2016 har hittil bydd på en fenomenal start for laksenæringen. Eksportverdien har eksplodert, sier lakseanalytiker Kolbjørn Giskeødegård.
Lakseprisen har steget jevnt og trutt det siste ti-året, godt hjulpet av en sushi- og sashimibølge som har skylt over den internasjonale matscenen.
Norsk laks sees på som en delikatesse verden over.
Les saken: Denne uken er fiskemiddagen dyrere enn et fat med olje
Eksportverdien kan øke med 10 milliarder kroner
Hvilke markeder er de viktigste for norsk laks?
– EU er det suverent største markedet med Frankrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Storbritannia som viktige handelspartnere. USA øker også stadig sin betydning, sier lakseanalytikeren til enerWE.
Han opplyser videre at eksportverdien for 2015 for Norge AS tikket inn på knappe 75 milliarder norske kroner. Ved en normal utvikling i laksemarkedene ut året kan det ventes en eksportverdi på hele 85 milliarder kroner.
Les saken: Nå er laksesesongen i gang
Prisfall forrige uke
Onsdag slapp imidlertid Statistisk sentralbyrå som viser at lakseprisen falt med 12,6 prosent i uke 21, ned til 57,4 kroner kiloen for fersk laks og 52,1 kroner kiloen for frossen laks.
Var det et overraskende stort fall?
– Nei, det var ventet. Lakseprisen falt tilbake fra et ekstremt høyt nivå, sier Nordea-analytikeren.
Det ble forrige uke solgt 16 324 tonn med fersk laks til utlandet, en vekst på 32,5 prosent sammenlignet med uke 20. 79 tonn med frossen laks ble eksportert.
Hva er en normal laksepris per kilo?
-For ti år siden var en kilopris på laksen 25 kroner det optimale i et velfungerende marked for både kjøper og selger. 30 kroner kiloen var en for høy pris. I dag er det ingen som bekymrer seg for en laksepris på over 40 kroner, avslutter Kolbjørn Giskeødegård til enerWE.
Petrobas sier opp millionkontrakt med Subsea 7.
I en børsmelding onsdag varsler Subsea 7 at deres kontrakt med Petrobas ble avsluttet 31.mai. Avtalen hadde opprinnelig en løpetid frem til 31.mai. Kontrakten var knyttet til rørleggingsskipet Sevan Mar.
Ifølge Subsea 7 fører avtalebruddet til et tap på 47 millioner dollar på ordreinngangen, det tilsvarer 392,7 millioner norske kroner.
Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke gjennomgå de gunstige fradrags- og refusjonsordningene for petroleumssektoren.
– Vi er negative til å sette i gang store prosesser som skaper uro rundt rammebetingelsene for oljebransjen. Det ville være veldig feil timing, sa Solberg i Stortinget onsdag.
Venstre etterlyser en slik gjennomgang i etterkant av Parisavtalen og målet om at den globale oppvarmingen skal være på maksimalt 1,5 grader.
– Det er nok mange andre bransjer som kunne tenke seg en ordning der staten dekker 78 prosent av kostnadene uavhengig av om en tjener penger, og en ordning med kontantutbetaling når man avslutter driften med underskudd, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik.
Han mener det er en gåte hvorfor regjeringen ikke vil bruke skattesystemet til å hjelpe industrien til omstillingen som Parisavtalen må føre til.
Dagens Næringsliv skrev tirsdag om selskapet Talisman, som fikk 3,4 milliarder kroner da det la ned driften etter et mislykket prosjekt i Nordsjøen. Til sammen har staten tatt en regning på 11 milliarder kroner fordi selskapet, i tråd med norske regler, kan trekke fra letekostnader fra inntektene. Ideen bak ordningen er at staten dekker 78 prosent av underskudd, den samme prosentsatsen som staten tar i skatteinntekter fra overskudd.
Solberg mener ordningen sikrer mangfold på norsk sokkel og sier norsk gass er viktig for et skifte fra bruk av kull i Europa.
Den løpende rammeavtalen utvides med to år.
-Dette er en veldig viktig og gledelig kontrakt for oss å kunne forlenge, sier Peter Jenkins til Offshore.no, administrerende direktør i 4Subsea.
Kontrakten gjelder blant annet testing og oppfølging av fleksible stigerør på norsk sokkel. Den opprinnelige kontrakten hadde en løpetid frem til juni 2016, men Statoil har nå utøvet en opsjon på to nye år. Det kan også gis muligheter for to nye år.
Avtalen gjelder nå for Statfjord C, Snorre A, Snorre B, Gullfaks A, Veslefrikk, Volve, Visund, Oseberg A, Troll B, Troll C og Norne.
Ukjent beløp
Hvor mye den nye avtalen er verdt i kroner og ører ønsker ikke Jenkins å si til offshore.no
4Subseas øverste sjef sier:
– Det jeg kan si er at dette utgjør en vesentlig del av omsetningen vår og er viktig for oss.
På grunn av manglende infrastruktur og vanndyp på rundt 400 meter, er en FPSO det eneste alternativet når OMV skal bygge ut sitt Wisting-funn i Barentshavet. Spørsmålet er bare hvilken type FPSO selskapet skal velge. På Operatørkonferansen i forrige uke, sa direktør Knut Mauseth i OMV Norge at selskapet har tre alternativer; en sylinderformet flyter […]
Innlegget OMV vurderer betongplattform på Wisting – kan åpne døren for Kværner dukket først opp på Petro.no.
Nå kan solcelle-inverter levere strøm til hjemmet selv etter solnedgang.
Solcelleinverter som kommer med integrert batteri produserer egen energi selv etter at solen har gått ned, samtidig som energilageret gjør boligen mindre sårbar for kortere strømutfall, ifølge det globale teknologiselskapet ABB. De står bak den nye solcelle-inverteren.
Hvilke fordeler denne løsningen gir sammenlignet med eksisterende teknologi?
– Ved å integrere batteriet sammen med inverter/måler har du tilgang på likestrøm for sammenkobling med batteriene. Unødvendige konverteringer kan dermed unngås, med lavere pris og mindre energitap i konverteringene som resultat. I tillegg forenkler det oppsettet og utnyttelse av totalsystemet, sier Jan Woien til enerWE.
Woien er leder for Power Conversion i ABB.
ABBs nye energilagringssystem REACT (“Renewable Energy Accumulator and Conversion Technology”) presenteres for første gang i Norge, på Eliaden under Norges Varemesse (31. mai – 2. juni.)
Monteres på vegg innendørs
Systemet monteres innendørs på vegg og består av en 3,6 kilowatt (kW) eller 4,6 kW singlefase inverter og et litium-ion-batteri på to kilowatt-timer (kWh), som kan ekspanderes med flere moduler, opp til seks kWh totalt, opplyser ABB.
– Med dobbelt system for maksimering av energi fra solcellene («Maximum power point tracking» – MPPT), i tillegg til et stort område for inngangsspenning og høy energieffektivitet, byr den kombinerte inverteren og energilageret på optimal energihøsting, skriver selskapet i en pressemelding.
Forventet levetid på 10 år
Energilagringssystemet har en forventet batterilevetid på ti år.
Systemet kan styres og overvåkes trådløst via en app, MyREACT, fra smarttelefoner, nettbrett og PC. Her kan man blant annet følge med på energiforbruk, energiproduksjon og selvforsyningsgrad.
Oljekrisa får Vestlandet og Stavanger til å blø. Forskere skal nå plastre såret. Men politikere og næringsliv vil helst ha en heiagjeng.
50 år etter at olja sprutet opp av bakken er realitetene i ferd med å gå opp for stadig flere i oljelandet. Eventyret tar slutt.
Verst rammet er Stavanger. Men byen har noen av de beste forutsetningene for omstilling. Og noen av de dårligste.
Planen er at forskning skal hjelpe til med omstillingen, fra et samfunn smurt i olje til et samfunn med nye og varige arbeidsplasser.
Ordføreren i Stavanger har satt ned et utvalg som skal komme med forslag. Politikerne vil gi forskere i byen i oppgave å skape nye bein samfunnet kan stå på.
Vil ha en heiagjeng
Professor Rune Dahl Fitjar ved Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger (UiS) forsker på omstilling i regionen. Det samme gjør forskerkollegene hans litt lenger ned i gata, IRIS-forskerne Martin Gjelsvik, Atle Blomgren og Christian Quale.
De er alle enige om at innovasjon har blitt et buzzord blant politikere i regionen. Politikere som vil at forskere skal finne ut hva rogalendingene og de andre vestlendingene skal leve av etter olja.
Selv om Fitjar er glad for at forskningsområdet hans får mye oppmerksomhet for tiden, men mener det er viktig å være bevisst på forskernes rolle.
– Det er spennende å være forsker i Stavanger for tiden, men det kan også være utfordrende.
– Regionen ønsker seg nok mest en heiagjeng. Vi som er akademikere, må ha en mer kritisk rolle. Men det er ikke alltid like populært å være kritisk til det som foregår.
Politiske aktører og virkemiddelaktører vil gjerne ha forskerne med når det arrangeres konferanser og seminarer om omstilling. Det er viktig å delta på slike arenaer, mener Fitjar.
– Samtidig er det et element av begeistringsplikt på noen av disse konferansene. Vår forskning kan ikke alltid bidra til det.
Olje er mange næringer
Fitjar og hans kolleger kan for eksempel fortelle dem som vil høre, at Stavanger-regionen ikke er spesiell i innovasjonssammenheng. Forskningen deres viser at folk i og rundt Stavanger ikke har spesielt gode forutsetninger for omstilling. Men de er heller ikke spesielt dårlige.
– Stavanger skiller seg ikke mye ut fra andre middelstore norske byregioner, sier omstillingsprofessoren.
Vi tenker ofte på Stavanger som en veldig spesialisert by som har satset på én næring. I motsetning til en by som Trondheim, som er mer forskningsbasert og burde ha flere bein å stå på.
Men når innovasjonsforskerne studerer det de kaller «beslektet mangfold», får de et annet bilde.
Beslektet mangfold betyr at mange næringer bygger på samme type kunnskap, i stedet for å spre seg på vidt forskjellige områder. For eksempel at man bruker komponenter fra oljeteknologien til å utvikle fornybar teknologi.
Stavanger har faktisk mer beslektet mangfold enn byer som Bergen og Trondheim, viser forskningen til Fitjar.
– Oljenæringen er ikke én næring. Den er egentlig veldig mange næringer.
Lavt utdanningsnivå
Dette er forskning politikere og næringsliv liker å høre.
Verre er det med utfordringene.
For Stavanger-regionen skiller seg også klart negativt ut fra andre steder i landet. Blant annet når det gjelder utdanningsnivå. Her ligger Stavanger betydelige lavere enn både Bergen, Trondheim og Oslo. Og dette er alvorlig, viser empiri innovasjonsforskerne sitter på.
– Internasjonalt ser man en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og økonomisk utvikling i en region. At Stavanger til nå har gått så bra, er et stort unntak.
Ser man på sammenhengen mellom utdanningsnivå og gjennomsnittlig inntekt i norske fylker, har rogalendingen hatt rundt 100 000 kroner høyere inntekt enn regionens utdanningsnivå tilsier, forteller Fitjar.
Det har gjort at mange ikke har sett poenget med å sette seg flere år på skolebenken. Dette gjelder ikke bare de som har jobbet på gulvet ute på plattformene. Også langt færre ledere i Stavanger-regionen har høyere utdanning enn ellers i landet. I denne regionen har det vært mer lønnsomt for folk å lage ting med hendene enn med hodet.
Vil samarbeide med kjentfolk
Det kan også være utdanningsnivået som forklarer det andre området hvor Stavanger-regionen skiller seg negativt ut. Dobbelt så mange i Stavanger som i Oslo svarer nemlig bekreftende på dette spørsmålet:
«Er det lettere å samarbeide med lokale aktører enn folk fra andre steder i landet eller andre land?»
To tredeler av bedriftslederne i Stavanger svarer bekreftende på dette.
Her skurrer det for innovasjonsforskerne. De vet nemlig at samarbeid, og helst internasjonalt samarbeid, er nøkkelen for dem som vil lykkes.
– Vi vet at utenlandsk eierskap, utenlandsk arbeidskraft og internasjonale nettverk gjør bedrifter mer innovative, sier Fitjar.
Er Stavanger-folk mer nysgjerrige enn andre?
Martin Gjelsvik, forskningsleder ved IRIS, Stavanger-regionens eget forskningsinstitutt, er enig med Fitjar i at det er et stort fokus på omstilling i regionen nå. Men han tror at mange bedrifter er blitt konservative, etter så mange år med det som har føltes som en evig oppgangstid.
Dette vil han undersøke i et forskningsprosjekt der han sammenligner hva ledere i oljebransjen og andre industrier tenker om framtida.
– Min hypotese er at de som er knyttet til oljeindustrien har vanskeligst for å omstille seg. De har hatt suksess ved å drive med det samme så lenge.
Gjennom forskningen sin har Gjelsvik oppdaget at innovasjon ofte blir nevnt, men sjeldnere praktisert.
– Jeg har ennå til gode å møte en bedriftsleder som ikke er for innovasjon. Men ledere som samtidig vil ha full kontroll, får ikke til det. De må tørre å slippe de ansatte løs.
Samtidig mener forskningslederen at Stavanger-folk er flinke til å snu seg rundt og utnytte muligheter som oppstår. Det var det de gjorde da oljen flommet opp av Nordsjøen. Noen spørreundersøkelser kan tyde på at folk i regionen er mer nysgjerrige enn i andre regioner.
En ekstremversjon
Gjelsvik forsker på innovasjon i bedrifter og har funnet ut hva slags prosesser som er typiske.
– Det er tre spor: Å følge den stien du går på og gjøre mer av det samme. Å fornye stien, ved å bruke kompetanse og teknologi på andre områder. Og å velge en helt annen sti ved å etablere nye næringer.
– Det siste er vanskeligst.
Gjelsvik forteller om tidligere forskning, som har vist hva som kanskje fungerer best ved den typen omstillinger rogalendingene nå må gjennom: Å satse på noe nytt, men noe som er relatert til kompetanse som allerede finnes.
– Det å bruke eksisterende teknologi på nye felt, reduserer risikoen ved innovasjon.
Akkurat nå forsker Gjelsvik på finansnæringens betydning for omstilling. Disse aktørene holder seg helst på den kjente stien. Det kan bli et problem, nå når finansfolkene bør hjelpe regionen med penger til endring.
– Det som trengs, er finansinstitusjoner som tør å gå inn og investere tidlig. Det er det lite av. Jeg mener staten burde ha kommet mer på banen. For private vil helst unngå risiko.
Mange er blitt ydmyke
Vi møter også Gjelsviks kolleger Atle Blomgren og Christian Quale ved IRIS.
Sammen har de tre forskerne bedre føling med hva som skjer i næringslivet på Vestlandet akkurat nå enn mange andre.
IRIS har et oppdrag for Norges Banks regionale nettverk, hvor de snakker med alle de 400 mest sentrale bedriftene i regionen én gang i året.
Blomgren og Quales oppfatning er at bedriftene har blitt mer og mer ydmyke.
For tre kvart år siden var det mange som benektet at fallet i oljeprisen ville vare. Nå er flere lydhøre for nettopp det. Bedriftsledere i oljebransjen går nå oftere og oftere på seminarer om nye markeder.
Kultur for omstilling
Inntrykket de sitter igjen med er at mange kan klare å omstille seg. Det ligger i kulturen, mener IRIS-forskerne. De tror at det er de norskkontrollerte og gjerne familieeide bedriftene som kan ha størst mulighet for omstilling. Slik bedrifter tenker ikke bare på neste kvartalsresultat. Og mange av dem har allerede begynt å omstille seg.
– Oljen gjorde ikke at folk her fant opp en masse ting på nytt, minner Blomgren og Quale om.
Dette viser rapporten deres «Industribyggerne 2015» med all tydelighet. De mest sentrale leverandørbedriftene til oljen i Stavanger-regionen, er virksomheter som eksisterte lenge før noen fant olje og gass på norsk sokkel.
En stor del av disse bedriftene har historie helt tilbake til 1800-tallet.
– Stavanger var ikke en fiskerlandsby da oljeeventyret startet i 1965. Vi hadde lange sjøfartstradisjoner og vi hadde en stor hermetikkindustri. Mange av bedriftene som ble oljebedrifter, startet med andre ting.
Møje smått ‘e godt
Forskningen ved IRIS viser at flere bedrifter allerede er i gang med å levere til andre markeder, for eksempel offshore vindkraft og bygging av fiskefartøy.
– Har du erfaringer og metoder, kan det skje overføringer direkte fra oljeinstallasjoner til offshore vind.
«Møje smått é godt» er tittelen på en IRIS-rapport fra 2015. Den konkluderer med at Stavanger-regionen bør satse på et mangfold av mindre næringer.
– For du finner aldri et enkelt marked som alene vil kunne erstatte oljen i volum og betalingsvillighet, uansett hvor mange nye næringer som omstillingsprosessen får opp i regionen.
Det er de to forskerne helt enige om.
Oljeselskapet Talisman fikk 3,4 milliarder kroner fra staten for å legge ned etter å ha brukt 14 milliarder på et mislykket prosjekt.
Ifølge Dagens Næringsliv er bakgrunnen en ordning fra 2002 som innebærer at oljeselskapene får utbetalt skatteverdien av underskuddet hvis selskapet legges ned.
– Talisman mottok 3,4 milliarder i opphørsrefusjon fra den norske stat i desember 2015, sier Vidar Nedrebø, som var direktør i Talisman og styreleder for avviklingsselskapet.
Talisman Energi Norge AS ble avviklet i desember i 2015. I forkant hadde selskapet tapt store summer på det mislykkede Yme-prosjektet, som totalt kostet 14 milliarder kroner før det ble besluttet å skrape plattformen.
Norske skattebetalere har dekket om lag 11 milliarder kroner av den totale regningen, ettersom Talisman fikk trekke fra letekostnadene fra inntektene fra andre oljefelt og dermed trekke 78 prosent av tapet fra på skatten. Det er samme prosentsats som selskapet ville betalt i skatt dersom prosjektet hadde gått i pluss.
Natt til onsdag kan 70.000 – 80.000 laksefiskere glede seg over at laksesesongen er i gang.
Ved midnatt 1. juni går startskuddet for årets laksesesong i fleste av landets 450 lakseelver.
– Fisken er mest tilbøyelig til å ta når den er nygått i elva. Tradisjonelt er det de største fiskene som kommer først i elva. Derfor er sjansene når det først napper i juni større for at det er grom-laksen som går på, sier prosjektleder Pål Mugaas i Norske Lakseelver som er næringsorganisasjonen for rettighetshaverne i nær 80 lakseførende vassdrag.
2013-laksen
Ifølge Mugaas er det forsiktig grunn til optimisme for at det ved årets laksestart skal være mulig å ta større laks.
– Fjoråret var et godt år for mellomlaksen mange steder. Året før var det et ganske godt år for smålaks. Vi håper på et godt storlaksår i år, i alle fall i Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark. Kanskje også på Sørlandet, sier Mugaas.
Norske Lakseelver kobler denne optimismen til at oppdrettsnæringa i 2013 hadde god kontroll på lakselusa gjennom ekstraordinære tiltak.
– Vi håper at det er storlaks fra 2013 som skal komme tilbake fra havet i år, men er litt mer usikre på Sør-Trøndelag. Her må all smolten ut gjennom Trondheimsfjorden og forbi områder med mye lus. Her har også fangstene vært litt dårligere de to siste årene, sier Mugaas til NTB.
Løfterikt i Namsen
I landets nest beste laksevassdrag Namsen deles optimismen for mer storlaks i år. I fire år har Leif Skorstad drevet et prøvefiske med kilenot på oppdrag for Norsk institutt for naturforskning (NINA). Til Trønder-Avisa forteller han om et eventyrlig prøvefiske så langt i år. Så langt har han fått 408 laks i to kilenøter. Blant dem flere storlaks på over 20 kilo.
– Den største jeg har fått så langt er på 25 kilo, den gikk i nota lørdag. Før helga fikk jeg en på 24 også. Disse er nå på tur til Namsen, sier Skorstad til Trønder-Avisa mandag.
Driva-optimisme
I Drivavassdraget ble det tatt 673 laks i fjor. Lederen i Surnadal elveeierlag, Georg Solem sier til avisen Driva at han ser fram til fiskestarten 1. juni.
– I år er forventningene relativt høye. Vi har hatt to gode år på små- og mellomstor laks. Det kan bety at det kommer inn en del storlaks i år. Det er vanligvis slik at etter et par år med mye små- og mellomstor laks, kommer storlaksen året etter, sier Solem.
Hver femte settes ut
Totalt er villaksfangsten er halvert siden 80-tallet. Men i fjor økte totalfangsten med 10 prosent ut fra et tiårsgjennomsnitt. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det fanget 131.690 laks i norske elver i fjor. Av disse ble drøyt 25.000 eller 19 prosent satt ut igjen. For fem år siden var andelen gjenutsatt laks på 11,6 prosent.
Brudd i forhandlingene mellom Industri Energi og Norsk olje og gass – allerede før de kom ordentlig i gang.
– Vi har aldri opplevd så raskt brudd i forhandlingene. Arbeidsgiverne vil ikke følge spillereglene, så vi måtte bryte før vi kom skikkelig i gang, sier forbundsleder Leif Sande, som leder forhandlingene på operatør-, boring- og forpleiningsavtalen.
Han forteller at det ble brudd allerede ved overleveringen av krav. Motpartens forhandlingsleder, Jan Hodneland i Norsk olje og gass, ble spurt om arbeidsgiverne var villig til å forhandle og svarte at arbeidsgiver ville gi null. Da ble det brudd, skriver Industri Energi på sine nettsider.
Forhandlingene om avtalen, som omfatter om lag 4.000 sokkelansatte, vil dermed fortsette hos Riksmekleren.