Av Marius Kjeldahl, CTO, Oliasoft AS Hva er digitalisering? Det finnes ingen ordbokdefinisjon på hva digitalisering er. Jeg velger en bred definisjon, hvor digitalisering handler om å ta i bruk digitale verktøy for å forbedre og forenkle arbeidsprosesser, slik at produkter og tjenester kan produseres mer effektivt og med høyere kvalitet. En god digitalisering innebærer typisk god tilgang på data med høy kvalitet og systemer/software som kan behandle disse. Ofte handler det om flere datasett og flere program i en kjede hvor ett system mottar inndata, bearbeider disse og leverer utdata som neste system behandler som inndata igjen. Typisk vil slike datastrømmer og systemer være fra forskjellige leverandører og bransjer. Det er nettopp evnen til å jobbe sammen som et “supersystem” av systemer uten mennesker som bremser effektiviteten og presisjonen som kjennetegner resultatet av en vellykket digitaliseringsprosess. Hvorfor er oljebransjen sent ute med digitalisering? Oljebransjen har med noen få unntak vært en bransje med historisk høy vekst og fantastisk lønnsomhet. Vekst og markedsandeler har vært hovedfokus. Man har valgt en lavrisiko vekststrategi hvor man gjør mer av det samme ved å ansette flere mennesker til å gjøre mer av de samme tingene som før. I en viss grad kan man hevde at kostnadene og lønnsomheten har fulgt hverandre oppover. En annen faktor er næringsstrukturen. I oljebransjen har det vokst frem noen få veldig store selskaper som leverer mange produkter og tjenester som oljeselskapene har vært helt avhengige av. Selv om disse få selskapene konkurrerer om oppdrag, så virker det som om de fleste priser sine produkter og tjenester basert på hva det koster å ha disse menneskene i arbeid, pluss en margin på toppen. Så lenge lønnsomheten i oljebransjen har vært god så har denne modellen fungert bra, og leverandørindustrien har heller ikke blitt tvunget til å digitalisere. En tredje faktor er kompetanse. I en del bransjer er arbeidsprosesser og forståelsen av hva som trengs for å effektivisere enklere å forstå for utenforstående til bransjen. Uttrykket “software tar over verden” (oversatt fra “software is eating the world”) handler typisk om hvordan digitalisering i en mengde bransjer har revolusjonert måten varer og tjenester leveres på, ofte med katastrofale resultater for de tradisjonelle aktørene i bransjen. Noen kjente navn er f.eks. Amazon, Uber og Netflix. Hvorfor har noe lignende i liten grad skjedd i oljebransjen? Det er enklere for noen “utenfor” bransjen å forstå hvordan man kan selge ting over nett, eller hvordan man kan lage et system for å koble sjåfører og kunder sammen, eller hvordan man kan streame video over nett fremfor å sende en DVD i posten. Oljebransjen er til sammenligning mer spesialisert og vanskeligere å forstå. Selv middels store oljeselskaper har ikke all nødvendig kompetanse in-house, og er avhengig av andre mer spesialiserte selskaper til å levere de produkter og tjenester som trengs. Lønnsomheten i oljebransjen kombinert med graden av spesialisering har også medført at bransjen har et lønnsnivå som knapt noen andre bransjer. Det kan være en medvirkende årsak til at drivkraften til å forbedre systemene og prosessene uteblir. Man vet hva man har, men ikke hva man får Det leder over til nok en årsak, konservatisme. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Hvis man har lite å tjene på å ta risiko, hvorfor skal man da ta den overhodet? Dette gjelder både innenfra; de som ser forbedringspotensiale, men velger å ikke forfølge det fordi det alltid er en risiko forbundet med forandring. Det gjelder også eksternt, de som kjøper inn produkter og tjenester fra andre “ukjente” leverandører. Med mindre forbedringspotensialet er massivt, hvorfor risikere noe som helst? I sum hevder jeg at manglende kompetanse, konservatisme og liten risikovilje er sannsynlige grunner til at oljebransjen kan hevdes å være sent ute med digitalisering. Og så lenge de som kjøper inn produktene og tjenestene ikke er villige til å satse på nye leverandører, så er det samtidig få eller ingen grunner til hvorfor leverandørindustrien til oljeselskapene skal begynne å innovere i sin ende. Hva har forandret seg de siste par årene? Hvorfor digitalisering nå? Oljebransjen har vært igjennom noen tøffe år med lav oljepris. Dette har gjort at normale investeringer for å opprettholde eller øke produksjonen har blitt utsatt. Så lenge etterspørselen etter olje ikke synker vil manglende investeringer medføre mindre oljeproduksjon (oljefelter tømmes uten at nye står klare), og før eller senere vil mindre olje på tilbudssiden føre til økte oljepriser og lønnsomhet i bransjen. Da oljeprisen var høy var som nevnt kostnadssiden mindre viktig for de fleste selskapene. Nå er imidlertid usikkerheten i forhold til framtidig oljepris stor, og bransjen har satt i gang et stort arbeid med å redusere kostnadsnivået. Mye av dette arbeidet handler om direkte eller indirekte om digitalisering, hvor man søker å minimere eller eliminere unødvendige arbeidsprosesser som krever ansatte. Målet med digitalisering og automatisering er å gjøre arbeidsprosessene bedre og mer fleksible, og typisk i en mye større grad enn det man klarer ved å ansette flere mennesker. I tillegg kan det hevdes at tiden er overmoden. I andre deler av samfunnet har digitaliseringen pågått i ett tiår eller to allerede. Det er helt åpenbart at oljebransjen har ligget på latsiden for lenge, og dratt på seg et kostnadsnivå som har vært for høyt. Det gjelder både egne kostnader og kostnader til leverandørindustrien. Det trengs nye leverandører som kan bidra med innovativ teknologi. Men det er også viktig at oljeindustrien slipper disse til. Hvis ikke vil (som vanlig) oppdragene gå til de tradisjonelle leverandørene (dinosaurene) i industrien, hvor evnen og viljen til omstilling typisk er mye mindre enn hos utfordrerene. Men det finnes også betydelig hindre for effektiv digitalisering! Silotankegangen dominerer fortsatt i oljebransjen I Oliasoft lager vi programvare og løsninger for brønnplanlegging, herunder brønnbane-, casing- og tubingdesign, blowoutsimulering/killrateberegninger og conductoranalyse. I våre møter med kunder har vi tradisjonelt truffet fagpersonene som jobber nettopp innenfor disse områdene. Og møtene handler som regel om konkrete utfordringer de har og konkrete løsninger vi har innenfor disse områdene. På grunn av den typen løsninger vi leverer har vi etterhvert også fått mye oppmerksomhet fra toppene i oljeselskapene. De som typisk (endelig) har blitt satt til å sørge for at de respektive selskapene nå endelig starter nødvendig digitaliseringsprosjekter som vil muliggjøre mye større grad av effektivisering og automatisering. I Oliasoft har vi satt sammen våre løsninger basert på moderne programvareprinsipper og arktitektur. Det betyr at løsningene våre er skybaserte, leveres gjennom nettlesere og tilbyr åpne APIer, hvor hele eller deler av våre løsninger kan kombineres med andre systemer som ikke leveres av oss. Typisk enten bedriftens egne, eller løsninger fra andre leverandører. Selv om dette allerede har blitt ganske vanlig i en del andre bransjer, er det tradisjonelt silotankegangen som fortsatt dominerer i oljebransjen, hvor man velger et fåtall leverandører som skal levere “alt”. Både fra produktmenneskene i selskapene og lederene som er ansvarlige for digitaliseringen er det noen fellestrekk som er utfordrende for nye leverandører som Oliasoft, men som det også kan hevdes er en effektiv bremsekloss for gjennomføringen av digitaliseringsprosjekter. Nå kommer konkurransen fra nye leverandører Fra produktmenneskene så vil nye leverandører alltid bli målt opp imot eksisterende/gamle leverandører. Det betyr at lista med produktegenskaper som må på plass er omfattende. Nye utfordrere i bransjen konkurrerer i praksis mot leverandører som allerede har vært på plass i mange tiår. Arbeidsprosessene til de samme menneskene er i stor grad bundet opp i mot hvordan de gamle produktene fungerer. Det klassiske eksempelet er produkter som er så vanskelige å bruke at kun et fåtall mennesker – enten i selskapene direkte eller i små spesialiserte leverandørselskaper – er de eneste som kjenner produktene godt nok til å bruke de effektivt. Det er lett å tenke seg at disse menneskene har en naturlig motvilje mot nye verktøy og prosesser som gjør selskapene mindre avhengige av deres spesialiserte kompetanse. Topplederne utfordres Fra et toppledernivå er utfordringene typisk av en annen art. Forskjellige selskaper har forskjellige ambisjonsnivå, men en fellesnevner er at de alle er høye. Noen selskaper setter opp egne nye selskaper som skal fungere som leverandører inn i egne selskaper, og etterhvert andre sine. Andre selskaper setter sammen nye team med ansatte som i detalj skal planlegge og sørge for at nødvendig digitalisering gjennomføres. En felles utfordring kan være at ambisjonsnivået blir for høyt og at planene aldri blir gjennomførbare. Som store IT prosjekter i andre bransjer har vist så er det å forsøke å planlegge alt i minste detalj veldig ofte en oppskrift på katastrofe så snart man kommer til gjennomføring. Dette skyldes som regel at de som planlegger ikke kjenner prosessene godt nok, kombinert med at de som er ansvarlige for arkitektur og valg av løsning som regel ikke kjenner detaljene godt nok. Kompleksiteten er rett og slett for høy til at man klarer å se alle trærne før man står godt planta med begge beina inne i skogen. Softwarebransjen har de siste tiårene utarbeidet metodikker for nettopp å bryte opp slike tendenser til overplanlegging (med stikkord som lean metodikk, SCRUM, Agile etc). Disse metodikkene betyr i praksis at man forsøker å bygge store kompliserte systemer som en haug av relativt små frittstående komponenter, med tilhørende små korte utviklingsprosjekter (med impementasjonstider målt i dager og uker). Vi skal på ingen måte hevde at slike metodikker alene løser alle utfordringene oljebransjen også står ovenfor. Men det viktigste budskapet vi har her er at man må sette i gang med konkrete prosjekter, jo før jo bedre. Hvis oljebransjen tror og håper at man klarer å spec’e seg til nye supersystemer som kommer til å løse alle bransjeutfordringer bare man får spec’en og leverandøren på plass, så er man i ferd med å gjenta feilene mange andre bransjer allerede har gjort (og betalt dyrt for). Ledere må gjøre konkrete valg For at både produktmenneskene og lederene i oljebransjen skal være i stand til å gjennomføre de nødvendige omstillingene som kreves er det aller viktigste at de begynner å gjøre konkrete valg og kommer i gang så snart som mulig. Ikke alle valg vil være optimale. Man vil gjøre feil. Men lærdommene man gjør underveis er allikevel helt nødvendige for å klare å gjennomføre de omstillingene som kreves. Også fra et IT teknisk perspektiv ser vi en del motstand mot nødvendig omstilling. Klassikeren er databaseadministratoren som ikke liker at han ikke lenger har direkte tilgang til databasen og dataene. Selv om vi som leverandør gir full tilgang til våre systemer og dataene vi har lagret gjennom såkalte “REST APIer”, så er det allikevel en forandring i forhold til en spesialisert databaseadministrator, og således utfordrende. Det er ikke vanskelig å komme opp med tilsynelatende gode grunner for hvorfor alle data i en bedrift ideelt sett bør ligge på bedriftens datasenter eller på innsiden av bedriftens brannmur. Dette kan dras videre også til å spesifisere i detalj hva slags database alle systemer skal bruke, hva slags maskiner databasene skal kjøres på etc. Hovedproblemet med en slik tankegang er imidlertid at man fort ender opp der man startet, med at det meste blir omtrent som før. Det er et veldig dårlig utgangspunkt for forandring. Vi utfordrer IT-menneskene Vi vil heller utfordre de samme IT-menneskene til å være åpne for forandringer, og heller bry seg om det som virkelig betyr noe i det lange løp. Er dataene tilgjengelige, både for mennesker og andre maskiner (APIer)? Er tilgangen til dataene kontrollerbare og sikret? Hvordan kan selskapene selv bygge en arkitektur som minimerer avhengigheten av enkelte systemer eller leverandører? Hvordan unngå at et bytte av en viktig leverandør ikke medfører at “alt annet” også må byttes ut? Hvordan kan vi programmere egne grensesnitt mot de systemene vi velger for å oppnå ytterligere forbedringer? Digitalisering og åpne grensesnitt gir en haug med nye muligheter og utfordringer, og det er mer enn nok å ta av for dyktige IT-mennesker. Men la oss forsøke å unngå en situasjon hvor det eneste systemet som er godt nok er det vi allerede har (og ønsker å forbedre). Vår anbefaling er at man velger ut noen konkrete områder og kommer i gang så fort som mulig. Med flere av våre kunder opplever vi at så snart vi begynner å jobbe med de innenfor en av de relativt avgrensede områdene vi har produkter for, så tar det relativt kort tid før de samme viktige spørsmålene kommer opp, igjen og igjen. Slik som hvilke systemer eier hvilke data? Har vi mekanismer på plass for at systemer selvstendig kan utveksle data og samarbeide om simuleringer/beregninger? Har vi grensesnitt som gjør at selskapene selv kan tilpasse systemene til sine behov? Hvordan løser vi distribusjon og tilgang til data og programmer? Uten startups, få eller ingen forandringer! Avslutningsvis gir vi en liten oppfordring til bransjen som helhet. Utfordringene bransjen står ovenfor krever både nytenking, mot, aktive handlinger og konkrete investeringer. Den norske delen av oljebransjen er antageligvis utrolig priviligerte fordi vi i Norge har en haug med mennesker som kan faget og som er villig til å satse egne midler og karrierer for å få til det de mener er nødvendige forandringer i bransjen. Alle disse starter som små selskaper og det er kun med betalende kunder de noen gang kan bli store. Som i de fleste bransjer, så blir de store leverandørene store fordi de akkumulerer erfaring og kundeforhold over tid i sine respektive markeder. En gang i blant skjer det strukturelle forandringer som krever nye løsninger. Vi mener digitalisering er nettopp en slik forandring i oljebransjen i dag. Så hvis dere finner en lovende startup som kan hjelpe dere med konkrete utfordringer i forhold til hva dere ønsker å oppnå med digitalisering innenfor deres respektive domeneområder, inviter de inn i dag. Se hvilke konkrete prosjekter dere kan komme i gang med. Og for å være helt sikre på å at dere selv får den oppmerksomheten dere mener dere bør få, vurder å tegne en lisens eller to. Selv om den nye leverandøren ikke nødvendigvis klarer å gjøre absolutt alt den gamle leverandøren klarer. Ennå. — Av Marius Kjeldahl, CTO, Oliasoft AS