driftssituasjon blir slike analyser statiske og vanskelige å dra god nytte av. Derfor har DNV GL utviklet MyQRA;? en digital løsning for presentasjon og visualisering av risikoanalyser som vist i filmen over.
Marianne Hauso, Safety Risk Management, DNV GL
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
MyQRA tilgjengeliggjør risikoanalysen på en bedre måte enn tidligere, ifølge Principle Consultant, Dag Julian Eilertsen fra DNV GL. Den digitale løsningen gjør det lettere for brukeren av analysen å hente ut informasjon av spesifikk interesse, samtidig som risikobildet synliggjøres visuelt; også i 3D framstilling. ? MyQRA gjør det også enklere å kjøre sensitivitetsanalyser. Operatøren kan selv kjøre enklete av disse analysene for å teste effekten av variasjon i noen sentrale operasjonelle parametere.
I filmen over gir Eilertsen oss en kort demonstrasjon på hvordan MyQRA kan fungere i praksis ved et eksempel fra en plattform hvor DNV GL har gjennomført en risikoanalyse med hjelp av MyQRA.
-De som ønsker en demonstrasjon av MyQRA» eller prat om sin virksomhet må gjerne ta kontakt, avslutter Eilertsen.
Dag Julian Eilertsen, Principle Consultant, DNV GL
Følg oss på Facebook
Medlemmene i Tripod Capital Collective har samlet rundt 700-800 millioner kroner i investeringsmidler til rådighet, ifølge Syslas opplysninger. Pengene har de rundt 15 seriegrïunderne tjent gjennom investeringer og suksessrike selskaper som de har bygget opp hver for seg.
For et snaut år siden ble Roald Brekkhus kontaktet av Henrik Lie-Nilsen og Harald Mowinckel Troye. De ønsket å samle styrkene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tripod Capital Collective
Investor-kollektiv lokalisert i Bergen. Kontorene åpnet i januar 2017.
En rekke suksessrike gründere, primært fra teknologi-selskaper, står bak initiativet.
Vil investere i og rådgi selskaper som har etablert et potensial og ønsker å vokse.
Etter det Sysla kjenner til rår investorgruppen over minst 500 millioner kroner i kapital.
Initiativet ble tatt av Reaktor-gründer Henrik Lie-Nielsen og mangeårig finansmann Harald Mowinckel Troye.
Etter å ha gjort god butikk på salget av blant annet IT-selskapet PSWinCom i 2014, var Brekkhus en selvskreven kandidat. Tilgang på kapital, offensiv innstilling og et bankende hjerte for Bergen og Vestlandet er noen av egenskapene som medlemmene i dette seriegründer-kollektivet har til felles.
Hør podkasten med Brekkhus i spilleren under, eller abonner i iTunes for å få med deg alle episodene.
Podcast link
Ser etter etablerte idéer
– Vi ser etter selskaper med de rette menneskene, helst selskaper som har bevist at idéen deres faktisk fungerer. De vi er på jakt etter trenger gjerne hjelp til å gå fra til noen millioner i omsetning, til noen titalls- og hundretalls millioner, sier Brekkhus.
– Hvorfor ikke hjelpe de som er enda dypere nede i startgropen?
– Vi mener det finnes mange gode støtteordninger for denne gruppen allerede. I tillegg kan vi bidra mest overfor de som allerede har kommet i gang, sier Brekkhus.
Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.
Sysla Live: Bergen + Fintech = sant (?)
Pekefinger mot de etablerte
Brekkhus mener det er et enormt potensial i norsk teknologi-næring. Noe av grunnen til at potensialet foreløpig ikke er tatt ut, er ifølge seriegründeren at det er for få kapitalister som er villig til å investere i nyetablerte selskaper.
Roald Brekkhus (t.v.) sammen med doktor i disruptiv innovasjon, Ranvir Rai, doktorgrad i disruptiv innovasjon under en mini-konferanse i regi av Tripod Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det som er avgjørende er ikke nødvendigvis hvor mye kapital du har, men at du er villig til å investere i oppstartsselskaper og nytt næringsliv. Og ikke bare putte pengene inn i en leiegård eller tre, sier Brekkhus.
Han mener tendensen er at for mange satser “trygt”.
– Det er jo det jeg føler veldig mange gjør i Bergen og Norge. At en av skattemessige årsaker gjerne plasserer pengene sine veldig lite produktivt, typisk i eiendom, sier investoren.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Første suksess (?)
Det er en klar overvekt av teknologi-kompetanse i kollektivet, og det vil nok gjenspeile hvilke selskaper de velger seg ut, fremover. Ni måneder etter oppstarten har Tripod allerede fått sin første skalp i beltet.
Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den
I mai spyttet kollektivet inn vel fem millioner kroner i TicketCo. Etter at den digitale billettløsningen for arrangementer tok Norge med storm, prøver selskapet å slå seg opp på de Britiske øyer.
– De var kommet til et nivå hvor det var naturlig å satse utenfor Norge, og det mener vi de har forutsetninger for å lykkes med, sier Brekkhus.
– Hva skjer fremover, har dere noen i kikkerten for øyeblikket?
– Vi snuser på mye forskjellig for tiden, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal røpe om det. Jeg tror det kommer til å skje mye spennende utover høsten, smiler Brekkhus.
Fått med deg vår nye podkast-serie om digitale ledere i næringslivet? Sjekk ut de første episodene her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Å gjøre produktene våre smartere. For eksempel innenfor det marine, ser vi at stadig flere utforsker muligheter innenfor autonome skip. Hvis et skip uten mannskap kommer til kai, må våre kraner være tilpasset en slik situasjon. Våre folk må vite hva som skal gjøres når den tid kommer. Og mye tyder på at den tiden kommer ganske snart. Vi må være forberedt.
– Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret?
– Akkurat nå er nesten alt jeg foretar meg prosjektbasert, og da blir jeg målt veldig direkte i form av hvordan prosjektet gir resultater. Noen aspekter av jobben min er mer langsiktig, og da skjer målingen mer kontinuerlig. Til syvende og sist handler det mest om hva det jeg driver med fører til på bunnlinjen.
– Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg?
– Det må være at 70 prosent er bedre enn ingenting. Det gjelder i alle deler av virksomheten, men kanskje spesielt innenfor digitalisering, i den fasen vi er i nå. Jeg mener at man ikke må være redd for å ikke oppnå perfekte resultater på første forsøk. Man må tørre å utforske ulike områder, og heller se hva man kan lære av prosessen.
– Følger du det rådet/lever du etter det?
– Ja, som jeg var inne på er dette særlig relevant for digitalisering, som jeg naturlig nok er ganske opptatt av for tiden.
– Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå?
– Det er ikke det mest konkrete rådet, men jeg tror det er ekstremt viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i næringslivet. Søk kunnskap, følg med, gå på konferanser. Det er utfordrende å stake ut en retning for egen bedrift, men ved å dele og motta kunnskap fra andre kan man ha bedre forutsetninger for å vite hva som funker i sin virksomhet.
Hør hvordan Bakelaar har tenkt å digitalisere TTS Group i denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”:
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Fem konferanser, og en rekke webinars. Det blir nok flere før året er omme.
– Digitalisering er et bredt ord, og det finnes mange buzz-ord i denne sfæren. Har du en digitaliserings-floskel du liker?
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: Mark Bakelaar
Alder: 44
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i TTS Group
Bor: Fana i Bergen
– Ja! Jeg synes veldig, veldig mange bruker ordet disrupsjon på en feil måte. Ordet blir ofte brukt for å illustrere at noen bruker teknologiske hjelpemidler for å endre måten man jobber på. Veldig ofte er det bare snakk om å bruke eksisterende teknologi på en helt ordinær måte. Det er ikke disrupsjon.
– Er det sant at kultur spiser strategi til frokost?
– Absolutt. Dette har jeg merket veldig i min jobb, spesielt gjennom hvordan jeg har sett en tydelig endring i vårt selskap. Før var digitalisering noe man nesten fryktet litt, nå virker det som hele tankegangen har modnet veldig hos mange. Jeg tror noe av grunnen er at mediene er teppelagt av saker som handler om dette, alle skjønner at det skjer uansett. Det gjør noe med folks innstilling til endringene.
– Hva er din hobby?
Jeg er veldig glad i å sykle, og bruker spesielt helgene til å komme meg ut på setet. Sykkel VM i Bergen blir en stor glede å følge, det gleder jeg meg veldig til.
Få med deg resten av episodene i serien her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
Dette intervjuet er en del av vår nye podkast-serie “De nye digitalsjefene”.
Hør hele episoden i avspilleren under!
– Hva er det som opptar deg mest i jobben din, akkurat nå?
– Akkurat nå er det hvordan vi kan bruke analysekraften og teknologien fra digital markedsføring for å få til en bedre dialog med kundene på mobil-delen av virksomheten vår.
– Hvor lenge har du vært i stillingen din?
– I snart to år.
– Hvor raskt må du levee synlige resultater på digitaliseringsfeltet?
– Det tror jeg var veldig raskt. Jeg opplever definitivt et krav om å levere resultatet hele tiden. Det er blant fordi vi er langt inne i transformasjonsreisen i Telenor, allerede.
– Hva er det beste lederrådet noen har gitt deg?
– Ha det gøy.
– Etterlever du rådet?
– Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg tenker ofte på det. Men samtidig så har jeg det veldig gøy i jobben min, så det kommer egentlig av seg selv.
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: John Gravråk
Alder: 39
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i Telenor Gruppen
Bor: I Singapore
Sivilstatus: Gift, fire barn.
Podcast link
– Hva er det beste rådet du har til andre som har en rolle som din i norsk næringsliv?
– Det må være å ikke gape over for mye på en gang. Man må være klar på hva som er førsteprioritet, og det må man gjennomføre skikkelig. Så må man også tørre å ta litt sjanser.
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Syv-åtte konferanser. Det er ganske viktig å delta på konferanser av to grunner: For å vise hva vi gjør i Telenor og for å følge med på hva som skjer i andre selskaper.
– Det finnes mange buzz-ord innenfor feltet du jobber. Har du en digitaliseringsfloskel som du liker?
– Hehe! Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg liker den, men jeg ser veldig mange som bruker “digital native“. Det synes jeg er et dårlig ord. Det høres ut som noen er født til å forstå digital, mens andre ikke er det. Det tror jeg er helt feil. Selv om alle snakker om digitalisering er det fortsatt grunnleggende endringsledelse og “business” som skal til for å lykkes.
– Kultur spiser strategi til frokost, blir det sagt. Er det sant?
– Ja, det tror jeg er et godt utsagn.
– Hva er hobbyen din?
– Å være sammen med familien. Det er i hvert fall det jeg bruker store deler av fritiden min på. Jeg har fire barn, og da blir det fort en del fotball, svømming, løping, sykling og wakeboarding og det ene og det andre. Litt sverdkamper har vi også. Jeg prøver å henge med de fire guttene mine i alderen 0-9 år så godt jeg kan.
Det har vært en spesiell tid for mange i mediebransjen i Bergen, undertegnede inkludert. I løpet av de siste ukene har nemlig stadig flere funnet sin plass i nyetablerte Media City Bergen (MCB). På mandag flyttet vi i Sysla inn, og vi fant oss fort til rette.
Hvorfor i all verden er dette interessant for deg?
Vel, det skjedde ting på huset allerede denne uken, som muligens kan bli svært interessant i et teknologi-perspektiv. Torsdag offentliggjorde nemlig NCE Media at de har inngått avtale med IBM som teknologipartner. Dette innebærer blant annet at medieklyngen i MCB får tilgang til IBMs Watson.
Hvis du vil motta disse nyhetsbrevene hver uke, meld deg på i boksen under. Vi har en egen teknologi-podkast også, sjekk den ut her.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hva dette fører til i praksis, gjenstår å se. Men at det åpner for store muligheter for både mediebransjen spesielt og næringslivet generelt, bør være åpenbart.
IBM er helt i front når det kommer til bruk av kunstig intelligens, et område som inntar næringslivet med større fart enn noen gang før. I Nordeas ferske Economic Outlook-rapport, tar bankens sjeføkonom til orde for at mer kunstig intelligens ikke bør fryktes, det er snarere “akkurat det vi trenger”.
Så får det bare våge seg at Elon Musk mener at konkurransen om herredømme innenfor kunstig intelligens blir det som utløser tredje verdenskrig.
Ukens utvalgte saker:
Frakt for førerløs fisk
Det mangler ikke på skriverier om autonome, altså selvgående ditt og datt for tiden. Men når DNV GLs direktør for innovasjon, Bjørn Kjærand Haugland, vier sin faste spalte i Huffington Post til temaet, da kan det være verdt å spisse ørene.
I løpet av noen hektiske sommer-uker har en gruppe studenter laget en prosjektskisse for frakt av sjømat ved bruk av autonome skip. Bildet i artikkelen ser ganske science-fiction ut, men det er mange som mener at denne utviklingen kommer til å gå meget raskt fremover.
I bloggen deler også Haugland noen lederskapserfaringer han trakk ut av prosjektet med studentene. Anbefales.
Won´t back down
27-juni, og ukene som fulgte, er en periode som Maersk-sjef Søren Schou neppe kommer til å glemme med det første. Petya-viruset, et relativt primitivt løsepengevirus, slo ut datasystemene til verdens største shippingselskap.
I sitt første intervju om saken beskrev Schou opplevelsen som “sjokkerende”. Maersk har lenge vært en digital spydspiss innenfor det maritime, og nylig besøkte en av selskapets ledende dataingeniører Norge.
Vi spurte henne om angrepet hadde fått selskapet til å endre kurs på noe vis. Nope.
20 000 ord om Oreo
Ordene er ikke skrevet av noen som er veldig glad i denne populære kjeksen som smelter på tungen.
Uansett, Androids nye operativsystem, Android 8.0 Oreo, ble sluppet i slutten av august. Ars Technica har lagt imponerende mye arbeid ned i sin dekning av siste versjon av verdens mest benyttede operativsystem.
Joda, det er for meget spesielt interesserte, men her: Intet mindre enn 20 000 ord om Oreo.
Hackere kan kutte strømmen
Datasikkerhetsselskapet Symntec rapporterer at kraftverk i USA, Sveits og Tyrkia den siste tiden er rammet av sofistikerte dataangrep.
Ifølge Axios, som på kjent vis oppsummerer bra, er hackerne på et nivå hvor de – om de ønsker – kan mørklegge flere steder på amerikansk jord. Et interessant kjennetegn på angrepene er at hackerne tilsynelatende lagret skjermdumper av fremgangen sin underveis i angrepet.
Dette kan forstås som at angriperne er interessert i å lære mer om hvordan et kraftverk opererer.
Paul-Christian Rieber konsernsjef CEO GC Rieber Toppsjef Foto: Chris Ronald Hermansen
Mannen på bildet, GC Rieber-sjef Paul-Christian Rieber, har vært næringslivsleder i over 30 år. I fjor opplevde han et underskudd han aldri har vært i nærheten av før: – 811 millioner kroner.
I denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”, forteller Rieber om et av grepene han tar for å møte de dårlige tidene. GC Rieber er på jakt etter en ny digitalsjef.
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
I neste uke:
Mandag: Statoil arrangerer leverandørdag i Bergen, hvor blant
andre teknologi-direktør Margaret Øvrum deltar.
Tirsdag: Det knyttes forventinger om ny iPhone på Apples “special event”, 12. september.
Torsdag: Bergen Næringsråd arrangerer frokostmøte: “Oljeeteknologi revolusjonerer helsesektoren”.
Ny episode av “De nye digitalsjefene”.
Ny podkast: Tekno-gründer med sleisvspark mot pengesterke vestlendinger.
Noe jeg ellers burde få med meg?
Gi meg en lyd.