Hele 8 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år, og der kjenner den ingen landegrenser. Dette havet er vår viktigste fellesressurs: Et sunt hav er avgjørende for hele vår tilværelse. Når vi står overfor store felles utfordringer, trenger vi også et forpliktende, felles samarbeid for å løse problemet. Denne uken er eksperter fra myndigheter over hele verden samlet i FN i Genève. Der diskuterer de hvilke globale løsninger som må til for å stanse forsøplingen av havet. Norge har hatt en lederrolle i prosessen så langt, og vi håper at norske myndigheter fortsatt vil gjøre det de kan for å drive kampen mot plasten videre. Her vil vi også bidra – ved å jobbe for en global avtale for havet og konkret engasjement fra næringslivet. Verdensledende norsk kompetanse I dag står ikke noe land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til reduksjon av forsøplingen. Den globale innsatsen har vært fragmentert og er dessverre ikke effektiv nok. Et rettslig bindende rammeverk kan skape den nødvendige retningen på arbeidet gjennom både et globalt mål om nullutslipp og ved at alle verdens land blir rettslig forpliktet til å ta hånd om sitt eget avfall på en forsvarlig måte. En slik avtale må også inneholde krav til forsvarlig avfallshåndtering i havner globalt. I Norge er vi allerede godt posisjonert til å øke innsatsen for verdenshavene: Vi har en verdensledende maritim kompetanse gjennom vår maritime klynge, vi har en avfallsklynge med ledende aktører i forsvarlig sortering og resirkulering av avfall. Samtidig har vi myndigheter som arbeider for bedre internasjonale lovverk, og en sterk miljøbevegelse med mål om å gjøre en global forskjell. Denne kombinasjonen gjør at Norge bør fortsette sin global lederrolle på marin forsøpling og gripe muligheten til å spille en nøkkelrolle for en fremtidig global avtale. Unikt norsk samarbeid krever global avtale WWF og Rederiforbundet har samlet 18 norske organisasjoner og selskap til et innovasjonsprosjekt som vi har kalt Circular Cleanup. Offentlige og private aktører samles for å finne nye løsninger som kan bidra til å bekjempe marin forsøpling globalt.  Gjennom eksisterende og ny teknologi, data og overvåkning samt oppsamling og gjenbruk, har vi gjennom prosjektet offensive mål for komme opp med nye forsalg til hvordan vi kan bidra til både opprydding av plast i stor skala og å hindre ytterligere tilsig. I Circular Cleanup ser vi det tydelige behovet for et globalt rammeverk, som i sum vil være positivt for næringslivet. Det vil gjøre tiltak enklere å forholde seg til på tvers av landegrenser, og bidra til høyere standard og likere konkurransesituasjon. Det vil også kunne skape attraktive forretningsmuligheter for nye og bærekraftige løsninger. Vi har ingen tid å miste… Kombinasjonen av et offensivt næringsliv, engasjerte myndigheter og en ambisiøs miljøbevegelse har flere ganger vært utslagsgivende for å skape globale endringer innen miljøfeltet. Det var denne kombinasjonen som førte til den suksessfylte bekjempelsen av hullet i ozonlaget gjennom Montreal-protokollen. Havet trenger en global dugnad nå – og norsk næringsliv er forberedt på å ta sin del av ansvaret for å yte mer i kampen mot plast i havet. Vi støtter innsatsen for en ny og rettslig bindende avtale mot marin forsøpling. La oss bruke vår teknologi og kompetanse til å gjøre en forskjell som virkelig monner. Under Sysla Live tidligere i høst var statsminister Erna Solberg helt klar på hva Norge skal leve av i fremtiden: ?

Det mangler ikke på heiarop til norsk fornybarnæring, verken fra politikere, interesseorganisasjoner eller andre som ønsker et grønt eksporteventyr. Eksportkreditt Norge er del av denne heiagjengen. Men selv om «den 12. mann» er viktig, er det spillerne på banen som må skåre målene. For å vinne mange kamper, og gjerne hele serien, trenger laget en klar strategi og en bred spillerstall. Sistnevnte mangler her til lands. I norsk leverandørindustri til fornybar energi har vi flere suksessfulle selskaper som totalt solgte utstyr og tjenester internasjonalt for 11,4 milliarder kroner i 2017. Av disse var 6,2 milliarder kroner ren eksport mens 5,2 milliarder var salg fra norskeide datterselskaper i utlandet. Det viser en analyse Menon Economics har gjennomført på vegne av Eksportkreditt Norge. Dette er lovende tall for norske leverandører, som lykkes godt innen offshore vind og solenergi og har økt salget internasjonalt de seneste årene. Norske bedrifter viser teknologilederskap innen flere markedssegmenter. Ser man de norske eksporttallene i et globalt perspektiv er imidlertid bildet mer nyansert. I juli kom Bloomberg New Energy Finance med sin oppdaterte New Energy Outlook. Her anslås det at 11,5 billioner dollar – altså 11 500 milliarder dollar – skal investeres i ny kraftproduksjon globalt frem mot 2050. Hele 8,4 billioner av vil være i ny vindenergi og solkraft, mens 1,5 billioner vil bli investert i andre karbonfrie teknologier som vann- og atomkraft. Mangler kritisk masse Otto Søberg. Foto: Eksportkreditt I en kontekst på 11 500 milliarder dollar, blir våre snaue 12 milliarder årlige norske eksportkroner små. Her ligger hovedutfordringen. Selv om norsk leverandørindustri til fornybar energi viser positiv utvikling, mangler den kritisk masse. Internasjonale rangeringer peker også på det uutnyttede potensialet. Ifølge Global Cleantech Innovation Index har Norge verdens høyeste budsjett for forskning og utvikling (FoU) innen miljøteknologi versus størrelsen på økonomien. Globalt ville det blitt investert fire ganger mer i FoU om alle land brukte like mye på feltet som Norge gjør i forhold til BNP. Men resultatet for norske bedrifter – omsatt i salg og inntjening – er variabelt. Norske selskaper som eksporterer varer og tjenester til fornybarsektoren er i hovedsak enkeltstående underleverandører som leverer inn i internasjonale verdikjeder. Totalt har norske leverandører av utstyr og tjenester til fornybarsektoren en global markedsandel på cirka 0,4 prosent. Havvind, som har en global markedsandel på opp mot 5 prosent, trekker opp gjennomsnittet. Trenger bredere spillerstall Vi skriver ikke dette til forkleinelse for norske fornybareksportører. Snarere tvert imot. Dagens 12 milliarder i eksport er på grunn av deres evne til å ta lederposisjoner i sine segmenter. Det gjelder Fred. Olsen, DNV GL, Nexans Norway, Elkem, Scatec Solar og flere som nærmest på egenhånd har vist imponerende vilje og evne til å investere og satse i disse markedene. Disse selskapene er spydspissene vi må bygge en norsk fornybar eksportnæring rundt. Norsk leverandørindustri som eksporterer til fornybarsektoren fremstår som enkelte fotballag: noen gode spillere – som nevnt ovenfor – og en stor heiagjeng, men spillerstallen er ikke bred nok til at Norge kan hevde seg helt i toppen. Det vil vi gjøre noe med. Nasjonal strategi Ivar Slengesol. Foto: Eksportkreditt De seneste årene har regjeringen lansert flere meldinger og strategier som adresserer hvordan Norge skal markedsføre grønne norske løsninger og styrke klyngene. Både Industrimeldingen og Strategi for grønn konkurransekraft adresserer dette, men uten å være konkrete på målsettinger for eksport av utstyr og tjenester til fornybarsektoren. Vi ønsker derfor i samråd med myndigheter og næringsaktører å definere tydelige målsettinger, som kan danne grunnlag for en nasjonal eksportstrategi for fornybareksportørene. Hovedmålet er å omsette kompetanse til flere og større bedrifter og å tiltrekke mer kapital til grønne bedrifter. For eksempel har Norsk Industri, Norges Rederiforbund og NORWEA definert et mål om norsk markedsandel i det internasjonale havvindmarkedet på 10 prosent av totalleveransene innen 2030. Slike tydelige og langsiktige målsettinger ønsker vi for alle fornybarsegmenter. Da vil alle relevante aktører bli tvunget til å være enda mer konkrete på hvilke strategier og tiltak som må til for å nå målene. Da vil AS Norge raskere kunne kapitalisere på de store internasjonale vekstmulighetene. Kritisk masse er nøkkelen, men heiarop alene gir oss ikke bredden i stallen som Norge bør ha.