Yara leverer et resultat for første kvartal i år som er betydelig lavere enn i 2017. Kulde i Europa, svakere dollar og dyr energi får skylden.
Gjødselprodusenten fikk et overskudd før skatt på 147 millioner dollar i første kvartal i år, ned fra 259 millioner dollar i samme periode i fjor. Yara hadde høyere inntekter enn i første kvartal i fjor, 2,9 milliarder dollar mot 2,7 milliarder dollar, men melder om at økte utgifter svekker kvartalstallene.
Sprengkulda i Europa – som fikk kallenavnet russerkulda – i vinter førte til senere oppstart i landbruket og til at prisen på energi steg. Begge faktorene får direkte effekt på Yaras resultater.
– Yara rapporterer lavere resultat, ettersom både volum og energikostnader ble påvirket av det kalde været i Europa, som har forsinket planting og gjødsling, sier konsernsjef Svein Tore Holsether.
Driftsresultat før skatt, avskrivninger og spesielle poster (EBITDA) for første kvartal var 377 millioner dollar, som er 5 prosent svakere sammenlignet med ett år tidligere, fordi høyere energikostnader og en svakere amerikansk dollar mer enn utlignet virkningen av høyere priser.
Krevende forhold for landbruksindustrien også framover vil gjøre situasjonen vanskelig også for Yara, advarer Holsether: – Markedsforholdene i industrien vår er fortsatt krevende, og vi forventer at gjødselmarkedet forblir tilbudsdrevet en stund fremover. Vi fortsetter derfor å fokusere på å forbedre driften vår.
(©NTB)
Arbeidstilsynet avdekket nylig flere alvorlige regelbrudd under en aksjon i industrien. Siden 2000 har 90 ansatte mistet livet på jobb i industrinæringen.
Arbeidstilsynet mener at mange maskiner utgjør en reell ulykkesfare for ansatte i industrien. Under en tilsynsaksjon i løpet av tre uker i februar og mars avdekket Arbeidstilsynet mangelfullt maskinvern mot bevegelige deler i halvparten av tilsynene.
– Dette er alvorlige funn. Verneinnretningene skal være på plass nettopp for å hindre at ulykker med maskiner skjer. Uten vern er det lett å få fingre og kroppsdeler inn i maskinen. Dette er dessverre et vanlig ulykkesscenario, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, i en pressemelding.
Totalt ble det gjennomført 219 tilsyn under aksjonen, og flest tilsyn ble det gjort i metallvareindustrien og trevareindustrien. Det ble gitt reaksjoner på regelverksbrudd i omtrent tre av fire tilsyn, og Arbeidstilsynet stanset bruken av en eller flere maskiner i 29 virksomheter.
– Det er alltid arbeidsgivers ansvar å sørge for at maskinene er sikre i bruk. Og kravet til sikkerhet gjelder om maskinen er helt ny eller over hundre år. Eldre maskiner skal gjøres sikre ved å ettermontere verneinnretninger, sier Vollheim.
Siden 2000 har 90 ansatte mistet livet på jobb i industrinæringen.
(©NTB)
Sand og støv fra veiene ødelegger lufta rundt byene og områder med stor biltrafikk. Fredag er det fortsatt fare for syke og barn med luftveislidelser.
Fredag er det varslet at det for tolvte dag på rad i Oslo vil være så høy luftforurensning i perioder at det innebærer en betydelig helserisiko.
Også i Grenlands-området, Drammen, Lillehammer, Elverum og Bærum vil det være perioder i løpet av fredagen med høy luftforurensning.
Mye strøing
Etter dager med høye nivåer for luftforurensning rundt flere norske byer, er det ventet litt bedre forhold i helga.
– Vi har toppene i rushtiden. I helgene ser vi at nivåene går ned, sier kommunikasjonssjef Christine Solbakken i Norsk institutt for luftforskning (NILU)
Det er svevestøv fra veiene som skaper luftforurensningen på denne tiden av året. Det skjer hvert år. Strøing mot glatta og piggdekk er årsaken. Dette året har snøen smeltet fort, det har heller ikke regnet særlig og dermed frigjøres støvet i lufta istedenfor å renne vekk.
– Det ligger også mer enn vanlig støv i veiene. I Oslo er det blitt brukt tre ganger mer grus enn normalt, sier seniorforsker Dag Tønnesen i NILU.
Han legger til at det heller ikke ville nyttet å salte med såpass mange kuldegrader som det har vært.
Daglig varsel
Så lenge luftforurensningen er høy, anbefaler Folkehelseinstituttet at barn med luftveislidelser som astma og bronkitt og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser å redusere utendørsaktiviteten og unngå å oppholde seg i de mest forurensede områdene.
NILUS nettside Luftkvalitet.info viser varsel for luftkvaliteten i Oslo, Stavanger, Bærum, Lillehammer, Fredrikstad, Sarpsborg, Skien, Porsgrunn, Kristiansand, Tromsø, Bergen, Elverum, Drammen, Trondheim, Gjøvik, Halden, Harstad, Lillestrøm, Mo i Rana, Narvik, Sarpsborg, Sør-Varanger, Ålesund, Bodø, Hamar, Lillesand, Lørenskog, Moss, Stavanger og Tønsberg.
(©NTB)
Norge er flinkest i EØS-klassen på å innføre EU-regler, kun fire direktiver gjenstår, viser en undersøkelse tilsynet ESA har gjennomført.
– Dette er en kåring vi ikke vil vinne, sier leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen. Han mener rask implementering av EU-regler er et tegn på at Norge har en for lite kritisk behandling av EU-saker.
I Norge gjenstår bare fire direktiver, tilsvarende 0,5 prosent av de relevante EU-direktivene, å bli innført i norsk lov. For seks måneder siden dreide det seg om 0,2 prosent, ifølge avisen.
Til sammenligning har Island 15 direktiver, tilsvarende 1,8 prosent, som fortsatt må innføres. Tidligere var målet at landene maksimalt skulle være bakpå når det gjelder 1 prosent av direktivene, men EU har foreslått å stramme inn til 0,5 prosent.
Vedum sier til avisen at han mener Island har en mye mer kritisk holdning til EU enn det Norge har.
Dersom Norge hadde vært EU-medlem ville vi ifølge Klassekampen være helt i toppen når det kommer til å innføre EU-direktiver, kun slått av Malta. Men sammenligningen er imidlertid ikke helt presis med tanke på at sektorer som landbruk og fiskeri ikke er en del av EØS-avtalen.
(©NTB)
Kommer det en varm sommer etter årets rekordvarme vinter i Arktis, kan issmeltingen slå alle tidligere rekorder.
Mens vinteren i Sør-Norge var lang og kald, var situasjonen stikk motsatt på toppen av kloden.
Vinteren i Arktis var den varmeste som noen gang er målt. På nordspissen av Grønland var det i februar flere dager med varmegrader.
På samme tid var utbredelsen av sjøisen den minste som noen gang er registrert en februarmåned.
Får vi en sommer med ugunstige vinder og varm sjø, ligger det an til nye rekorder utover året.
– Isen er trolig tynnere og mer sårbar i begynnelsen av smeltesesongen, sier professor Tore Furevik, som leder Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.
Tydelig trend
Sjøisen krymper normalt hvert år fram til slutten av sommeren, og den har minst utbredelse i september.
Furevik mener vi kan få en ny minimumsrekord i år hvis de neste månedene blir varme. Forrige rekord ble satt i 2012, da høye temperaturer og spesielle vindforhold bidro til smeltingen.
Skiftende vær, varierende havstrømmer og andre naturlige svingninger påvirker situasjonen fra år til år. Men den langsiktige trenden er tydelig – temperaturen går opp, og isen krymper.
– Hovedårsaken er menneskeskapt global oppvarming, sier Furevik til NTB.
Store snøfall
I Sør-Norge ble kulderekorder slått i slutten av mars og begynnelsen av april. Fortsatt ligger det snø mange steder.
I løpet av vinteren, og særlig i februar, kom det unormalt mye snø både i Norge og mange andre steder på den nordlige halvkule.
Samtidig har det varme været fortsatt i Arktis, og mengden sjøis ligger nær minimumsrekorden for årstiden.
– Vi ligger på eller veldig nær det laveste nivået som er målt, sier Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt til NTB.
Den minkende isen inngår i en ond sirkel som bidrar til å løfte temperaturen i Arktis ytterligere. Årsaken er at åpent hav reflekterer mindre sollys enn hvit snø og is.
Når isen krymper, varmes havet raskere opp av sola.
Jetstrømmen
Både den kalde vinteren i Skandinavia og den varme vinteren i Arktis ble påvirket av høytrykk i Sibir, ifølge Furevik. Lavtrykk og varm luft ble presset bort fra Europa og inn i Arktis.
Professoren sier det er en mulighet for at den globale oppvarmingen paradoksalt nok fører til enkelte svært kalde vintre i Europa og USA.
Oppvarmingen antas å svekke jetstrømmen, et vindsystem høyt oppe i atomsfæren. Dette kan i sin tur gi unormalt vær mange steder på den nordlige halvkule.
Furevik understreker at denne teorien ikke er endelig bekreftet og at det er delte meninger om den i forskningsmiljøene.
– Ute av likevekt
Hovedtrenden er uansett at temperaturen stiger både i Arktis, Europa og de aller fleste andre steder på kloden. Arktis er et av områdene hvor oppvarmingen går raskest.
– Endringene i Arktis er et signal om at klimaet er ute av likevekt. Men konsekvensene for mennesker blir større andre steder i verden, sier Furevik.
De mest alvorlige konsekvensene utover i dette århundret antas å oppstå i områder som får tørke kombinert med varmere somre.
Tørke og hetebølger kan føre til vannmangel og problemer i jordbruket. Dermed kan det bli vanskeligere å opprettholde matproduksjonen.
– Issmeltingen på Grønland fører til stigende havnivå. Men det er en trussel som ligger litt lenger fram i tid, sier Furevik.
(©NTB)
EUs klimasjef Miguel Arias Cañete har troen på en oppjustering av fornybarmålet. Medlemslandene er på gli, mener han.
EU har i dag et mål om minst 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå er det på tide å jekke målet opp et hakk, mener Arias.
Han viser til at vindmøller og solcellepaneler er blitt dramatisk mye billigere de siste årene. Det gjør at EU kan oppjustere energimålene uten å måtte bruke mer penger på det enn de i utgangspunktet hadde tenkt.
EU er allerede inne i sluttforhandlinger om en revisjon av målene. I disse forhandlingene har EU-parlamentet gått inn for å oppjustere fornybarmålet til 35 prosent. EUs medlemsland har derimot holdt igjen, men nå mener Arias at de er på gli.
Da saken var oppe til diskusjon på EUs uformelle energiministermøte i Sofia torsdag, kom allslags tall på bordet, forteller han.
– Noen medlemsland støtter EU-parlamentets forslag om 35 prosent. Andre ønsker å holde det på 27 prosent. Men det føles som det er bevegelse mot høyere tall enn 27 prosent, sier Arias.
EU har også et eget mål for energisparing som kan ligge an til å bli skjerpet.
Arias understreker likevel at forhandlingene er vanskelige. En avklaring er ventet i løpet av året.
(©NTB)
Statoils navnebytte bør utsettes til Stortinget har drøftet saken, mener Ap og Sp. Men ingen var påmeldt til torsdagens komitéhøring i saken.
Dermed tyder alt på at det blir en kort seanse i energi- og miljøkomiteen senere torsdag. Det er satt av ti minutter til en redegjørelse fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp), og 20 minutter til spørsmål fra komiteen.
I midten av mars ble det kjent at Statoil ønsker å bytte navn til Equinor.
Den mildt sagt magre oppslutningen om høringen viser at de fleste er enig i at navnebyttet ikke er en sak for Stortinget, ifølge komiteens andre nestleder Tina Bru (H).
– Man kan mene hva man vil om Statoils nye navn. Men at Stortinget skal bestemme om det er et godt eller dårlig navn, er en ugrei måte å drive statlig eierskap på med et børsnotert selskap, sier hun til NTB.
Senterpartiets Marit Arnstad og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide la nylig fram forslaget om at navnebyttet bør utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget».
– Jeg kan minne om at Arbeiderpartiet tidligere har vært opptatt av å beholde Statoil-navnet. Høyre har lenge hatt et ønske om å fjerne «stat» fra Statoil, sa Støre til Dagens Næringsliv i mars.
Bru skulle ønsket seg at Ap var mer opptatt av å skape en mer konkurransedyktig oljenæring.
– Det er det som er viktig, ikke hva selskapet ønsker å hete, og at Ap ikke liker det navnet, sier hun.
(©NTB)
Rødgrønne Oslo er deleier i selskapet som står bak planene om en ny kraftkabel fra Norge. Kabelen er omstridt, men byrådet vil ikke be om at søknaden trekkes.
Hydro, Kværner, Norsk Industri og LO er alle kritiske til NorthConnects planlagte kraftkabel mellom Norge og Skottland. På Stortinget mener Rødt, SV og Senterpartiet at selskapets konsesjonssøknad må stilles i bero eller avslås, et syn som deles av en lang rekke ordførere og fylkeslag i Ap.
Men da saken var oppe til ny behandling i forbindelse med et representantforslag fra Rødt på Stortinget torsdag, viste Arbeiderpartiets Runar Sjåstad til avtalen med regjeringspartiene om EUs tredje energimarkedspakke, energibyrået Acer og kraftkabler til utlandet.
– Avtalen Ap og MDG har med regjeringspartiene er en bedre måte å behandle disse spørsmålene på enn gjennom løsrevne dokument 8-forslag, sa han.
Omkamp i Oslo
Nå vender Rødt og Bjørnar Moxnes blikket mot Oslo bystyre og et forslag partiet har til behandling der. E-CO Energi – heleid av Oslo kommune – er nemlig blant de fire eierne i NorthConnect, som står bak søknaden om den omstridte kraftkabelen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland.
Og Oslo styres som kjent av et rødgrønt byråd.
– Oslo kommune bør gjennom sitt eierskap jobbe for å stanse utbyggingen av NorthConnect. Får man ikke gjennomslag for det, bør Oslo selge seg ut av prosjektet. Norsk natur og stabile kraftpriser er viktigere enn muligheten for kortsiktig profitt, sier Rødts gruppeleder Eivor Evenrud til NTB.
Sier nei
Byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, Arbeiderpartiets Kjetil Lund, sier blankt nei til forslaget fra Rødt.
– Som næringsbyråd og eier av E-CO har jeg et ansvar for å ta vare på kommunens og innbyggerne i Oslos økonomiske interesser. Det er ikke aktuelt å selge seg ned i E-CO. Vi har tvert imot nettopp foreslått å slå selskapet sammen med Hafslund, sier han.
Å initiere en prosess med tanke på å trekke konsesjonssøknaden som nå er til behandling hos NVE, kommer ifølge Lund heller ikke på tale.
– I avtalen som Ap og MDG har inngått på Stortinget er det lagt opp til at det offentlige skal overta eierskapet til utenlandskablene. Oppfølgingen av avtalen ligger nå hos regjeringen. E-CO er bare en av fire partnere her, sier han.
Kritikk
Aluminiumsprodusenten Norsk Hydro gir i sitt høringssvar uttrykk for at kraftkabelen fra Norge til Skottland kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet.
– Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen.
Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, og mener prosjektet vil påføre store kraftforbrukere en betydelig markeds- og systemkostnadsrisiko, framholder organisasjonen i sitt høringssvar.
LO-skepsis
Også fra LO og flere av organisasjonens forbud er skepsisen stor. EL- og IT-forbundet mener prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet, mens LO i sitt høringssvar blant annet trekker fram at de nye kablene hver for seg har en kapasitet på 80 prosent av de fire kablene som i dag knytter Norge til det danske kraftnettet, ifølge E24.
For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, melder Sysla.no.
NVEs høringsfrist for NorthConnect gikk ut 15. april, men nettoperatøren Statnett har ifølge E24 fått utsatt frist.
(©NTB)
Ekspresident Bill Clinton luftet tanker rundt nye klimaprosjekter da han møtte Erna Solberg onsdag. Det ble også tid til en prat om internasjonal politikk.
Clinton var invitert til middag i statsministerboligen onsdag ettermiddag. Utgangspunktet var at han var på forretningsreise i Europa og ønsket å legge turen innom Oslo.
Solberg beskriver det som en hyggelig, uformell middag, hvor de to snakket om prosjekter hvor Norge har samarbeidet med Clinton-stiftelsen direkte og via internasjonale organer.
Den tidligere presidenten ba ikke om penger, og Solberg lovte heller ikke bort noe. Men han hadde flere nye prosjekter i tankene – spesielt rundt klimatiltak og energiforsyning i små, utsatte land i Karibia.
– Dette er spennende spørsmål, men det er for tidlig å si om vi skal gå inn i noe av dette. Det er ideer brakt over bordet, og det tar lang tid før det blir en realitet, sier Solberg til NTB.
Vil utvide samarbeidet
Hun synes Clinton har mange gode ideer når det gjelder hvordan man kan utvikle internasjonalt samarbeid på området.
– Han har et poeng i at vi kanskje kan bidra med mer til land som er små, hvor vi kan være med på en mer helhetlig tilnærming til klima- og energispørsmål, sier statsministeren.
Norge har tidligere samarbeidet direkte med Clinton Foundation om temaer som gjelder helse og mødrehelse, men disse initiativene er i ferd med å bli avviklet. Framover er det mer sannsynlig at samarbeidet skjer via internasjonale organisasjoner i stedet for at stiftelsen får penger direkte fra Norge, ifølge Solberg.
Stiftelsen arbeider blant annet med økonomisk utvikling, verdenshelse, jenter og kvinners rettigheter og klimaendringer.
– Elsker Oslo
Clinton ankom statsministerboligen etter å ha spasert gjennom Oslo sentrum fra Grand Hotel, ifølge VG. Med på spaserturen var blant andre tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som benyttet muligheten til å snakke med den tidligere presidenten om situasjonen i Syria og andre internasjonale spørsmål.
Til VG sier Clinton at han elsker Oslo og gjerne ville komme innom siden han likevel var på forretningsreise i Danmark. Solberg og Clinton møttes også i 2015, da han var på et lignende besøk her i landet.
Under middagen ble det god tid til å diskutere hendelser i internasjonal og amerikansk politikk. Selv om han ordla seg diplomatisk, ga han uttrykk for bekymring over den proteksjonistiske linjen president Donald Trump har lagt seg på og sannsynligheten for en handelskrig med Kina, ifølge Solberg.
– Det er alltid interessant å høre analyser fra andre ut fra det ståsted de har. Samtidig er tidligere amerikanske presidenter flinke til å ikke sette sin nåværende president i forlegenhet i det de sier, avslutter Solberg.
(©NTB)
Målingene av luftforurensing i Norge i 2017 viser lavere nivåer enn året før over hele landet. Eneste unntak er én målestasjon i Oslo.
I 2016 var det seks steder som hadde høyere luftforurensning enn minimumskravene, mens i Oslo var det kun målestasjonen i Bygdøy allé som i fjor hadde et høyere årsgjennomsnitt enn grensen.
Årsgjennomsnittet i 2017 viser 41 mikrogram nitrogendioksid (NO2) per kubikkmeter luft på målestasjonen i Bygdøy allé, noe som så vidt overskrider grensen på 40 mikrogram. Samtidig er dette det laveste nivået som er målt i Oslo på over ti år. Det samme gjelder målingene for Bergen, som i fjor lå på 35 mikrogram.
Til sammenligning var det fire målestasjoner i Oslo som lå over grensen i 2016, og det høyeste nivået var da på 55 mikrogram per kubikkmeter luft.
– Oppmerksomheten om helsefarene som følge av lokal luftforurensning har økt de siste årene. Mange kommuner gjør mye for å redusere problemet, og de har fått nye virkemidler fra staten som kan bidra til å bedre den lokale lufta, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Den foreløpige oppsummeringen av luftkvaliteten er kvalitetssikret i kommunene, men skal gjennomgås på nasjonalt nivå før de oversendes det europeiske miljøbyrået EEA.
I Norge er det først og fremst nitrogendioksid og svevestøv som forringer den lokale luftkvaliteten. Hovedkilden til utslipp av nitrogendioksid (NO2) er veitrafikken.
(©NTB)
