Offshore-rederiet BW Offshore har fått melding fra det brasilianske oljeselskapet Petrobras om utøvelse av opsjon på skipet FPSO Cidade de São Mateus, det skriver selskapet i en børsmelding.
Skipet ligger for tiden i opplag, men BW Offshore melder om at de sammen med Petrobras jobber for en mer fastsatt plan for skipet.
Fartøyet ble i februar 2015 stengt ned på grunn av en alvorlig eksplosjonsulykke som førte til at ni av mannskapet mistet livet, i tillegg til 26 skadde. I følge nyhetsbyrået Reuters, var årsaken til eksplosjonen trolig en gasslekkasje.
Dagens nyhetsbrev
I dag la Aker BP frem sin årsrapport som viser en oversikt over produksjonsplanene for seks områder.
Vallhall/Hod
I januar i fjor meldte Aker BP at Valhall og Hod hadde passert en milliard produserte oljefat – tre ganger så høyt som man forventet da feltet ble åpnet i 1982. I årsrapporten skriver selskapet at det er et stort potensial for verdiskapning gjennom videre utvikling av området, og målet er å produsere ytterligere en milliard oljefat.
Ytterligere tre brønner skal kompletteres i løpet av 2018. Utbyggingen av Valhall Vestflanke starter på vårparten. Et prosjekt som dekker Valhall Flanke Nord-plattformen modnes for øyeblikket. Dette skal øke kapasiteten for vanninjeksjon, og dermed potensielt øke utvinningen med mellom 6 og 8 millioner fat oljeekvivalenter.
Reutviklingen av Hod-feltet har passert første godkjenning. Prosjektet jakter nye brønner som skal knyttes til Valhalls feltsenter. Dette konseptet skal modnes videre i år, og det vil bli tatt en avgjørelse for boring av en avgrensingsbrønn.
Ula
Aker BP tror på ytterligere stort potensial for Ula-feltet sør i Nordsjøen. Produksjonen i 2018 vil øke på grunn av nye brønner på Tambar. Den første brønnen startet å produsere denne måneden. Det er forventet at den andre følger etter i løpet av andre kvartal i år. På mellomlang sikt har det blitt satt i gang studier som skal øke effektiviteten i boringen, og Aker BP modner for øyeblikket flere potensielle brønner i området. Selskapet skal også sette i gang studier for å se på mulighetene for forlenge av levetiden til Ula-anlegget frem til 2040 og videre.
I tillegg skal videre utvikling av Ula Nord og Ula Triassic vurderes. Aker BP forventer også at lisensene som ble tildelt i TFO skal skape videre utviklingsmuligheter.
Johan Sverdrup
Bitene i det store puslespillet begynner å falle på plass, skriver selskapet. Stigerørsplattformene er klare for transport fra Sør-Korea til Norge. Installasjonen av tre gjenværende oppjekkbare rigger og stigerørsplattformen og boreplattformen vil skje i perioden mellom april og september. På slutten av året skal sammenkoblingen av allerede borete brønner på boreplattformen starte.
Kostnadsestimatet for utviklingen på feltet fortsetter å være nedadgående. Balanseprisen er nå på under 15 dollar fatet for den første fasen av prosjektet. Det er nå estimert at feltet kan produsere mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tidligere var ressursanslaget 1.7-3.0 milliarder fat oljeekvivalenter.
Den endelige investeringsbeslutningen og PUD for andre fase av Johan Sverdrup er planlagt for andre halvdel av 2018. Produksjonsstart av andre fase er forventet i 2022, og balanseprisen er estimert til under 20 dollar fatet.
Aker BP skriver også at de forventer at kostnadsestimatet for feltet vil reduseres ytterligere.
Ivar Aasen
Feltet skal fungere som et laboratorium for driftskostnader for hele Aker BPs portofolio. Teamet på Ivar Aasen fortsettes med å jobbe med å redusere kostnader, effektivisere arbeidsprosesser, bruke digitalisering og ny teknologi.
Boringen av to brønner for vanninjeksjon er planlagt i løpet av 2018. Hanz er en mulig subseatilknytning til Ivar Aasen, og en avgrensingsbrønn skal bores i Hanz i løpet av året. I tillegg er det identifisert flere prospekter i området, og den første kampanjen er planlagt i 2019.
Det ventes at regulariteten fra feltet skal øke ytterligere når det mottar kraft fra land gjennom Johan Sverdrup i 2022. En investeringsbeslutning vil bli tatt i løpet av året.
Alvheim
Brønnene Boa Infill North og Boa Infill South startet å produsere i februar i år, og disse skal holde produksjonsnivået oppe. I sommer skal en ny infillbrønn bores. Den skal bidra til å få opp gjenværende olje i eksisterende brønner og på flankene i dette området av feltet.
Avgrensingsbrønnen Gekko er planlagt i løpet av året eller neste år. I Frosk-brønnen ble det funnet olje tidligere i år, og det er estimert at funnet er på mellom 30-60 millioner fat. Rumpetroll og Deep Alvheim skal følge opp i årene som kommer. Flere letebrønner er også under modning.
I tillegg til Skogul-utviklingen blir funnene Gekko/Kobra East og Caterpillar modnet fram, og har mål om produksjonsstart i 2021.
Skarv
Aker BP ble tildelt to nye lisenser i området i TFO-runden i januar i år. Dette åpner for flere mulige tilknytninger til feltet. De neste årene vil bære preg av økt leteaktivitet. Boringen av Kvitungen Tumler starter første kvartal i år, og videre boring er forventet neste år.
Det pågår reservoararbied ved Gråsel-funnet. I Ærfugl-utbyggingen er det planlagt at offshorearbeidet skal starte opp i begynnelsen av neste år. Andre fase av Ærfugl-utviklingen skal modnes videre, og omfatter trolig ytterligere tre brønner. Estimert produksjonsstart er sent i 2023.
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus i 2017, mot 12,4 kroner året før.
– Aker BP fortsetter å levere fremragende resultater. Vi har demonstrert overlegen aksjonæravkastning de siste tre årene. Vi fordelte 250 millioner dollar i utbytte til aksjonærene våre i 2017, og tar nå sikte på enda høyere utbytte i de kommende årene, sier Hersvik i rapporten.
Aker BP blir av mange omtalt som Norges mest aggressive oljeselskap. Les hva Hersvik sier om fremtiden i denne saken.
Driftsresultatet i fjor (ebitda) var på 1,78 milliarder dollar, mot 968 millioner dollar i 2016.
Siden Aker fusjonerte med BP Norge har de skapt verdier for 48 milliarder kroner, ifølge DN.
Nå åpner de for å ta samarbeidet videre.
– Verdiene har steget 2,5 ganger siden vi gikk sammen med Aker, og det er formidabelt. Jeg tror Aker BP vil fortsette å kjøpe andeler i nye felt og gjøre viktige funn i nye områder. Jeg er sikker på at selskapet har en stor fremtid, sa BP-toppsjef Bob Dudley til avisen forrige uke.
Få også med deg:
Oljeserviceselskapet Subsea 7 får storkontrakt av BP Exploration i Aserbajdsjan.
Subsea 7 anser kontrakten som «betydelig». Selskapet bruker «betydelig» om kontrakter mellom 150 millioner dollar (1,16 milliarder kroner) og 300 millioner dollar (2,33 milliarder kroner).
I den ferske episoden av Sysla Oilcast er analytiker Thina Saltvedt og sjeføkonom Kyrre Knudsen gjester. Her snakker de blant annet om utsiktene for norsk oljebransje, grønne investeringer, digitalisering i oljebransjen og amerikansk skiferoljes betydning for norsk sokkel.
– Er det fare for at dere går konk, om markedet ikke bedrer seg? Hør hva rederisjefene svarte da Sysla ledet BI-studentenes shipping-gruppe konferanse i DNB sine lokaler i Bergen.
Selv om vi har ristet av oss det verste, er ikke vestlandsøkonomien helt tilbake til gammel marsjfart ennå. Og kanskje vi ikke skal tilbake til gammel marsjtakt heller? Det skriver Jørgen Gudmundsson, sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest.
Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere. Mens nordmenn holder seg unna, kjøper utenlandske investorer norske vindkraftverk for milliarder. Se saken fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen her.
Hydro innrømmer at det har foregått utslipp fra Alunorte-anlegget i Brasil, og at utslippene er gjort med overlegg. SV vil ha Stortinget på banen.
Oppdretterne venter lavere kostnader, særlig knyttet til behandling. I tillegg har de blitt mer positive til at luseutfordringene blir løst, ifølge Pareto-undersøkelse. (Intrafish)
Et av Bergens mest kjente landemerker, «Beffen», står i fare for å forsvinne fra byen. Nødvendige reparasjoner kan knekke firmaet som står bak. (Skipsrevyen)
Norway Royal Salmon fikk grønt lys fredag kveld til rundt halvparten av tillatelsene selskapet hadde søkt om. De kan nå satse 650 millioner på ny offshore-teknologi, som skal sikre at selskapet forblir en vekstvinner. (Finansavisen)
Scanship ber Sjøfartsdirektoratet om å sette Norge på kartet med nye krav til utslipp. – Det er fortsatt for fristende for mange å forurense havet, sier toppsjef Henrik Badin. (Finansavisen)
Børsnoterte Oceanteam er truet av granskning og tvangsavvikling fordi det ikke har revisor. Nå utsetter rederiet generalforsamlingen fordi det ikke har nok penger til å gjennomføre flyttingen fra Norge. (DN)
– Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
For et drøyt år siden meldte Bloomberg at verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, skulle investere 40 milliarder i selskaper innen fornybar energi.
Også oljegigantene BP, Shell og Total er blant oljegigantene som gjør grønne investeringer. Dong Energy meldte i fjor høst at de gikk helt ut av olje og gass.
Fra 2015 til 2016 mer enn doblet de største oljeselskapene i verden sine investeringer i fornybar energi, ifølge forskning fra Bloomberg New Energy Finance. Den totale summen som brukes på fornybar energi er likevel bare en brøkdel av beløpet selskapene investerer i råolje.
I perioden 2012-2016 har 3,6 prosent av Statoils totale investeringer gått til fornybarprosjekter, ifølge Aftenbladet. Forsvinnende lite i forhold til investeringer i høyrisikoprosjekter i olje og gass, mener miljøvernorganisasjoner.
I fjor meldte Statoil at de planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030. Til sammenligning anslår konsernet at deres samlede investeringer i år vil være i overkant av 90 milliarder kroner.
Det største oljeselskapet i Tyskland, Wintershall, har imidlertid ingen planer om å investere i fornybar energi. Det forteller konsernsjef Mario Mehren til Sysla i dag.
Mehren mener Wintershall best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer, som kull.
– Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han.
Han peker også på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene.
– Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi, sier han.
Få også med deg:
Stjernekokken Christopher Haatuft tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk. Sammen med Obamas tidligere landbruksminister og Jamie Oliver leter han etter bærekraftige løsninger i matproduksjonen.
På kvinnedagen kårer næringslivet de 50 fremste IT-kvinnene i Norge. Anette Ståløy er en av dem.
Statoil var ifølge Upstream blant budgiverne på konkursrammede Cobalt International Energys dypvanns-eiendeler i Mexicogulfen tirsdag. Statoil og Total la inn bud på den største delen, på 339 millioner dollar, melder TDN Direkt. (Hegnar.no)
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Statoil har tildelt Aker Solutions en kontrakt for modifikasjonsarbeid på Åsgard A. Kontrakten omfatter engineering, innkjøp, konstruksjon og installasjon for prosjektet som har til hensikt å optimalisere produksjonen og verdiskapningen på feltet. (Petro)
Fylkesmannen i Finnmark vurderer å halvere MTB-grensen til en Salmar-lokalitet grunnet «uakseptabel miljøtilstand». – Vi gjør tiltak for å bedre situasjonen, sier Salmar. (Intrafish)
Europeiske markeder kjøper stadig mer torsk, men salget av skrei har gått ned. Fiskerne får godt betalt for skreien og nå blir det skreikampanje fremover. (Fiskeribladet)
Bravo Seafood tapte søksmål mot den polske importøren Jan Pulawski for 1,7 millioner kroner. Bravo Seafood mener importøren ikke har betalt for leveranser til røkeriet BK Salmon, hvor Pulawski tidligere var sjef. (ilaks)
Hydros Brasil-trøbbel har så langt kostet aksjonærene flere milliarder kroner. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har full tillit til selskapet. (Finansavisen)
Ragnar Nystøyl i Kontali Analyse er klar på at laksemarkedet vil se en lavere tilbudsvekst i år. Han forventer en volumvekst på 4 prosent. (Finansavisen)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
Like før klokken 16.30 i går ettermiddag ble det sendt ut nødmelding om brann på konteinerskipet Maersk Honam, som befinner seg i Arabiahavet.
Mannskapet hadde forgjeves forsøkt å slukke brannen, men den ble for omfattende, og da klokken var blitt halv åtte i går kveld, ankom flere skip som befant seg i nærheten for å evakuere mannskapet. 23 personer ble evakuert, mens fire er savnet.
Det var skipet MRCC Mumbai som koordinerte evakueringen. Den indiske kystvakten er også på stedet.
@IndiaCoastGuard swiftly responded to major fire onboard MV Maersk Honam about 650 NM from Kochi on 06 Mar. MRCC Mumbai coordinated immediate rescue of 23 out of 27 crew through merchant vessels in area. ICG ship Shoor diverted for further assistance. @DefenceMinIndia pic.twitter.com/JyXJDhr3Gb
— Indian Coast Guard (@IndiaCoastGuard) March 7, 2018
Mærsk sine konteinerskip MSC Lauren, Edith Mærsk og Gerd Mærsk har også endret sine ruter og satt kursen mot Maersk Honam. På sine nettsider melder Mærsk at det var forventet at skipene skulle ankomme klokken syv onsdag morgen.
Selskapet holder nå på med å informere pårørende til mannskapet om bord. Mærsk-styremedlem Søren Toft sier at det evakuerte mannskapet har det tungt, og at to får førstehjelp om bord på ALS Ceres.
– Vi vil tilby krisehjelp for mannskapet og få dem hjem til deres familier. Våre tanker og vår dypeste empati går til familiene til mannskapet som fremdeles er savnet. Vi vil tilby dem all støtten vi kan i denne svært vanskelige situasjonen, uttaler han på Mærsks nettsider.
Årsaken til brannen er foreløpig ukjent.
Få også med deg:
Vard skal designe og bygge to ekspedisjonscruiseskip for det franske selskapet Ponant, ifølge en pressemelding. De to nye fartøyene har plass til 180 passasjerer, og beskrives som «luksuriøse».
TTS skal levere vinsjer til tre nye skip. Samlet verdi: 55 millioner kroner.
Petroleumstilsynet har gitt pålegg til North Atlantic etter at det ble oppdaget feil og mangler for boreriggen West Phoenix som Statoil skal leie i sommer.
Apply Sørco har fått fem års rammeavtale med Point resources, og skal oppgradere Ringhorne før boring.
En Neodrill-seier i Oslo tingrett kan koste Statoil over 700 millioner kroner. Oljeselskapet mener at motpartens patenter er ugyldige. Dette er modellene Statoil bruker mot Neodrill.
For Volda-bedriftene Vertikalservice og Norwegian Group startet den nye oljeoppturen i fjor. Nå fyller begge på med flere folk.
Havila Shipping har inngått kontrakt med Allseas for Havila Crusader. Kontraktsperioden er på 10 måneder, med opsjon på inntil syv måneder. Havila Crusader skal operere i Østersjøen, oppstart er sommeren 2018. (Newsweb)
Color Group-sjefen fikk en bonus på 2,3 millioner kroner i fjor. (Finansavisen)
Toppsjefen i et av verdens største oljeselskaper, Patrick Pouyanné (64) i franske Total, langer ut mot norske politikere som vil kutte oljeproduksjonen for å få ned klimautslippene. (DN)
Oslo tingrett slår fast at Saipem Drillings rigg «Scarabeo 8» ikke var verdt mer enn 6 milliarder kroner i 2012. Nå anker oljeserviceselskapet saken. (Finansavisen)
Otto G. Tidemand-familien har lånt ut 84 millioner kroner til Eastern Bulk Carriers. – Vi ser for oss at vi skal vokse, sier Kristin Tidemand. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
I går startet det som skal bli en nesten tre uker lang rettssak mellom Neodrill og Statoil i Oslo tingrett.
De to selskapene har saksøkt hverandre. Statoil har saksøkt Neodrill for å få fjernet patentbeskyttelsen som selskapet har på en boreteknologi som kan spare oljeselskaper for store summer.
Samtidig har Neodrill gått til motsøksmål mot Statoil fordi selskapet, ifølge Neodrill, brukte selskapets patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet, melder Aftenbladet.
I 2000 fant Harald Strand i Neodrill opp, og tok patent på, en teknologi som tok utgangspunkt i sugeankeret. Ved å bruke dette i kombinasjon med støtteordninger, klarte han å få til at brønnen kan bores gjennom selve ankeret. Fordi mer av prosessen kan gjøres med båt i stedet for borerigg, blir det billigere og mer effektivt.
Strand illustrerte teknologien med en fiskebolleboks i en større reportasje i Aftenbladet: Boksen senkes ned på havbunnen, der en fjernstyrt undervannsrobot pumper ut vann, og boksen suger seg fast til bunnen.
Flere år etter oppfinnelsen til Strand, begynte oljeselskapene å interesse seg for teknologien, og gründeren var optimist.
Så lanserte Statoil også en løsning for effektiv boring – som Neodrill mente i stor grad var deres teknologi. Første dag i retten påpekte Statoils prosessfullmektig, advokat Are Stenvik, at sugeankre ble tatt i bruk på 1960-tallet.
– Statoil har vært en av pionerene på området og tok i bruk sugeankre i stor omfatning på 1980-tallet. Statoil har brukt sugeanker som brønnfundament i omlag 90 brønner siden 1990-tallet. Cap-X er helt ulikt Neodrills teknologi, sa Stenvik.
Det er satt av 14 rettsdager til saken mellom de to selskapene.
Få også med deg:
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr. Her kan du lese alt du trenger å vite om temaet.
Etter at Statoils vindpark Hywind utenfor Skottland åpnet i oktober, har produksjonen vært høyere enn forventet.
Scatec Solar opplyser i en børsmelding at det har sluttført finansiering og vil starte bygging av et 40-megawatt prosjekt i Mosambik. Kostnadene er 76 millioner dollar, tilsvarende 594 millioner kroner. (Hegnar.no)
Biomar har startet et prosjekt med mål om å optimalisere fôrkonsepter for bedre helse hos oppdrettslaks. Laksens tarmflora står i sentrum for utviklingen. (Kyst.no)
Luftkvaliteten i Bergen skal bli bedre når havnen tredobler antall ladepunkter for landstrøm, og til sammen får 12 landstrømkontakter. Drømmen er å kunne få cruiseskipene også til å koble ut motorer og generatorer til strømproduksjon de timene de ligger til kai. (Teknisk Ukeblad)
Den japanske bilgiganten Toyota kunngjorde mandag at de skal slutte å selge dieselbiler i Europa. (E24)
Donald Trumps utspill om mulig skattlegging av bilimport fra Europa kan ifølge DNB Markets ramme bilskips-rederiet Wallenius Wilhelmsen hardt. (Finansavisen)
Oljemyggen Questerre tar inn en partner på et oljefelt for å slippe å finansiere utviklingen selv. Analytiker Teodor Sveen Nilsen i SpareBank 1 Markets gir tommelen opp. (Finansavisen)
Finanstilsynet krever en detaljer forklaring på regnskapet Oceanteam har lagt frem uten revisor. Med svært kort frist. (DN)
Sørlendingen og milliardæren Bjarne Skeie synes alle sakene rundt oljeselskapet Skeie Energy er helt forferdelig. Nå har han brukt mellom 40 til 50 millioner kroner på advokater for å renvaske seg. (DN)
Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg har aldri opplevd en like stor krise som Hydro har i Brasil nå. – Den mest alvorlige situasjonen jeg har hatt, sier han. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
Forholdet mellom Norge og Kina var lenge kaldere enn 2018-vinteren. Men i april i fjor sto statsminister Erna Solberg stolt og fortalte at isfronten etter fredspristildelingen til dissidenten Liu Xiaobo var smeltet.
Kina skulle bli det nye stormarkedet for norsk laks, i en tid der Russland har importstopp mot Norge.
Eksportørene av norsk laks sliter derimot med å eksportere laks til Kina, viser en gjennomgang Bergens Tidende har gjort.
Det har lenge vært kjent at kineserne ikke tar imot laks som er smittet med laksesykdommene pancreas (PD) eller infeksiøs lakseanemi (ILA). Sykdommene er farlige for laksen, men ikke for mennesker.
Gjennomgangen til BT viser at 40 prosent av alle fiskeoppdrett i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ikke kan selge laks til Kina på grunn av PD-smittet laks.
Kinesisk mattilsyn publiserte i januar en rapport hvor de fortalte at de hadde returnert et stort parti norsk oppdrettslaks der veterinærer hadde funnet ILA-virus. Siden 2015 har de nektet å ta imot laks fra Troms, Nordland og Sør-Trøndelag på grunn funn av ILA-virus.
Stoppet på grensen
Til tross for at Kina ikke importerer virussmittet laks, har grensekontrollen avslørt at syk fisk likevel sendes østover.
I februar gikk politiet til aksjon mot eksportselskapet Ocean Quality, og pågrep to personer. Tre personer er fortsatt siktet for medvirkning til uriktig forklaring til offentlig myndighet, der mistanken gjelder forfalskning av dokumenter som stadfester at fisken er virusfri.
– Saken er fortsatt under etterforskning. Det tas ytterligere avhør av vitner og vi klargjør for gjennomgang av databeslag, sier politiadvokat Hallvard Bjørndal til Sysla.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Frykt og politikk
Tidligere har Sysla også omtalt UiB-professor Are Nylunds bekymring over at Kina kan begrunne importstopp med disse virusene.
Overfor BT utelukker ikke fagdirektør Brit Hjeltnes iVeterinærinstituttet at det ligger politikk bak kinesernes sykdomsnekt.
– Jeg utelukker ikke at dette er politikk, men det er også en reell frykt. Fagfolkene viste en oppriktig bekymring for at kinesisk akvakultur skulle få smitte fra Norge, sier Hjeltnes til avisen.
Få også med deg disse sakene:
Mens flere store oljeselskaper velger å diversifisere virksomheten med blant annet sol- og vindkraft, er det kun én ting som gjelder for de små selskapene. – Vi mener først og fremst at vi skal fokusere utelukkende på det vi er virkelig gode på, sier Karl Johnny Hersvik, adm. direktør i Aker BP. (Finansavisen)
S.D. Standard Drilling skrev i en melding sent torsdag kveld at det vurderer å gjennomføre en rettet emisjon, der det vil utstedte opptil 66,67 millioner aksjer til kurs 1,50 kroner, tilsvarende en brutto fortjeneste på rundt 100 millioner kroner. (DN)
Fjord 1 og Torghatten gjorde det godt på fergedrift i fjor, og begge øker utbyttet til aksjonærene. Fjord1 Catering solgte over 800.000 sveler ombord på fergene. (Finansavisen)
Mosvolds Rederi, Njord Shipping og deres medinvestorer har kastet seg over tørrlastmarkedet med over en milliard kroner i investeringer. De har kjøpt ti tørrlastskip siden 2016.
Havyard Group taper penger, men tror en snu-operasjonen vil rette på dette. (Finansavisen)
Jon Sandnes blir DEAs nye norgessjef. Han kommer som stillingen som områdedirektør i selskapet.
MPC Container Ships er i en oppbyggingsfase og gikk med tap i fjerde kvartal. Flåten nærmer seg 60 fartøyer, og selskapet planlegger kjøp av flere skip. (Finansavisen)
Preem vil fange karbon i Norge. Selskapet, som er Sveriges største drivstoffselskap skal gjennomføre en idéstudie for karbonfangst ved selskapets raffeneri i Lysekil. Studien skal gjennomføres i løpet av våren.
John Fredriksens tekniske sjef Olav Eikrem slutter i gruppen. Både han og Frontline Management-sjefen avviser at det ligger noen dramatikk bak. (Finansavisen)
Industri Energi har flere kurs som retter seg mot kvinner og jenter. De sier at de ikke er interessert i å stakkersliggjøre kvinner.
Røkke-kontrollerte Ocean Yield henter 759 millioner kroner og planlegger kjøp av enda flere skip. (Finansavisen)
Dagens nyhetsbrev
Onsdag fortalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sjømannsorganisasjonene at regjeringen endrer reglene for utenriksferger under norsk flagg. Sjømannsorganisasjonene var oppgitt, og mente at endringen ville sette hundrevis av arbeidsplasser i fare.
Striden handler om reglene for å seile under NIS-flagg, et av to norske flagg skip kan seile under. NIS betyr Norsk internasjonalt skipsregister, og stiller ikke krav til norske lønns- og arbeidsvilkår i like stor grad som NOR-flagg (Norsk ordinært skipsregister) gjør. NOR-flagg krever norsk tariff, hvilket NIS-flagg ikke gjør.
Siden 1993 har det vært ulovlig for at et NIS-skip skal gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.
Color Line er per i dag det eneste rederiet med utenriksferger under norsk flagg. Rederiet har tidligere truet med å flagge ut skipene sine til Danmark.
Med forskriftsendringen får de nå lov til å bytte fra NOR-flagg til NIS-flagg på sine skip mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
Kort fortalt betyr det at Color Line vil kunne spare penger på å erstatte noen av sine norske ansatte med billigere arbeidskraft, som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er 685 ansatte i hotell- og restauranttjenester som rammes.
Endringen har vært varslet siden 2015, og ble omtalt i statsbudsjettet.
Isaksen mener at dette sikrer 2.500 arbeidsplasser, mens meningsmotstanderen i Norsk sjømannsforbund (NSF) Johnny Hansen mener at det setter 700 arbeidsplasser på spill.
En rapport fra Norsk sjøoffisersforbund mente at Color Line ville tape på å flagge ut.
En annen gjennomgang, som Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet for NSF, som Dagsavisen siterte i desember, viste at Color Line ville spart 6,6 millioner kroner i året på å flagge ut til Danmark. En stor sum for en sjømann, men en brøkdel av Color Lines resultat før skatt i 2017, som var på 450 millioner kroner.
Direktøren i Color Line tjener for øvrig fem millioner kroner i året.
Grafikk: Adrian Søgnen/Sysla. Kilde: Proff.no
Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland reagerer sterkt på endringene.
– Endringene er unødvendige. Color Line har konkurransedyktige rammevilkår i dag. Det er ikke lenger en betydelig konkurranseulempe mot Danmark som det var da et utvalg ble enige om denne endringen. Det er dokumentert – og vi ser også at Color Line klarer seg meget godt økonomisk og går med store overskudd, sier Aasland.
Hvorvidt Color Line faktisk kommer til å flagge om Kiel-fergene til NIS, gjenstår å se. I en pressemelding skriver konsernsjef Trond Kleivdal at ordningen sikrer «at Color Line vil forbli under norsk flagg også i fremtiden».
På oppfølgingsspørsmål fra Sysla om det innebærer NOR- eller NIS-flagg, skriver konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Helge Otto Mathisen:
– Ut over pressemeldingen kan vi ikke si mer før notifikasjonen i ESA. Vi har en intern prosess som er viktig og riktig.
Få også med deg:
Onsdag ettermiddag ble hurtigruteskipet MS «Spitsbergen»koblet til landstrøm for første gang.
2017 ble et rekordår for norsk vindkraftproduksjon, men fortsatt står vind bare for 1,9 prosent av Norges totale strømproduksjon.
Incus Investor, tidligere Scana Industrier, har gått åtte strake år med røde tall. De har tapt 1,1 milliarder kroner siden 2009. Konsernsjef Bjørn Torkildsen vedgår at nedturen har vart lenger enn ventet.
Subsea 7 kjøper alle aksjene i Siem Offshore Contractors av Siem Offshore, i tillegg til to fartøyer.
Få tankskip forsvant ut av den globale flåten under oljekrisen, men i årets første måneder har det igjen blitt skrapet skip over en lav sko. (E24)
Prisen per dollar fat nordsjøolje (brent) faller over én prosent onsdag ettermiddag, til 65,6 dollar fatet. Dermed er oppgangen man så før helgen visket bort i løpet av de siste to dagene. (DN)
MPC Container Ships fikk et driftsresultat på minus 1,7 millioner dollar i fjerde kvartal. Samlet for 2017 ble driftsresultatet minus 2,4 millioner dollar. (DN)
Kjell Inge Røkke-dominerte Ocean Yield sikrer seg fem bulkskip i handysize-klassen. (Finansavisen)
Team Tankers overtar to andre rederier og øker sin flåte fra 37 til 52 skip. (Finansavisen)
Jinhui fortsatte trenden fra tredje kvartal og tjente penger også i den siste tremånedersperioden i fjor. Også Songa Bulk tjener penger og vil betale utbytte. (Finansavisen)
Frontline nedskriver skips- og goodwillverdier med 2 milliarder kroner etter en elendig vinter i råoljetankfarten. Rederiet håper på bedre tider fra slutten av året. (Finansavisen)
Höegh LNG har falt med hele 56 prosent på børsen siden sommeren 2015. I går fortsatte nedturen etter svakere kvartalstall enn ventet. (Finansavisen)
VLGC-markedet er fortsatt elendig og BW LPG leverte svakere tall enn ventet i fjerde kvartal i fjor. På børsen fortsetter nedturen. (Finansavisen)
Med flere kontrakter i lommen og en finansiell restrukturering bak seg mener Eidesvik Offshore-sjef Jan Fredrik Meling at forutsigbarheten er rimelig god. (Finansavisen)
Odfjell Drilling mener deres moderne flåte er godt rigget når markedet tar seg opp. (Finansavisen)
Ifølge Transocean-sjef Jeremy Thigpen må oljeselskapene snart begynne å erstatte den oljen de produserer. (Finansavisen)
Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad hadde helst sett at det ble konsolidert mer i offshoresektoren. Finansdirektør Hilde Drønen i DOF mener flere skip må ut av markedet for å løse problemene. (Finansavisen)
Roger Halsebakk og Oaktree Capital forbereder salg eller børsnotering av Sølvtrans. Avkastningen kan bli voldsom for gründeren. (Finansavisen)
Onsdag kunngjorde regjeringen og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) at en forskrift som vil tillate de to Kiel-fergene til Color Line å flagge om, vil bli innført (les saken her).
– Jeg har hatt en helt ny gjennomgang av hele saken. Den er vanskelig, men til slutt mener jeg hensynet til 2500 arbeidsplasser som kunne stått i fare, er viktigst, skriver Isaksen i en e-post til Sysla (les mer om bakgrunnen her).
Sjømannsorganisasjonene reagerer med skuffelse.
Spesielt Norsk Sjømannsforbund, som organiserer mange av de 700 catering-ansatte på Kiel-fergene som står i fare for å miste jobben ved en omflagging fra NOR til NIS, har kjempet hardt mot forskriftsendringen.
– Jeg er skuffet. Jeg hadde faktisk håpet at det faktum at situasjonen har forandret seg såpass mye de siste årene ville påvirke beslutningen, men der tok jeg skammelig feil, sier forbundsleder Johnny Hansen.
Klikk under for å se noen av reaksjonene på Facebook etter at saken ble publisert i går.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er noen av kommentarene på Facebook
Skjønner vel ikke så mye, men i Brasil må så og så mange være brasilianere for at båtane skal kunne operere der. Det samme for den norske som gikk i middelhavet,til Canada så canadensere. Hvorfor er det så vanskelig for norske myndigheter å si at går du i rute på Norge skal det være norske ombord,med millionutbytte hvert år ville de godtatt det, hvis alternativet var at de måtte slutte!
Bare å flagge ut og selge eiendommer og ta inn utlandsk arbeidskraft som skatter til sine egne land!!Hvor skal de få inn skattepenger fra da ???!!! Fatter ikke at regjeringa ikke ser hva de gjør !
Har vi noen sjømannsorganisasjoner som taler vårs sak.????
For meg virker det som dem kun er opptatt med å få kontigenten inn på konto, slik att dem kan spise kanapeer med de store.!!
Bare og begynne omskoleringen.
Det må ikke forundre noen at Høyre er mer opptatt av redere enn sjøfolk…
– En unødvendig endring
Også Arbeiderpartiet reagerer kraftig på at regjeringen endrer NIS-forskriften, og dermed åpner opp for å sette 700 norske sjøfolk på land.
– Det første en ny næringsminister fra Høyre gjør er altså å legge ned norske arbeidsplasser. Det er trist, særlig når endringene er helt unødvendige, skriver Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland i en pressemelding.
Regjeringen åpner opp for at Color Line kan erstatte 700 av de ansatte på Kiel-fergene med mannskap som kan jobbe for en lønn det ikke er mulig av å leve i Norge, mener han.
Aasland er enig med sjømannsorganisasjonene i at forutsetningene er endret siden Fartsområdeutvalget leverte sin rapport.
– Endringene er unødvendige. Color Line har konkurransedyktige rammevilkår i dag. Det er ikke lenger en betydelig konkurranseulempe mot Danmark som det var da et utvalg ble enige om denne endringen. Det er dokumentert – og vi ser også at Color Line klarer seg meget godt økonomisk og går med store overskudd, sier Aasland.
Fortsatt uvisst om utflagging
Aasland frykter et kappløp mot bunnen i nordisk passasjerfart.
– Fram til nå har det vært ordna forhold og mulig å få seg jobber med nordiske lønninger, men dette er starten på slutten for det. Denne endringene vil skape et press på særlig Danmark for å endre sine rammebetingelser for å kunne konkurrere – og da kan man bare lure på hva som blir det neste, sier Aasland.
Hvorvidt Color Line faktisk kommer til å flagge om Kiel-fergene til NIS, gjenstår å se. I en pressemelding skriver konsernsjef Trond Kleivdal at ordningen sikrer “at Color Line vil forbli under norsk flagg også i fremtiden”.
På oppfølgingsspørsmål fra Sysla om det innebærer NOR- eller NIS-flagg, skriver konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Helge Otto Mathisen:
– Ut over pressemeldingen kan vi ikke si mer før notifikasjonen i ESA. Vi har en intern prosess som er viktig og riktig.
– Fjoråret ble verre enn jeg hadde trodd. Det har vært tungt å snu selskapet, sier konsernsjef Bjørn Torkildsen i Incus Investor.
Det Stavanger-baserte investeringsselskapet, som inntil 2016 var kjent som Scana Industrier, har kjempet i bratt motbakke i mange år.
Selskapet har ikke hatt positivt resultat siden 2009, og totalt er om lag 1,1 milliarder kroner tapt de siste åtte årene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Incus Investor
Tidligere Scana Industrier
Investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger
Etablert som industrikonsern da Scan Armatur og Scan Paint fusjonerte i 1987
Om lag 500 ansatte i datterselskapene.
John Arild Ertvaag og familien (Camar AS) er største eier med 21,7 prosent av aksjene.
Flere ganger har selskapet vært avhengig av krisehjelp fra banker og aksjonærer for å unngå konkurs.
Også i fjor ble det rødt på bunnlinjen. Resultatet før skatt ble minus 76 millioner kroner.
– Det er fortvilende at det tar så lang tid å få selskapet tilbake i pluss, sier Torkildsen.
Bedring i sikte
Incus Investor har virksomhet i flere segmenter, men de viktigste er oljemarkedet og produksjon av stålkonstruksjoner. Stålverket Björneborg i Sverige er det største datterselskapet og har leveranser til skipsindustrien som et av sine viktigste markeder.
– Både petroleum og stål har de siste årene vært rammet av svært dårlige tider. Det har forsinket prosessen med å snu selskapet, sier Torkildsen.
Konsernsjefen ser likevel klare lyspunkter. Begge kjernemarkedene er nå i ferd med å hente seg inn igjen.
– Det er det viktig for meg å understreke. Det går stadig bedre med datterselskapene våre.
Nye kontrakter
Han peker på at det i høst ble delt ut store hovedavtaler i oljebransjen – kontrakter som nå begynner å dryppe på Scana Offshore. I januar ble det signert avtaler for 40 millioner kroner, og selskapet får flere forespørsler enn på lenge.
Stålmarkedet preges fortsatt av dårlige kontrakter inngått for noen år siden, men der begynner marginene nå å ta seg opp, og virksomheten blir dermed mer lønnsom.
Scana til retten for å få utbetalt 70 millioner i Kina
– Hvordan blir 2018 for konsernet?
– Det blir bedre enn det vi har lagt bak oss. Men også dette året vil preges av at vi gradvis jobber oss oppover.
– Kommer dere endelig til å gå i pluss?
– Jeg skal være veldig forsiktig med å spå resultatet. Men det er selvsagt håpet, sier Torkildsen.
Snuoperasjon
Han overtok som styreleder i selskapet for snart fire år siden og satte da i gang en prosess for å rydde opp. Høsten 2015 overtok han posisjonen som toppsjef.
– Når er redningsoperasjonen fullført?
– Jeg vil si at vi nå er kommet til et punkt hvor vi kan si at det er ryddet opp så mye at selskapene er klare for vekst.
Våren 2015 ble det besluttet å legge om hele konsernets strategi. Scana Industrier gikk fra å være et industrikonsern til å bli et investeringsselskap. Et år senere ble navnet endret for å manifestere endringen.
Oppkjøp på vent
Og i fjor vår sa Torkildsen at han var klar for å investere i nye datterselskaper. Siden har det imidlertid skjedd lite, og foreløpig er salget av Scana Propulsion for 84 millioner kroner den eneste handelen som er gjennomført.
– Årsaken er at høsten i fjor ble tøffere enn ventet. Dermed måtte vi bruke kreftene på forbedringer i de selskapene vi allerede hadde. Men strategien er på ingen måte lagt på is, vi vil fortsatt være på jakt etter bedrifter vi kan kjøpe.
Mener timingen er god for å kjøpe oljebedrifter
– Har dere egentlig penger å kjøpe for?
– Dukker det opp interessante muligheter, er jeg trygg på at vi skal få orden på finansieringen, sier Torkildsen og peker på at det gir større handlingsrom at selskapet er børsnotert.
Som børsnotert selskap kan det blant annet være en mulighet å hente frisk kapital ved å utstede nye aksjer. Et annet alternativ er lån i banken.
Torkildsen roser eiernes lojalitet gjennom mange tøffe år.
– Mange av våre aksjonærer har vist usedvanlig stor tålmodighet, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg føler meg sikker på at de til slutt vil bli belønnet, sier Torkildsen.
Nøkkeltall Incus Investor
Infogram
Til sjøs faller arbeidsledigheten, hvor det i januar i år var nesten 500 færre arbeidsledige sjøfolk enn det var for et år siden. De nye tallene fra Nav viser at det ved månedskiftet januar/februar var 873 helt eller delvis ledige sjøfolk registrert hos etaten.
Ledighetstall fra NAV. Illustrasjon: Adrian Søgnen
– Det er selvfølgelig en tragedie for den enkelte som mister jobben, men som stand synes jeg vi har klart oss godt gjennom krisen, sierHans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.
Etter oljenedturen startet høsten 2014 tok det noe tid før fallet i aktivitet gjorde utslag i sysselsettingstallene.
Ser man på tallene til Nav, var det høsten og vinteren 2015 den virkelige oppsvingen kom. Det toppet seg foreløpig i februar 2016, og arbeidsledigheten falt noe mens aktiviteten tok seg midlertidig opp gjennom sommeren.
Men så økte arbeidsledigheten dramatisk igjen senhøsten. Det desiderte toppunktet kom i januar i fjor, da hele 1340 sjøfolk var registrert som arbeidsledige hos Nav.
Tallene fra Nav er ikke fullstendige, siden de bare registrerer navigatører, maskinister, matroser og motormenn. Andre grupper sjøfolk, slik som elektrikere, kokker og forpleining blir ikke fanget opp i ledighetsstatistikken for sjøfolk på den måten Nav klassifiserer yrker. Derfor er de reelle ledighetstallene for sjøfolk høyere.
Foto: Odd Nerbø
Samtidig kan Sysla bringe på banen at bemanningsbyrået Head Energy aldri før har ansatt så mange til olje- og energibransjen som i januar 2018.
Selskaper som Head Energy var blant de første som merket oljekrisen, og helt siden slutten av 2013 har de opplevd at oljeselskaper leide inn færre arbeidere enn tidligere.
De siste tre månedene har selskapene i snitt ansatt én person om dagen, og har nå passert 260 ansatte totalt. På toppen i 2015 var antallet 270, så de nærmer seg.
Halvparten av disse er fast ansatte.
– Fremtiden ser lysere ut. Vi merker at markedet er langt bedre nå, sier konsernsjef i Head Energy i Bergen, Morten Leikvoll.
Og en liten apropos fra i går: Leirvik AS feiret sin aller første internasjonale produksjon. Arbeidet skal hindre nedbemanning etter ferdigstillingen av boligmodulen til Johan Sverdrup-plattformen. Se bilder fra kakefesten her.
Få også med deg:
Awilco Drilling henter 500 mill og har bestilt ny rigg. Riggselskapet slår til med den første nybyggsordren på fire år i det heteste riggsegmentet som bare blir hetere, ifølge riggmeglerhus. (Hegnar.no)
John Fredriksen ga lån til Seadrill på 13 milliarder kroner. Bankene krevde at Fredriksen fortsatt skulle være stor aksjonær etter restruktureringen. Men innen tre år har Fredriksen lov til å selge seg kraftig ned i Seadrill. (DN)
Statoil er allerede en av Brasils største oljeprodusenter, men også resten av det amerikanske kontinentet blir stadig mer aktuelt for oljekjempen. (Finansavisen)
Samtidig som Bergen Group presenterte negativt resultat for 2017, kom nyheten om at de kjøper det bergensbaserte rør- og avløpsselskapet Vitek.
Odfjell Drilling går fra tap til positive kvartalsresultater på slutten av 2017. Selskapet hadde et netto driftsresultat før skatt på 11 millioner USD mot negative 69 millioner USD i samme periode i 2016. Store deler av den negative netto driftsresultatet i Q4 2016 kommer fra avskrivninger, forfall av lån og nedskrivninger av verdier i selskapet.
Med null gjeld, båter som er i drift, lave kostnader og en pen kontantbeholdning, er Standard Drilling i en god posisjon. (Finansavisen)
Awilhelmsen-gruppens riggselskap Awilco Drilling henter 500 millioner kroner til å vokse. Planen er å få levert inntil fire nye Nordsjø-rigger mens verftsprisene er lave. (Finansavisen)
Tross knallrøde tall på bunnlinjen, kan Polarcus se litt lysere på tilværelsen med økt ordrebok og større finansiell handlefrihet etter restruktureringen. (Finansavisen)
Ship Finance har betalt cirka 2 milliarder dollar i utbytte til eierne siden 2004. Nå tjener selskapet penger påoppturen i tørrlast. (Finansavisen)
Tor Olav Trøim henter 10 millioner dollar i ny egenkapital til sin tørrlastsatsing i 2020 Bulkers. (Finansavisen)
Reach Subsea vurderer å ta inn flere båter. – Vi er absolutt i vekstmodus, sier finansdirektørBirgitte W. Johansen. (Finansavisen)
