Rødt og Bjørnar Moxnes vil stanse utbyggingen av NorthConnect-kabelen. Torsdag behandles partiets forslag i Stortinget og de håper på Arbeiderpartiets støtte.
– Hvis Arbeiderpartiet vil unngå at utenlandskabelen mellom Norge og Skottland blir bygd, slik fagbevegelsen ber om, har de anledningen til å vise det på torsdag. Kom igjen, Jonas, sier Moxnes til Nationen.
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer. Noe av grunnen er at Ap stilte en rekke krav ved å si ja til Acer, deriblant at ingen nye kabler skulle bygges før man hadde evaluert effektene av kablene som allerede er under utbygging.
– Et minimum må være at Arbeiderpartiet får med sine forlikspartnere fra Acer-saken i regjeringspartiene og MDG på å slå fast at behandlingen stoppes opp inntil vi har fått den nødvendige tiden til å høste erfaringer fra de andre utenlandskablene som er under bygging, sier Moxnes.
Søknaden er for tiden til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), men det er Terje Søviknes (Frp) og Olje- og energidepartementet som har siste ord.
(©NTB)
Les også:
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Demonstranter blokkerte tirsdag morgen anleggsarbeidet ved et vindparkprosjekt på Fosenhalvøya i Trøndelag. Demonstrantene anmelder nå den norske staten.
– Vi anmelder Fosen Vind og den norske staten for brudd på menneskerettighetene, urfolks rettigheter og en rekke andre lovbrudd, sier Beaska Niilas, leder i Norske Samers Riksforbund, til NTB i etterkant av demonstrasjonen.
Han bekrefter at politiet tirsdag som en del av forhandlingene om å avslutte demonstrasjonen utenfor Fosen Vinds anlegg, mottok anmeldelsen. Den kommer etter at staten i 2017 ga firmaet medhold i skjønnsrettssaken om utbyggingen på Storheia, ifølge NRK.
Motsetter seg byggingen
Avgjørelsen kom på tross av at prosjektets motstandere mente at det rammer naturen og et område dagens demonstranter beskriver som essensielt for det samiske folk.
De mener også at vindparken truer reindriften på Fosen.
– Vi krever at alt arbeid stilles i bero. Selv om saken fremdeles er til behandling i rettssystemet, har de begynt ødeleggelsene. Man kan ikke kjøre på med irreversible inngrep i sårbar natur, i hvert fall ikke når det er så klare brudd på lover, regler og konvensjoner, skrev Beaska Niilas i en pressemelding før tirsdagens demonstrasjon.
Overfor NTB bekrefter Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind, at firmaets ansatte og dets underentreprenør ikke kom inn på anleggsområdet tirsdag morgen grunnet demonstrasjonen.
– Vi følger prosedyrene våre, og har bedt våre folk og vår entreprenør om å forholde seg rolig. Politiet har vært på stedet og snakket med aktivistene, sa Steen før demonstrasjonen ble avsluttet klokka 09.15.
Tillatelse etter lang prosess
Fosen Vind startet i 2016 prosjektet der de bygger seks vindparker i Trøndelag.
Prosjektet på Storheia har et planområde i kommunene Åfjord og Bjugn og skal resultere i den største av de planlagte vindparkene. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.
Steen understreker at hans firma har de nødvendige tillatelsene til å bygge vindparken.
– Vi har fått tillatelser og konsesjoner etter en ti år lang prosess der alle innvendinger er blitt hørt. Påvirkningen på reindriftsnæringen er spesielt grundig behandlet. Norske myndigheter må veie ulemper mot fordeler, og vi kan ikke annet enn å forholde oss til myndighetene, sier Torbjørn Steen tirsdag.
(©NTB)
I Oslo opphører bompengefritaket for elbiler neste år. Ifølge NRK kan det innen 2025 koste 71 kroner å reise mellom Bærum til Oslo.
NRK skriver at den aktuelle reisen vil koste 30 kroner per dag til neste år, 45 kroner i 2020, før avgiften stiger til 71 kroner om sju år.
Regnestykket er basert på at Oslo øker sitt antall bomstasjoner i Oslo fra 29 til 83.
Samtidig blir det også satt opp bommer på bygrensa fra Romerike og Follo, slik det lenge har vært i retning Bærum.
– Jeg tror det kommer til å gjøre at veldig mange velger andre transportmidler. Det er kanskje også en del av målet, men gjør at vi må stille spørsmål ved om denne finansieringsløsningen er bærekraftig, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen til NRK.
Tiltaket Bu omtaler er en del av Oslopakke 3-forliket , en overordnet plan for finansiering av store prosjekter som Bjørvikaprosjektet på E18.
Myndighetene har hatt et ønske om å spre bompengebelastningen på en større andel av dem som reiser mellom Oslo og nabokommunene. Fylkesordfører i Akershus, Anette Solli (H), mener at innføring av elbilbomavgifter er nødvendig.
– Før eller siden er alle enige om at elbilfordelene må nedskaleres etter hvert som det kommer veldig mange elbiler, sier fylkesordfører i Akershus, Anette Solli (H), til NRK.
(©NTB)
Aker BP har avsluttet boringen av en brønn sørvest for Knarr-feltet i Nordsjøen, ettersom brønnen er konstater tørr.
Brønnen er boret om lag 6 kilometer sørvest for Knarr-feltet og 20 kilometer nord for Visund-feltet. Den er nå klassifisert som tørr, med spor av petroleum, og permanent plugget igjen, skriver Oljedirektoratet.
Brønnen var første letebrønn i utvinningstillatelse 790, som ble tildelt
Dette er første letebrønn i utvinningstillatelse 790. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2014.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) håper på økonomisk støtte fra EU til fangst og lagring av CO2.
Søviknes deltar denne uka på en stor energikonferanse i Berlin. Der hadde han mandag kveld et eget møte med EUs energikommissær Maros Sefcovic.
De to diskuterte både den videre utviklingen av energisamarbeidet i EU og vinterens heftige debatt i Norge om norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer. Men hovedtemaet på møtet var arbeidet for å få på plass et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS.
Søviknes er tydelig på at pengehjelp fra EU vil gjøre det lettere å få realisert prosjektet.
– Dette er et tungt løft for ett land. Det var mitt hovedbudskap til Sefcovic i dag, sier olje- og energiministeren på telefon til NTB.
Han tolker signalene fra Sefcovic som positive.
– Vi ser muligheter for å få EU-støtte til hele eller deler av fullskalaprosjektet, sier Søviknes.
CO2-lagring under havbunnen på norsk sokkel ble allerede i vinter blinket ut som prioritert prosjekt i EU. Det kan gjøre det enklere å få hjelp fra EUs pengekasse.
Samtidig har mulige samarbeid med Norge vært oppe til diskusjon både i Nederland og i Storbritannia.
I mai legger Søviknes fram en egen sak for Stortinget om veien videre for CO2-rensing i Norge. Anbefalingen kommer samtidig med revidert nasjonalbudsjett.
(©NTB)
Den norske vareeksporten var på 78,2 milliarder kroner i mars, noe som er 2,6 prosent mer enn i samme måned i fjor. Høyere oljepris trakk veksten opp.
Eksportverdien av råolje var i mars på 21,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 24 prosent i forhold til samme måned i fjor, viser foreløpige tall Statistisk sentralbyrå.
Gjennomsnittsprisen på et fat olje var på 492 kroner, som er 78 kroner mer enn for 12 måneder siden. Det bidro til å trekke veksten i eksportverdien opp.
Totalt eksporterte Norge varer for 78,2 milliarder kroner, noe som er 2,6 prosent mer enn i mars i for. Hittil i år har eksportverdien av norske varer økt med 5,6 prosent sammenlignet med i fjor.
Importen var på 63,3 milliarder kroner, og dermed ble handelsoverskuddet på 15 milliarder kroner i mars.
(©NTB)
Rederiselskapet Odfjell Drilling varsler at de vil inngå en kontrakt med Statoil på 1,25 milliarder kroner.
Det kommer fram i en børsmelding mandag morgen.
Selskapet melder at de har fått en såkalt «letter of intent» om en borekontrakt med Deepsea Atlantic for seks brønner, skriver E24. Kontrakten vil vare i 18 måneder.
– Kontrakten er nok en viktig milepæl for Odfjell Drilling i å opprettholde et godt og nært forhold med en av våre viktigste kunder, sier toppsjef Simen Lieungh i Odfjell.
Etter planen skal arbeidet starte i første kvartal av 2019.
(©NTB)
Påtroppende leder i Nord-Rogaland LO ville ha ekstraordinært styremøte for å få tilbake Hadia Tajik som hovedtaler 1. mai, men nestlederen er ikke lenger ledig.
– Det er leit, trist, og jeg er uenig i det. Jeg håpet at vi kunne gjøre om vedtaket og at Hadia likevel kunne komme. Nå må vi sette oss ned og snakke ut, sier Arbeiderpartiets Tove Elise Frøland Olsen til Aftenposten.
Møtet vil nå i stedet handle om å finne en ny hovedtaler til arbeidernes dag.
– Nå må vi legge saken bak oss og være gode kamerater. Det som er viktig for meg nå er at vi i LO Nord-Rogaland tenker fremover. Vi skal leve sammen, og leve godt. I styret skal vi ha et konstruktivt og godt samarbeide, sier Olsen til avisen.
Forrige mandag fattet styret i Nord-Rogaland LO et vedtak om at Tajik er uønsket som 1. mai taler i Sauda og Haugesund. Bakgrunnen er misnøye med partiets positive holdning til EUs energidirektiv Acer.
Torsdag ble det klart at Tajik har takket ja til å tale i Nord-Norge 1. mai. Dagen starter i Harstad, før hun reiser videre til Kvæfjord og et fellesarrangement for Evenes, Tjeldsund og Skånland. Til slutt får Lødingen besøk av Ap-nestlederen.
– Da rekker vi fire arrangementer og er innom to fylker på denne flotte dagen vår. Hjertelig takk for mange invitasjoner, skrev Tajik på egne Facebook-sider.
(©NTB)
Venstre slutter opp om bedre vilkår for småskala, fornybar energiproduksjon i form av solcellepaneler, småskala biogassanlegg og en strategi for biokull.
Det ble klart på partiets landsmøte søndag. Forslagene kommer i grevens tid før energi- og miljøkomiteen på Stortinget nå skal avslutte arbeidet med klimameldingen.
Venstre mener distriktene og landbruket har store muligheter til å bidra i det grønne skiftet, både med mer fornybar energi, redusere klimautslipp og mer grønn, biologisk industri.
Konkret går nå partiet inn for å fjerne gebyret på 15.000 kroner for å delta i el-sertifikatordningen for små anlegg under 100 kW. Venstre vil også heve dagens tilskudd til solcelleanlegg til bygg i landbruket til 100.000 kr.
Partiet vil dessuten etablere en egen tilskuddsordning for småskala biogassanlegg rettet mot landbruket og etablere en biokull-strategi for Norge.
(©NTB)
Venstres landsmøte avviste kontant nestleder og klimaminister Ola Elvestuens argumenter for å moderere flere vidtrekkende oljeforslag.
Dermed fattet landsmøtet blant annet vedtak om å skrote leterefusjonsordningen, som er en viktig rammebetingelse for norsk oljenæring.
Ordningen innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon.
– Ethvert landsmøte i et parti har lov til å vedta hva deres primærstandpunkt skal være. Men for denne perioden som ligger nå, er det faktisk Jeløya-plattformen som ligger til grunn, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.
Hun gjestet Venstre-landsmøtet søndag.
– Dette er tiltak som ikke ligger i regjeringens politikk, sa hun med henvisning til Venstre-vedtakene.
«Forutsigbare rammer»
I plattformen heter det at regjeringen vil videreføre en stabil, langsiktig petroleumspolitikk og legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår.
Men Venstre vedtok i helgen også å redusere friinntekten og avskrivningssatser, slik at petroleumsskatteregimet ikke gir insentiver til potensielt ulønnsomme investeringer.
Partiet sluttet også opp om forslag om at staten skal redusere sin aksjeandel i Statoil. I tillegg vil partiet at staten skal selge ned SDØE-andeler, særlig i felt med lang levetid og høye kostnader, for å redusere statens økonomiske eksponering. SDØE er en ordning for forvaltning av norsk statlig engasjement i petroleumssektoren.
– Uaktuelt
Ifølge Frps stortingsrepresentant Terje Halleland vil det være fullstendig uaktuelt for hans parti å sitte i en regjering som hadde ført en slik politikk.
– Det Venstre burde stått fram med samtidig som de gjør slike vedtak, var å fortelle det norske folk hvordan de vil erstatte de tapte inntektene, sier han til NTB.
Halleland viser til regjeringserklæringen og understreker at norsk oljenæring ligger lengst fremme i verden når det gjelder klimavennlig produksjon.
– Jeg reagerer på at Venstre samtidig ikke ser at den teknologiutvikling som norsk petroleumsnæring bidrar med, gjør klimabelastningene mindre globalt og dermed bidrar til en bedre verden og et bedre klima.
– Vente på utredning
Forslaget fra nestleder Ola Elvestuen, som altså ble nedstemt, lød: «Legge klimarisikoutvalgets anbefalinger til grunn og gjennomgå skatteregimet for olje- og gassektoren slik at det ikke gir insentiver til ulønnsomme investeringer.»
– Klimarisikoutvalget må vi ta på alvor. Det legger fram sin utredning i desember. Når den er lagt fram, må vi gjennomgå skatteregimet for olje- og gassektoren, slik at man ikke gir insentiver for ulønnsomme investeringer, sa Elvestuen.
Han understreket at forslagene det ble debatt om, allerede er i Venstres program.
Men Venstre-grasrota ville ikke vente på utredningen.
– Det faller på sin egen urimelighet å vente på et utvalg som ikke skal se på disse tingene. Dere må lese mandatet, sa Jan-Petter Holtedahl fra Venstres lokallag på St. Hanshaugen i Oslo.
(©NTB)
