Fredag formiddag ligger Hurtigrutens nyeste skip i Bergen og gjøres klart til cruise.
Lørdag starter etter planen den tolv dager lange seilasen nordover, med passasjerer fra hele verden om bord.
Les også: Dette er den utrolige historien om Hurtigrutens nye skip
Den ombygde passasjerfergen «Spitsbergen» skal anløpe seks havner langs norskekysten etter Bergen, før den setter kursen nordover i åpent hav og anløper Bjørnøya før Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard.
Flagget om 16. mai
Hadde seilasen funnet sted mens skipet var registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), ville nok ingen hevet et øyenbryn.
Men onsdag 16. mai klokken 16 flagget Hurtigruten skipet ut av NOR, og inn i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Sjømannsforbundet mener Hurtigruten kommer til å bryte loven om de gjennomfører den planlagte seilasen under NIS-flagg.
– Vi mener det er i strid med forskriften, og at de dermed ikke har anledning til å seile under NIS på denne ruten, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund til Sysla.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om forskriften
Fakta
Forlenge
Lukke
NIS-forskriften for passasjerskip
Ble opprettet i 1987, som et ledd i myndighetenes strategi for å stope storstilt utflagging fra norsk skipsregister.
I 2016 ble følgende punkt lagt til, som regulerer fart til Svalbard:
§ 2.Svalbard
Skip som omfattes av denne forskrift tillates å føre passasjerer mellom havner på Svalbard, mellom Svalbard og fastlandet, og i fast rute mellom Svalbard og utenlandsk havn, uavhengig av bestemmelsene i kapittel II.
Det ble også dette punktet:
§ 7. Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner
a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner,
b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner,
c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner.
Kilde: Lovdata
Sparer penger på mannskapsutgifter
NOR og NIS er begge norske skipsregistre, men har ulike muligheter og begrensninger.
Skip som er registrert i NOR krever norsk tariff for de ansatte, og kvalifiserer rederiet til å søke refusjon fra staten.
NIS krever i utgangspunktet kun norsk kaptein. De andre sjøfolkene kan ansettes på såkalte internasjonale vilkår, som vil si at de kan betales betydelig mindre enn de norske sjøfolkene.
Hvor mange ansatte som vil jobbe på internasjonal tariff på denne seilingen er uvisst, men det skal dreie seg om halvparten av besetningen eller flere.
– Ingen utenlandske havner
Det ligger også en begrensning på hvor man kan seile med NIS-flagg, for å hindre at de skal konkurrere med skip i NOR-registeret.
Cruise-skip i NIS plikter ifølge forskriften å anløpe minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner.
Det er her Sjømannsforbundet hevder Hurtigruten vil havne i brudd med regelverket.
– Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sier Hansen, som mener Hurtigruten burde vite bedre.
Sjøfartsdirektoratet er tause
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten deler ikke deres oppfatning.
– Vi mener at vi forholder oss til norske lover og regler, slik vi i Hurtigruten har gjort i denne trafikken gjennom generasjoner. Og vi er veldig overrasket over at noen mener noe annet, skriver Ege i en e-post til Sysla.
Det er Sjøfartsdirektoratet som forvalter regelverket, og som er kontrollorgan i saker som denne.
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i direktoratet vil ikke svare på om ruten er lovlig eller ikke.
– Myndighetene driver ikke med forhåndsgodkjenning av seilingsruter. Det er rederiene sitt ansvar å påse at de opererer i tråd med gjeldende regelverk. Det forutsettes at Hurtigruten følger de regler og krav som gjelder for sin drift.
På tross av gjentatte oppfølgingsspørsmål fra Sysla vil ikke direktoratet uttale seg om hvorvidt ruten som er skissert vil kunne seiles under NIS-flagg i henhold til loven.
– Uforståelig
Sjømannsforbundet beskylder dem for ansvarsfraskrivelse.
– Direktoratet vet på forhånd at regelverket skal brytes, seilingsruten til Spitsbergen er publisert på hjemmesiden, bekymringsmelding er sendt fra Norsk Sjømannsforbund. Det er uforståelig at Sjøfartsdirektoratet tillater å registrere et fartøy i NIS som direktoratet vet skal operere i strid med fartsområdebegrensningene, sier Johnny Hansen.
– På generelt grunnlag kan vi si at når vi får informasjon om fartøy som bryter bestemmelsene blir dette selvsagt fulgt opp, sier Aarhus i direktoratet.
Ege i Hurtigruten sies han skulle ønske Sjømannsforbundet tok kontakt med dem direkte og fortalte hva de mener er feil.
– Det er enklere og bedre for alle, ikke minst for sjøfolkene om bord på skipene våre, sier Ege.
Avtalen ble tirsdag signert av ekspedisjonssjef Fredrik Birkheim Arnesen i Samferdselsdepartementet og administrerende direktør Per Sævik i Havila. Kontrakten varer i ti år.
Ifølge avtalen skal rederiet Havila, som holder til i Fosnavågen på Sunnmøre, seile med fire nye skip fra Bergen til Kirkenes.
Anbudskonkurransen om nye kontrakter har pågått siden 2017, og i mars varslet samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at Havila skulle få kontrakten på fire av elleve ruter. De sju andre skal betjenes av Hurtigruten. Samferdselsdepartementet legger opp til å undertegne kontraktene med Hurtigruten i løpet av kort tid
Kystruten vil bli seilt som i dag, med daglige avganger fra 34 havner gjennom hele året.
Les også:
Kystruten kan verte bygd i desse tre landa
Hurtigruten vil seile alle dagene selv om de tapte deler av anbudet
– Utfordringene står i kø for Havila og Hurtigruten
Det ble to vinnere i tredje anbudsrunde i nyere tid. Den første i 2004, for «Hurtigruten», eller «Kystruten» som er det offisielle nøytrale navnet. Dagens selskap Hurtigruten AS vant to pakker, en pakke med 4 fartøy og en pakke med 3 fartøy, mens Havila Kystruten AS vant en pakke med 4 fartøy. Dermed er det igjen flere rederi som skal ivareta den tradisjonelle kombinerte gods- og passasjerruten Bergen – Kirkenes.
Bakgrunn: Utfordreren Havila vant frem: Dette er de nye hurtigruteskipene
Da ruten startet i 1893 mellom Trondheim og Tromsø/Hammerfest, også da som anbudsrute, var det kun ett rederi som betjente ruten. «Monopolet» varte kun i et år før Bergenske og Nordfjeldske kom inn. Antall rederi toppet seg etter andre verdenskrig da det i en periode ikke var mindre enn 6 rederi som hadde kontrakt med Staten. «Monopol» ble igjen situasjonen da Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab i mars 2006 fikk innfusjonert Troms fylkes Dampskibsselskap og deretter endret navn til Hurtigruten Group, senere Hurtigruten AS.
Nykommeren Havila Kystruten har grunnlag for å lykkes. Det er et kapitalsterkt miljø som yter stor respekt, som står bak. Sævik-familien har gjentatte ganger vist at de klarer å skape resultater. Noen farlige brottsjøer har det vært, men ikke verre enn at de igjen har klart å komme seg inn igjen i smulere farvann med solid inntjening. Bygge fartøy kan de, maritim og teknisk drift kan de, og med enkle tilpasninger også catering og hotell. Utfordringen vil nok bli markedsdelen. De har indirekte erfaring med reiselivets mangfoldige fasetter gjennom Widerøe og noen av de selskapene Fjord1 er medeiere i.
Ved oppstart i 2021 bør de hente inn opp mot 500 mill i turistmarkedet, det meste utenfor landets grenser. Det kan bli krevende. Makter de ikke inntjeningen i turistmarkedet vil det ha stor effekt på bunnlinjen. Slik reiselivet fungerer er de 2,5 år som er igjen til oppstart, svært kort tid. De bør fra dag 1 være i gang med å sikre forankring, sammenheng mellom fartøy og marked; både produktets og fartøyets innhold og det markedet etterspør. Havila Kystruten AS kan utvilsomt ta en posisjon i markedet, det trenger heller ikke koste veldig mye, men det krever kompetanse og vilje til å fokusere på andre ting enn bare drift og bygging av fartøy.
Les også: Disse båtene kommer til å tas ut av hurtigrute-trafikk
Det er mange forhold som kan bli krevende for de to aktørene som fra 2021 skal betjene ruten Bergen – Kirkenes. To utfordringer blant mange, er merkenavn og samarbeid. Satt på spissen er det kun i de departementale kontorer og hos de to tilbyderne, at kystruten er kjent som begrep. For folk flest er det Hurtigruten som er kjent. Merkevaren, det folk flest, skribenter og de profesjonelle reiselivsaktørene forbinder med merkenavnet Hurtigruten er ikke explorer cruise i polare strøk, men arbeidsbåten støttet av staten som går i rute mellom Bergen og Kirkenes med passasjerer, gods og turister.
Å endre et merkenavn er enkelt, å endre innholdet i en merkevare er veldig mye tyngre. Forvirring rundt merkenavnet kan begge aktørene tape på, men kanskje mest dagens operatør Hurtigruten AS. Forvirring og irritasjon i markedet trigger normalt ikke salget.
Det andre stikkordet er samarbeid. Per Sævik kom med engang det ble kjent at de hadde vunnet en kontrakt, med en samarbeidsinvitasjon til Hurtigruten AS. Det tok ikke lang tid før Hurtigruten AS erklærte at de skulle seile parallelt med Havila Kystruten sine avganger, samarbeid var tydeligvis ikke aktuelt.
«Intern» unødvendig konkurranse har vært prøvd uten hell flere ganger tidligere. Da ny sjef kom i TFDS i 2001 erklærte vedkommende at deres største konkurrent var OVDS, det gikk som kjent ikke så bra.
I den nye kontrakten med staten er det forutsatt at rederiene skal samarbeide om aktiviteten som inngår i statskontrakten. Hvis ikke rederiene på egenhånd blir enig, vil departementet «diktere» en avtale. Når det gjelder øvrig aktivitet, er det faktisk slik at konkurransetilsynet tidligere har godkjent at rederiene i Hurtigruten samarbeidet om priser og betingelser i turistmarkedet. Det er ingen grunn til å tro at ikke aksepten for samarbeid fortsatt vil stå ved lag.
Per Sævik ble i NRK sitert på følgende: «Jeg skjønner ikke hvem de prøver å skremme. Ingen kan nekte de å operere med flere skip enn anbudet tilsier. De gjør som de vil, sier Sævik». Det har han nok rett i. Rene cruisebåter har konkurrert med Hurtigruten siden oppstarten i 1893. Deres markedsandel har vært stabil gjennom mange år, de senere år noe økende. Dokumentasjonen finnes i besøksstatistikken på Nordkapp. Utfordringen for Hurtigruten AS om de starter ren «cruisefart» er kanskje mer de andre cruiseselskapene, enn det spesielle nisjeproduktet arbeidsbåten Bergen – Kirkenes.
– Vi startar no ein prosess med å ta endeleg stilling til byggjeverft, seier Per Sævik i Havila Kystruten.
I tillegg til norske verft, har Havila Kystruten innhenta pristilbod frå verft i Spania, Kroatia og Tyrkia på bygging av fire 125 meter lange og 20 meter breie skip med plass til rundt 700 passasjerer i kvar.
– Vi har berre vore i kontakt med europeiske verft, seier Sævik.
Stor prisdifferanse
Per Sævik. Foto: Elias Dahlen
Total prislapp er estimert til vel tre milliardar kroner for alle fire skipa, det vil seie vel 750 millionar kroner for kvart skip.
Per Sævik legg ikkje skjul på at det er betydeleg prisdifferanse mellom norske og utanlandske verft.
– Mellom anna finst det svært gode finansieringsordningar i Spania, som det er vanskeleg å konkurrere mot.
Fokus på pris
Han opplyser at ein tidleg i fasen kontakta Samferdsledepartementet og stilte spørsmål ved om norsk bygging av skipa var noko departementet ville leggje vekt på ved anbudstildelinga.
– Svaret var at ein kun fokuserte på pris, i tillegg til innfriing av miljøkrava.
Sydvestor-hjelp
Sævik opplyser at selskapet i prosessen har hatt god hjelp av rådgivingsselskapet Sydvestor i Ulsteinvik.
– Vi hadde tre selskap inne til vurdering, men valde Sydvestor. Det angrar vi ikkje på. Dei har verkeleg stått på, seier Sævik.
Han seier at ein relatvit raskt vil byggje opp ein eigen driftsorganisasjon for Kystruten i Havila-bygget på Mjølstaneset i Herøy.
– Etter kvart reknar vi med å ha 15-20 personar her som jobbar med Kystruten.
Havila Kystruten er eit heileigd selskap av Havila Holding, som eig 33,4 prosent av Bakkar og Berg Media, utgivarselskapet bak NETT NO.
Dagens nyhetsbrev
I går kveld kom Avisa Nordland med nyheten om at Hurtigrutens nye hybridskip, MS Roald Amundsen, ikke blir ferdig til planlagt tid.
Etter det Avisa Nordland kjenner til kanselleres rundt ti seilinger i Antarktis. Dette får konsekvenser for tusener av gjester som allerede har bestilt plass på båten i år.
Skipet skulle etter planen være ferdig i år, og seile til Antarktis allerede den kommende vinteren. Nå er planene utsatt til 2019, ifølge selskapet.
Foto: Oclin/Hurtigruten / NTB scanpix
Mer komplisert enn forventet
MS Roald Amundsen har vært bygget på Kleven verft i Ulsteinvik, og for en uke siden fikk skipet nærkontakt med sjøen i Lyngnesvika for første gang. Hurtigrutens forsinkede vidunder er et hybridskip som skal utstyres med store batteripakker, og på denne måten kunne ferdes med mindre utslipp enn det som er normalt.
Ifølge avisen har skipet vist seg å være mer komplekst å bygge enn man trodde ved byggestart.
– De trenger mer tid til å gjøre henne ferdig. Det betyr også at de ikke vil kunne levere skipet innen fristen som var avtalt, skriver Hurtigruten i en melding.
Få også med deg:
Solstad Farstad med kontrakt for Fugro Netherlands Marine
USA ber FN svarteliste 33 fartøyer og 27 shippingselskaper som angivelig hjelper Nord-Korea å omgå sanksjonene landet er ilagt.
TTS Group øker årsomsetningen fra fjoråret med ni millioner til 211 millioner, og resultat før skatt (EBITDA) går fra -17 i 2016 til positive 4 millioner i 2017.
Gründerbedriften Optimarin har endelig fått vind i seilene. Sjefen sikter seg inn mot milliardomsetning i løpet av få år. (Hegnar.no)
Om de frakter vått eller tørt spiller ingen rolle, hedgefond posisjonerer seg for shippingnedtur på Oslo Børs. (Hegnar.no)
Dagens nyhetsbrev
I går kveld kom Avisa Nordland med nyheten om at Hurtigrutens nye hybridskip, MS Roald Amundsen, ikke blir ferdig til planlagt tid.
Etter det Avisa Nordland kjenner til kanselleres rundt ti seilinger i Antarktis. Dette får konsekvenser for tusener av gjester som allerede har bestilt plass på båten i år.
Skipet skulle etter planen være ferdig i år, og seile til Antarktis allerede den kommende vinteren. Nå er planene utsatt til 2019, ifølge selskapet.
Foto: Oclin/Hurtigruten / NTB scanpix
Mer komplisert enn forventet
MS Roald Amundsen har vært bygget på Kleven verft i Ulsteinvik, og for en uke siden fikk skipet nærkontakt med sjøen i Lyngnesvika for første gang. Hurtigrutens forsinkede vidunder er et hybridskip som skal utstyres med store batteripakker, og på denne måten kunne ferdes med mindre utslipp enn det som er normalt.
Ifølge avisen har skipet vist seg å være mer komplekst å bygge enn man trodde ved byggestart.
– De trenger mer tid til å gjøre henne ferdig. Det betyr også at de ikke vil kunne levere skipet innen fristen som var avtalt, skriver Hurtigruten i en melding.
Få også med deg:
Solstad Farstad med kontrakt for Fugro Netherlands Marine
USA ber FN svarteliste 33 fartøyer og 27 shippingselskaper som angivelig hjelper Nord-Korea å omgå sanksjonene landet er ilagt.
TTS Group øker årsomsetningen fra fjoråret med ni millioner til 211 millioner, og resultat før skatt (EBITDA) går fra -17 i 2016 til positive 4 millioner i 2017.
Gründerbedriften Optimarin har endelig fått vind i seilene. Sjefen sikter seg inn mot milliardomsetning i løpet av få år. (Hegnar.no)
Om de frakter vått eller tørt spiller ingen rolle, hedgefond posisjonerer seg for shippingnedtur på Oslo Børs. (Hegnar.no)
Begge de to hurtigrutene MS Richard With og MS Nordlys ble solgt til kommandittselskaper for å få inn penger i en tid der de tidligere Hurtigruten-selskapene OVDS og TFDS sto overfor store finansielle utfordringer. Siden har de blitt leid tilbake gjennom langsiktige avtaler.
Før jul kjøpte Hurtigruten MS Richard With. Nå er MS Nordlys også et heleid hurtigruteskip. Torsdag overførte eierselskapet Kirberg Shipping skipet til Hurtigruten.
– Dette er gode nyheter både for oss, våre ansatte og ikke minst våre gjester. De siste årene har Hurtigruten gått gjennom en stor omstilling, som vi nå for alvor begynner å se resultatene av. Når vi nå har de finansielle musklene vi trenger for å eie skipet selv, står vi fritt til å gjøre de oppgraderingene vi har gledet oss til – og som skipet, gjestene og kysten fortjener, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en pressemelding.
MS Nordlys er spesialbygget for trafikken i Kystruten Bergen – Kirkenes, og skal etter planen også brukes på norskekysten i årene fremover.
Kystruten-bud
Fredag går anbudsfristen på Kystruten ut. Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november ble det klart at selskapet vil by på alle tre strekningene.
– Hurtigruten kommer til å legge inn bud. I 125 år har vi vært en livsnerve langs norskekysten, og fraktet lokalreisende, gods og turister. Dette er en del av Hurtigrutens DNA, og ingen kan norskekysten som oss. Vi gleder oss til konkurransen, og er med for å vinne, sier Skjeldam.
Skal seile med eller uten avtale
Sent i høst meldte Hurtigruten også at begge de nye hybridskipene MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen skal settes inn på ekspedisjonsseilinger langs norskekysten fra sommeren 2019. De skal seile i tillegg til de 11 skipene i kystruten.
– Hurtigruten kommer til å seile mer på norskekysten, uansett om vi vinner anbudet eller ikke. Vinner vi ikke, vil vi seile rene kommersielle seilinger, og planlegger daglige avganger. Norskekysten vil alltid være en svært sentral del av Hurtigruten-produktet. Det vil den også være i framtida – med eller uten en avtale med staten, sier Skjeldam.
I løpet av første halvår 2019 skal MS Nordlys i dokk, og gå gjennom en total ombygging og oppgradering.
Blant annet skal alle lugarene og fellesområdene oppgraderes med store panoramavinduer, og skipet vil få langt flere suiter enn i dag.
Hvilke som vil bli sagt på pressekonferansen er ikke kjent, men konsernsjef Daniel Skjeldam har tidligere sagt at det ikke er sikkert de vil levere tilbud på den tradisjonsrike ruten.
– Vi i Hurtigruten har sagt at vi ønsker en ny avtale, men vi vil også overleve godt uten den. Det er mange som har en oppfatning om at Kystruteavtalen er svært lønnsom. Det er den ikke. Uten inntektene fra turistene, hadde vi aldri kunnet gi lokalbefolkningen det tilbudet de har i dag, sa Skjeldam til NRK i september.
Siden 1800-tallet har ruten vært betjent av Hurtigruten, men det kan altså ta slutt fra 2021.
I september ble det kjent regjeringen vil dele kystruten opp i tre forskjellige pakker, som i praksis betyr at tre forskjellige rederier kan betjene kysten.
Ifølge NRK er det spekulert i om rederier som Torghatten, Fjord1 og Norled har meldt sin interesse, og det heller ikke utenkelig at utenlandske aktører kan finne kystruten interessant.
3. januar neste år går fristen ut for å levere anbud på kystruten mellom Bergen i sør og Kirkenes i nord.
Pressekonferansen klokken 11 sendes direkte hos NRK – klikk her for å se den.
Dagens nyhetsbrev
Samferdselsdepartementet lyste ut anbudet i forrige uke.
Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten har tidligere sagt til Sysla at Hurtigruten har bestemt seg for å kjempe om denne jobben.
Men nå vurderer rederiet om de i det hele tatt skal delta i anbudskonkurransen.
– Uansett hva som skjer, så skal vi seile på norskekysten og være en markant aktør her. Vi vil da trolig ikke anløpe alle 34 stedene, men selv kunne velge hvilke områder vi ønsker å vise våre gjester, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten AS til Klassekampen.
Mange har sagt at de er interessert i å overta båtruten, som kan bli delt mellom tre rederier.
Målet med den nye oppdelingen skal være å unngå at overvåkingsorganet ESA igjen reiser spørsmål om utbetaling av ulovlig statstøtte.
Få også med deg:
– Alle trodde vi var gale da vi skulle spare 100 millioner dollar, sa Odfjell-sjef Kristian Mørch på Youngship-konferansen ShipCon i Bergen i dag.
Der var også Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. Han mener det grønne skiftet er både en forpliktelse og en inspirasjon.
Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip får 133 millioner i støtte fra Enova.
Det greske tankrederiet Aegan Shipping Management bestiller opp til åtte nye tørrlastskip. Det er første gang rederiet, som først og fremst driver med olje- og kjemikalietankere, investerer i tørrlastskip, skriver Shippingwatch.
Wallenius Wilhelmsen Logistics har plassert et nytt femårig usikret obligasjonslån på én milliard kroner i det norske markedet, skriver Hegnar.no.
Verftet Simek vurderer å sikre langsiktig likviditet og arbeidskapital med å hente inn ny egenkapital, skriver Finansavisen.
Ble liggende ubrukt
I midten av juli ble ferjen «Vannes» levert fra Fiskerstrand Verft i Møre og Romsdal.
Ferjekaiene på sambandet var imidlertid ikke tilpasset skipets baug, og derfor måtte de bygges om.
Dermed har «Vannes» blitt liggende til kai ved oljemuseet i Stavanger de siste månedene istedenfor å frakte passasjerer og biler i Ryfylke.
Men nå er ferjen klar til bruk.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Samferdselsdepartementet lyste i forrige uke ut anbudet for kystruten mellom Bergen og Kirkenes på anbud.
Rederiet Hurtigruten AS har denne avtalen med staten i dag, men de vurderer om de i det hele tatt skal delta i anbudskonkurransen. Selskapet ønsker likevel å forsette som en stor reiselivsaktør langs kysten, skriver Klassekampen.
Knallhard konkurranse
– Uansett hva som skjer, så skal vi seile på norskekysten og være en markant aktør her. Vi vil da trolig ikke anløpe alle 34 stedene, men selv kunne velge hvilke områder vi ønsker å vise våre gjester. Vi vil også gi alle på kysten knallhard konkurranse, slik vi konkurrerer med utenlandske cruiserederier i dag, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten AS til avisen.
Hun opplyser at omtrent 10 prosent av dagens omsetning kommer fra avtalen med staten.
Med avtalen følger det forpliktelser til transport av lokale passasjerer og gods, samt krav om at skipene skal innom samtlige 34 anløpssteder både på nordlig og sørlig rute.
Dersom andre rederier vinner anbudet, vil de likevel ikke kunne kalle seg Hurtigruten, for det navnet er det dagens rederi som eier.
Klimakrav
Anbudet som ble lyst ut i forrige uke er delt i tre. Dermed kan det faktisk bli inntil tre rederier som deler oppdraget.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen opplyste sist mandag at kontraktene skal tilbys leverandører med lavest pris. Det stilles imidlertid en rekke krav, blant annet krav til klima og miljø, der målet er å senke CO2-utslippene fra med 25 prosent.
Dagens kontrakt utløper 31. desember 2019, men har mulighet for ett års forlengelse. Anbudskonkurransen har frist 3. januar neste år, og rutene vil bli tildelt i løpet av mars 2018.