Altus Intervenion, som driver vedlikehold på olje- og gassbrønner, har fått ny sjef i Norge og Danmark.
Cathrine Bjaarstad overtok mandag 1. oktober etter Carl Kyllingstad, som har fungert midlertidig som daglig leder. Kyllingstad blir nå operasjonssjef i selskapet.
– Altus Intervention Norge og Danmark er et veldrevet selskap kjent for sin høye kvalitet. Selskapet har en spennende kombinasjon av unik teknologi, dyktige medarbeidere og en kontraktsportefølje som gir grunnlag for vekst i årene som kommer, uttaler Bjaarstad i en melding.
Hun kommer fra jobb som industriell partner i Hitecvision. Siden 2016 har hun vært administrerende direktør i Hitec-eide Aquamarine Subsea.
Cathrine har oppnådd imponerende resultater i sine tidligere jobber. Hennes kombinasjon av operasjonell erfaring blir et verdifullt bidrag til oss i Altus Intervention. Jeg er glad for å ønske Cathrine velkommen til vårt team i en spennende fase i utviklingen av selskapet, uttaler konsernsjef Åge Landro.
Altus Intervention har hovedkontor på Forus og 1100 ansatte globalt.
Datteren til én av Equinors øverste ledere får finansiert sin mastergrad ved Imperial College London av Aker Scholarship, som er finansiert av Kjell Inge Røkke og deles ut av stiftelsen «Anne Grete Eidsvig og Kjell Inge Røkkes allmennyttige stiftelse for utdanning». Verdien på stipendet er ikke kjent, men ifølge stipendets egne opplysninger, vil studentene «normalt […]
Innlegget Datteren til Equinor-topp fikk elitestipend av Røkkes stiftelse dukket først opp på Petro.no.
Leserinnlegg av Bjørn Martin Klokkernes, direktør Professionals – Personalhuset På jakt etter dyktige ansatte? Du er ikke alene. Som mange andre leverandører, opplever vi nå en stor endring i olje- og gassmarkedet. Oljeprisen har de siste månedene steget kraftig og ser ut til å stabilisere seg på et nivå som få av oss hadde forutsett […]
Innlegget Vi må gjøre det attraktivt å komme hjem til oljå igjen dukket først opp på Petro.no.
Laksebransjen har aldri sett noe liknende.
Slaktebåten «Norwegian Gannet» varsler en ny tid, og kan overta jobben både til lakseslakterier og brønnbåtindustrien.
Tilbake i Norge er fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) bekymret for konsekvensene for norske arbeidsplasser.
Ansatte i foredlingsindustrien og Aps talskvinne i oppdrettsspørsmål, Ruth Grung, frykter Norge ender opp som ren råvareleverandør også i lakseproduksjonen. Enda mer av verdiskapningen flyttes inn i EU.
For andre gang skal saken på Stortingets dagsorden.
– Vi tror fordelene med å sende fisken raskere ut på markedet oppveier ulempene for laksepakkerier og arbeidsplasser i Norge. Skal næringen vokse femgangen som forskere og politikere mener, så har vi ikke veinett til å få fisken ut i Europa, sier admiknistrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line.
Han er en av de mest erfarne oppdrettsfolkene på Vestlandet, med bakgrunn fra tidligere Mowi, 16 år som leder av Ola Braanaas sitt Firda Seafood-konsern i Sogn og siden sjef hos Gerhard Alsakers Alsaker Fjordbruk i Sunnhordland.
Nå leder han Hav Line, som er blitt den mest omdiskuterte nyvinningen i næringen. På et nytt svært laksemottak på Industrikaj i Hirthals skal det tas imot laks direkte fra merdene på Vestlandet. Arnesen mener dette blir et supplement til slakting og pakking av laks i Norge
Siden januar har Arnesen pendlet mellom rederiets hovedkontor på Marineholmen i Bergen og Hirtshals.
Havnebyen i Danmark har allerede hundrevis av jobber som håndterer norsk laks. Flere er på vei.
Denne formiddagen står Carl-Erik Arnesen på Industrikajen, foran den splitter nye grå fabrikkbygningen som på få måneder har reist seg.
Det er et kjempebygg på 9000 kvadratmeter, med 13 kjøreporter hvor like mange vogntog kan lastes samtidig.
Hvert 1,5 sekund skal fabrikken sende ut en ny kasse pakket norsk laks til kunder verden over.
Laksen skal suges fra slaktebåten og inn i det nybygde prosesseringsanlegget i Hirtshals.
Rederiet har bygget fabrikken for å ta imot slaktebåten. Aldri har et laksepakkeri jobbet mer effektivt.
– Den nye lakselinjen er bedre for miljøet, bedre for fisken og bedre for kundene. Fisken er to dager tidligere fremme hos forbrukere i Europa og Japan enn om den skulle blitt transportert med vogntog, sier Arnesen.
Måkene skriker alltid over Hirtshals. Det lukter fisk i Danmarks største fiskerihavn. Danskene vil ha enda mer råvarer fra nordmennene. Det skal de få.
I Danmark utvikles verdens største oppdrett på land. Det er laks for Tesla-segmentet.
Verftet Astilleros Balenciaga ligger på Spanias nordkyst, ut mot Biskayabukten. Her gjøres siste finpuss på «Norwegian Gannet», den 90 meter lange slaktebåten med 14 slaktemaskiner som er bygget for å tømme oppdrettsmerder sør for Stad.
«Norwegia Gannet» klargjøres nå på det spanske verftet. Foto: David Vincente, Hav Line
Skipet kan frakte 1000 tonn pr. tur, men om båten hadde slaktet for full maskin hele døgnet, kunne den ha tatt med seg all laks på Vestlandet.
I midten av november ankommer «Norwegian Gannet» Hirtshals med den første lasten.
Ambisjonen er at den første året skal suge opp 65.000 tonn fisk fra oppdrettsanleggene.
Det er mer enn ti prosent av laksen som produseres på vestlandskysten.
I arbeidsbrakken på Industrikajen i Hirtshals avvikler Carl-Erik Arnesen møter på løpende bånd. Det er jobbintervjuer, møter med entreprenører og leverandører og fremtidige kunder. Tegninger og skisser ligger strødd ut over det store arbeidsbordet.
– Jeg skjønner ikke helt diskusjonen om arbeidsplasser. Dette er bare en ny måte å gjøre tingene på. Vi har de siste månedene ansatt 100 nye personer her i Hirtshals og på båten. Vi har sjøfolk fra hele norskekysten – Molde, Bømlo og Solund. Dette blir så bra at mange vil kopiere oss, sier Arnesen.
Slaktebåt trenger 100 nye ansatte
Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen, og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra som står bak nyskapningen.
Oppdretterne har bak seg mange gode år: Haugland Gruppens Erko Seafood har de siste fem årene hatt fortjeneste på over 600 millioner kroner. Sekkingstad på Sotra i underkant av 250 millioner kroner.
Prosjektet «Norwegian Gannet», med laksebåt og fabrikk i Hirtshals, innebærer investeringer på rundt 800 millioner kroner.
«Norwegian Gannet» betyr den norske havsule, fuglen som lever av fisk og har en kropp formet som en torpedo.
I 100 kilometer i timen stuper den ned mot sjøen og fanger fisk.
Laksebåten kan legge til ved hvilket som helst oppdrettsanlegg.
Gjennom et stort rør suges fisken om bord, bløgges, slaktes og kjøles i sjøvann som holder minus 0,5 grader.
Så settes kursen mot Hirtshals, der fisken igjen suges ut av båten og inn i den nye fabrikken.
Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
Noe går også til foredling. I Hirtshals er fire foredlingsfabrikker klare til å ta imot råvarene, i tillegg til fabrikker i Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike.
Arnesen argumenterer med miljøfordeler.
– Vi erstatter 53 trailere fullastet med laks. I tillegg spares enda 35 trailere med tomkasser til lakseslakteriene. I Hirtshals er det egen kasseproduksjon i fabrikken. I sum innebærer en full slaktebåt 85 færre vogntog på smale norske vestlandsveier til Europa. Veiene blir tryggere og klimaet spares, sier Arnesen.
Enova som deler ut offentlig støtte til ny teknologi, har subsidiert slaktebåten med 6,5 millioner. Begrunnelsen er at motoren er en hybrid med elektrodiesel som gir lavere CO2-utslipp.
Arnesen mener også fiskevelferden får et løft.
Det blir slutt på at fisken først hentes fra merdene med en brønnbåt, pumpes over i en ventemerd, for deretter å pumpes videre inn i slakteriet hvor den bløgges, slaktes og pakkes, før den fraktes mot Europa som last i et vogntog.
– Det er håndteringen av den levende fisken fra merden til slakteriet som utgjør det største velferdsproblemet. Det er da flest skader og høyest dødelighet oppstår. Med «Norwegian Gannet» slaktes fisken ved merdkanten, sier Arnesen.
Hav Line mener kvaliteten på fisken som leveres blir bedre.
– Vi kjøler laksen til lavere temperatur enn det som er mulig på et lakseslakteri og i et vogntog. Det blir behov for mindre is i kassene, samtidig som kvaliteten bevares lenger. Trolig kan fisken holdes fersk i enda fem til syv dager med vårt system, sier Arnesen.
– Hvor vanskelig synes du diskusjonen om tap av norske arbeidsplasser har vært?
– Jeg synes egentlig den har stilnet. Vi ser oss som et supplement. Dessuten representerer vi jo arbeidsplasser vi også. Dette er bare en ny måte å gjøre ting på. Og det er jo slik at da man fant opp dampskip, så fortsatte ikke folk å seile. Verden går fremover, sier Arnesen.
Noen terminalbygg unna Hav Line ligger sjømatrestauranten Hirtshals Fiskehus.
«Stort stjerneskudd» er den mest populære retten på menyen. Det er en tallerken med rødspettefilet, reker, norsk laks og hjemmelaget dressing.
Sammen med ordfører Arne Boelt i Hjørring kommune, sitter vi ved et av utebordene her på Sydvestkajen. Solen skinner, en og annen fiskebåt kommer sigende inn med dagens fangst.
– For 20 år siden var havnen full av fiskebåter. Nå er alt rasjonalisert, effektivisert og det er bare store båter igjen. Jeg kan si til dem i Norge som nå frykter tap av arbeidsplasser: Jeg vet hvordan det er å miste arbeidsplasser, sier Arne Boelt.
Politikeren fra Sosialdemokratene har vært ordfører siden 2011. Han har sett arbeidsplasser flytte til Skagen, som er blitt hovedstaden for sildeforedling, Hanstholm som sentrum for hvitfiskforedling, og ikke minst til Polen og østeuropeiske land der prisen på bearbeiding av fisk er enda lavere.
I flere år har Boelt arbeidet for at den nye slaktebåten skulle få havn i Hirtshals. Han trodde den skulle gi 300 jobber. Det ble 100.
– Jeg er selvfølgelig riktig glad for at Norge står utenfor EU. Det har gitt oss mange samarbeidsprosjekter. Men når jeg snakker med mine kolleger i Bergen, Stavanger og Kristiansand diskuterer vi hvordan vi kan støtte hverandre. For vi har en forbannet hard konkurrent i de østeuropeiske landene, sier Boelt.
Nok en passasjerferge siger inn i havn, og nye laksetrailerne ruller på land. Det er anløp fra morgen til kveld – Color Line og Fjordline fra Norge, Smyril Line fra Island og Færøyene. Og Norline med gods.
Da havneutbyggingen i Hirtshals begynte på 1920-tallet, var det nettopp for å lette transporten av varer fra Norge på vei sørover til Europa.
– «Norwegian Gannet» er viktig, men også alle vogntogene med laks fra Norge. Det betales avgift til havnen for hvert tonn som fraktes i land. Hirtshals er blitt den ledende lakseklyngen i Danmark, sier Boelt.
Ole Hatlebakk (t.h.) og Mogens Mortensen i O.H. Fiskeeksport i Hirtshals håper på tilgang til enda mer norsk laks.
Det aller meste av laks som produseres i Norge sendes ubearbeidet til utlandet.
Tollen for sløyd laks i kasser inn til EU-landene er lav, men tollsatsen er høy for bearbeidet varer som fileter. Vi snakker om satser opp mot 25 prosent.
EU-landene kan på sin side bearbeide norsk laks og transportere ferdigprodukter tollfritt tilbake til Norge.
Det har ført til at norske oppdrettsselskaper investerer stort i Danmark og bygger opp egne fabrikker.
Allerede i 2015 laget SINTEF en rapport som viser at Norge eksporterer 1,2 millioner tonn fisk til EU. Det igjen skaper 21.000 arbeidsplasser i EU.
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) organiserer blant annet ansette i fiskeindustrien. Nestleder Jarle Wilhelmsen er skeptisk til Hav Line.
– Myndighetene burde hatt fokus på hvordan verdiskapningen i Norge kan øke, ikke bidra til at arbeidsplasser i det mange kaller Norges fremtidsnæring går ut av landet, sier Wilhelmsen.
NNN har rundt 3000 medlemmer som jobber innen fiskerisektoren, men regner med at bare halvparten av arbeidstakerne er organisert.
I Arbeiderpartiet er bergenspolitikeren Ruth Grung oppdrettspolitisk talskvinne. I vår tok hun initiativ til debatt om laksebåten i Stortinget. Nå tar hun saken opp igjen.
– Skal sjømatnæringen være viktig for Norge, må mest mulig av verdiskapningen skje i Norge. Vi vet at Norge trenger 300.000 nye arbeidsplasser frem mot år 2030. Derfor må vi kunne forvente at sjømatnæringen bidrar til nye, lønnsomme helårsarbeidsplasser, sier Grung.
Hun mener «Norwegian Gannet» bidrar i feil retning for sysselsettingen.
– Et av formålene med akvakulturloven er å øke verdiskapning langs kysten. Det betyr flere, ikke færre arbeidsplasser til Norge, sier Grung.
Aps Ruth Grung. Arkivfoto: Ørjan Deisz/BT
Fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) sier han kommer til å følge spesielt godt med når «Norwegian Gannet» settes i drift.
– Det dreier seg om ett fartøy, og vi vet egentlig veldig lite om disse tingene fordi båten ennå ikke er satt i drift. Det som er viktig for meg å signalisere er at jeg er opptatt av å ha flest mulig arbeidsplasser i fiskerisektoren i Norge, sier Nesvik.
Han påpeker at «Norwegian Gannet» kan ha miljøfordeler.
– Men skal oppdrettsnæringen ha troverdighet i distriktskommuner som avsetter areal til oppdrett, så må næringen også skape arbeidsplasser der, sier Nesvik.
– Vil du som fiskeriminister jobbe for lavere tollsatser slik at mer av laksen kan bearbeides i Norge?
– Toll er finansministerens ansvar, men jeg vil i samtaler med mine utenlandske kolleger jobbe for bedre markedsadgang for norsk sjømat. Vi jobber kontinuerlig for bedre markedsadgang, sier Nesvik.
Den utflyttede nordmannen Ole Hatlebakk er fiskeeksportveteran i Hirtshals. Han har bygget opp salgs- og produksjonsbedriften O.H. Fiskeeksport øst for sentrum, vegg i vegg med to andre fiskeforedlingsselskaper.
Han har i mange år tjent gode penger på bearbeiding og videresalg av norsk laks, og i tillegg noe fra Færøyene og laks produsert på land i Danmark.
Selskapets spesialitet er salg av fiskefileter, med vakuumpakkede fileter og porsjoner.
Produksjonen går i ett skift, men kan økes til to skift dersom det er råstoff nok.
– Det blir kanskje noen færre arbeidsplasser i Norge, men de norske laksepakkeriene vil aldri forsvinne helt. Det som nå skjer er innovasjon og ny teknologi. For utviklingen kan aldri stoppes, sier Hatlebakk.
O. H. Fiskeeksport tror produksjonen øker når «Norwegian Gannet» settes inn i drift.
– Også i Danmark pleier vi å si at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Sitter man nær på en suksess, får man også selv en del av suksessen, håper Hatlebakk.
Les også: Her blir slaktebåt-teknologien forbetra i rekordfart
Med six-pence og kapteinsring er det ikkje vanskeleg å sjå kor Leif A. Stavøstrand høyrer heime.
– Hadde det berre vore meg, så hadde eg kjøpt ho her. Ho ligg ute til salg no. Eg kunne godt tenke meg å bu i båt, seier florøværingen, og peiker på veteranbåten Sjøtroll som ligg i Puddefjorden i Bergen.
Men for familiemannen og den tidlegare direktøren på Saga Fjordbase i Florø, går det ikkje.
Det var kanskje gale nok med avgjerda han tok i fjor, då han forlét det han sjølv kallar «den feitaste oljejobben i Florø» til fordel for å bygge noko som ingen før har bygd.
– Du veit dei gamle fotoalbuma? Eg hadde sånne, fulle av bilete av båtar då eg var gut. «Madammen» seier eg er båtgal, eg seier eg er båtnerd, seier Leif Stavøstrand, som har ein fjern draum om å bu på båt. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Klimaentusiast
Saman med far hans starta han selskapet Evoy i februar. Namnet er ein forkorting av Electric Voyage, og bedrifta skal bygge elektrisk framdrift for båtar i fritids- og proffsegmentet.
– Eg er overtydd at klimaendringane er menneskeskapte. Då måtte eg tenke kva eg kunne gjere. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men eg måtte ikkje berre tenke på mitt fotavtrykk. Eg fann ut at hvis eg skulle gjere en forskjell med andres fotavtrykk, måtte eg bruke erfaringa mi og gjere dette, sier han.
Stavøstrand snakkar om heimstaden Florø, den gamle sildebyen som han bur i.
– I Florø er det så få jobbar i det offentlege at det ligg i blodet at ein må skape noko sjølv, seier han.
Tidlegare kaptein
Med tolv år på sjøen, der han gjekk alle gradane frå lærling til kaptein på ein kjemikalietankar, har han også utdanna seg til mariningeniør ved Høgskulen i Bergen i 2010, og han tok ein MBA (businessgrad) på Norges Handelshøyskole i 2015.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Året etter blei han administrerande direktør på Saga Fjordbase i Florø. Mellom anna er han stolt over å ha tatt initiativ til eit prosjekt som reduserte klimautsleppa ved fjordbasen. Prosjektet førte til at tida fartøy låg i hamn vart redusert. Då kunne skipa ha lågare fart og utslepp i sitt rutemønster ut frå Florø, utan at det gjekk utover timeplanen.
Teikningar på servietter
Etter to år i sjefsstolen sa Stavøstrand opp. Han sa frå seg ei løn på 1,3 millioner kroner ifølgje årsrekneskapet til Saga. Saman med far Gunnar Stavøstrand hans skulle han gjere verkelegheit av skissene dei hadde teikna saman under dei mange whiskykveldane mellom far og son.
– Det var den tøffaste avgjerda eg og min familie nokon gong har tatt, seier han.
– Men timinga er riktig. Far min er oppfinnar og har jobba med oppdrett i 25 år. Eg har mi erfaring, og saman har vi stor tru på dette selskapet.
Satser på oppdrett
Idéen er elektrisk fremdrift for mellomstore, raske båtar, typisk 20 til 30 fot lange.
Store aktørar som Rolls-Royce, ABB og Siemens har kome langt i utviklinga av elektrisk framdrift på ferjer og større båtar, og for dei minste båtane har selskap som Torqeedo og Elco laga elektriske påhengsmotorar. For vanlege fritids- og proffbåtar trur Stavøstrand at den såkalla «rekkeviddeangsten» har stoppa dei forsøka som har vore gjort.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Til forskjell frå andre aktørar meiner derimot Stavøstrand at deira samla erfaring og marknadsundersøking dannar eit grunnlag for heile verksemda.
– 60 prosent av alle båtreiser er under 25 nautiske mil (om lag 50 kilometer, journ. anm), ifølgje våre marknadsundersøkingar og den store båtlivsundersøkinga i 2018. Ein treng ikkje meir batterikapasitet enn det. Eg har sjølv el-bil, og eg merka jo at denne rekkeviddeangsten fort gjekk over i «ladekontaktangst», og innan oppdrett har allereie alle vi har snakka med tilgjengelig straum til å lade elektriske båtar, seier han.
Og det er innan oppdrett han skal satse i begynninga. Eingongskostnaden for båtar som fraktar mannskap frå land til fôrflåte og tilbake kvar dag vert kjapt nedbetalt samanlikna med fritidsbåtar som typisk blir brukt sporadisk i sommarhalvåret.
Dobbelt så dyr som vanleg motor
Den elektriske motoren er ikkje dyr, men batteripakka koster. Totalt vil eingongskostnaden vere mellom to og tre gonger høgere enn for ein vanleg dieselmotor, men driftskostnadane vil ligge på ein femtedel av ein vanleg båt.
Ifølge Stavøstrands reknestykke vil dei låge driftskostnadane og dei nært fråverande vedlikeholdskostnadene gjere at merkostnaden er nedbetalt etter mellom 500 og 1000 timar med bruk av båten. I oppdrettsnæringa brukast slike båtar mellom 400 og 600 timar i året, ifølgee Stavøstrand.
For eit oppdrettsselskap betyr det at el-båten er nedbetalt på eit drøyt år eller to, mens for fritidsbåtar vil det ta fem år før det lønar seg å kjøpe elbåt.
Leif A. Stavøstrand. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
No har dei landa avtale med Eikefjord Elektro, eit datterselskap av Brødrene Aa, om bistand til utvikling og installasjon av ein prototype.
Ein åtte meter lang rib skal få installert el-motor og batteripakke, og Stavøstrand er i ferd med å signere kontrakt med motorleverandøren i desse dagar. Evoy har ein intensjonsavtale med Steinvik Fiskefarm om bruk av båten.
– Oppdretterne vi har snakka med er ikkje redd for pris, dei er meir opptatt av at ting skal virke fordi oppetid er viktig. Derfor går vi ikkje rett på salg, men går gjennom prototypestadiet for å kvalitetssikre, seier han.
Dei har også fått støtte frå Innovasjon Norge, som har gått inn med 45 prosent av dei dokumenterbare utgiftane opp til 1,1 millionar kroner.
Angrar ikkje
No er Stavøstrand på jakt etter teknisk direktør og digitaldirektør. Innan året er omme skal Evoy gjere ein retta emisjon for å sikre meir penger i selskapet. Fortsatt har dei ikkje signert første kunden, men Stavøstrand har hårete mål og snakkar om omsetnad i milliardklassen om ti år. Han er sikker på at han gjorde riktig då han forlét gamlejobben.
– Eg misunner jo han som har min gamle jobb, ler han.
– Men eg har ikkje angra eit sekund.
– Arne er eit unikum. Han har vore sentral i kjøleanlegga i nesten alle bustadkvartera som har gått ut frå Stord sidan 1996, fortel Morten Hegdal til Stord24.
Han er dagleg leiar i Trondheim-selskapet Winns, som spesialiserer seg på leveranse av CO2-baserte kjøle- og varmeanlegg.
Teknologiutviklinga til selskapet har blitt støtta av Innovasjon Norge med mange millionar.
Skal vekse kraftig på Stord
I fjor sommar starta selskapet avdeling på Stord, der Arne Børtveit til no har vore einaste tilsette.
No har Winns akkurat teikna ein storkontrakt med AF Mollier for levering av CO2-baserte køleanlegg på Johan Castberg-skipet, som skal byggast på Stord.
Norsk teknologi skal bidra til økt utvinning på Johan Castberg-feltet
Dermed er selskapet allereie no klare til å satse stort på Stord-avdelinga.
– Me skal vekse betydeleg og har store ambisjonar for Stord. Me ønskjer å tidoble staben på Stord. Me er superinteresserte i å kome i kontakt med alle som har ein lidenskap for miljø og som har CO2 og kjøling i blodet.
– Det største satsingsområdet for Winns er i desse dagar på Stord.
Vil hjelpe bransjen å nå klimamåla
Forretningsmodellen til Winns er produksjon og levering av CO2-baserte kjøleanlegg. Dette er eit svært miljøvenleg og energiøkonomisk alternativ til syntetiske kuldemedium, som er i ferd med å bli utfasa.
– Visjonen vår er å bidra til å nå klimamåla til verda. Me har jobba mykje med å snakke med dei store som til dømes Equinor og Telenor, om risikoen med dei klimaskadelige og til dels giftige gassane. Heilt opp til i dag vert det levert kuldemedium som me veit vil bli utfasa etter 2020. Då kjem dei til å få ei kjempeutfordring.
Norsk heisleverandør stikker av med Castberg-kontrakt
Hegdal fortel at teknologien som Winns leverer gjer at kundane sparar opp til 75 prosent energi, og stor reduksjon i utgiftene knytta til energi.
Så langt er det daglegvarebransjen i Norge som har gått foran med den nye teknologien, der det i dag stort sett berre blir nytta CO2-baserte kjøleanlegg.
No byrjar industrien å kome etter, og det er dette som er bakgrunnen for at Winns ønskjer å satse på Stord.
Winns skal levere kjøleanlegg for Johan Castberg-skipet, som skal byggast på Kværner Stord. Illustrasjon: Statoil
– Spennande region
– Me ønskjer å satse både offshore og onshore. Dette er ein spennande region som veks mykje. Arne sin erfaring frå offshore er jo også unik, som gjer at me får høve til å satse langt utanfor norske grenser.
Hegdal nemner sjukeheimar og burettslag som døme på andre segment der dei ønskjer å levere anlegg.
CO2-teknologien kan også brukast i varmepumper, med ein heilt annan verkningsgrad enn tradisjonelle varmepumper.
– Eit burettslag i Trøndelag sparte 250.000 kroner i året på straumutgifter etter at dei tok i bruk berre éi CO2-varmepumpene. Det er ikkje berre klimavenleg, men supereffektivt energiøkonomisk.
Johan Castberg fortsetter å drysse over norske selskaper
Teknologien til Winns med naturlege kjølemedia er ikkje heilt ny.
Den vart utvika av forskar Gustav Lorentzen frå Trondheim allereie på 1980-talet.
– Allereie då spurte han bransjen kvifor ein ikkje nyttar naturlege kuldemedia. Teknologien var jo til stades. Først no kjem industrien etter. Det handlar om at folk får erfaring med det og ser at det er ufarleg. I tillegg har jo prisane gått kraftig ned, seier Hegdal.
– Ekstremt viktig kontrakt
Arne Børtveit har bygd opp kompetanse frå offshore-basrte kjøleanlegg gjennom mange år.
Då han jobba i Børtveit Elektro på 1990-talet var han sentral i leveringa av kjøle- og frysesystemet på bustadkvarteret til Njord A, som no er tilbake på Kjøtteinen.
Seinare har han vore tilsett i Apply TB, fram til han vart henta inn av Winns i fjor.
At dei no har fått storkontrakt på Johan Castberg kan dei ikkje overdrive betydninga av.
– Dette er ein ekstremt viktig kontrakt. Det er ein milestein for oss å levere anlegga våre offshore for å vise at dei fungerer. Det vil skape en presedens for andre oljeselskap som me kan bruke som referanse. Me er utruleg nøgde med dette, sidan det er snakk om eigenutvikla og eigenprodusert teknologi, seier Børtveit.
– Det er historisk, for det har aldri før blitt produsert og levert CO2-basert dataromskjøling offshore.
Shell har besluttet å bytte ut 3-3-turnusen på sine felt i britisk sektor av Nordsjøen. Det skriver Upstream. Selskapet vil i stedet ha en 2-3-rotasjon, altså to uker jobb etterfulgt av tre uker fri. Den nye turnusen skal omfatte både kontraktører og selskapets egne ansatte. Sistnevnte har frem til nå jobbet i 3-4 rotasjon. Endringen […]
Innlegget Shell går fra 3-3- til 2-3-turnus i UK dukket først opp på Petro.no.
SAFE har vunnet frem med sitt syn om full betaling i arbeidsgiverperioden under permittering både i tingretten og lagmannsretten. Nå har Norges Rederiforbund anket saken til Høyesterett. Det melder Safe. Flere selskaper har begrenset utbetalingen til permitterte ansatte til 6G i arbeidsgiverperioden, noe de, ifølge tingretten og lagmannsretten, ikke har hjemmel til. Annonse Vi nærmer […]
Innlegget 6G-saken anket til Høyesterett dukket først opp på Petro.no.
– Arbeidsgivere på utkikk etter nye talenter må forberede seg på hard konkurranse, sier Maalfrid Brath, administrerende direktør i ManpowerGroup Norge.
Hun sikter til ManpowerGroups arbeidsbarometer 2018, hvor det kommer fram at flere norske arbeidsgivere planlegger å bemanne opp, enn å bemanne ned arbeidsstyrken det kommende kvartal.
Olje og gass utmerker seg
9 prosent av arbeidsgiverne i undersøkelsen oppgir at de vil ansette flere før nyttår.
84 prosent planlegger å beholde arbeidsstyrken som den er, mens bare 6 prosent planlegger å redusere bemanningen.
– Det blir utfordrende å rekruttere til olje og gass framover
Ansettelsesplanene til norske arbeidsgivere har steget jevnt de siste to årene, men avdempes til neste kvartal. Utsiktene er 3 prosentpoeng svakere enn forrige kvartal, og uendret fra samme kvartal i fjor.
I undersøkelsen har arbeidsgivere i sju av ni næringer oppgitt at de planlegger å øke bemanningsnivået.
Hotell, beverting, olje og gass, samt bank og finans er bransjer som utmerker seg.
Sterkest i Midt-Norge
– Vi ser at optimismen fortsetter blant arbeidsgivere i de fleste sektorer. Kravene til ferdigheter og kompetanse endrer seg raskt, og arbeidsgivere må tenke annerledes for å sikre de kandidatene de behøver, sier Brath.
Etter noen år med oljenedtur, har det snudd for mange bedrifter. Nå begynner kampen om hodene:
Det er derimot store regionale forskjeller i etterspørselen etter arbeidstakere.
Fire av fem regioner forventer en økning i bemanningsnivået i fjerde kvartal 2018.
De sterkeste prognosene er rapportert i Midt-Norge.
Arbeidsgiverne i Sør- og Vestlandet har de svakeste – og de første negative – utsiktene på mer enn sju år. Utsiktene her viser en nedgang på hele 17 prosentpoeng fra forrige kvartal og 4 prosentpoeng ned fra samme periode i fjor.
Optimismen tilbake i oljenæringen
I august publiserte forskningsinstituttet IRIS en studie som viste at det frem mot 2022 vil det bli behov for opptil 28.000 nye ansettelser i oljenæringen.
Ifølge studien, som er utført på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, vil noen av jobbene erstatte arbeidsplassene som forsvant da oljekrisen var som verst. Samtidig vil 18.000 av nyansettelsene gjelde erstatning av dem som går av naturlig, som ved alderspensjon.
Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt over de forskjellige selskapenes investeringsplaner er bunnen nådd, og i år og neste år skal det investeres 321 milliarder kroner i næringen.
Nylig startet Susanne Kaluza som daglig leder i SHE Community. Selskapet jobber for likestilling i næringslivet.
– Helt konkret jobber vi for å få til en bedre likestilling blant ledere, investorer og gründere, forteller hun.
Kaluza har en omfattende jobb foran seg.
– 90 prosent av de administrerende direktørene er fortsatt menn – så vi har en god vei igjen å gå, sier Kaluza.
Fakta
Kjønnsbalanse i næringslivet
22 prosent av øverste ledelse i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Det er en svak stigning fra 18 prosent i 2014.
Flere selskaper står nå helt uten kvinnelige representasjon i toppledergruppen: Andelen har steget fra 17,5 prosent i 2016 til 20 prosent i år.
90 prosent av de administrerende direktørene er menn.
Kilde: SHE / COREs topplederbarometer
På 50. plass
Norge tok en andreplass da World Economic Forum slapp rapporten Global Gender Gap Report i fjor.
– Vi er gode på mange ting som har med likestilling å gjøre, men vi blir rangert veldig lavt på listene når det kommer til andelen kvinnelige ledere. I en global undersøkelse som ble utført av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), kommer Norge på 50. plass når det kommer til andel kvinnelige ledere, sier Kaluza.
– Og da er vi langt under land som Island, Canada og Belgia, men vi er også under Ukraina, Russland og Sveits, som tross alt fikk stemmerett for kvinner så seint som på 70-tallet. Og det tror jeg ikke veldig mange er klar over. 50. plass er definitivt ikke bra nok for likestillingslandet Norge, slår hun fast.
Tre råd
Kaluza har følgende råd til bedrifter som vil jevne ut kjønnsbalansen blant sine ledere:
– Det aller viktigste er å gjøre kjønnsbalanse til en målsetning. Ikke bare for HR-avdelingen, men for hele ledergruppen sin. Det er viktig å ansvarliggjøre ledere. Det du ikke blir målt må, er det fort å nedprioritere, sier hun.
Hun påpeker også at det er viktig å bygge en talentpool, slik at man har nok talenter av begge kjønn når det blir behov for en ny leder.
– Da er det viktig å tenke gjennom hvilke stillinger man plasserer de flinke kvinnene inn i, at de ikke bare havner i stabs- og støttefunksjoner, men at de også får operativ erfaring, gjerne også internasjonal erfaring, sier hun.
En tydelig rekrutteringsplan må også på plass, mener hun.
– Det er veldig lett å rekruttere folk som ligner seg selv, for det er behagelig. Da må vi klare å jevne ut den “biasen” vi har, ved å ha rekrutteringsprosesser hvor man for eksempel alltid har en kvinne og en mann med fra selskapet når man rekrutterer.
Hun trekker også frem investeringsbanken Lloyd som et eksempel:
– Lloyd krever 50/50-fordeling av potensielle kandidater til sine lederstillinger. Ha en rekrutteringsplan så du ikke bare rekrutterer enda flere hvite menn i 40-årene fra Handelshøyskolen om det for eksempel er en gruppe du alt har nok av fra før, avslutter hun.
Hvorfor er nesten alle toppledere menn? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Her treffer du Susanne Kaluza, og to av de faste gjestene, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, og professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges handelshøyskole, Linda Nøstbakken: