Oljekrisen som startet sommeren 2014 er snart i bakspeilet. I den største møtesalen til hotell Ørnen har publikum de siste par dagene for en gangs skyld vært fri for slips. Når LO arrangerer olje- og gasskonferanse, stiller selv Equinor-toppene uten dressjakke, skriver Bergens Tidende.
Og denne gangen var oppmerksomheten til mange tillitsvalgte, bransjetopper og politikere rettet mot hvordan få unge til å velge oljebransjen igjen.
Oljedirektør Bente Nyland påpekte fra scenen at hun hadde forståelse for hvorfor unge valgte bort næringen.
– Med fallende oljepris og masseoppsigelser, så fremsto jo petroleumsnæringen ikke så forutsigbar og lovende. Og på toppen av dette slo klimadiskusjonen inn for fullt, sa sjefen i Oljedirektoratet.
Hun la til at nå har trenden snudd for næringen.
– Men hva med rekrutteringen? Den har dessverre ikke snudd. I hvert fall ikke på universitetsnivå. Nedgangen har fortsatt i 2018. Undersøkelser viser at næringen står sterkere i befolkningen enn mediene gir inntrykk av, men likevel må det jobbes med omdømme, sa Nyland.
Oljedirektør Bente Nyland mener oljekrisen er over for denne gang. – Nå har trenden snudd, sa hun. Foto: Stavanger Aftenblad
Bekymret for utenlandsk arbeidskraft
Alexander Torsvik og Andreas Nieuwejaar er klubbledere hos henholdsvis StS Gruppen AS og Onesubsea Processing, og sitter begge i styret til avdeling 5 i Fellesforbundet.
De mener litt av utfordringen til bransjen ligger i hvordan de ansatte behandles. Spesielt er de bekymret for at unge arbeidstakere ikke vil ønske seg inn i en næring hvor det i stor grad brukes utenlandsk arbeidskraft.
– Vi trenger utenlandske arbeidere i vår næring, men da er det viktig at vi tar vare på dem i form av å gi dem reise, kost og losji, anstendig lønn og gode arbeidsforhold. På den måten unngår vi å gå i samme fellen som bygg- og anleggsbransjen har gått i tidligere, sier Nieuwejaar.
– Kan få elendig rykte
Klubblederen frykter for ryktet til leverandørnæringen.
– Næringen kan få et elendig rykte: Utdanner du deg innen olje og gass så vil du jobbe med utlendinger som ikke snakker norsk, som ikke er opptatt av HMS, som bare er innom og så stikker de igjen.
Men han legger til at det ikke nødvendigvis er slik i dag.
– Det finnes mange utenlandske arbeidstakere som har lyst til å lære seg norsk, har lyst til å bidra, har lyst å være en del av lokalsamfunnet. De er en stor ressurs, så lenge vi bruker dem rett. Men da må vi ikke gå i de fellene med å spinke og spare på tulleutgifter sånn som reise, kost og losji for da forringer vi vår egen næring. Da er det vi selv som raserer vår egen næring, sier han.
Vedtok å si opp EØS
Alexander Torsvik legger til at han mener reallønnen til arbeidstakerne hos leverandørene også må opp.
– Vi må få bedre kjøpekraft. Bedrifter som jobber med overflatevedlikehold blir fremdeles sett på som nederst på rangstigen i oljebransjen, og det må vi gjøre noe med, sier han.
At de tillitsvalgte tar opp dette temaet nå, er ikke tilfeldig. I forrige uke vedtok avdeling 5 i Fellesforbundet et krav om å si opp EØS-avtalen, etter at den statlige tariffnemnden vedtok å støtte arbeidsgiverne i at de ikke trenger å betale for blant annet hjemreiser til utenlandske arbeidere på norske skipsverft. Dette skjedde etter påtrykk fra ESA.
Næringslivet skal digitaliseres og selskapene tørster etter dyktige datahoder. Dermed er det gode tider for IT-studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Vi får veldig mange henvendelser fra bedrifter som vil komme i kontakt med oss. Det er større interesse enn noen gang, og de er stadig tidligere ute for å rekruttere, sier Mari Håland fra Nærbø.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
23-åringen er inne i sitt siste år som sivilingeniørstudent i informasjonsteknologi. Hun er også bedriftskontakt i linjeforeningen for IT-studenter.
– I fjorårets kull hadde omtrent alle studentene sikret seg jobb før de leverte masteroppgaven, sier Håland til Sysla.
Internett på sokkelen
Selv jobber 23-åringen deltid i Tampnet, som sørger for at plattformer og rigger ute på sokkelen har tilgang til internett. Der overvåker hun blant annet nettet i Nordsjøen og kontrollerer at alt er som det skal. Selv om det er over et halvt år til hun er ferdig utdannet, har hun allerede snakket med sjefen om videre jobb i selskapet.
– Men jeg har ikke skrevet under på noe ennå. Det er en spennende jobb, så jeg ønsker å fortsette der, sier Håland.
Nå får Framo betalt for oppetid
Situasjonen er lik for mange av hennes medstudenter.
– Veldig mange har allerede signert kontrakter for jobb etter studiene, sier Håland.
Det er likevel ikke så mange av hennes studiekamerater som har en like direkte oljerelatert jobb.
– De fleste begynner å jobbe i konsulentselskaper. Der jobber nok mange opp mot oljebransjen, men ikke på samme måte som meg, sier hun.
Mari Håland og Stian Døhlen Berntsen. Foto: Jon Ingemundsen
Kan velge og vrake
Selv hadde hun ingen erfaring fra IT og programmering da hun valgte studieretning for noen år siden.
– Det virket spennende og har vært enda kjekkere enn jeg trodde på forhånd. Men det har også vært en del tunge fag, spesielt på masternivå, sier hun.
Håland legger ikke skjul på at det er deilig å være ettertraktet.
– Det er veldig fint å kunne velge fritt hva du vil gjøre. Jeg har tidligere jobbet med programmering, men det passet ikke helt for meg. Nå har jeg havnet på rett hylle. Det er luksus å kunne teste forskjellige jobber, sier Håland.
Rask bedring
Stian Døhlen Berntsen er leder i linjeforeningen for IT-studentene. 25-åringen fra Sandnes studerer robotteknologi og har allerede fått fast jobb etter studiet. Neste høst flytter han til Oslo for å begynne i konsulentselskapet Acando.
– Der skal jeg jobbe som utvikler. Vi merker at vi er attraktive. Seks av 13 i klassen min har allerede sikret seg jobb, sier Døhlen Berntsen.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Han forteller at situasjonen har endret seg kraftig på kort tid.
– Spesielt det siste året har jeg merket en forskjell. Da jeg var ferdig med bachelorgraden, var markedet dårlig. Men nå er mulighetene store, sier robotstudenten.
En av linjeforeningens viktigste oppgaver er å være bindeledd mellom studenter og bedrifter.
– Du kan jo si at det går ganske bra når alle får jobb, sier Døhlen Berntsen.
– Ekstrem vekst
Forus-bedriften Cegal leverer IT-teknologi til olje- og gassbransjen. Selskapet omsatte i fjor for 530 millioner kroner og fikk et marginalt overskudd etter to år med røde tall.
For et år siden jobbet 260 personer der, men i dag er antallet 365 – inkludert 65 innleide. Dermed har rundt 40 nye fått fast jobb i selskapet i perioden.
– Vi har en ekstrem vekst for tiden, sier konsernsjef og gründer Svein Torgersen, som også har lyst ut 20 nye stillinger.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Konsernsjefen merker at det er stadig mer krevende å finne medarbeidere.
– Tidene har endret seg veldig, og det er tøff kamp om de gode hodene. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i folk, sier Torgersen.
Svein Torgersen. Foto: Ola Myrset.
Vanskeligst i Rogaland
Han har merket seg at det er spesielt utfordrende på hjemmebane.
– Vi har hatt store rekrutteringskampanjer i Oslo og Aberdeen fordi det er så vanskelig å få tak i nye medarbeidere i Rogaland. Vi må tenke nytt og går bredt ut i jakten på folk, sier gründeren.
Han mener årsaken er digitaliseringsbølgen som nå skyller over oljebransjen.
– Det er veldig mange som nå setter i gang aktiviteter og etterspør ny teknologi samtidig. Det er et enormt trøkk i markedet, sier Torgersen.
Først og best
Aker BP er blant oljeselskapene som har satset mest på digitalisering. Tidligere i år gjennomførte selskapet en stor rekrutteringskampanje for å ansette ulike digitale spesialister. For å finne de riktige menneskene ble framgangsmåten endret.
– Vi gikk mye bredere ut enn tradisjonelt. Blant annet henvendte vi oss til teknologimiljøer i andre bransjer og akademia. Budskapet er at vi er et teknologiselskap som jobber med olje og gass, sier pressekontakt Ole-Johan Faret.
Så langt er ti spesialister hentet inn og nye ansettelser vurderes.
– Det å være først og best på digitalisering er nødvendig for å være et vellykket selskap, sier Faret.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå får Framo betalt for oppetid
Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann
– Dette er den femte talen jeg holder i dag. På den femte åpningen. Det er godt nytt!
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var travel, men blid da hun i forrige uke åpnet konsulentselskapet Accentures digitale innovasjonssenter på Forus.
– Det skjer mye i regionen nå, sier hun etterpå.
Og mye av det som skjer, er knyttet til nettopp digitalisering. Sagen Helgø mener det er tydelig at den digitale transformasjonen i oljebransjen er i gang for fullt.
– Ting går mye fortere nå. Jeg tror det skyldes krisen og alle kuttene som måtte tas da, sier hun.
– Markant skifte
Konsulentselskapet Accenture, som har 459.000 ansatte i 120 land, tar altså konsekvensene av den utviklingen med sitt digitalsenter rettet mot energibransjen. Senteret har fått navnet “Digital Energy Hub”. Her skal de sammen med lokale energiselskaper utvikle nye løsninger og teknologi.
– Vi lever av å hjelpe kundene våre med å forbedre seg og tjene mer penger. Nå er den viktigste drivkraften digitalisering, sier Gunnar Presthus, som er sjef for energi i Accenture Norge.
Også han har sett en endring i oljenæringen den siste tiden.
– De siste tre til seks månedene har det virkelig skjedd noe. Det virker som om mange har blitt bevisste på dette samtidig. Det er et markant skifte både i hastighet og investeringslyst. Det finnes et stort potensial som foreløpig ikke er utnyttet, sier Presthus.
Må endre folk
Han er klar på at det største hinderet for å ta ut potensialet ligger hos menneskene som skal jobbe med teknologien.
– Den kulturelle komponenten er den viktigste. Det tar lenger tid å endre folk enn å endre teknologien. Der ligger er nøkkelen, sier Presthus.
Han peker på at ny teknologi ikke har noen verdi før den utnyttes.
– Teknologi skaper ikke verdi i seg selv, men gir muligheter for det. Man tjener ikke penger før teknologien blir tatt i bruk, sier Presthus.
Skal vokse kraftig
Accenture har i dag 100 medarbeidere på Stavanger-kontoret. Målet er å doble antallet.
– Mye av dette vil være digitale stillinger. Men om det skjer neste år eller året etter, er vanskelig å si.
Christine Sagen Helgø er fornøyd med signalene fra Presthus.
– Jeg er veldig glad for at Accenture satser her. Det er jo et enormt stort og internasjonalt selskap, sier Stavanger-ordføreren.
Hun har lenge vært opptatt av mulighetene som ligger i digitale løsninger. Blant annet vil Stavanger bli ledende på smartbyløsninger.
– Det er viktig å ha denne kompetansen i regionen. Jeg tror også det er gode muligheter for overføringer mellom oljebransjen og andre sektorer. Vi ser bare starten nå, sier Sagen Helgø.
Den joviale topplederen i det norske oljeselskapet, fikk prisen torsdag.
HR Norge er en uavhengig medlemsorganisasjonen for profesjonelle HR-folk i både privat og offentlig sektor. Organisasjonen er en ideell medlemsorganisasjon med historiske røtter tilbake til 1958.
I begrunnelsen for tildelingen står blant annet: «Prisvinneren beskrives som en leder som viser mye energi og entusiasme. Han er en uredd, usnobbete og jordnær leder som ser og verdsetter medarbeidere på alle nivå i organisasjonen. Som leder setter han retning, er løsningsorientert og inspirerer de han møter. Han har integritet og er en tydelig leder som lytter. Dette har bidratt til å gi høy anerkjennelse hos egne ansatte, samarbeidspartnere, fagforeninger, eiere og myndigheter.»
I komiteen som valgte å gi prisen til Hersvik satt Tor Arnesen, styreleder og tidligere administrerende direktør i Norske Shell, Ingar Skaug, tidligere konsernsjef Wilh. Wilhelmsen, Tove Selnes, HR direktør i Storebrand og Håvard Berntzen, leder produktområde kompetansetilbud, HR Norge.
Les portrettintervjuet vi laget på Karl Johnny Hersvik tidligere i år: Nerden som vil endre oljebransjen
Rowan Stavanger ble tidligere denne uken tildelt en ny kontrakt for boring av to brønner pluss opsjoner på Gudrun-feltet. Riggen jobber for Repsol på Yme frem til neste år, før den skal klargjøres for det nye Equinor-oppdraget med oppstart i Q3 2019. I tillegg har Rowan og Equinor inngått en global rammeavtale for innleie av rigger […]
Innlegget Sikret langtidsavtale med Equinor – nå skal Rowan ansette flere dukket først opp på Petro.no.
Fellesforbundet er skuffet over avgjørelsen.
Ifølge Fri Fagbevegelse skjer endringen fordi ordningen kan være i strid med EØS-avtalen.
Etter avgjørelsen er arbeidsgiverne bare pålagt å dekke reise, kost og losji på arbeidsreise innenfor Norges grenser. Fellesforbundet er skuffet, forteller Knut Øygard, leder for tariffavdelingen i Fellesforbundet.
– Allmenngjøring er kanskje det aller viktigste verktøyet vi har mot sosial dumping, og nå er en viktig del av allmenngjøringa fjernet, sier han.
Det er første gang siden allmenngjøring, altså å gjøre det lovpålagt for alle å følge, ble innført i industrien for ti år at den statlige Tariffnemnda har gjort en endring som er det til det verre for arbeidstakerne, skriver Fri Fagbevegelse.
Les også: Stor protest mot at oljearbeidere må betale reisen selv
Statsministeren holdt fast på at det er riktig å la fergeselskapet flagge om Kiel-fergene fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) – fordi det også er snakk om å berge 2.400 arbeidsplasser ved hovedkontoret.
– Hvorfor skal regjeringen hjelpe disse rederne med å sparke 700 sjøfolk og restaurantarbeidere når redernes påskudd er borte. Trusselen om å flytte til Danmark viser seg å være en tom trussel. Regjeringen skriver selv i forslag til statsbudsjett at med dagens tilskuddsordning er det mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge enn å flytte til Danmark, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes i spørretimen i Stortinget onsdag.
Flere på land
– Vi har tatt selskapets egne ord for gitt. Nemlig at vi står i fare for å miste en stor norsk bedrift med flere arbeidsplasser i Norge om vi ikke gjør det mulig å endre registrering i fergetrafikken. Og vi gambler ikke med 2.400 arbeidsplasser (på land), sa Solberg.
– Et befriende ærlig svar, repliserte Moxnes.
– Regjeringen har tatt selskapets egne ord for gitt. Men når regjeringen selv har beregnet at det er mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge, er det jo merkelig at regjeringen selv bruker redernes trussel om flytte til Danmark som argument for å la selskapet få flagge over til NIS. Hva tror Solberg mest på – sine egne beregninger eller påstander fra noen rike redere, spurte Rødt-lederen.
Får jobb på land
Solberg holdt fast på at «bedriftsledere tar langsiktige strategiske vurderinger».
– Jeg håper at de ikke flytter ut. Kalkylene så også annerledes ut da vi gjorde beslutningen i 2015. Og dessuten går vi nå inn i en situasjon med mangel på arbeidskraft i Norge. Dermed vil det være behov i norsk arbeidsliv for den type arbeidskraft som eventuelt slutter i Color Line.
– En mager trøst for dem som mister jobbene at de kan få lov til å konkurrere med 100.000 andre som står uten arbeid, bemerket Moxnes.
Tollfrigrense
Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum langet ut mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Han var i tillegg til Color Line-saken også opptatt av sukkeravgiften og 350-kroners grensen for tollfritak for handel over nett.
Solberg forsvarte også dette:
– 350-kronersgrensen er en forenkling for folk som skal kjøpe småting fra utlandet, svarte hun.
Solberg viste ellers til at det er nedsatt et utvalg som skal se på endringer i sukkeravgiften.
Odin Estensen slutter i Norske Shell for å bli ny direktør for Neptune Energys satsing i Norge. Estensen har tidligere jobbet i Schlumberger, men har vært i Shell siden 1990.
Innlegget Odin Estensen blir ny norgessjef i Neptune Energy dukket først opp på Petro.no.
Det er i avisen Klassekampen den danske politikeren kaster seg inn i den norske debatten.
Regjeringen i Norge vil endre reglene slik at Color Line kan flagge Kiel-fergene sine i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Dette kan koste 700 sjøfolk jobben, ettersom det å flagge skip i NIS åpner for billigere, utenlandsk arbeidskraft.
Les også: Derfor krangler Røe Isaksen og sjømannsorganisasjonene om et flagg
I leserinnlegget i Klassekampen skriver Magnus Heuniche og medforfatter Geir Pollestad (Sp) at regelendringen vil ødelegge for hele Norden.
– Flere og flere aktører i Norden frykter nå en dominoeffekt ved en norsk beslutning som vil ødelegge det som frem til i dag har vært et godt arbeidsmarked med nordiske lønns- og arbeidsbetingelser, skriver politikeren fra Socialdemokratiet, Arbeiderpartiets danske søsterparti.
Han peker på at både Fjord Line, DFDS, og fagforeninger i hele Norden er uenige i beslutningen. Danske og svenske fagforeninger har tidligere reist til Oslo for å demonstrere mot vedtaket.
– I denne saken bør statsråden og den norske regjeringen legge prestisjen til side og følge en god norsk fjellvettregel, «vend i tide – det er ingen skam å snu».
Les også: Frykter at 700 sjøfolk ofres for å få statsbudsjettet til å gå opp
Debatten har pågått i hele år, og det er ventet at regjeringens innstilling kommer i statsbudsjettet, som legges frem kommende mandag.
