Forfatterarkiv: Ola Myrset

Saga Fjordbase har fått Wintershall-avtale

Saga Fjordbase i Florø har fått en rammeavtale med Wintershall Norge. Selskapet skal levere basetjenester til produksjonsboringen på feltene Nova og Vega, samt eventuell leteboring i området. Avtalen har en verdi på om lag 30 millioner kroner. – Dette er svært gledelig, og det betyr veldig mye for oss. Wintershall skal bore flere brønner over lang tid og det at Saga Fjordbase og Florø blir valgt gir nye arbeidsplasser, uttaler administrerende direktør Geir Johannessen i en pressemelding. Ni brønner Ifølge markedsansvarlig Beate Grønnevik er det vanskelig å slå fast hvor mange nyansettelser det vil bli. – Men de neste ukene starter 4 nye personer og vi ser at vi vil få behov for flere, sier Grønnevik til Sysla Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel Wintershall skal bore tre produksjonsbrønner på Vega og seks på Nova. I midten av mai ble utbyggingsplanen for Nova-feltet levert.

Rowan Viking skal bore for ungarsk oljeselskap

Mol Norge har søkt om å få bore letebrønnen Oppdal/Driva, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. Brønnen ligger sør i Nordsjøen, om lag 45 kilometer øst for Ekofisk-feltet. Det er riggen Rowan Viking som skal bore brønnen. Den oppjekkbare riggen har 182 meter lange ben og kan bore på havdyp inntil 132 meter. Ungarsk gigant Norsea-gruppens base i Dusavik i Stavanger skal stå for forsyningstjenester. Oljeselskapet MOL er blant Ungarns største bedrifter. Selskapet har drevet med olje- og gassutvinning i over 75 år og har virksomhet i 40 land. Les mer om MOL her: Ungarsk oljeselskap etablerer seg på norsk sokkel

Stortinget ber regjeringen utrede lakseskatt

Et flertall sammensatt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er enige om at det bør lages en utredning som ser på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Dette kan for eksempel dreie seg om en grunnrentebeskatning, skriver Høyre i en pressemelding.

Equinor varslet ikke om alvorlige hendelser på Kristin-plattformen

I februar i år falt et lokk på 2,7 kilo ned fra et underliggende dekk helikopterdekket til proviantdekket på Kristin-plattformen. Dette skjedde i forbindelse med helikopterlanding, skriver Aftenbladet. Lokket falt åtte meter. Fallenergien representerte 212 joule, mens rapporteringsplikten ligger på 40 joule for fallende gjenstander. Det var landorganisasjonen i Equnior som slo fast at hendelsen ikke skulle rapporteres til Petroleumstilsynet, fordi hendelsen ikke utløste noen umiddelbar faresituasjon. Petroleumstilsynet slår imidlertid fast at hendelsen skulle vært rapportert. Flere ganger Dette var imidlertid ikke eneste gang Equinor unnlot å rapportere til Petroleumstilsynet om hendelser som utgjør betydelig faresituasjoner. 9. januar i år ble det gjort korrosjonsfunn på bolter og mutter rundt innløpsflens og 2. trinns separator. Denne saken ble heller ikke meldt til Petroleumstilsynet. Graden av korrosjon var så alvorlig at det ble besluttet å stenge produksjonen og trykkavlaste anlegget. Samme da ble det også oppdaget en spenningsatt varmekabel med stor skade i kappen. -Fire funn og hendelser som innebærer en alvorlig svekkelse eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner eller barrierer skal i utgangspunktet meldes til oss, skriver Petroleumstilsynet i sin rapport. Les hele saken på aftenbladet.no.

Sortland-rederi har bestilt tråler fra Rolls-Royce

Rederiet Prestfjord fra Sortland i Vesterålen har bestilt en ny tråler utviklet av Rolls-Royce Marine, skriver selskapet i en pressemelding. – Dette blir trolig verdens mest avanserte fiskebåt, spesielt med tanke på miljø og effektiv bruk av energi, sier salgsdirektør Monrad Hide i Rolls-Royce i pressemeldingen. – Vi er opptatt av kontinuerlig utvikling, og sørge for at flåten vår til enhver tid er så effektiv som mulig – både med tanke på miljø og fangst, sier Knut Roald Holmøy, administrerende direktør i Prestfjord AS, i samme melding. Den nye tråleren har typebetegnelsen NVC 372 og er arrangert for bunntrål og pelagisk trål i arktiske farvann. Fartøyet skal fiske etter både hvitfisk og reker. Gondan Shipyard i Spania skal bygge tråleren, med levering i 2020. Tråleren er ca. 77 meter lang og har innredning for 29 personer.

Equinor har redusert riggenes snittalder fra 22 til 4,5 år

– Vi så at riggflåten vår ble stadig eldre, og at det ikke kom mange nye rigger inn på markedet. Derfor bestemte vi oss for å ta grep, sier Per Haaland, direktør for effektivitet og riggstyring i avdelingen boring og brønn i Equinor, tidligere Statoil. Onsdag var han blant foredragsholderne på den årlige Bore- og riggkonferansen på Sola. Per Haaland. Foto: Bore- og riggkonferansen Byggeprosjekt De siste årene har Haaland hatt det øverste ansvaret for en kraftig fornyelse av riggene som borer for Equinor. For seks år siden formulerte selskapet en strategi for å nå målet. Det ble satt i gang et byggeprosjekt for rigger tilpasset middels havdyp og spesielt vanskelige forhold, for eksempel i Barentshavet. – Altså skulle det bygges rigger som passet perfekt for forholdene på norsk sokkel, forklarer Haaland. Askeladden på Ågotnes. Foto: Susanne Rislå Andersen Riggene 80 prosent yngre Dermed ble de fire CAT D-riggene bestilt gjennom Songa Offshore, nå Transocean, og gitt lange kontrakter. I tillegg ble de to CAT J-riggene Askeladden og Askepott bestilt. Disse opereres av KCA Deutag. De siste årene har de seks riggene ankommet Norge på rekke og rad etter at de ble bygget i Asia, og nå er de satt i drift. Samtidig har Equinor siden 2013 avsluttet kontraktene med 12 eldre rigger. – Dette er den råeste innen boremaskiner Dermed er gjennomsnittsalderen for riggene på få år redusert fra 22 til knapt 4,5 år – en nedgang på 80 prosent. – Det betyr at vi nå har en ung flåte skreddersydd for behovene våre på norsk sokkel. Nå er vi omtrent der vi vil være, sier Haaland.

«Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser

«Å rutte med» høres flåsete ut, og det er det. Sannheten er at det statlige, miljøvennlige fondet Fornybar AS – som straks skal få nytt navn – i løpet av noen år skal investere inntil 20 milliarder kroner. Og at philosophiae doctor Siri Margrethe Kalvig (47) skal være administrerende direktør i fondet, skriver Aftenbladet. Foreløpig er hun helt alene i bedriften, akkurat som Arve Johnsen var tilbake i 1972, da han installerte seg på et lite kontor i Stavanger og startet Statoil… Mindre, ikke mer.. Men i motsetning til Statoil, så er altså ideen med Fornybar å bidra til mindreklimagassutslipp i verden. Så der blåste all sammenlikning med Statoil – Equinor – bort i et stormkast. Mens Equinor reddet de norske statsinntektene, skal Fornybar redde verden. – Ja. Det er meningen. Jeg går til jobben med skrekkblandet fryd. Siri Kalvig skal lede Fornybar AS – Men du får sove om natten? – Jada, men jeg er ydmyk med tanke på ansvaret. Jeg vet ikke om jeg kunne fått noen viktigere arbeidsoppgave. – I hele verden, liksom? – Ja, egentlig, smiler Kalvig. Og det er lett å skjønne at hun er glad for den nye jobben. Fra hun var ung har hun hatt miljøengasjement. Som hun tidligere har sagt: «Jeg føler at jeg er født til denne jobben!». – Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Foto: Rune Vandvik Utrolig respons – Responsen har vært helt utrolig. Jeg har fått så mange gratulasjoner og lykkeønskinger. Og gode råd i et åpent brev fra Bellona. – Ja, i brevet bekymrer Bellona seg for at Fornybar-fondet skal «grønnvaske oljeindustrien», og de advarer mot å bruke penger på «den feite gamle mannen som sitter fast i fortiden». Fornybar AS – klimainnsats eller klimaalibi – Bellona har mange gode innspill, men dersom de tror oljenæringen sitter fast i fortiden, så generaliserer de så mye at det blir feil. Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Equinor har for eksempel gjort fantastiske ting innen vindkraft, sier Kalvig – som selv har en doktorgrad nettopp om vindkraft. Oppsummert: Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier. Men derfra og ut er det bare å finne gode investeringsobjekter. En viss risiko Kalvig understreker at selskapet skal være en kommersiell aktør, og ikke en del av virkemiddelapparatet. – Risikoprofil og avkastningskrav er ennå ikke klart definert. Det skal styret og ledelsen komme tilbake til. Men jeg mener at vi burde kunne ta høyere risiko med en mindre del av investeringskapitalen. Tenk på alle som har gode, framtidsrettede ideer men som mangler penger. Noen av disse håper jeg vi kan hjelpe finansielt selv om det innebærer en viss risiko. Oppsiden er jo også stor. Hun tar Statoils fornybarprosjekter verden rundt – Skal dere investere med hodet eller hjertet? – Vi skal investere med et hode som tar samfunnsansvar. Hele poenget er at investeringene skal medvirke til mindre klimagassutslipp. Det er Paris-avtalen som er utgangspunktet her. – Er det egentlig viktig for et investeringsfond å ha en kjendis som sjef? Og ikke en økonom? – Jeg tror bakgrunnen min, også medieerfaringen, er viktig for at vi skal lykkes. Samtidig er det selvsagt nødvendig å få dyktige økonomer inn i ledelsen. Det er førsteprioritet nå. En investeringsdirektør – eller kanskje to – og en finansdirektør skal på plass fortest mulig. Er teknolog Kalvig tror også at hun, som teknolog, kan kommunisere godt med mange gründere og bedriftseiere med teknologisk bakgrunn. – Og jobben hun kommer fra nå, som leder ved UiS sitt forskningsnettverk for miljøvennlig energi, handler om problemstillinger som som er midt i blinken for Fornybar AS sitt mandat, sier hun. I disse dager, mens hun avvikler engasjementet på universitetet, jobber hun intenst med å rekruttere andre nøkkelpersoner til fondet. Håpet er at de er på plass før sommerferien. – Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi Det er uavklart hvor mange ansatte selskapet har når alle er på plass. – Størrelsen på forvaltningskapitalen vil påvirke hvor mange vi blir. Vi opererer nå med et spenn mellom 20 og 50 personer. Det er regjeringen og Stortinget som hvert år bevilger penger til fondet. I likhet med Arve Johnsen skal Siri Kalvig få seg et midlertidig kontor-krypinn i sentrum. Seinere blir det mer permanente lokaler et eller annet sted i regionen. Siri Kalvig. Foto: Runde Vandvik  

Oseberg øst får leve fram til 2031

Opprinnelig hadde Equinor, tidligere Statoil, til å bruke installasjonen ut 2018, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding. Den nye tillatelsen gjelder til 31. mars 2031. Osberg øst ligger nord i Nordsjøen. Produksjonen startet i 1999. Opprinnelig inneholdt feltet 167 millioner fat olje. De gjenværende ressursene er 31 millioner fat. Les flere saker om felt som får forlenget levetid:  Equinor forlenger levetiden på Fram-feltet til 2030 Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år

Unge oljearbeidere blir mer ettertraktet enn de hadde trodd

I 2014 ble oljenæringen rammet av den verste krisen på mange år. 50.000 oljejobber forsvant, og framtiden så dyster ut for unge som ville inn i bransjen. Nå ser det imidlertid betraktelig bedre ut. Torsdag la SR-Bank fram tall som viser at oljenedturen definitivt er over i de fleste segmenter, og varslet samtidig at det kan bety kamp om fagfolkene framover. – Det hadde jeg ikke trodd for noen år siden. Jeg fikk ikke jobb da jeg var ferdig med læretiden, sier Johan Amble Hirsti. Jobbet i gruve 22-åringen fra Vadsø avsluttet læretiden som prosessoperatør på Gullfaks-feltet i 2016. Deretter begynte han å jobbe i gruve på Stjernøya utenfor Alta. Selv om han var lærling midt i krisen og sto uten jobb etterpå, beholdt Hirsti troen på at det ville ordne seg til slutt. – Jeg var aldri veldig nervøs. Det har alltid gått i bølgedaler. Samtidig varte nok nedturen litt lenger enn ventet. – Jeg mente imidlertid at det var gunstig å satse på oljebransjen i dårlige tider. Mange tenker nemlig motsatt, og dermed blir konkurransen mindre når det skal ansettes igjen. Jeg var rask på labben da det dukket opp nye stillinger, sier han. Ellen (20) håper å jobbe mange år i Equinor Nå har finnmarkingen fått fast jobb i Equinor, tidligere Statoil, og er framover stasjonert på Norne-feltet i Norskehavet. – Jeg er veldig glad for at det ser lysere ut. Det er gøy at fagarbeidere kan bli ettertraktet framover, sier Hirsti. Glad hun ikke fikk jobb Også Ann-Kristin Skjelstad fra Bodø var prosesslærling på Gullfaks-feltet. Hun var ferdig i 2015, men fikk heller ikke offshorejobb etterpå. 27-åringen begynte derfor å jobbe på et fjernvarmeanlegg hjemme i Bodø. I desember ble hun imidlertid ansatt i Equinor og er nå tilbake på Gullfaks med fast kontrakt i lomma. – I dag er jeg bare glad for at jeg ikke fikk jobb med en gang. Dermed fikk jeg kjenne på at det er oljebransjen jeg vil være i, sier Skjelstad. Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år Heller ikke hun hadde ventet at det allerede nå skulle bli snakk om kamp om fagarbeiderne. – Nei, det hadde jeg ikke trodd. Samtidig følte jeg meg trygg på at det ville snu etter hvert, det gjør det alltid. Mange som jobber offshore er dessuten oppe i årene, men plattformene står der og må bemannes av noen. Det gir muligheter for unge, sier Skjelstad. Solfrid Lerbrekk var invitert for å inspirere de nye Equinor-medarbeiderne. Foto: Tommy Ellingsen Vil ha mer stabile forhold Torsdag var hun, Hirsti og om lag 20 andre relativt nyansatte offshorearbeidere i Equinor samlet på Forus for å få en innføring i selskapets virksomhet ute på sokkelen. Dit var også stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk (SV) invitert. 27-åringen fra Varhaug jobbet selv på Ekofisk-feltet fra 2009 til 2011, før hun gikk over til fagforeningsarbeid og politikk. – Jeg tror det har vært vanskelig for mange unge i næringen de siste årene. Det er veldig bra at det ser lysere ut for fagarbeiderne nå. Samtidig blir det viktig å unngå at det går helt av skaftet igjen. Jeg skulle ønske næringen var mer stabil, forutsigbarhet er viktig for alle. Hun har et klart råd til de som nå tar fatt på en karriere offshore. – Krev respekten du fortjener og gi andre samme respekt. Alle er like viktige på en plattform, sier Lerbrekk. Pensjonsbølge på vei Framover skal Equinor årlig ansette minst 50 nye fagarbeidere til sokkelen. I tillegg kom det i vår inn 150 unge ingeniører. – Vi har ansatt etter behov også gjennom nedturen, men det er først nå vi målrettet kan begynne å hente inn et så stort antall unge medarbeidere, sier pressekontakt Morten Eek. Oppsving for oljebransjen: – Det kommer til å bli kamp om arbeidskraften Ifølge Eek tok selskapet også inn 160 nye lærlinger i fjor, men dette tallet har vært stabilt gjennom krisen. Han mener det er betydelig behov for unge framover. – Vi går mot en pensjonsbølge offshore. Derfor tror jeg det vil være store muligheter framover, sier Eek.

Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år

Gjennom flere år har statens oljeselskap Equinor, tidligere Statoil, jobbet for å forlenge levetiden på Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Blant annet skal selskapet gjennom ulike tiltak øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent. Fakta Gullfaks-feltet Produksjonen startet i 1986 Består av tre plattformer Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen Equinor er operatør (51 %), Petoro (30 %) og OMV (19 %) er partnere Nå er det sendt søknad om å forlenge Gullfaks C-plattformens levetid til sommeren 2036. Den opprinnelige tillatelsen går ut i mai neste år. – Dette er den siste brikken som gjenstår før hele feltets levetid er forlenget, sier pressekontakt Morten Eek. Morten Eek. Foto: Fredrik Refvem. Lønnsomt til 2032 Tidligere har nemlig Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet gitt tilsvarende godkjenninger for de to andre plattformene på feltet, A og B. I dag ventes det at feltet kan drives lønnsomt fram til 2032. “Ytterligere tiltak vil bli satt i verk for å sikre optimal utvinning. Det forventes at økonomisk levetid vil kunne forlenges med ytterligere modning av IOR-prosjekter (økt utvinning, red. anm.),” skriver selskapet i søknaden. Samtidig slås det fast at produksjon fra andre felt, som kan kobles opp til Gullfaks, også kan være med på å forlenge levetiden ytterligere. Millionkonflikt Som et ledd i oppgraderingen på feltet satte Equinor i oktober 2015  verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen. Kompressorene skal bidra til å opprettholde produksjonen på feltet når trykket i reservoarene faller med alderen. Men raskt ble det oppdaget at noe var galt. Det ble funnet flere lekkasjer i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen kompressorene og Gullfaks C. Etter få dager i drift begynte Statoil-rør å lekke En granskingsrapport slo senere fast at lekkasjen skyldtes korrosjon, og at bakgrunnen var begrenset kunnskap om elektrisk spenning og korrosjon i den aktuelle rørtypen. Feilene førte til at hele rørsystemet måtte legges på nytt. I granskingsrapporten ble de samlede kostnadene ved å legge kablene på nytt estimert til 540 millioner kroner. Equinor hevdet at sluttsummen ble betydelig lavere, men selskapet ønsket ikke å si hvor mye. Enige Det var rør- og kabelgiganten Nexans som leverte kabelsystemet til Gullfaks-prosjektet. De to selskapene ønsket ikke å fordele skyld offentlig, men kommunikasjonsdirektør Trude Larstad i Nexans vedgikk at det var uenighet om hvem som hadde skylden. Ødelagte Statoil-rør kostet flere hundre millioner Nå er saken mellom partene løst, uten at det ble behov for rettslige skritt. – Saken er løst, teknisk og økonomisk, sier Morten Eek, som ikke ønsker ikke å avsløre detaljer om hva selskapene har blitt enige om.