Det har vært en spesiell tid for mange i mediebransjen i Bergen, undertegnede inkludert. I løpet av de siste ukene har nemlig stadig flere funnet sin plass i nyetablerte Media City Bergen (MCB). På mandag flyttet vi i Sysla inn, og vi fant oss fort til rette.
Hvorfor i all verden er dette interessant for deg?
Vel, det skjedde ting på huset allerede denne uken, som muligens kan bli svært interessant i et teknologi-perspektiv. Torsdag offentliggjorde nemlig NCE Media at de har inngått avtale med IBM som teknologipartner. Dette innebærer blant annet at medieklyngen i MCB får tilgang til IBMs Watson.
Hvis du vil motta disse nyhetsbrevene hver uke, meld deg på i boksen under. Vi har en egen teknologi-podkast også, sjekk den ut her.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hva dette fører til i praksis, gjenstår å se. Men at det åpner for store muligheter for både mediebransjen spesielt og næringslivet generelt, bør være åpenbart.
IBM er helt i front når det kommer til bruk av kunstig intelligens, et område som inntar næringslivet med større fart enn noen gang før. I Nordeas ferske Economic Outlook-rapport, tar bankens sjeføkonom til orde for at mer kunstig intelligens ikke bør fryktes, det er snarere “akkurat det vi trenger”.
Så får det bare våge seg at Elon Musk mener at konkurransen om herredømme innenfor kunstig intelligens blir det som utløser tredje verdenskrig.
Ukens utvalgte saker:
Frakt for førerløs fisk
Det mangler ikke på skriverier om autonome, altså selvgående ditt og datt for tiden. Men når DNV GLs direktør for innovasjon, Bjørn Kjærand Haugland, vier sin faste spalte i Huffington Post til temaet, da kan det være verdt å spisse ørene.
I løpet av noen hektiske sommer-uker har en gruppe studenter laget en prosjektskisse for frakt av sjømat ved bruk av autonome skip. Bildet i artikkelen ser ganske science-fiction ut, men det er mange som mener at denne utviklingen kommer til å gå meget raskt fremover.
I bloggen deler også Haugland noen lederskapserfaringer han trakk ut av prosjektet med studentene. Anbefales.
Won´t back down
27-juni, og ukene som fulgte, er en periode som Maersk-sjef Søren Schou neppe kommer til å glemme med det første. Petya-viruset, et relativt primitivt løsepengevirus, slo ut datasystemene til verdens største shippingselskap.
I sitt første intervju om saken beskrev Schou opplevelsen som “sjokkerende”. Maersk har lenge vært en digital spydspiss innenfor det maritime, og nylig besøkte en av selskapets ledende dataingeniører Norge.
Vi spurte henne om angrepet hadde fått selskapet til å endre kurs på noe vis. Nope.
20 000 ord om Oreo
Ordene er ikke skrevet av noen som er veldig glad i denne populære kjeksen som smelter på tungen.
Uansett, Androids nye operativsystem, Android 8.0 Oreo, ble sluppet i slutten av august. Ars Technica har lagt imponerende mye arbeid ned i sin dekning av siste versjon av verdens mest benyttede operativsystem.
Joda, det er for meget spesielt interesserte, men her: Intet mindre enn 20 000 ord om Oreo.
Hackere kan kutte strømmen
Datasikkerhetsselskapet Symntec rapporterer at kraftverk i USA, Sveits og Tyrkia den siste tiden er rammet av sofistikerte dataangrep.
Ifølge Axios, som på kjent vis oppsummerer bra, er hackerne på et nivå hvor de – om de ønsker – kan mørklegge flere steder på amerikansk jord. Et interessant kjennetegn på angrepene er at hackerne tilsynelatende lagret skjermdumper av fremgangen sin underveis i angrepet.
Dette kan forstås som at angriperne er interessert i å lære mer om hvordan et kraftverk opererer.
Paul-Christian Rieber konsernsjef CEO GC Rieber Toppsjef Foto: Chris Ronald Hermansen
Mannen på bildet, GC Rieber-sjef Paul-Christian Rieber, har vært næringslivsleder i over 30 år. I fjor opplevde han et underskudd han aldri har vært i nærheten av før: – 811 millioner kroner.
I denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”, forteller Rieber om et av grepene han tar for å møte de dårlige tidene. GC Rieber er på jakt etter en ny digitalsjef.
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
I neste uke:
Mandag: Statoil arrangerer leverandørdag i Bergen, hvor blant
andre teknologi-direktør Margaret Øvrum deltar.
Tirsdag: Det knyttes forventinger om ny iPhone på Apples “special event”, 12. september.
Torsdag: Bergen Næringsråd arrangerer frokostmøte: “Oljeeteknologi revolusjonerer helsesektoren”.
Ny episode av “De nye digitalsjefene”.
Ny podkast: Tekno-gründer med sleisvspark mot pengesterke vestlendinger.
Noe jeg ellers burde få med meg?
Gi meg en lyd.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
“GC Rieber søker CTIO – Chief Technology Innovation Officer”.
Slik lød overskriften på stillingsutlysningen som selskapet publiserte like før sommeren.
– Nå er jo den tittelen litt voldsom, flirer konsernsjef Paul-Christian Rieber.
Men likevel helt nødvendig, mener lederen for et av Bergens eldste familiedrevne konsern.
– Aldri opplevd verre
Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd. For å sette det i perspektiv: En tredjedel av konsernets egenkapital er borte.
Hovedårsaken er svikt i shippinginntektene og nedskrivning av verdier på selskapets skip. For selv om konsernets grunnleggende filosofi er tuftet på tanken om aldri å plassere for mange egg i samme kurv, har oljeprisfallet som startet i 2014 svidd. Kraftig.
Fakta
Forlenge
Lukke
GC Rieber
Bergensbasert familieselskap etablert i 1879.
Paul-Christian Rieber er fjerde generasjons konsernleder.
Gikk i fjor med 811 millioner kroner i underskudd. Nedturen startet med oljeprisfallet i 2014.
Er for tiden i sluttfasen i prosessen hvor selskapet skal ansette en ny digitaliseringssjef i konsernledelsen.
– Det er et helt forferdelig tall, som jeg aldri har opplevd i min 30-årige karriere i dette selskapet, sier Rieber hoderystende.
Toppsjefen vil bli utfordret
GC Rieber har fortsatt midler å ta av, men sjefen selv er klokkeklar på at en slik situasjon ikke kan fortsette for lenge. Ett av flere tiltak for å snu situasjonen er den nevnte stillingsutlysningen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["PLgZO"]={},window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas={"100":324,"200":299,"300":274,"400":274,"500":274,"600":274,"700":274,"800":274,"900":274,"1000":274},window.datawrapper["PLgZO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-PLgZO"),window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["PLgZO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("PLgZO"==b)window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
GC Rieber jakter i disse dager en digitalsjef som skal inn i konsernledelsen. Den erfarne næringslivs-toppen vil at vedkommende skal utfordre det etablerte.
– Det er alltid en fare for at man gjør de samme tingene som før i et “langvillig” selskap som vårt. Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sier Rieber.
Lanseres med hornmusikk
Paul-Christian Rieber er ingen hvem som helst i norsk næringsliv. Han har vært med en stund, og forteller at han drar kjensel på den fasen som næringslivet er inne i nå.
– Dette går i sykluser. På et tidspunkt var det produktivitetsledere som var det store, de skulle øke effektiviteten i selskapet. Deretter kom en fase hvor alle måtte ha en kvalitetssikringssjef. Nye roller opprettes ofte med hornmusikk, før de glir over til å bli en helt naturlig del av bedriftens kompetansebase, sier Rieber.
Han mener vi nå ser starten av en ny, slik fase med fremveksten av digitaliseringssjefer.
– Vi kan sitte på konferanse hver eneste dag i uken og høre store, flotte ord om 3D-printing, tingenes internett og lignende. Det mange sliter med er å se hvordan man gjøre dette relevant for sin bedrift og sine kunder, mener Rieber.
– Skal ikke ha noen “nerd”
Det er ventet at beslutningen tas i løpet av utgangen av denne måneden. Rieber avslører at han er overrasket over interessen.
– Det er ikke noen digital nerd vi skal ha. Vi skal ha en leder med digital innfallsvinkel. Det er gledelig for meg å se at toppledere, konsulenter og andre med bred kompetanse har søkt stillingen. Det var gøy å se, sier han.
Om vedkommende bidrar til at 2017-resultatene bli noe penere enn 2016 ble, vil tiden vise.
Paul-Christian Rieber, konsernsjef i GC Rieber. Foto: Chris Ronald Hermansen
For den norske luke-produsenten Slåttland blir det god butikk at Odfjell SE det siste året har bestilt kjemikalietankskip for milliarder på Hudong-verftet i Kina.
– I tillegg til ordren, er det også en betydelig opsjon. Dette utgjør rundt 15 prosent av årsbudsjettet, sier administrerende direktør Sigurd Slåttland.
Odfjell-ordren var kjærkommen. Hvert skip får rundt 100 luker som brukes når tankene inspireres og rengjøres mellom hver last. Leveringen av de rundt 500 kilo tunge lukene begynner i november og fortsetter utover i 2018.
Selv om avtalen er strategisk viktig, er ikke bergensrederiet et nytt bekjentskap.
– Vi har levert luker til Odfjells kjemikalie-tankbåter i mange år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Slåttland Mek. Industri AS
Etablert i 1987 av Sigurd Slåttland. Familiebedriften har hovedkontor på Rakkestad i Østfold.
Rundt 100 ansatte.
Produserer luker til maritim, olje/gass og havbruksbransjen.
Etablerte i 2008 SMI Slåttland Vietnam Ltd. Co. in Vung Tau – Vietnam. Har i dag produksjon i både Norge og Vietnam.
Svakt resultat – men mer aktivitet
Mens både 2015 og 2016 gikk svært bra tatt i betraktning markedet, blir ikke 2017-resultatet noe å skryte av.
– Vi er vant til å ha gode tall på bunnlinjen, så vi har måtte justere forventningene noe, og sikter oss inn på et konservativt resultat.
Slåttland sover likevel godt om natten.
– Jeg er optimistisk for fremtiden, og selskapet er solid nok til å tåle resultatet. Utsiktene for siste kvartal i år og utover i 2018 er meget gode. Det ventes mange nye skip som vi regner med faller på oss.
For nøyaktig 30 år siden etablerte han selv selskapet som den gang het Slåttland Mek. Industri AS på Rakkestad i Østfold. Leverandøren har spesialisert seg til å selge til kunder innen olje/gass, maritime og etterhvert havbruk.
At det er en familiebedrift gir Slåttland motivasjon til å satse med fullt trykk, – og etterhvert skal neste generasjon overta skuta.
Digital tvilling
– Vi legger inn mye penger i utvikling for fremtiden. Men fremtiden er jo bare 2-3 år frem. Vi har valgt å satse tungt på digitalisering og ny teknologi, og her skjer utviklingen utrolig fort.
Det er ingen planer om å digitalisere for å kutte i ansatte. Tvert imot, påpeker Slåttland, så er målet å vokse.
– Satsingen på teknologiutviklingen er først og fremst for å øke konkurranseevnen, korte ned unødvendige tidstyver og tenke nytt.
Ansatte skal kunne gjøre jobben hjemmefra og slippe lange, slitsomme reiser.
– Ved å fjernbetjene operasjoner med en digital tvilling og simulere akkurat det som skal gjøres, er målet at kostnader reduseres på mange disipliner, slik som løpende vedlikehold, feilsøk og kutte ned på stopptid.
Asia-satsing
For over åtte lange år og flere oljeprisfall unna, merket Slåttland utfordringene med å få tak i nok og kvalifisert folk i Norge. Familieselskapet så utover landegrensene og etablerte seg i tillegg i Vung Tau i Vietnam.
Odfjell-lukene produseres i deres Asia-fabrikk.
– Det er en økonomisk fordel at produksjonen skjer nærmere markedet. Det er et fortrinn å ha en god stab i et lavkostland.
De aller fleste av selskapets rundt 100 ansatte jobber likevel i Norge med utvikling, salg og produksjon. Han merker at det er færre ordre å hente fra oljekundene.
– For 2,5 år siden måtte vi nedbemanne med fem prosent. Men vi har allerede tatt tilbake noen av disse, pluss andre. Vi merker en betydelig bedring.
Gigantisk utstillingsvindu
Fra å betjene krevende kunder i oljebransjen, har leverandøren beveget seg over i et voksende offshore havbruk-marked.
– Denne produksjonen skjer utelukkende i Norge fordi vi kan benytte olje/gass-kompetansen vår som er veldig sammenfallende.
Fra Kina har Salmars gigantiske laksemerd seilt til Norge for å bli ankret opp som en plattform, og tirsdag var tungløftefartøyet fremme med merden med en diameter på 110 meter om bord.
– Dette blir et godt utstillingsvindu for oss innen havbruk når teknologien brukes i merden.
Tirsdag samlet Statoil leverandørindustrien i Stavanger. Tema var forventninger og muligheter i årene fremover, samt en oppsummering av tiltakene som er gjort innen standardisering og kostnadsreduksjoner.
– Vi jobber fortsatt knallhardt med forbedringer, og for å opprettholde den store kompetansen som er i industrien. Statoil har rekordhøy aktivitet i Norge i dag. Aldri før er det gjennomført så mange tungløft og installasjoner på så kort tid før. For å sette ting i perspektiv: Én dags produksjon på Gina Krog gir pengene vi trenger for å drifte to skoler i Norge i to år, sa Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil under leverandørsamlingen.
Mye på gang
Øvrum ramset opp prosjekter som er eller blir ferdigstilt i løpet av nærmeste fremtid:
Gina Krog ble satt i produksjon i juni i år. Johan Sverdrup-utbyggingen er 60 prosent fullført.
Cat J-riggene Askeladden og Askepott er på vei fra verftet i Sør-Korea.
Oseberg Vestflanken ble installert på feltet i sommer, hook-up-arbeidet er i gang.
Om få dager skal Njord A-plattformen ut av tørrdokken hos Kværner Stord. Like etter skal boligplattformen til Johan Sverdrup inn i samme dokk. Aasta Hanseens plattformdekk er snart klar for avreise fra Sør-Korea.
Samtidig er flere prosjekter besluttet de siste to årene: Utgard, Byrding, Trestakk, Njord og Bauge, samt Peregrino er prosjekter som kommer.
Milliardprosjekter
Ikke nok med det: Statoil har flere milliardprosjekter på gang, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Troll Future, Johan Castberg, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja.
Statoil har også ambisjoner i Barentshavet, selv om funnene i de fire første letebrønnene i årets letekampanje ikke har resultert i de store funnene.
– Vi har samlet inn nyttig informasjon, og jobber videre med Barentshavet. I tillegg har vi en rekke subsea-tieback-prosjekter på gang. Mange av disse må optimaliseres før vi går videre. Statoil har også flere internasjonale prosjekter på gang. Særlig i Bay du Nord i Canada og i BM-S-8-lisensen i Brasil har vi mye spennende som skjer, sa Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.
Rød trakk også frem offshorevind-prosjektene Hywind og Dudgeon, samt muligheter selskapet ser på innen solenergi.
Sparer på standardisering
Ifølge Rød er det fortsatt mye å hente på forenkling og standardisering.
– La meg ta et eksempel på en utstyrspakke som er levert til Njord. Før ville denne vært skreddersydd, og kostet 90 millioner kroner, samt hatt en vekt på 10 tonn. Nå koster standardpakken 10 millioner, og vekten er halvert. Det er enormt mye å hente på ting som dette, sier Rød.
Det forteller senior dataanalytiker i Maersk, Misha Gregersen. Verdens største shipping-selskap, danske Maersk, valgte å sende nettopp henne til LOGSM-konferansen (Logistics and Maritime Systems), som nylig ble arrangert på NHH.
I konferanserom D på Norges Handelshøyskole i Bergen fortalte hun et titalls akademikere og næringslivsaktør hvorfor Maersk skal fortsette å være en digital spydspiss innenfor den maritime næringen.
– En sjokkerende opplevelse
– Prosjektgruppen som jeg jobber i for øyeblikket, ble forsinket som følge av angrepet, forteller hun.
27. juni kom de første meldingene om Petya-viruset. En rekke selskaper over hele verden ble rammet av løsepenge-viruset. Sentrale filer og systemer innenfor et bredt spekter av virksomheter ble midlertidig ubrukelige. Maersk gikk tilbake årtier, i et teknologisk perspektiv.
Fikk du med deg podcasten vår om Petya-angrepet? Abonner på Sysla Teknologi i iTunes her.
Søren Skou CEO Maersk Foto: Presse
– Det var, helt ærlig, en sjokkerende opplevelse, sa Maersks administrerende direktør, Søren Skou, da han for første gang uttalte seg offentlig om saken til Financial Times, i midten av august.
Fra data til tavle over natten
Det gikk lang tid før alt var tilbake til normalen, og skadene kostet selskapet milliarder. På Norges-besøk i forbindelse med den omreisende logistikk-konferansen, fortalte dataanalytikeren om en sjokkartet opplevelse.
– Vi gikk fra en normal, digital hverdag, til papir og tavler over natten. Vi forsøkte likevel å jobbe så normalt som mulig, sier Gregersen.
På NHH fortalte hun hvordan hennes prosjektgruppe for tiden jobber med et såkalt uptake-managment-verktøy. Basert på enorme mengder data, skal systemet bidra til at selskapet tar mer kvalifiserte beslutninger om hvordan booking-forespørsler aksepteres og distribueres på tvers av Maersk Lines flåte, bestående av mer enn 600 skip.
– Ikke bekymret
Selv om Gregersen tydelig merket angrepet, var det kollegene med ansvar for den daglige driften av selskapet som ble hardest rammet.
Hun arbeider for tiden med et av flere digitaliserings-prosjekter innenfor det enorme Maersk-systemet. Dataanalytikeren ble selv hentet til shippingselskapet for litt over et år siden. Hun er langt fra den eneste.
– Jeg har ikke eksakte tall, men det er ingen tvil om at vi investerer mye i digitalisering nå, sier hun.
Og lite tyder på at digitaliseringstempoet er senket, som følge av hendelsen.
– Personlig har ikke viruset gjort meg bekymret, men det er klart at vi nå arbeider med å styrke IT-sikkerheten i konsernet, sier hun.
Logistics and maritime systems-konferanse på NHH. Misha Gregersen fra Maersk (t.v), Egil Husby CRO i Western Bulk og Per Christian Jæger, Manager Commercial Analysis i Odfjell Tankers AS. Foto: Chris Ronald Hermansen
Rundt juletider i fjor tilhørte de et internasjonalt oljeserviceselskap som valgte å omorganisere i form av både nedbemanning og flytting av personell i Bergen til Stavanger. For de ansatte var det ikke et alternativ å flytte.
Fakta
2STABILISE
Holder til på Os utenfor Bergen
Etablert i januar 2017
Leverer stabiliseringsløsninger til rørgjennomføringer på plattformer
10 ansatte
Knut-Jarle og Espen Aspenes er største eier, alle ansatte er også med på eiersiden.
Med seg på laget fikk de brødrene Espen og Knut-Jarle Aspenes som driver Alutec på Os. Det ble starten på et nytt selskap. I februar i år ble 2Stabilise etablert, og 1. mars var ti ansatte i full gang med å ta de grepene som måtte til for å på plass sertifiseringer, prosedyrer og system for å bli kvalitetsgodkjent. Etter det måtte de gå rundene med operatører i oljebransjen for å bli leverandørgodkjent.
2Stabilise jobber med stabilisering av rør som går fra havbunnen og opp i plattformen.
Det tar ofte ett år å bli leverandørgodkjent i olje- og energibransjen. 2Stabilise ble godkjent i løpet av fire måneder.
Flere oppdrag i Nordsjøen
Det er daglig leder i 2Stabilise, Kjell Størksen, som har utviklet teknologien selskapet bruker i arbeidet offshore. Alle ansatte har en aksjepost i selskapet. Til nå har selskapet investert for cirka åtte millioner kroner.
Allerede i mai gjorde de sin første jobb offshore på norsk sokkel. I juni fikk selskapet leverandørnummer hos Statoil, og i juli startet den første jobben på britisk sektor i Nordsjøen.
– I tillegg har vi fått en ny bestilling fra samme selskap for en jobb i september. I løpet av året skal vi ha gjennomført prosjekter for seks forskjellige operatører i inn- og utland, sier Størksen.
Kjell Størksen. Foto: Andris Hamre/Midtsiden.no
Vil inn i tidlig fase
Han legger til at teknologien fortsatt er et nisjeprodukt som de aller fleste operatører ennå ikke har hørt om eller tør prøve.
– I Nordsjøen er det et utgangspunkt om å være innovative, miljøbevisste, trygge og kostnadsbesparende. Vårt produkt innfrir alle disse kravene, men er en investering som tidvis er vanskelig å svelge for de som sitter med innkjøpsansvar. Dermed hender det at valget faller tilbake på de tradisjonelle løsningene som krever årlig vedlikehold, og dermed gir større risiko.
Men Størksen håper dette er i ferd med å endre seg.
– I de aller fleste tilfeller blir vi engasjert når produksjonen er god og installasjonen begynner å dra på årene. Nå har det også vært interesse for at vi kommer inn i tidlig fase. Det er veldig mange i markedet som har gitt indikasjoner på at vår løsning er ønsket. I Brasil er det eksempelvis interesse for å bruke teknologien fra dag én, i stedet for å reparere og vedlikeholde.
Håper på gjennombrudd i Asia
Teknologien kan brukes på oljeinstallasjoner i verden over. Nå har selskapet nylig vært i Malaysia etter en henvendelse et statlig oljeselskap. Der skal de utføre et pilotprosjekt.
Det har vært enklere å skaffe jobber på britisk sokkel. Men selskapet merker økt interesse for tjenestene deres på norsk sokkel.
– Utfordringen er å gjøre teknologien kjent. Vi har utført oppdrag på fem forskjellige installasjoner, og håper at enda flere vil få øynene opp for den vedlikeholdsfrie metoden vår, sier Størksen.
– 2016 ble som ventet et tøft år, sier konsernsjef Svein Torgersen i Cegal, som leverer ulike datatjenester til oljebransjen.
Etter mange års sterk vekst, fra en omsetning på drøyt 100 millioner i 2011 til 564,7 millioner i 2015, fikk bedriften i fjor for alvor merke oljekrisen.
Fakta
Cegal
Etablert i 2000
Leverer datatjenester til oljebransjen
Hovedkontor på Forus
Om lag 300 ansatte
Omsetningen falt med om lag ti prosent, til 506,9 millioner kroner.
– Den viktigste årsaken var at våre kunder nedbemannet. Mange av våre produkter prises med bakgrunn i antall brukere. Færre ansatte hos kundene betyr lavere inntekter for oss, forklarer Torgersen.
Måtte nedbemanne
På bunnlinjen ble det det både i fjor og året før betydelige underskudd som i stor grad skyldtes regnskapsteknisk nedskriving knyttet til oppkjøp i årene før 2016.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda) ble i fjor 63,7 millioner kroner, ned fra 83,2 millioner året før.
Nedgangen har også betydd nedbemanning for Cegal. Staben ble redusert med om lag ti prosent tidligere i år. I dag har selskapet om lag 300 ansatte – 220 av dem i Norge.
– Vi skulle gjerne unngått nedbemanning, men det var et nødvendig virkemiddel slik situasjonen ble. Vi har hatt et mindre fall enn mange andre i bransjen, og jeg er fornøyd med måten vi har komme gjennom dette på.
Nyansettelser
Nå er situasjonen igjen lysere.
– Jeg opplever en mer positiv stemning nå, og økt aktivitet hos våre kunder. Vi har allerede fått viktige avtaler og har mange forespørsler ute. Vi merker at flere selskaper ønsker å gjøre ting på en litt annen måte.
– Veksten de siste årene har vært enorm
Det betyr også nyansettelser istedenfor nedbemanning.
– Vi har allerede ansatt flere nye medarbeidere. Hvis trenden fortsetter, må vi øke takten på rekrutteringen.
Bruker millioner på utvikling
Torgersen mener oljeprisfallet og nedkjølingen i oljebransjen innebærer en mulighet for Cegal.
– Selskapene må tilpasse seg et nytt kostnadsnivå etter at inntektene har falt. De må jobbe mer effektivt, samhandle på en ny måte og bruke ny teknologi for å forstå dataene og gjøre bedre analyser.
– Vi mener det vi driver med er noe av nøkkelen for at bransjen kan drive på et lavere kostnivå, sier Torgersen.
Cegal og Blueback fusjonerer
Derfor har selskapet investert 20 millioner i teknologiutvikling de siste årene – også da markedet ble vanskeligere.
Foreløpige prognoser viser at det går mot en liten oppgang i inntektene i år. Samtidig gjør effekter av kostnadskuttene at marginene blir bedre.
– I 2018 forventer vi god vekst, sier Torgersen.
Milliardmål
Framover vil mye av veksten komme i utlandet. I dag har Cegal 75 prosent av aktiviteten i Norge, men fordelingen vil de neste årene gå mot 50/50 – kanskje allerede i 2020.
– Landegrensene bli mer og mer vasket bort og terskelen for å levere til utlandet blir lavere. Det gir store muligheter for alle som leverer teknologi. Målet vårt er å lage et stort, internasjonalt selskap med mange ansatte, sier Torgersen.
I 2014 satte Cegal seg et hårete mål om inntekter på over en milliard kroner innen 2016. Oljekrisen satte en effektiv stopper for det, men ballen er ikke lagt død.
– Ambisjonene ligger der fortsatt. Vi merker at ting tar lenger tid og at beslutninger om kjøp sitter lenger inne hos våre kunder. Men vi har fortsatt mål om å nå milliarden i omsetning – det er bare vanskelig å si når det vil skje, sier Torgersen.
Cegal – nøkkeltall
Infogram
Ukens nyhetsbrev
Hei, håper du har en fin helg.
Velkommen til første utgave av Sysla Teknologis ukentlige nyhetsbrev.
Vi skal gjøre vårt beste for å holde deg oppdatert på de mest interessante nyhetene i teknologi-verden, med særlig vekt på det som knytter seg til business.
Hvis du vil motta disse nyhetsbrevene hver uke, meld deg på i boksen under. Vi har en egen teknologi-podkast også, sjekk den ut her.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Men, nok formaliteter.
Jeg tipper du er (minst) noen lunde interessert i teknologi. Det er jeg også. Ett ord jeg ser ofte? Digitalisering. Denne uken sjekket jeg hvor ofte ordet brukes i norsk presse. Svaret? Over ti ganger oftere enn i 2007:
Digitalisering i norsk presse
Søker man på stillingstittelen CDO (Chief Digital Officer) på LinkedIn, får man 128 treff. For bare to-tre år siden, fantes det knapt noen.
Det er denne utviklingen som er utgangspunktet for vår nye podkast-serie: “De nye digital-sjefene”. Det blir stadig flere av dem i norsk næringsliv. Hvem er disse som leder digitaliseringen av sine selskaper? Hva er de opptatt av? Er fremveksten bygget på viktig strategi, eller er dette også noe jåleri?
I serien vil vi hver uke fremover publiserer et nytt intervju med en av disse beslutningstakerne. Jeg hører gjerne fra deg, om du kjenner noen som kan passe som gjest i serien.
Jeg ser frem til å vise deg hva som skjer i næringslivet på teknologi-feltet gjennom intervjuer med de som tar beslutningene.
Ukens utvalgte saker
Styrte 3000 tonn med joystick
Det har vært snakk om det lenge. Vi skrev blant annet om det i juni, da Odd Moen i Siemens tok til orde for at Norge har alle forutsetninger for å bli verdensledende på feltet: Båter som kan styre seg selv. Det handler om kunstig intelligens, sensorer og det herlige samspillet disse kan skape. Denne uken skjedde det et aldri så lite gjennombrudd. En gruppe ansatte i Wärtsilä satt i San Diego. Derfra kunne de, i fire timer, kontrollere et offshore-skip utenfor Skottlands kyst. Det har aldri skjedd før.
Hvordan trene en bil
Apropos kunstig intelligens og autonomi. Ingen stor nyhetsavsløring, men et ganske interessant innblikk, gir The Atlantic oss denne uken. En av deres journalister har tilbrakt tid hos Google-kontrollerte Alphabet Inc., og fått se mer av deres Waymo-prosjektet enn noen andre journalister har før. Han omtaler besøket til det enorme testanlegget i ørkenen som “å være i et dataspill, uten spillets karakter”. Du kan også lytte til saken.
Da Travis dro
… oppstod det problemer. Jeg snakker om Hr. Kalanick. Han er kalt en løs kanon, gründeren bak Uber. Etter mye støy i sommer, gikk han av. Og flere med ham. Det etablerte seg et makt-vakuum i selskapet som, med teknologi, setter (blant annet) norsk taxi-virksomhet på sitt livs prøve. De manglet til-og-med CFO! Mange hadde tro på Meg Whitman fra HP, men denne uken ble det klart. Selskapets nye CEO heter Dara Khosrowshahi. Han kommer fra Expedia, online-reiseselskapet, vet du. Recode var først, men Axios har en god oppsummering.
Ikke vær en hermegås
Det er jo egentlig det en patent handler om, er det ikke? Å sikre seg mot at noen hermer etter ens idé. Denne uken publiserte Statistisk Sentralbyrå nye patent-tall. Det viser seg at flere (potensielt) gode idéer blir beskyttet. Antall søknader er på sitt høyeste siden 2009. Patentstyret mottok 2062 søknader i fjor.
Ukens podkast
Jeg var inne på det i innledningen, denne uken har vi har hatt en premiere i Sysla Teknologi. Lanseringen er selvsagt også ukens podkast:
Foto: Chris Ronald Hermansen
I forskningen hans, som ennå ikke er publisert, har han så langt kunne fastslå én ting: Det brukes store penger på digitalisering av næringslivet. Hør hvorfor NHH-professor Jon Iden likevel er usikker på om digitale sjefer er selvskrevne i næringslivet om fem-ti år i #1 av De nye digitalsjefene, her.
I neste uke
Ny episode av De nye digitalsjefene.
Flere nyheter om iPhone 8 (uten hjem-knapp?)
Halvårstall fra Hugo Games AS
Ny podkast med Tripod Capital Collective.
Noe jeg ellers burde få med meg?
Gi meg en lyd.
Offshoreskipet «Highland Chieftain» befant seg 21. august i år utenfor kysten til Skottland. Her måtte skipet gjennom en rekke manøvre, som ble utført gjennom en kombinasjon av dynamisk posisjonering og en manuell joystick-kontroll.
Sistnevnte befant seg i Wärtsiläs kontor i San Diego.
Via satellitt
Det var nemlig Wärtsilä som stod bak testen, i samarbeid med Gulfmark Offshore. Wärtsilä utviklet muligheten for å fjernstyre skip tidlig i fjor, men dette var den første testen som ble gjort på et offshorefartøy.
Skipet er et 80 meter langt forsyningsfartøy med navigasjonsutstyr fra Wärtsilä om bord fra før. I tillegg ble ekstra programvare installert i systemet for dynamisk posisjonering slik at det kunne sende data via fartøyets satellittlink til California.
Testen ble gjennomført ved bruk av satellittkommunikasjon med standard båndbredde.
Som planlagt
Skipet ble kjørt både på høy og lav hastighet i den fire timers testen, og alle testprosedyrene gikk som planlagt, ifølge en melding fra Wärtsilä.
– I denne digitaliseringens æra vil det fremtidige Smart Marine-økosystemet involvere å knytte opp smarte fartøy med smarte havner for å kunne utnytte ressursene enda mer effektivt. Det vil også redusere påvirkningen på klima og øke sikkerheten, sier toppsjef Roger Holm i Wärtsilä Marine Solutions i meldingen.
Du kan se mer i denne filmen fra Wärtsilä:
