Laksebransjen har aldri sett noe liknende. Slaktebåten «Norwegian Gannet» varsler en ny tid, og kan overta jobben både til lakseslakterier og brønnbåtindustrien. Tilbake i Norge er fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) bekymret for konsekvensene for norske arbeidsplasser. Ansatte i foredlingsindustrien og Aps talskvinne i oppdrettsspørsmål, Ruth Grung, frykter Norge ender opp som ren råvareleverandør også i lakseproduksjonen. Enda mer av verdiskapningen flyttes inn i EU. For andre gang skal saken på Stortingets dagsorden. – Vi tror fordelene med å sende fisken raskere ut på markedet oppveier ulempene for laksepakkerier og arbeidsplasser i Norge. Skal næringen vokse femgangen som forskere og politikere mener, så har vi ikke veinett til å få fisken ut i Europa, sier admiknistrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line. Han er en av de mest erfarne oppdrettsfolkene på Vestlandet, med bakgrunn fra tidligere Mowi, 16 år som leder av Ola Braanaas sitt Firda Seafood-konsern i Sogn og siden sjef hos Gerhard Alsakers Alsaker Fjordbruk i Sunnhordland. Nå leder han Hav Line, som er blitt den mest omdiskuterte nyvinningen i næringen. På et nytt svært laksemottak på Industrikaj i Hirthals skal det tas  imot laks direkte fra merdene på Vestlandet. Arnesen mener dette blir et supplement til slakting og pakking av laks i Norge Siden januar har Arnesen pendlet mellom rederiets hovedkontor på Marineholmen i Bergen og Hirtshals. Havnebyen i Danmark har allerede hundrevis av jobber som håndterer norsk laks. Flere er på vei. Denne formiddagen står Carl-Erik Arnesen på Industrikajen, foran den splitter nye grå fabrikkbygningen som på få måneder har reist seg. Det er et kjempebygg på 9000 kvadratmeter, med 13 kjøreporter hvor like mange vogntog kan lastes samtidig. Hvert 1,5 sekund skal fabrikken sende ut en ny kasse pakket norsk laks til kunder verden over. Laksen skal suges fra slaktebåten og inn i det nybygde prosesseringsanlegget i Hirtshals.  Rederiet har bygget fabrikken for å ta imot slaktebåten. Aldri har et laksepakkeri jobbet mer effektivt. – Den nye lakselinjen er bedre for miljøet, bedre for fisken og bedre for kundene. Fisken er to dager tidligere fremme hos forbrukere i Europa og Japan enn om den skulle blitt transportert med vogntog, sier Arnesen. Måkene skriker alltid over Hirtshals. Det lukter fisk i Danmarks største fiskerihavn. Danskene vil ha enda mer råvarer fra nordmennene. Det skal de få. I Danmark utvikles verdens største oppdrett på land. Det er laks for Tesla-segmentet. Verftet Astilleros Balenciaga ligger på Spanias nordkyst, ut mot Biskayabukten. Her gjøres siste finpuss på «Norwegian Gannet», den 90 meter lange slaktebåten med 14 slaktemaskiner som er bygget for å tømme oppdrettsmerder sør for Stad. «Norwegia Gannet» klargjøres nå på det spanske verftet. Foto: David Vincente, Hav Line   Skipet kan frakte 1000 tonn pr. tur, men om båten hadde slaktet for full maskin hele døgnet, kunne den ha tatt med seg all laks på Vestlandet. I midten av november ankommer «Norwegian Gannet» Hirtshals med den første lasten. Ambisjonen er at den første året skal suge opp 65.000 tonn fisk fra oppdrettsanleggene. Det er mer enn ti prosent av laksen som produseres på vestlandskysten. I arbeidsbrakken på Industrikajen i Hirtshals avvikler Carl-Erik Arnesen møter på løpende bånd. Det er jobbintervjuer, møter med entreprenører og leverandører og fremtidige kunder. Tegninger og skisser ligger strødd ut over det store arbeidsbordet. – Jeg skjønner ikke helt diskusjonen om arbeidsplasser. Dette er bare en ny måte å gjøre tingene på. Vi har de siste månedene ansatt 100 nye personer her i Hirtshals og på båten. Vi har sjøfolk fra hele norskekysten – Molde, Bømlo og Solund. Dette blir så bra at mange vil kopiere oss, sier Arnesen. Slaktebåt trenger 100 nye ansatte Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen, og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra som står bak nyskapningen. Oppdretterne har bak seg mange gode år: Haugland Gruppens Erko Seafood har de siste fem årene hatt fortjeneste på over 600 millioner kroner. Sekkingstad på Sotra i underkant av 250 millioner kroner. Prosjektet «Norwegian Gannet», med laksebåt og fabrikk i Hirtshals, innebærer investeringer på rundt 800 millioner kroner.  «Norwegian Gannet» betyr den norske havsule, fuglen som lever av fisk og har en kropp formet som en torpedo. I 100 kilometer i timen stuper den ned mot sjøen og fanger fisk. Laksebåten kan legge til ved hvilket som helst oppdrettsanlegg. Gjennom et stort rør suges fisken om bord, bløgges, slaktes og kjøles i sjøvann som holder minus 0,5 grader. Så settes kursen mot Hirtshals, der fisken igjen suges ut av båten og inn i den nye fabrikken. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA. Noe går også til foredling. I Hirtshals er fire foredlingsfabrikker klare til å ta imot råvarene, i tillegg til fabrikker i Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike. Arnesen argumenterer med miljøfordeler. – Vi erstatter 53 trailere fullastet med laks. I tillegg spares enda 35 trailere med tomkasser til lakseslakteriene. I Hirtshals er det egen kasseproduksjon i fabrikken. I sum innebærer en full slaktebåt 85 færre vogntog på smale norske vestlandsveier til Europa. Veiene blir tryggere og klimaet spares, sier Arnesen. Enova som deler ut offentlig støtte til ny teknologi, har subsidiert slaktebåten med 6,5 millioner. Begrunnelsen er at motoren er en hybrid med elektrodiesel som gir lavere CO2-utslipp. Arnesen mener også fiskevelferden får et løft. Det blir slutt på at fisken først hentes fra merdene med en brønnbåt, pumpes over i en ventemerd, for deretter å pumpes videre inn i slakteriet hvor den bløgges, slaktes og pakkes, før den fraktes mot Europa som last i et vogntog. – Det er håndteringen av den levende fisken fra merden til slakteriet som utgjør det største velferdsproblemet. Det er da flest skader og høyest dødelighet oppstår. Med «Norwegian Gannet» slaktes fisken ved merdkanten, sier Arnesen. Hav Line mener kvaliteten på fisken som leveres blir bedre. – Vi kjøler laksen til lavere temperatur enn det som er mulig på et lakseslakteri og i et vogntog. Det blir behov for mindre is i kassene, samtidig som kvaliteten bevares lenger. Trolig kan fisken holdes fersk i enda fem til syv dager med vårt system, sier Arnesen. – Hvor vanskelig synes du diskusjonen om tap av norske arbeidsplasser har vært? – Jeg synes egentlig den har stilnet. Vi ser oss som et supplement. Dessuten representerer vi jo arbeidsplasser vi også. Dette er bare en ny måte å gjøre ting på. Og det er jo slik at da man fant opp dampskip, så fortsatte ikke folk å seile. Verden går fremover, sier Arnesen. Noen terminalbygg unna Hav Line ligger sjømatrestauranten Hirtshals Fiskehus. «Stort stjerneskudd» er den mest populære retten på menyen. Det er en tallerken med rødspettefilet, reker, norsk laks og hjemmelaget dressing. Sammen med ordfører Arne Boelt i Hjørring kommune, sitter vi ved et av utebordene her på Sydvestkajen. Solen skinner, en og annen fiskebåt kommer sigende inn med dagens fangst. – For 20 år siden var havnen full av fiskebåter. Nå er alt rasjonalisert, effektivisert og det er bare store båter igjen. Jeg kan si til dem i Norge som nå frykter tap av arbeidsplasser: Jeg vet hvordan det er å miste arbeidsplasser, sier Arne Boelt. Politikeren fra Sosialdemokratene har vært ordfører siden 2011. Han har sett arbeidsplasser flytte til Skagen, som er blitt hovedstaden for sildeforedling, Hanstholm som sentrum for hvitfiskforedling, og ikke minst til Polen og østeuropeiske land der prisen på bearbeiding av fisk er enda lavere. I flere år har Boelt arbeidet for at den nye slaktebåten skulle få havn i Hirtshals. Han trodde den skulle gi 300 jobber. Det ble 100. – Jeg er selvfølgelig riktig glad for at Norge står utenfor EU. Det har gitt oss mange samarbeidsprosjekter. Men når jeg snakker med mine kolleger i Bergen, Stavanger og Kristiansand diskuterer vi hvordan vi kan støtte hverandre. For vi har en forbannet hard konkurrent i de østeuropeiske landene, sier Boelt. Nok en passasjerferge siger inn i havn, og nye laksetrailerne ruller på land. Det er anløp fra morgen til kveld – Color Line og Fjordline fra Norge, Smyril Line fra Island og Færøyene. Og Norline med gods. Da havneutbyggingen i Hirtshals begynte på 1920-tallet, var det nettopp for å lette transporten av varer fra Norge på vei sørover til Europa. – «Norwegian Gannet» er viktig, men også alle vogntogene med laks fra Norge. Det betales avgift til havnen for hvert tonn som fraktes i land. Hirtshals er blitt den ledende lakseklyngen i Danmark, sier Boelt. Ole Hatlebakk (t.h.) og Mogens Mortensen i O.H. Fiskeeksport i Hirtshals håper på tilgang til enda mer norsk laks.  Det aller meste av laks som produseres i Norge sendes ubearbeidet til utlandet. Tollen for sløyd laks i kasser inn til EU-landene er lav, men tollsatsen er høy for bearbeidet varer som fileter. Vi snakker om satser opp mot 25 prosent. EU-landene kan på sin side bearbeide norsk laks og transportere ferdigprodukter tollfritt tilbake til Norge. Det har ført til at norske oppdrettsselskaper investerer stort i Danmark og bygger opp egne fabrikker. Allerede i 2015 laget SINTEF en rapport som viser at Norge eksporterer 1,2 millioner tonn fisk til EU. Det igjen skaper 21.000 arbeidsplasser i EU. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) organiserer blant annet ansette i fiskeindustrien. Nestleder Jarle Wilhelmsen er skeptisk til Hav Line. – Myndighetene burde hatt fokus på hvordan verdiskapningen i Norge kan øke, ikke bidra til at arbeidsplasser i det mange kaller Norges fremtidsnæring går ut av landet, sier Wilhelmsen. NNN har rundt 3000 medlemmer som jobber innen fiskerisektoren, men regner med at bare halvparten av arbeidstakerne er organisert. I Arbeiderpartiet er bergenspolitikeren Ruth Grung oppdrettspolitisk talskvinne. I vår tok hun initiativ til debatt om laksebåten i Stortinget. Nå tar hun saken opp igjen. – Skal sjømatnæringen være viktig for Norge, må mest mulig av verdiskapningen skje i Norge. Vi vet at Norge trenger 300.000 nye arbeidsplasser frem mot år 2030. Derfor må vi kunne forvente at sjømatnæringen bidrar til nye, lønnsomme helårsarbeidsplasser, sier Grung. Hun mener «Norwegian Gannet» bidrar i feil retning for sysselsettingen. – Et av formålene med akvakulturloven er å øke verdiskapning langs kysten. Det betyr flere, ikke færre arbeidsplasser til Norge, sier Grung. Aps Ruth Grung. Arkivfoto: Ørjan Deisz/BT Fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) sier han kommer til å følge spesielt godt med når «Norwegian Gannet» settes i drift. – Det dreier seg om ett fartøy, og vi vet egentlig veldig lite om disse tingene fordi båten ennå ikke er satt i drift. Det som er viktig for meg å signalisere er at jeg er opptatt av å ha flest mulig arbeidsplasser i fiskerisektoren i Norge, sier Nesvik. Han påpeker at «Norwegian Gannet» kan ha miljøfordeler. – Men skal oppdrettsnæringen ha troverdighet i distriktskommuner som avsetter areal til oppdrett, så må næringen også skape arbeidsplasser der, sier Nesvik. – Vil du som fiskeriminister jobbe for lavere tollsatser slik at mer av laksen kan bearbeides i Norge? – Toll er finansministerens ansvar, men jeg vil i samtaler med mine utenlandske kolleger jobbe for bedre markedsadgang for norsk sjømat. Vi jobber kontinuerlig for bedre markedsadgang, sier Nesvik. Den utflyttede nordmannen Ole Hatlebakk er fiskeeksportveteran i Hirtshals. Han har bygget opp salgs- og produksjonsbedriften O.H. Fiskeeksport øst for sentrum, vegg i vegg med to andre fiskeforedlingsselskaper. Han har i mange år tjent gode penger på bearbeiding og videresalg av norsk laks, og i tillegg noe fra Færøyene og laks produsert på land i Danmark. Selskapets spesialitet er salg av fiskefileter, med vakuumpakkede fileter og porsjoner. Produksjonen går i ett skift, men kan økes til to skift dersom det er råstoff nok. – Det blir kanskje noen færre arbeidsplasser i Norge, men de norske laksepakkeriene vil aldri forsvinne helt. Det som nå skjer er innovasjon og ny teknologi. For utviklingen kan aldri stoppes, sier Hatlebakk. O. H. Fiskeeksport tror produksjonen øker når «Norwegian Gannet» settes inn i drift. – Også i Danmark pleier vi å si at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Sitter man nær på en suksess, får man også selv en del av suksessen, håper Hatlebakk. Les også: Her blir slaktebåt-teknologien forbetra i rekordfart