heli
– Granskingen konkluderer med at Statoil jobber godt med helikoptersikkerhet på norsk sokkel, sa direktør for konserngransking, Gunnar Breivik, da han la fram rapporten fredag.
Statoil besluttet etter helikopterulykken 29. april å iverksette sin egen gransking. Det er Statens havarikommisjon for transport som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsak til selve ulykken, mens Statoils granskningsgruppe har sett på tiltak som kan forbedre selskapets arbeid med helikoptersikkerhet på norsk sokkel.
Innsparinger og sikkerhet
Statoil må få et bevisst forhold til om innsparinger i oljebransjen kan påvirke helikoptersikkerheten, mener Statoils granskningsgruppe.
– Det overordnede spørsmålet er hvor langt er det mulig å strekke strikken, sa Breivik da han la fram rapporten.
Granskningsgruppen foreslår også at Statoil bør vurdere tiltak som legger til rette for bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom helikopteroperatørene og fabrikantene. Gruppen anbefaler også at Statoil vurderer om flysikkerhetsarbeidet i enda større grad bør vektlegge konsekvensreduserende tiltak.
– Rapporten er grundig og vil danne grunnlaget for vårt helikopterarbeid i årene som kommer, sier konserndirektør Anders Opedal.
Utmattelsesbrudd
Super Puma-helikopteret med 13 mennesker om bord styrtet på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen 29. april. Alle om bord mistet livet.
Etter tragedien besluttet Luftfartstilsynet at flere av Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet – EC225, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA la senere ned flyforbud for både denne og Airbus-helikoptre av typen 332L2.
Statens havarikommisjon for transport (SHT) har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken. Styrten var mest sannsynlig forårsaket av utmattelsesbrudd i et av planetgirene, ifølge en rapport som ble offentliggjort i juni.
I august mottok Nav 2.600 varsler om mulige oppsigelser og permitteringer. Det er en halvering sammenlignet med for ett år siden.
– Etter en høst og vinter hvor vi mottok svært mange varsler hver måned, har antallet varsler nå gått noe ned. Det er positivt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I Rogaland, som har vært det fylket som har hatt størst oppgang i ledigheten, ble det varslet om 429 mulige oppsigelser og permitteringen i august, noe som er det laveste antallet på over to år.
– Vi kan fortsatt få måneder med økning i ledigheten framover, advarer Vågeng.
Det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst 10 ansatte, som må varsle Nav. Selv om en arbeidsgiver varsler om mulige oppsigelser eller permitteringer, så er det ikke sikkert at varslene resulterer i oppsigelser eller permitteringer.
Så langt i år har Nav mottatt varsel om oppsigelse for 22.000 personer og varsel om permittering for 10.000. Det er 2.400 flere personer enn i fjor på samme tid. Også i august kommer omkring halvparten av varslene fra industri, bergverk og utvinning.
Statoil presenterer fredag sin granskingsrapport etter helikopterulykken på Turøy i Hordaland i april.
13 personer mistet livet da et helikopter styrtet på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B 29. april.
Det er Statens havarikommisjon for transport som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsak til selve ulykken, men i mai vedtok også Statoil å gjennomføre en egen gransking etter ulykken.
Granskingsrapporten legges fram i Stavanger klokka 11.
Granskingsgruppen i Statoil har vært ledet av Jane Saure. Gruppa hadde fått i mandat å foreta en gjennomgang av flere forhold knyttet til sikkerheten i forbindelse med Statoils helikopteroperasjoner på norsk sokkel.
Gruppa skulle se på Statoils beredskapsmessige håndtering av ulykken, samt Statoils organisering og aktiviteter knyttet til helikoptertjenester. Gruppa fikk i oppdrag å anbefale tiltak for å styrke Statoils arbeid med helikoptersikkerhet og ulykkesberedskap.
Fakta om helikopterulykken ved Turøy:
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokka 12 fredag 29. april.
Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Helikopteret styrtet etter at rotoren løsnet. Ifølge Flightradar24 styrtet helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.
Statens havarikommisjon for transport har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken.
juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Etter ulykken besluttet Luftfartstilsynet at flere Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA har senere også lagt ned flyforbud for alle Airbus-helikoptre av typene 332L2 og EC 225 LP.
Dyrere diesel og bensin og ytterligere kutt i avgiftene på lav- og nullutslippsbiler. Slik bør statsminister Erna Solberg (H) følge opp klimaløftene i FN, mener Venstre.
– Dersom vi skal få andre til å endre klimaatferd, må vi begynne med oss selv, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til NTB.
Sammen med resten av partiets stortingsgruppe er han denne uken i Toronto og Ottawa i Canada for å studere grønne løsninger i næringsliv og finans samt i skattesystemet. Fra sidelinjen har han fulgt FNs hovedforsamling med stor interesse.
– Vi er glad for og stolt over å ha en statsminister som er så tydelig som hun var, sier Breivik.
Omstilling
Venstre-nestlederen viser blant annet til Solbergs oppfordring til verdens ledere om å sørge for at Parisavtalen raskt kan tre i verk.
– Når Parisavtalen trer i kraft, vil dette være et sterkt signal om at verdens regjeringer mener alvor med omstillingen til en lavutslippsverden. Vi trenger alle med på laget om vi skal få dette til – offentlig sektor, næringslivet, frivillige organisasjoner, voksne, eldre og ikke minst barna, sa Solberg.
At statsministeren også skal lede FNs pådrivergruppe for å nå bærekraftmålene, er noe samarbeidspartiet Venstre gleder seg over.
– Klimakutt er en avgjørende del av bærekraftmålene. Skal Norge lede et slikt arbeid, må Norge selv går foran å vise vei i klimapolitikken, poengterer Breivik.
Utålmodig
Utålmodigheten er stor i Venstre etter lange måneder med borgerlige sonderinger, samtaler og forhandlinger om et grønt skatte- og avgiftsskifte.
Partileder Trine Skei Grande har gitt uttrykk for at det neppe blir noen enighet før statsbudsjettet legges fram 6. oktober, noe som borger for en tøff budsjetthøst på Stortinget.
– Vi legger til grunn at regjeringen overholder sine klimaforpliktelser i sitt forslag til statsbudsjett. I tråd med budsjettavtalen med Venstre fra i fjor må regjeringen legge fram et forslag om et grønt skatteskifte som skal medføre reduksjon i klimautslippene, sier Breivik.
Ideen er å skjerpe avgiftene på forurensende atferd og veksle dette med skattelettelser for bedrifter og vanlige folk. Forhandlingene på borgerlig side har strandet i uenighet om økte diesel- og bensinavgifter.
Nye kutt
Terje Breivik mener det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i transportsektoren.
– Avgiftene på null- og lavutslippsbiler og klimavennlig drivstoff må ytterligere ned. Og for å få full effekt så må avgiftene på fossile og forurensende alternativer settes opp, sier Venstre-nestlederen.
– Grønne skattelettelser må kombineres med grønne avgiftsskjerpelser. Dersom vi skal ha troverdighet internasjonalt, må vi gå foran som et godt eksempel, tilføyer
Togradersmålet ryker hvis all olje, kull og gass hentes ut fra feltene hvor utvinningen allerede er i gang, ifølge en ny rapport. Selv uten ett eneste nytt oljefelt blir klimautslippene for store til at vi kan regne med å nå målet.
Det er konklusjonen i en ny rapport fra organisasjonen Oil Change International , som baserer seg på tall fra det norske selskapet Rystad Energy.
Forbrenning av all olje, kull og gass i feltene som er i drift i dag, anslås å forårsake utslipp som er for store til å unngå global oppvarming på mer enn to grader.
Å unngå kraftigere oppvarming enn dette har lenge vært et erklært mål som nærmest alle verdens land har stilt seg bak. På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble det i tillegg fastsatt en enda mer ambisiøs målsetting: Å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming.
Dette målet ryker selv om kullutslippene holdes ute av regnestykket – hvis all olje og gass hentes ut av feltene som er i drift i dag, ifølge rapporten.
– Disse funnene viser at den norske regjeringen må stanse alle nye tildelinger av olje- og gassfelter i Norge. Det betyr i praksis betyr at 23. og 24. konsesjonsrunde må avlyses, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge i en uttalelse
70 ansatte i Odda mister jobben etter at NLI Subsea ble slått konkurs for en uke siden.
– Vi ble som datterselskap dratt med i dragsuget, sier administrerende direktør Ingvald Torblå ved NLI Odda til Hardanger Folkeblad.
Bedriften er den tredje største i Odda i Hordaland. Bostyret til NLI Subsea ga beskjeden onsdag om at de 70 ansatte mister jobbene sine.
Tidligere i år la NLI ned produksjonen i Larvik. For fabrikkene til NLI i Asker og Sandefjord jobbes det fortsatt med å finne en løsning, opplyser styreleder Bjarte Røyrvik til E24.
Flyselskaper i EU kan legge inn anbud på det norske kortbanenettet, som Widerøe flyr i dag. Regjeringen mener det taler for å gjøre det samme når det gjelder helikoptertrafikken i Nordsjøen.
– I utgangspunktet er det vanskelig å si at det ikke er mulig å gjennomføre for helikoptersektoren, når vi har åpnet markedet på kortbanenettet for hele EU/EØS-området, sier statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) i Samferdselsdepartementet til Dagens Næringsliv.
– Det kan likevel være spesielle forhold i helikoptertrafikken som taler for et eget norsk regelverk offshore, understreker han.
Regjeringen har ifølge Karlsen ikke konkludert i spørsmålet om å innføre det nye EØS-regelverket, som vil gi utenlandske selskaper anledning til å drive helikoptertransport i Norge, med tilsyn fra hjemlandet.
Fagorganisasjonene frykter reglene vil gjøre det mindre trygt for norske oljearbeidere å komme seg til og fra jobb på sokkelen. Samferdselsdepartementet skal etter planen ha klar en konsekvensanalyse om saken i løpet av neste måned.
Det danske olje- og rederikonsernet A.P. Møller-Mærsk deles inn i et transport- og logistikkselskap samt et energiselskap.
Til nå har A.P. Møller-Mærsk vært delt opp i fem enheter. Konsernledelsen mener det vil være fordeler å hente ved å slå dem sammen til bare to enheter. Samtidig skal Maersk Oil skilles ut.
– Maersk Oil og oljerelaterte forretningsområder skal, enten enkeltvis eller samlet, skilles ut fra A.P. Møller-Mærsk. Maersk Oil vil fokusere på å optimere og styrke sin posisjon i den danske, britiske og norske delen av Nordsjøen, heter det i en uttalelse.
Den nye strategien innebærer at Mærsks konstituerte toppsjef Søren Skou fortsetter som administrerende direktør. Samtidig må tre andre ledere tar farvel med konsernet.
Antall land som offisielt har godkjent Parisavtalen, ble doblet under et toppmøte i New York onsdag. Dermed ligger det an til at avtalen vil tre i kraft allerede i år.
– Det som før virket umulig, er nå uunngåelig, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon på møtet.
Han føler seg trygg på at Parisavtalen vil tre i kraft før han går av som generalsekretær ved årsskiftet. Da kan landene rette full oppmerksomhet mot tiltak for å nå målene i klimaavtalen.
For at avtalen skal tre i kraft, må den offisielt godkjennes av minst 55 land som står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser. Den ene av disse tersklene ble passert onsdag, da 31 land overleverte FN dokumenter som formelt viser at de har ratifisert Parisavtalen.
Dermed er avtalen godkjent av til sammen 60 land som står for 47,5 prosent av utslippene.
– Dette er uhyre viktig, sier klimaminister Vidar Helgesen (H), som sammen med statsminister Erna Solberg (H) representerte Norge på møtet som ble holdt i forbindelse med FNs hovedforsamling.
– Det er tydelig at verdens nasjoner nå følger opp Parisavtalen og gjør den til en nasjonal forpliktelse, sier Helgesen til NTB.
Brasil var ett av landene som overleverte sitt Paris-dokument til FN på møtet i New York. Tidligere er avtalen offisielt godkjent av blant andre USA, Kina og Norge.
Fakta om Parisavtalen:
Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
Avtalen trer i kraft når minst 55 land – som til sammen står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser – formelt har sluttet seg til den.
Så langt er avtalen formelt godkjent av 60 land som står for 47,5 prosent av utslippene.
