Forfatterarkiv: Marie Misund Bringslid

Rigger Goliat-skip for batteri og landstrøm

Dette skal gjøres ved å installere et system for landstrøm kombinert med en batteriløsning for energilagring om bord, forteller Eni Norge i en pressemelding. «Systemet vil kunne gi bedre kontroll og høyere sikkerhetsmarginer da det installeres i tillegg til eksisterende motorer om bord. Under krevende operasjoner til havs som for eksempel dynamisk posisjonering kan det oppstå større variasjoner i energibehov,» heter det i pressemeldingen. Stril Barents fotografert utenfor Hammerfest sammen med Goliat-plattformen i 2015. Foto: Fredrik Refvem Batteriet vil her virke som en energi-buffer som leverer nødvendig energi umiddelbart og derved mye raskere enn en forbrenningsmotor. Batteriet vil kunne virke som ren nødkraft og dermed kan en i gitte tilfeller stoppe ned en forbrenningsmotor og dermed spare store mengder drivstoff samt oppnå betydelig utslippsreduksjoner. – Dette er et tiltak som styrker Goliat sin allerede sterke miljøprofil med strøm fra land og injeksjon av produsert vann. Det er viktig for oss å bidra til reduksjon av totale utslipp, sier Asbjørn Skoge som er distriktssjef i Eni Norge i pressemeldingen. Les mer om batteri på skip:  Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten! Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

OPEC-medlemmene møtes for å diskutere produksjonskutt

Oljeprisene begynte å falle i oktober, og nedgangen vedvarte gjennom november. Årsaken er overproduksjon og frykt for svikt i etterspørselen på grunn av svekket global vekst. Prisene falt med omkring 22 prosent i november. – Vi har ikke diskutert tallene, sa Omans oljeminister Mohammed Hamad al-Rumhy onsdag, med henvisning til muligheten for et produksjonskutt. Samtidig presser USA på for å holde oljeutvinningen oppe. – Forhåpentlig vil OPEC beholde strømmen av olje slik den er, og ikke begrense den. Verden vil ikke se, og trenger ikke, høyere oljepriser, skrev USAs president Donald Trump på Twitter onsdag.

Skip for 23 milliardar

Sals og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft har registrert i alt 45 kontraktar på over 50 millionar kroner pr. kontrakt hos norske verft, så langt i år, skriv Nett.no. Samla ordreinngang er 23 milliardar kroner. Verfta er langt føre 2017-nivået. Då blei det offentleggjort 47 kontraktar for i alt 15,5 milliardar kroner, i heile 2017. Tynt utover 10 av dei 23 milliard kronene det er skrive kontrakt for så langt i år gjeld tre kystvaktskip og to cruisefarty til Viking. Alle skal utrustast av Vard. Det betyr at resten av oppdraga, 40 i alt, er fordelt tynt ut over resten av verftsnæringa. Det bekymrar, skriv Asle B. Strønen, administrerande direktør i Norske Skipsverft i ein epost til NETT NO. – Sett i dette bildet er Norske Skipsverft bekymret for enhver nybyggingskontrakt som plasseres utenlands, skriv Strønen. 100 milliardar Ordreboka for norske skipsverft omfatter pr. i dag 100 farty med ein samla verdi på cirka 50 milliardar kroner, i følgje Norske Skipsverft. Cirka en fjerdepart er fiskebåtar, anslår Norske Skipsverft. Ordremassen er også prega av mange cruise- og ekspedisjonsskip. Cruiseskip utgjer no nesten halvparten av verdien på skip som er bestilt og under bygging i Noreg.

– Vi trenger en global avtale i kampen mot plast i havet

Hele 8 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år, og der kjenner den ingen landegrenser. Dette havet er vår viktigste fellesressurs: Et sunt hav er avgjørende for hele vår tilværelse. Når vi står overfor store felles utfordringer, trenger vi også et forpliktende, felles samarbeid for å løse problemet. Denne uken er eksperter fra myndigheter over hele verden samlet i FN i Genève. Der diskuterer de hvilke globale løsninger som må til for å stanse forsøplingen av havet. Norge har hatt en lederrolle i prosessen så langt, og vi håper at norske myndigheter fortsatt vil gjøre det de kan for å drive kampen mot plasten videre. Her vil vi også bidra – ved å jobbe for en global avtale for havet og konkret engasjement fra næringslivet. Verdensledende norsk kompetanse I dag står ikke noe land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til reduksjon av forsøplingen. Den globale innsatsen har vært fragmentert og er dessverre ikke effektiv nok. Et rettslig bindende rammeverk kan skape den nødvendige retningen på arbeidet gjennom både et globalt mål om nullutslipp og ved at alle verdens land blir rettslig forpliktet til å ta hånd om sitt eget avfall på en forsvarlig måte. En slik avtale må også inneholde krav til forsvarlig avfallshåndtering i havner globalt. I Norge er vi allerede godt posisjonert til å øke innsatsen for verdenshavene: Vi har en verdensledende maritim kompetanse gjennom vår maritime klynge, vi har en avfallsklynge med ledende aktører i forsvarlig sortering og resirkulering av avfall. Samtidig har vi myndigheter som arbeider for bedre internasjonale lovverk, og en sterk miljøbevegelse med mål om å gjøre en global forskjell. Denne kombinasjonen gjør at Norge bør fortsette sin global lederrolle på marin forsøpling og gripe muligheten til å spille en nøkkelrolle for en fremtidig global avtale. Unikt norsk samarbeid krever global avtale WWF og Rederiforbundet har samlet 18 norske organisasjoner og selskap til et innovasjonsprosjekt som vi har kalt Circular Cleanup. Offentlige og private aktører samles for å finne nye løsninger som kan bidra til å bekjempe marin forsøpling globalt.  Gjennom eksisterende og ny teknologi, data og overvåkning samt oppsamling og gjenbruk, har vi gjennom prosjektet offensive mål for komme opp med nye forsalg til hvordan vi kan bidra til både opprydding av plast i stor skala og å hindre ytterligere tilsig. I Circular Cleanup ser vi det tydelige behovet for et globalt rammeverk, som i sum vil være positivt for næringslivet. Det vil gjøre tiltak enklere å forholde seg til på tvers av landegrenser, og bidra til høyere standard og likere konkurransesituasjon. Det vil også kunne skape attraktive forretningsmuligheter for nye og bærekraftige løsninger. Vi har ingen tid å miste… Kombinasjonen av et offensivt næringsliv, engasjerte myndigheter og en ambisiøs miljøbevegelse har flere ganger vært utslagsgivende for å skape globale endringer innen miljøfeltet. Det var denne kombinasjonen som førte til den suksessfylte bekjempelsen av hullet i ozonlaget gjennom Montreal-protokollen. Havet trenger en global dugnad nå – og norsk næringsliv er forberedt på å ta sin del av ansvaret for å yte mer i kampen mot plast i havet. Vi støtter innsatsen for en ny og rettslig bindende avtale mot marin forsøpling. La oss bruke vår teknologi og kompetanse til å gjøre en forskjell som virkelig monner. Under Sysla Live tidligere i høst var statsminister Erna Solberg helt klar på hva Norge skal leve av i fremtiden: ?

Fiskeridirektoratet vil ha fiskeforbud av torsk i hele Oslofjorden

Forslaget er en oppfølgning etter at direktoratet tidligere i år sendte ut et høringsforslag. Årsaken er at det må settes inn tiltak fordi tilstanden for kyst- og fjordtorsken i Sør-Norge over tid blitt dårligere og bestandene nå er på et historisk lavmål. I tillegg til å foreslå et forbud for Oslofjorden opprettholder direktoratet forslaget om å innføre forbud mot å fiske torsk også i gytefelt på Skagerrak-kysten i perioden 1. januar til og med 30. april. I praksis betyr dette et generelt forbud mot fiske av torsk, men direktoratet vil tilpasse forbudet slik at et begrenset yrkesfiske av torsk i Oslofjorden kan fortsette. Vernetiltakene for å beskytte fjord- og kysttorsk vil ha størst konsekvenser for fritidsfiskere i og med at det vil bli forbudt å fiske torsk med alle typer redskap fra fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark til grensen mot Sverige.

Sjømateksporten ned – verdien opp

Hittil i år har Norge eksportert 2,5 millioner tonn sjømat til en verdi av 90,7 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Norges sjømatråd. Eksportvolumet har økt med 5 prosent i årets første elleve måneder, og verdien har økt med 5 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor. Lakseøkning i EU – EU vinner kampen om norsk laks, og etterspørselen øker fortsatt i EU-markedet. I november ble det eksportert knappe 78.000 tonn laks til EU til en verdi av 4,5 milliarder kroner. Dette utgjorde en volumvekst på 4,5 prosent, mens verdiveksten var på hele 12 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. Norge eksporterte 101.000 tonn laks for 6,2 milliarder kroner i november. Volumet er på samme nivå som i fjor mens verdiøkningen er på 10 prosent eller 541 millioner kroner fra november i fjor. Hittil i år har Norge eksportert 962.000 tonn laks for 62 milliarder kroner. Rekordpris for makrell I tillegg økte eksportverdien for makrell sterkt i november. Mens volumet på makrell gikk ned med nesten 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, gikk prisen opp med hele 37 prosent. Dette resulterte i en makrelleksport på knapt 1,1 milliarder kroner for november, noe som er 23 prosent høyere enn i fjor. Faktisk er eksportprisen for fryst hel makrell i høstsesongen 2018 den høyeste som noensinne er målt. I gjennomsnitt har prisen i oktober og november vært 16,21 kroner per kilo. Forrige rekord var i 2005, da prisen var 15,33 kroner per kilo. Forventningene om lavere global tilførsel av makrell i 2019 er årsaken til at prisen er drevet opp, ifølge Norges sjømatråd. Fiskeriministeren er glad – Jeg er glad for at eksporten av norsk sjømat fortsetter å vokse. Norsk sjømatnæring skaper tusenvis av arbeidsplasser langs kysten. Dette er ei næring som vil bli stadig viktigere i årene som kommer, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NTB. Han merker seg at eksportverdien for torsk øker, selv om det er utenfor sesongen. Den fryste torsken går i stor grad til Kina og Storbritannia, og fiskeriministeren understreker hvor viktig det britiske markedet for norsk sjømatnæring.

Faroe bytter flere felt med Equinor

Faroe bytter sine andeler i tre felt under utbygging, Njord-, Hyme og Bauge, til Equinor. Til gjengjeld får selskapet andel i de fire produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje. Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag. Øker produksjonen For Faroe betyr avtalen at produksjonsveksten blir fremskyndet, og at 2019-produksjonen øker med 7000-8000 fat per dag. 2019-produksjonen forventes nå å ligge på totalt 18.000-22.000 fat per dag. Faroes kapitalkostnader og driftsutgiftene per fat blir vesentlig redusert som følge av avtalen, melder selskapet. Byttehandelen skjer kun et par uker etter at det norske selskapet DNO la inn bud på Faroe Petroleum. – Tre forhold er viktig å få med seg i forhold til DNO. For det første har denne avtalen vært underveis lenge, lenge før DNO annonserte at de ville by på Faroe. For det andre så er dette en avtale som er veldig god for absolutt alle aksjonærene i Faroe. Og for det tredje så er avtalen vurdert av «UK take-over panel» (en britisk instans som passer på at ledelsen i et selskap inngår avtaler som er god for virksomheten, og ikke kun har til hensikt å stoppe et oppkjøp), og de har konkludert med at dette er en avtale som kan gjennomføres. – Vinn-vinn Transaksjonen mellom Faroe og Equinor er såkalt kontant-nøytral. Det er altså ingen kontanter involvert. – Dette er vinn-vinn både for Equinor og oss. De får felter som passer bedre for et stort selskap, og vi får tilgang på felter som både er i produksjon, men som også har reserver og betydelige oppsider. Det vi får er mer verdt for oss, enn det vi gir fra oss, forklarer Helge Hammer. I alt så er transaksjonen, gitt en oljepris rundt dagens, ventet å løfte omsetningen til Faroe Petroleum med om lag 1,7 mrd. NOK til neste år.

«Norsk leverandørindustri til fornybar energi mangler den kritisk masse»

Det mangler ikke på heiarop til norsk fornybarnæring, verken fra politikere, interesseorganisasjoner eller andre som ønsker et grønt eksporteventyr. Eksportkreditt Norge er del av denne heiagjengen. Men selv om «den 12. mann» er viktig, er det spillerne på banen som må skåre målene. For å vinne mange kamper, og gjerne hele serien, trenger laget en klar strategi og en bred spillerstall. Sistnevnte mangler her til lands. I norsk leverandørindustri til fornybar energi har vi flere suksessfulle selskaper som totalt solgte utstyr og tjenester internasjonalt for 11,4 milliarder kroner i 2017. Av disse var 6,2 milliarder kroner ren eksport mens 5,2 milliarder var salg fra norskeide datterselskaper i utlandet. Det viser en analyse Menon Economics har gjennomført på vegne av Eksportkreditt Norge. Dette er lovende tall for norske leverandører, som lykkes godt innen offshore vind og solenergi og har økt salget internasjonalt de seneste årene. Norske bedrifter viser teknologilederskap innen flere markedssegmenter. Ser man de norske eksporttallene i et globalt perspektiv er imidlertid bildet mer nyansert. I juli kom Bloomberg New Energy Finance med sin oppdaterte New Energy Outlook. Her anslås det at 11,5 billioner dollar – altså 11 500 milliarder dollar – skal investeres i ny kraftproduksjon globalt frem mot 2050. Hele 8,4 billioner av vil være i ny vindenergi og solkraft, mens 1,5 billioner vil bli investert i andre karbonfrie teknologier som vann- og atomkraft. Mangler kritisk masse Otto Søberg. Foto: Eksportkreditt I en kontekst på 11 500 milliarder dollar, blir våre snaue 12 milliarder årlige norske eksportkroner små. Her ligger hovedutfordringen. Selv om norsk leverandørindustri til fornybar energi viser positiv utvikling, mangler den kritisk masse. Internasjonale rangeringer peker også på det uutnyttede potensialet. Ifølge Global Cleantech Innovation Index har Norge verdens høyeste budsjett for forskning og utvikling (FoU) innen miljøteknologi versus størrelsen på økonomien. Globalt ville det blitt investert fire ganger mer i FoU om alle land brukte like mye på feltet som Norge gjør i forhold til BNP. Men resultatet for norske bedrifter – omsatt i salg og inntjening – er variabelt. Norske selskaper som eksporterer varer og tjenester til fornybarsektoren er i hovedsak enkeltstående underleverandører som leverer inn i internasjonale verdikjeder. Totalt har norske leverandører av utstyr og tjenester til fornybarsektoren en global markedsandel på cirka 0,4 prosent. Havvind, som har en global markedsandel på opp mot 5 prosent, trekker opp gjennomsnittet. Trenger bredere spillerstall Vi skriver ikke dette til forkleinelse for norske fornybareksportører. Snarere tvert imot. Dagens 12 milliarder i eksport er på grunn av deres evne til å ta lederposisjoner i sine segmenter. Det gjelder Fred. Olsen, DNV GL, Nexans Norway, Elkem, Scatec Solar og flere som nærmest på egenhånd har vist imponerende vilje og evne til å investere og satse i disse markedene. Disse selskapene er spydspissene vi må bygge en norsk fornybar eksportnæring rundt. Norsk leverandørindustri som eksporterer til fornybarsektoren fremstår som enkelte fotballag: noen gode spillere – som nevnt ovenfor – og en stor heiagjeng, men spillerstallen er ikke bred nok til at Norge kan hevde seg helt i toppen. Det vil vi gjøre noe med. Nasjonal strategi Ivar Slengesol. Foto: Eksportkreditt De seneste årene har regjeringen lansert flere meldinger og strategier som adresserer hvordan Norge skal markedsføre grønne norske løsninger og styrke klyngene. Både Industrimeldingen og Strategi for grønn konkurransekraft adresserer dette, men uten å være konkrete på målsettinger for eksport av utstyr og tjenester til fornybarsektoren. Vi ønsker derfor i samråd med myndigheter og næringsaktører å definere tydelige målsettinger, som kan danne grunnlag for en nasjonal eksportstrategi for fornybareksportørene. Hovedmålet er å omsette kompetanse til flere og større bedrifter og å tiltrekke mer kapital til grønne bedrifter. For eksempel har Norsk Industri, Norges Rederiforbund og NORWEA definert et mål om norsk markedsandel i det internasjonale havvindmarkedet på 10 prosent av totalleveransene innen 2030. Slike tydelige og langsiktige målsettinger ønsker vi for alle fornybarsegmenter. Da vil alle relevante aktører bli tvunget til å være enda mer konkrete på hvilke strategier og tiltak som må til for å nå målene. Da vil AS Norge raskere kunne kapitalisere på de store internasjonale vekstmulighetene. Kritisk masse er nøkkelen, men heiarop alene gir oss ikke bredden i stallen som Norge bør ha.