I 2010 fikk Flatanger Settefisk utvidet konsesjon fra 2,5 millioner smolt til 7,5 millioner smolt i årlig produksjon, skriver iLaks.
Med den nye konsesjonen kom også nye krav om rensing av avløpsvannet.
Det ble stilt betingelse om fjerning av minimum 60 prosent oppløste partikler og 20 prosent reduksjon av den organiske belastningen til miljøet, samt krav om fjordundersøkelse hvert tredje år.
– Tung og ubekvem periode
Fra tidligere hadde man som de fleste andre ikke et krav om rensing av partikler, men krav om sikkerhet mot rømming av fisk. Det nye kravet var å redusere den organiske belastningen på lik linje med offentlige kloakkrenseanlegg langs kysten.
Flatanger Settefiske måtte derfor finne en løsning på egenhånd, og gikk i gang med et møysommelig arbeid med å lete etter utstyr og prosesser. Man hadde kontakt med aktører i avløpsbransjen og reiste både til inn- og utland for å finne løsninger.
– Heller ikke Sintef hadde erfaring med dette eller en løsning på vårt behov. Med strenge krav fra myndighetene over oss må jeg si at perioden fra utvidelsen av anlegget i 2010-2012 og fram til høsten 2014 var en tung og ubekvem periode i virksomhetens historie, forteller Arne Skorstad, teknisk leder ved Flatanger Settefisk.
Gjennombruddet
Like før man var i ferd med å bukke under for en nødløsning dukket imidlertid utstyrsprodusenten Sterner opp.
Foto: Flatanger Settefisk
– Sterner hadde levert utstyr til oss tidligere. Nå hadde de overtatt virksomheten BioTek, som hadde kompetanse innen vannrensing og slambehandling. Vi forsto raskt at de hadde en løsning i ermet, og ikke lenge etter fikk vi skissert et opplegg. Håpet sted, siden vi kjente Sterner som en leverandør som tar ansvar og ikke gir seg før man er i mål, sier Skorstad.
Tre år senere har Flatanger settefisk en komplett løsning med rensing av avløpsvann og slambehandling. Løsningen gjør at bedriften holder god margin til utslippskravene.
– Vi er glade for at vi holdt ut i det lengste og ikke valgte noe som bare ville kjøpt oss tid. Etter gjennomføring av flere tester ser vi at vårt tørkede fiskeslam er et godt organisk gjødsel som i stor grad erstatter bruk av kunstgjødsel, forteller Skorstad.
Også andre aktører har sett mulighetene for å gjøre slam om til gjødsel.
Til nytte for bonden
I dag produserer man 7,5 millioner smolt ved anlegget. Fra et fôrforbruk på cirka 1000 tonn sitter man igjen med ca. 120 tonn tørket slam årlig. Det tørkede sluttproduktet er lagringsstabilt og kan fraktes i fulle lass når det passer mottaker. Man har levert tørket slam til flere, men i dag er det en kreativ kornbode på Sogn som tar alt han kan få.
– Tidligere måtte vi betale for å bli kvitt slammet. I dag leveres det til nytte for bonden. Det koster å ta miljøansvar, og vi har investert store summer for å komme hit. At det på sikt kan gi en liten gevinst tilbake som takk for innsatsen hadde vært hyggelig, men i det store bildet har prisen på slammet ingen økonomisk betydning, det som teller er at vi har en god løsning og at vi er godt innenfor kravene til utslipp, forteller Skorstad.
Les hele saken hos iLaks
24 år gammel startet han Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren. Nå eier han 22 oppdrettsanlegg og fem settefiskanlegg fra Stavanger til Bergen, i tillegg til et slakteri i Hardanger. I fjor produserte han laks for over 1,6 milliarder kroner, drøye 100 millioner mindre enn i fjor.
– Produksjonsmessig har 2017 vært et heller svakt år for konsernet. Både produksjonsvolumet og slaktevolumet gikk litt ned sammenliknet med 2016. Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker i en pressemelding.
Driftsresultatet var i fjor 550 millioner kroner, mot 710 millioner kroner året før.
Driftsmarginen i fjor var 35 prosent.
Ved utgangen av 2017 hadde Alsaker-konsernet 246 fast ansatte. Hovedkontoret er i Onarheim i Tysnes.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Det melder Marine Harvest i en børsmelding fredag morgen.
– Dette betyr at vi kan fortsette med å fullføre transaksjoner, skriver Marine Harvest i meldingen.
Det var lille julaften i fjor at det ble bekreftet at Marine Harvest bladde opp 2,1 milliarder kroner for Northern Harvest.
Kort tid etter, i romjulen, opplyste det lokale konkurransetilsynet at oppkjøpet skulle granskes. Prosessen var ventet å ta opptil ett år, men nå seks måneder senere er det klart at Marine Harvest får lov til å kjøpe den kanadiske oppdretteren.
Northern Harvest har 45 oppdrettskonsesjoner i Newfoundland og New Brunswick. Selskapet har inne søknader om ytterligere 13 konsesjoner. Med 60.000 tonn av lakseproduksjonen fordelt mellom selskapene, utgjør dette under en tredjedel av Canadas lakseproduksjon.
Fredag kom stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, med eit representatforslag for å endre norsk oppdrettsnæring.
Mellom anna vil han ha alle anlegg over på lukka teknologi.
– Dette er eit tøyseforslag. Det er ingenting som tydar på at fisken har det betre i lukka, enn opne, anlegg. I tillegg kastar ein vekk den største konkurransefordelen me har, nemleg fjordane, som er godt eigna for dette. Ser ein på miljøstatusen i dei fjordane, så er den i hovudsak bra, seier Nilsen (H), og legg til:
– Dette er politikk basert på mytar.
– Føreslår utan kunnskap
Stoknes vil òg endre «trafikklyssystemet», som han meiner ikkje er strengt nok i høve miljøkrava. Nilsen er einig i at systemet kan betrast, og peiker på at Stortinget allereie har vedteke å sjå på miljøpåverkninga i heilskap.
– For det første er det gjort eit vedtak i Stortinget at ein skal sjå på trafikklyssystemet, og sjå på andre sider av næringa. Her slår han inn opne dører, seier han, og legg til:
– Me på Stortinget må passe oss for å føreslå reguleringar utan kunnskap. Det er det som skjer her.
– Rettar ikkje bakar for smed
Nilsen er òg svært kritisk til forslaget om at trafikklyssystemet krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent.
Les også: 23 flytende lukkede anlegg er på gang
– Så han meiner at oppdrettsnæringa skal ta ansvar for alt anna som skjer òg? Dersom ein får eit oksygenutslepp frå eit kraftverk, som fører til at fisk døyr, så skal oppdrettsnæringa sin mengde fisk reduserast?
– I norsk forvaltning har me ein regel om at ein ikkje rettar bakar for smed (ordtak for å straffe ein uskuldig for det ein annan har gjort, journ.anm.).
– Næringa er løysinga, ikkje problemet
Høyre-politikaren tykkjer MDG har feil fokus når dei ynskjer ein miljøreform i norsk oppdrettsnæring. Han peiker mellom anna på at partiet er positiv til landbruk, men kritisk til oppdrett.
– Det dei legg vekt på gir eit karikert bilete av norsk oppdrettsnæring. Samstundes hyllar dei landbruksnæringa, som har eit mykje større klimaavtrykk. Dei hyllar den same metodebruken i landbruken som dei tek sterk avstand frå i merdane, seier Nilsen, og legg til:
– Frå desse partia hadde eg venta at den husdyrproduksjonen som gir minst avtrykk av alle, vert sett på som ei løysing heller enn eit problem.
– Dei har ein uakseptabel dyrevelferd, uakseptabel genetikktrussel og uakseptabel behandling av økosystemet, seier stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, til iLaks.
I eit representatforslag fredag kom Stoknes med åtte forslag til det han kallar ein «ekte miljøreform» i oppdrettsindustrien.
Mellom anna vil han at regjeringa kun tildeler nye oppdrettskonsesjonar basert på lukka teknologi, og at regjeringa i samarbeid med oppdrettsindustrien legg fram ein plan for overgang til lukka teknologi på alle oppdrettsanlegg som i dag opererer med opne merdar.
Les også: Høyre om MDG-forslag: – Tøys, basert på mytar
Vil skilje laks frå lus
I tillegg ber han regjeringa sørgje for at «trafikklyssystemet» krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent.
– Kvifor vil du over i lukka anlegg?
– Dette ynskjer eg for å skilje laks frå lus. I tillegg kan fiskeslam og organisk avfall frå produksjonen gå tilbake til ein sirkulær økonomi og nyttast til biogass, seier Stoknes til iLaks.
– Dette vert svært dyrt?
– Sjølvsagt vil kostnadane ved dette bli ei utfordring. Men det eksisterer løysingar for dette allereie i dag, og lønsemda i næringa er god. Smoltanlegg i dag er lukka, så teknologien er til stades. Ein oppskalering av dette er innanfor marginane denne næringa har, svarar han.
– Teknologi under kontroll
Han meiner vegen er kort frå dagens teknologi til oppskalering til lukka matfiskanlegg.
– Mitt inntrykk frå leverandørar er at teknologien er under kontroll no. Det har vore sterk framdrift i teknologiutviklinga. Den er no klar for å skalerest opp. Det kan ikkje skje over natta, men me går hardt og tydeleg ut, seier Stoknes.
Han ynskjer ikkje å uttale seg bastant om miljøstatus i fjordane langs vestkysten, men meiner likevel at norsk oppdrett har mykje å gå på.
Drastiske endringar
Blant dei åtte punkta finn me òg forbod mot kobberimpregnering og kritinhrmmarar, behov for fleire genbankar, strengare miljøindikatorar i trafikklyssystemet og merking av oppdrettslaks, slik at rømt laks kan sporast tilbake til anlegget.
– No er det om lag 400.000 villaks, og 400 millionar oppdrettslaks. Det å ta vare på villaksen er eit avgjerande ansvar vår generasjon har for framtida.
– Og så er det det økologiske miljøet i fjordane. I tillegg til alt avfallet og kjemiikaliebruken, kjem dyrevelferd. Laksenæringa har ein svært høg dødelegheit.
Det er Fiskeridirektoratet som mottar rapporter om rømt fisk.
– Kun 15 av 197 undersøkte vassdrag i 2017 hadde mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet, sier prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, Vidar Wennevik, til Nationen.
Aktørene i de norske lakseelvene gleder seg over utviklingen med færre oppdrettslaks i vassdragene.
– Fram til i år har det vært en jevn reduksjon i antallet oppdrettslaks på rømmen. Dersom dette stabiliserer seg på et lavere nivå, vil innvirkningen på de ville laksebestandene bli mindre. Det er også positivt at antall smolt som rømmer ser ut til å gå nedover. Her var det tidligere store mørketall, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver.
Så langt i 2018 er imidlertid vel 100.000 laks på rømmen, viser statistikken fra Fiskeridirektoratet.
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014.
Det er det nest beste resultatet noen gang for oppdretteren med 21 ansatte, som produserer laks og regnbueørret i Bjordal på sørsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune.
– Vi synes dette er et godt resultat, men så trenger vi pengene til mange og store investeringer som ligger foran oss, sier samfunnskontakt Geir Helge Østerbø i Osland Havbruk til BT.
Produsere større fisk
Blant annet bygger selskapet ny stor hall for settefiskanlegget, der planen er å produsere større fisk før de setter den ut i sjøen. Større fisk er mer robust mot lus og sykdom.
En annen stor investeringspost er utvidelse av Osland Stamfisk, der selskapet bygger opp en egen stamme av regnbueørret til egen produksjon.
– Dette er Osland-stammen, som selskapets gründer Erling Osland utviklet. Vi ønsker å gjøre et grundig arbeid med genmaterialet, og satser nå på å utvikle denne stammen videre, sier Østerbø.
– Fiskeridirektoratet ga nylig Osland Havbruk avslag på utviklingskonsesjoner for å starte produksjon i det dere omtaler som «en rømningssikker, fastmontert betongkonstruksjon plassert direkte på havbunnen». Hva betyr dette avslaget for dere?
– Vi har fremdeles frist til å klage på avslaget, og vurderer å gjøre det, sier Østerbø.
Tredje generasjon
Osland Havbruk solgte i fjor fisk for 382 millioner kroner, omtrent det samme som året før. Prisen som ble oppnådd per kilo varierte fra 50 til 70 kroner.
Selskapet skriver i årsrapporten at de har som mål å holde en fôrfaktor på 1,1 på fem kilos laks, og 1,2 på fire kilos regnbueørret.
Bedriften er i dag eid av Erik Osland, barnebarnet til gründeren. Osland Havbruk er det eneste oppdrettsselskapet i landet som er heleid av tredje generasjons oppdretter.
– Vi har kartlagt en tredjedel av norske oppdretssanlegg for laks, og undersøkt potensialet for at disse kan gå over til å bruke landstrøm i større grad, sier Anders Karlsson-Drangsholt til Sysla.
Han er seniorrådgiver for havbruk i Bellona. I dag drives halvparten av lakseoppdretten i landet med strøm fra land.
Likevel kan fortsatt fire av fem anlegg som fortsatt kjøres på lokale dieselaggregater forsynes fra strømnettet, ifølge undersøkelsen.
– I dag har bruker man stort sett landstrøm til deler av driften på fôr-flåtene. Her er potensialet mye større, sier Karlsson-Drangsholt.
Merder på landstrøm. Illustrasjon: ABB
– Trolig høyere kostnad på kort sikt
Studien inkluderer blant annet energilagring i batterier og strømtilførsel ut til merdkanten, som skal muliggjøre helelektrisk drift og ladning av elbåter.
Undersøkelsen går ikke inn på hvor mye det eventuelt vil koste for oppdretterne å skifte til landstrøm.
– Det vil sannsynligvis innebære noe høyere kostnader i snitt, særlig om en ikke får støtte til alt. Samtidig blir batterier stadig billigere, og elektriske løsninger vil øke påliteligheten, redusere vedlikeholdsbehovet og gi økonomiske fordeler i et livssyklusperspektiv.
Bellona-rådgiveren påpeker at lakseoppdrett er spådd sterk vekst, og at næringen kan bli møtt av klimakrav på linje med Stortingets vedtak om utslippsfrie fjorder innen 2026.
Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona. Foto: Bellona
Teknologien finnes
Studien baserer seg på eksisterende løsninger.
– Havbruksbedriftene trenger derfor ikke vente på teknologiutvikling for å sette i gang, sier Steffen Waal i en pressemelding.
Han er administrerende direktør ved ABB i Norge.
I meldingen påpeker han at dette kan skape ny næringsvirksomhet.
– Se hva petroleumssektoren har betydd for utviklingen av leverandørindustrien, landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Løsninger for landstrøm og elektrifisering av havbruksnæringen har også et bra potensial, sier Waal.
SinkabergHansen kunne bokføre et driftsresultat på 216,2 millioner kroner i 2017, skriver iLaks.
Det er en nedgang på 50,1 prosent sammenliknet med 2016, da resultatet endte på 433,4 millioner kroner. Også omsetningen har gått ned med 14,9 prosent.
Lavere aktivitet dempet salget og ga et redusert driftsresultat.
Nedgangen kommer likevel ikke helt overraskende. Daglig leder i selskapet, Finn Wilhelm Sinkaberg, antydet dette da han kommenterte rekordresultatet fra 2016 i fjor.
– Året i år (2017 journ.anm.) blir nok inntektsmessig vanskeligere. Dette har sammenheng med at vi i fjor tok ut mye av fisken som egentlig skulle tas ut i år grunnet sykdom, sa han da til iLaks.
Egenkapitalen er styrket i samme periode, fra 822,7 millioner kroner til 972 millioner kroner. Samtiden er gjelden halvert, fra 663,3 millioner kroner til 372,4 millioner kroner.
Styret bevilger et utbytte på 48,4 millioner kroner basert på fjorårets resultat.
– Kobberforurensing er svært alvorlig for miljøet i sjøen. Heldigvis stiller EUs vanndirektiv veldig strenge krav. Hvis kobberforurensningen er stor nok, kan situasjonen i fjordene være i strid med direktivet, sier Haltbrekken til BT.
Opphoping av kobber
Det er Fylkesmannen i Hordaland som har kartlagt en sammenheng mellom tettheten av oppdrettsanlegg og forurensning av kobber.
Oppdrettsnæringen bruker kobber som antibegroingsmiddel på nøter i matfiskanleggene.
Rengjøring av nøtene skjer ofte ved høytrykksspyling, som i sin tur fører til utslipp og opphoping av kobber rett under merdene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Måling av kobber i sjøen
Målingene i Radfjorden er gjort på 174 meters dybde. Her var kobbernivået 75 milligram kobber pr. kilo i sediment. Øverste grensen er 84 milligram kobber pr. kilo, før miljøforskriftene brytes.
Nest dårligste fjord er Hissfjorden som er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy. Der er det målt 50 milligram kobber pr. kilo.
Deretter følger Austfjorden (43 milligram), Fusafjorden (34 milligram), Kvinnheradsfjorden (30 milligram), Halsnøyfjorden (29 milligram) og Hjeltefjorden (22 milligram).
Blir stadig verre
Fylkesmannen har funnet at kobberforurensningen blir stadig verre i flere fjorder, og at det er en sammenheng mellom oppdrettstetthet og forurensning.
I Radfjorden i Nordhordland er forurensningen nå så høy at grensen for en akseptabel miljøtilstand er i ferd med å passeres.
Samme negative utvikling bekreftes i andre oppdrettsfjorder i Hordaland.
Kvinnheradsfjorden, Halsnøyfjorden, Hjeltefjorden, Austfjorden, Fusafjorden og Hissfjorden er undersøkt.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil ha svar på hva fiskeriministeren vil gjøre med kobberforurensning av fjordene. FOTO: ARE FØLI, SCANPIX
– Ikke akseptabelt
Forbruket av kobler i oppdrettsnæringen er mer enn fordoblet siden 2005.
Miljødirektoratet har beregnet at rundt 85 prosent, cirka 1000 tonn, lekker ut i miljøet hvert år.
SV vil nå ha svar på om situasjonen er den samme i oppdrettsfjorder andre steder i landet.
– Om det ikke finnes tilsvarende målinger i resten av landet, mener vi det er behov for det. Vi kan ikke sitte rolig å se på at denne forurensningen brer om seg. Her må både klima- og miljøministeren og fiskeriministeren på banen. En slik forurensning av matfatet er ikke akseptabel, sier Haltbrekken.
Les hele saken hos BT.
