Innleggsnavigasjon
Siri M. Kalvig er ansatt som daglig leder i det nyetablerte statlige investeringsfondet Fornybar AS.
Investeringsfondets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Selskapet skal ha hovedkontor i Stavanger-regionen, og i statsbudsjettet er det bevilget 400 millioner kroner til fondets investeringsaktivitet i 2018.
– Jeg ser virkelig fram til å starte på denne spennende og utfordrende jobben. Fornybar AS vil være et viktig instrument for å akselerere den nødvendige energiomstillingen. Dette skal være lønnsomt og verdiskapende for næringslivet vårt, og ringvirkningene vil bli veldig viktige og favne svært bredt, sier Kalvig.
Kalvig startet opp StormGeo AS, og hadde flere forskjellige lederstillinger opp gjennom årene mens selskapet utviklet seg til å bli globalt, med over 300 ansatte i 16 land. Hun har også mangeårig erfaring som investor og som forvalter av egne midler.
Styret legger blant annet vekt på at engasjementet hennes primært har vært rettet mot tidlig utvikling av teknologiorienterte selskaper med hovedvekt på energi-, miljø- og klimateknologi, og at tett dialog med aktivt forvaltede investeringsfond har vært en viktig del av hennes erfaring.
– Kalvig har en bakgrunn som passer veldig bra til denne jobben. Ansettelsen er en viktig milepæl for å få det nye selskapet opp og stå slik at vi kan starte investeringene som skal skape grønne arbeidsplasser, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Kalvig er i dag tilknyttet Universitetet i Stavanger som førsteamanuensis og leder av universitetets forskningsnettverk innen miljøvennlig energi.
(©NTB)
Olje- og energiselskapet Shells inntekter i første kvartal i år var 68 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor.
Shells nettoinntekter i første kvartal var på 47 milliarder norske kroner. Tallet for samme periode i fjor var snaut 28 milliarder kroner.
Dermed kan Shell notere seg en økning på rundt 68 prosent.
Det gode resultatet kommer etter en periode med økte oljepriser. Onsdag var prisen for et fat nordsjøolje 73.86 dollar, noe som er en økning på over 43 dollar siden januar 2016.
Shell, som også har trappet opp sin satsing på naturgass, erklærte i februar en økt satsing på norsk sokkel.
– Vi er særlig fokusert på Nordsjøen og Norskehavet. Dette er områder som vi mener det er stort potensial i, og der vi vil fokusere vår oljeleting og oljeboring, sa Shells konsernsjef Ben van Beurden til NRK.
(©NTB)
Tidligere Statoil-sjef Helge Lund blir ny styreleder i oljegiganten BP. Onsdag trakk han seg fra styret i oljeserviceselskapet Schlumberger.
Lund etterfølger svenske Carl-Henric Svanberg som styreleder, og han vil få plass i styret 1. september 2018. Han blir formelt utnevnt som styreleder 1. januar 2019, opplyser selskapet i en pressemelding.
Lund, som også er styreleder i den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk, trekker seg samtidig fra styret i oljeserviceselskapet Schlumberger.
– Det er et stort privilegium for meg å bli spurt om å lede et erfarent og variert styre. BP har klart å komme seg gjennom en utfordrende periode under det sterke og forpliktende lederskapet til Carl-Henrik og Bob (konsernsjef Bob Dudley, red.anm.). Jeg ser fram til å samarbeide med Bob og hans team i arbeidet med å endre landskapet for energi, sier Lund.
Todelt utfordring
Svanberg varslet i høst at han ville gå av på generalforsamlingen i mai, og styret startet da sin prosess for å finne en ny styreleder, skriver Dagens Næringsliv.
– Jeg gleder meg over at Helge Lund blir BPs neste styreformann. Vår industri endres raskere enn noensinne mens verden fokuserer på å møte den todelte utfordringen med større etterspørsel etter energi med lavere utslipp, sier Svanberg.
– Helge har en karriere med lederskap der han griper fatt i disse sakene, og han karakteriseres av sin åpne og framoverskuende tilnærming. Sammen med hans dype innsikt i industrien og globale forretningsbakgrunn har han all den kompetansen som kreves for å lede styret i dag og inn i framtiden, sier Svanberg.
Strategisk blikk
Konsernsjef Bob Dudley er også strålende fornøyd med å få den tidligere Aker Kværner- og Statoil-sjefen inn som styreleder.
– Jeg har kjent Helge i mer enn et tiår og ser virkelig fram til å jobbe sammen med ham. Med et strategisk blikk og et moderne, globalt perspektiv har han en tydelig forståelse for utfordringene og mulighetene som vår industri står overfor, sier Dudley.
Lund kom inn i Schlumberger-styret i 2016 etter en kort karriere som konsernsjef i British Gas (BG). Før det var han toppsjef i Statoil fra 2004 til 2014. I tillegg til å være styreleder i Novo Nordisk, er han i dag også rådgiver i det amerikanske investeringsselskapet Clayton Dubilier & Rice, samt medlem av styret i den veldedige organisasjonen International Crisis Group, som jobber for å motvirke konflikter over hele verden.
(©NTB)
Miljøpartiet De Grønne vil tvinge Venstre til enten å stemme mot sitt eget landsmøte, eller gå mot regjeringspartnerne i oljepolitikken.
Torsdag skal Stortingets energi- og miljøkomité avgi klimameldingen, og i den forbindelse vil MDG fremme forslag om å avskaffe den såkalte leterefusjonsordningen.
– Å ikke fjerne denne ordningen gjør at vi låser oss fast til oljeutvinning til langt ute på 2030-tallet, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
– Det virker nå som at klimaministeren og Venstre har forhandlet bort sin egen miljøpolitikk for å få noen statsrådsposter, fremholder Stoknes.
Leterefusjonsordningen er en viktig rammebetingelse for norsk oljenæring og innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon. For bare halvannen uke siden vedtok Venstres landsmøte å skrote ordningen, men regjeringen lover i sin plattform å sikre næringen stabile vilkår.
– Hører ikke hjemme
Venstres Ketil Kjenseth bekrefter at partiet ikke kommer til å støtte MDG-forslaget.
– Vi kommer ikke til å støtte dette forslaget. Det hører heller ikke hjemme i behandlingen av en melding som handler om ikke-kvotepliktig sektor, sier energi- og miljøkomiteens leder til NTB.
Klima- og miljøminister og Venstre-nestleder Ola Elvestuen stemte på landsmøtet selv mot å skrote leterefusjonsordningen.
MDG viser til at Elvestuen før valget i fjor høst varslet at kutt i ordningen kom til å bli et sentralt krav for Venstre i eventuelle regjeringsforhandlinger. Venstre gikk som kjent inn i regjeringen i januar.
Kompromisser
Venstre stemte også i februar i år mot sin egen oljepolitikk. I april i fjor sa nemlig partiets landsmøte ja til å stanse 24. konsesjonsrunde, mot partiledelsens vilje.
Men for to måneder siden stemte partiet mot MDGs forslag om å stanse denne konsesjonsrunden.
– Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa Kjenseth til Aftenposten i februar.
Stiller krav
I forkant av torsdagens avgivelse av den hardt kritiserte stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk fram til 2030 har Arbeiderpartiet og SV krevd at meldingen skjerpes. Aps Åsmund Aukrust krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
– For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sa han nylig til NTB.
Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå.
Aukrust minner også om at Elvestuen nå som statsråd har mulighet til å rette opp det han selv beskrev som en betydelig svakhet ved meldingen, nemlig at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge.
(©NTB)
Når LO i Nord-Rogaland utelukker Aps nestleder på 1. mai, så vender organisasjonen også ryggen til oss, melder Haugesund Ap.
Nå har Haugesund Ap bestemt seg for å bryte med sin årelange tradisjon om å feire arbeidernes dag sammen med LO i Nord-Rogaland, melder NRK. Fagorganisasjonen lokalt avslo Hadia Tajiks tilbud om å være hovedtaler i Haugesund og Sauda 1. mai fordi hun representerer Ap-ledelsen som talte for at Norge skulle slutte seg til EUs tredje energisamarbeidspakke.
– Når de utelukker vår nestleder og fremste representant i Rogaland, har de automatisk utelukket oss, sier Arne-Christian Mohn, Ap-ordfører i Haugesund.
Organisasjonssekretær Borgny Hauge Skogen i det lokale LO mener saken bare er trist og håper Ap kommer på andre tanker og ikke «gjengjelder ondt med ondt».
– Det var jo ikke Hadia Tajik LO stemte mot, de stemte mot ledelsen i Arbeiderpartiet. Hele fagbevegelsen og mange partilag i Ap var mot Acer. Men motstanden kunne blitt vist med paroler i toget, sier hun.
(©NTB)
Statoil har fått varsel fra norske skattemyndigheter om at selskapet kan få en ekstra skatteregning på opp mot 500 millioner dollar.
I en fotnote til Statoils resultat for første kvartal opplyser selskapet at det 28. februar i år mottok en avviksmelding fra norske skattemyndigheter.
Statoil og skattemyndighetene strides om hvor mye av kostnadene til forskning og utvikling som skal regnskapsføres under skattereglene for offshorevirksomheten. Selskapet opplyser at det maksimalt kan dreie seg om 500 millioner dollar, eller snaut 4 milliarder kroner.
Ekstraregningen kommer i tillegg til en annen skattekrangel Statoil har med norske myndigheter, skriver Dagens Næringsliv. Fra før er det kjent at både Statoil og Statkraft har fått varsel fra Skattekontoret for storbedrifter om at de vil bli ilagt en skatteskjerpelse ettersom selskapene i flere år har spart flere milliarder kroner i skatt i Belgia.
Begge selskapene har ifølge avisen betalt lite i skatt av sine overskudd i Belgia, der begge selskapene har opprettet internbanker. Ved hjelp av disse bankene har de to største statskontrollerte energiselskapene flyttet ut store deler av sin egenkapital og dermed kuttet skatteregningen med milliardbeløp, skrev Dagens Næringsliv i mars.
Mens Statkraft har oppgitt i sitt siste resultatregnskap at det foreløpige varselet er på 4 milliarder kroner for årene 2008 til 2014, oppgir ikke Statoil noe beløp i sin omtale av forhåndsvarselet om skattesmell for årene 2012 til 2014.
(©NTB)
Les også:
Statoil har allerede betalt 23,3 milliarder kroner i skatt
Kværner fikk et resultat før skatt på 159 millioner kroner i første kvartal 2018, opp fra 86 millioner i samme kvartal i 2017. Ordreboka er på 11 milliarder.
Driftsinntektene var i første kvartal på 1,9 milliarder kroner, en økning fra 1,6 milliarder kroner i samme periode i fjor.
Driftsresultatet var på 167 millioner kroner, en økning fra 82 millioner kroner etter samme periode i 2017.
Kvartalsrapporten viser også at ordreinngangen for verftskonsernet har tatt seg opp. I første kvartal av 2018 var ordreinngangen på 5 milliarder kroner. Det er noe mindre sammenlignet med samme kvartal i fjor, da ordreinngangen var på 6,5 milliarder kroner, men samtidig en kraftig oppgang sammenlignet med resten av 2017, og opp fra 1,7 milliarder kroner fra siste kvartal av 2017.
Totalt har Kværner ved utgangen av årets første kvartal en ordrebok på 11,1 milliarder kroner, opp fra 10,8 milliarder kroner for ett år siden.
«Kværner venter at flere mindre og mellomstore prospekter i markedet vil bli tildelt i 2018 og 2019. De fleste av disse prospektene ligger innenfor Kværners vekstsegmenter. I tillegg ser selskapet noen få større prospekter i sitt tradisjonelle marked for plattformer og understell med forventet tildeling i løpet av året og neste år», heter det i en pressemelding fra selskapet.
(©NTB)
Statoil fikk et resultat etter skatt på 1,5 milliarder dollar i første kvartal 2018. Det er en økning fra 1,1 milliarder i samme periode i fjor.
Det justerte driftsresultatet var på 4,4 milliarder dollar, opp fra 3,3 milliarder i første kvartal 2017.
Høyere priser for både olje og gass, sammen med høy produksjon, bidro til økningen. Ifølge Dagens Næringsliv er resultatet det beste siden 2014.
– Sterke resultater fra forbedringsarbeidet har gitt oss en lavere kostnadsbase, og vi leverer høy verdiskapning ved høyere priser og solid inntjening fra alle segmenter. Vi har fortsatt solid drift, og den internasjonale produksjonen var rekordhøy, fastslår konsernsjef Eldar Sætre.
Sterk kontantstrøm
Han betegner kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter som meget sterk på over 7 milliarder dollar i kvartalet. Samtidig er gjeldsgraden redusert fra 29 prosent til 25,1 prosent etter betaling for Martin Linge-feltet som ligger nær grensen til britisk sektor i Nordsjøen.
– I kvartalet har vi vunnet konkurranser om attraktive arealer i Brasil og Mexicogolfen, sikret oss areal for utvikling av fornybarvirksomheten i Polen, og overtatt operatørskapet for Martin Linge, sier Sætre.
Han legger til at verdens største såkalte spar-plattform kom fram til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet denne uka. Spar-plattformer er flytende plattformer som benyttes på store havdyp.
– I tillegg går arbeidet med Johan Sverdrup og vår øvrige prosjektportefølje i henhold til plan, og vi har levert utbyggingsplanen for Askeladd-prosjektet til godkjenning, sier konsernsjefen.
Underliggende kostnader stabile
Resultatet viser også at utviklingen i valutakursen mellom amerikansk dollar og den norske kronen, samt økte transportkostnader og produksjonsavgifter på grunn av høyere priser bidro til en kostnadsøkning.
Samtidig førte en endring av avskrivningsgrunnlaget for ett av feltene på norsk sokkel til at de justerte avskrivningskostnadene økte med mer enn 100 millioner dollar.
Statoil melder videre at justert for virkningen av nye felt som kom i produksjon, er de underliggende driftskostnadene og administrasjonskostnadene per fat stabile fra samme kvartal i fjor.
Nøkkeltall
Nøkkeltall fra Statoils resultatregnskap for første kvartal 2018. Tall for samme periode i 2017 i parentes.
Driftsinntekter: 19,8 milliarder dollar (17,1 milliarder dollar)
Driftsresultat: 4,4 milliarder dollar (3,3 milliarder dollar)
Resultat før skatt: 4,5 milliarder dollar (5,1 milliarder dollar)
Hele 17.800 ganger måtte fly til avising før avgang fra Oslo Lufthavn denne vinteren. Det er en økning på 42 prosent fra forrige vinter og ny rekord.
Forrige sesong var avisingsenheten i sving 12.500 ganger, mens det denne sesongen var det behov hele 17.800 ganger. Sesongen for avising varer fra oktober til mai.
Ved temperaturer rundt 0 grader er det stort sett bare varmt vann med en temperatur på rundt 80 grader som benyttes. Ved kaldere vær blandes det inn glykol.
Det betyr at det trengs oppvarming av mange titalls millioner liter væske for å sikre at flyene kan komme seg av gårde vinterstid.
Lufthavnen dekker sitt energibehov på 1 gigawattime i vinter fra Statkrafts fjernvarmeanlegg på Gardermoen. Det tilsvarer én million kilowattimer. Fjernvarmeanlegget er basert på lokal skogflis.
(©NTB)
Minst ti mennesker omkom og rundt førti ble skadd da et oljesøl tok fyr nord i Indonesia.
Et oljesøl fra en ulovlig oljebrønn førte til en voldsom brann i et boligområde i den nordlige Aceh-provinsen natt til onsdag.
Minst tre hus tok fyr, og brannen var lenge ute av kontroll.
Ti personer fra landsbyen Pasir Putih er bekreftet omkommet, og det er ventet at dødstallet stiger, ifølge politiet.
Innbyggerne jobbet med å samle inn olje fra brønnens overflate da brannen oppsto.
Det finnes flere små oljevirksomheter i den østlige delen av provinsen, og mange av disse drives ulovlig av lokale innbygger, ifølge nyhetsbyrået AFP.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
