Tall om varsling er ingen lystig lesning. Tall fra 2016 viser at én av fire varslere opplevde at det de gjorde, fikk konsekvenser, skriver Aftenbladet.
Tidligere hovedvernombud Runar Kjørsvik ved Shells gassanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal er ikke i tvil om at konsekvensen for ham som varsler, var at han mistet jobben.
Under Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets felles seminar om varsling onsdag, tok Kjørsvik ordet i salen.
– Dere sier at gjengjeldelse mot varslere må løses i linja i selskapene. Det er ganske utopisk å tro at det skal skje. Så er alternativet å gå til retten, fordi gjengjeldelse er ulovlig. Det er en kjempebelastning for den det gjelder. Men hverken Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet tar ansvar for varsleren, sier Kjørsvik.
Shell har tidligere avvist at oppsigelsen av Kjørsvik – en tvist som endte med et forlik – har noe med hans rolle som hovedvernombud å gjøre.
Refset og irrettesatt
For begge tilsynene er det klart at varslingsreglene i lovverket skal styrke ansattes ytringsfrihet og styrke vernet av varslerne. Men samtidig har ikke de myndighet når det gjelder forbudet om gjengjeldelse mot varslere.
Tall som forsker Anne Mette Ødegård fra FAFO viste på Petroleumtilsynets varsler-seminar onsdag, viser at utviklingen går feil vei hvis man ønsker et sterkt varslervern i Norge:
Færre oppnår endringer.
Færre ville varslet igjen.
Flere mottar represalier.
Flere begrunner manglende varsling med frykt for represalier.
– Vi vet ikke hvorfor utviklingen går feil vei. Men omstilling og midlertidige ansettelser er noe av forklaringen, sier Ødegård.
Tallene har hun fra en TNS Gallup-undesøkelse fra 2016. De viser at én av fire varslere forteller at de opplevde sanksjoner i etterkant. Flest svarer at de ble refset og irettesatt (29 prosent) og at de ble fratatt arbeidsoppgaver (23 prosent). Fire prosent svarer at de ble sagt opp som følge av at de varslet.
– Ikke vårt ansvar
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet viser til at selv om FAFO-tallene ikke er hentet fra oljebransjen, tror hun ikke det er noen grunn til å tro at utviklingen er annerledes her.
– Hva er din reaksjon på kritikken mot tilsynet fra Kjørsvik?
– Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har. Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt, sier Myhrvold.
Antall bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de siste årene, fra 12 i 2014, til 20 i 2015, 30 i 2016 og ni så langt i år.
– Strengere lov
For nestleder Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er det liten tvil om at Kjørsviks historie er et tydelig eksempel på at varslere har veldig dårlig vern i Norge i dag- og at varsling er en risikosport.
– Noe må skje. Etter oljekrisen ser vi at bedriftene er blitt mye mer aggressive, og konfliktene har økt kraftig. Ingen tar hånd om varsleren, så her må Stortinget vedta mye strengere lover, sier Furre.
Baker Hughes kjøper opp teknologiselskapet Compact Carbon Capture (3C), som spesialiserer seg på løsninger for karbonfangst. Oppkjøpet understreker Baker Hughes sin strategiske forpliktelse om å lede an i energiomstillingen ved å tilby løsninger for dekarbonisering av karbonintensive sektorer, inkludert olje, gass og annen industri. Dette skriver Baker Hughes i en melding. – Satsingen på teknologi […]
Innlegget Baker Hughes kjøper Compact Carbon Capture dukket først opp på Energi24.no.
Lundin boret avgrensningsbrønn.
Lundin Petroleum er ferdig med boringen av avgrensningsbrønnen 16/1-27 tre kilometer vest for Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen.
Etter boringen konkluderer selskapet med at det er funnet tilleggsressurser på mellom 10 og 30 millioner fat oljekvivalenter. De endelige estimatene for økt ressursgrunnlag vil offentliggjøres mot slutten av 2017.
Hvis en kun leser nyhetsoverskrifter og kommentarfelt, er det lett å få inntrykk av at det norske folk har utviklet full allergi mot vindkraft. Men de fleste meningsmålinger tyder på noe annet. Tall fra CICERO i høst viser at over 50 prosent av befolkningen mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Bare halvparten så mange – rundt 25 prosent – er tydelige motstandere av mer vindkraft.
Selv i DNTs undersøkelse fra mai i år, støtter et flertall av de spurte utbygging av vindkraft på land, og aksepterer at dette medfører visse naturinngrep. Men bildet snur seg naturlig nok når det blir spørsmål om betydelige inngrep i urørt natur og forstyrrelse av dyreliv.
Undersøkelsene viser at befolkningen har et langt mer nyansert syn på vindkraft enn mange motstandere vil skape inntrykk av. Folk flest forstår at vi trenger mer fornybar energi om vi skal beholde et miljø hvor både mennesker og dyr kan overleve. Folk flest forstår også at utbygging av ny vindkraft bidrar til lavere strømpriser og flere arbeidsplasser.
Debatten har imidlertid vist oss at mange vindkraftprosjekter har vært for dårlig forankret i lokalsamfunnene, og at det er gått for lang tid fra konsesjon er søkt til utbygging har startet. Når mange av prosjektene blir endret underveis, fordi det utvikles større og høyere vindturbiner, er det forståelig at protestene er blitt skarpe mange steder i landet.
Dette må både myndighetene og vindkraftbransjen ta lærdom av. For å få til en videre utvikling av vindkraft i Norge, foreslår vi tre hovedgrep:
1) Bedre forankring: Berørte parter må involveres tidligere og mer kontinuerlig i prosjektene. Det må inkludere lokale friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Planlagte anlegg må visualiseres digitalt, og visuelle effekter for omgivelsene må tillegges større vekt. Lokalsamfunnet må tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon.
2) Raskere prosesser: Konsesjonsprosessene må effektiviseres, slik at lokalsamfunn slipper å vente i årevis på en avklaring. Det samme gjelder tiden fra konsesjon er gitt til utbygging starter. Ulike deler av forvaltningen bør snakke sammen tidligere for å avklare eventuelle hindringer. NVE og Miljødirektoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag om vindkraft, kan effektivisere prosessene.
3) Større verdier lokalt: Kommunen må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverket. En naturressursskatt, slik man har for vannkraft i dag, bør innføres for å gi forutsigbare rammer både for lokalsamfunn og utbygger.
Regjeringen skrotet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Det var en klok beslutning med støtte fra fornybarnæringen. Men det betyr ikke frislipp av vindkraftutbygging i Norge. Tvert imot har debatten gitt ny kunnskap om hvordan vindkraft kan bygges mer skånsomt og med bedre lokal forankring.
The post «Vi skal lytte til motvinden» appeared first on SYSLA.
Løftes på nyheten om nye riggkontrakter.
Aksjekursen til det John Fredriksen-eide riggselskapet Seadrill stiger tirsdag kraftig, skriver E24.
Etter fire minutters handel var aksjen opp drøyt 30 prosent.
Oppgangen kommer etter at datterselskapet North Atlantic Drilling tirsdag morgen meldte at det har vunnet riggkontrakter verdt hele 12 milliarder kroner.
Tre år etter at bedriften ble etablert, passerte Halvorsen Power System i fjor 100 millioner kroner i omsetning. Nå starter jakten på 300 millioner innen 2020.
– Det har vært beintøft arbeid å komme dit, forteller Hans Petter Heggebø, administrerende direktør i Halvorsen Power System.
FaktaHalvorsen Power System
Selvstendig datterselskap i Halvorsen Group, som er eid av investorselskapet Blue Water Energy
Etablert i 2013
Hovedkontor i Stavanger
65 ansatte
Leverer systemer innen elektroteknikk og automatisering
Han ser tilbake på det som har skjedd siden han alene startet bedriften som et datterselskap i Halvorsen-gruppen i begynnelsen av 2013, og som i fjor altså resulterte i at milepælen 100 millioner ble nådd.
– Det betyr mye å ha kommet dit. Egentlig er det ganske heftig, sier Heggebø.
Oljekrise
Bedriften leverer systemer innen elektroteknikk og automatisering til rigger og skip. Men de første årene har blitt ganske annerledes enn Heggebø så for seg ved oppstart. Like etter at hjulene var kommet skikkelig i gang, startet nemlig krisen i oljebransjen.
– Vi fikk motgangen rett i fleisen, sier han.
Leverer kraftpakker verden over
Opprinnelig var tanken at arbeid på rigger skulle stå for hoveddelen av bedriftens virksomhet, men da markedet kollapset, ble det nødvendig å tenke nytt. I dag står rigg for 40 prosent av omsetningen, mens resten kommer fra den marine sektoren.
– Krisen tvang oss til å få flere bein å stå på, uten at vi måtte skifte retning fullstendig.
Da riggnedturen kom, ble det ledig kapasitet på verftene. Det ga muligheter for andre.
– For eksempel benytter fiskeriaktører nå anledningen. Der har vi fått mye arbeid, sier Heggebø, som likevel er sikker på at riggandelen vil bli større igjen på sikt.
Landstrøm
Et annet marked som har blitt viktig, er utvikling av landstrømanlegg til kaier langs hele norskekysten.
– Allerede da bedriften var helt ny, begynte vi å jobbe med landstrøm. Men det var laber respons i markedet, så etter hvert ble hele planen lagt i skuffen.
Ser stort marked i grønn ombygging av ferjer og skip
Men så kom myndighetene på banen. Høsten 2015 ble det kjent at Enova, som er eid av Olje- og energidepartementet, ville gi støtte til utbygging av landstrømanlegg. I mai ble de første millionene delt ut.
– Enova-ordningen ble triggeren som gjorde at vi kunne satse på landstrøm igjen, fordi støtten gjorde at havnene turte å satse på dette. Konseptet vårt var jo allerede utviklet, så vi hadde på mange måter et forsprang der, forteller Heggebø.
Allerede i fjor sto landstrøm for 20 prosent av omsetningen for Halvorsen Power Systems. I år øker andelen trolig til 30 prosent.
Ansetter
Totalt endte bedriftens omsetning på 111,6 millioner kroner i fjor. Det var en økning på 57 prosent sammenlignet med 71 millioner i 2015. På bunnlinjen ble resultatet 5,5 millioner kroner før skatt.
Alt tyder på at veksten fortsetter i år.
– I år er målet 150 millioner i inntekter. Det skal vi klare. Ordrereserven for året ligger allerede på om lag halvparten av den summen, sier Heggebø.
Oppbemanner noe etter Wärtsilä-avtale
Innen 2020 skal omsetningen ligge på 300 millioner kroner.
– Vi går målrettet til verks og har høye ambisjoner. Det har vi også gjort fram til nå, og så langt er vi i rute med målene som er satt.
Økonomisk vekst gir også rom for nyansettelser. I fjor økte antallet ansatte med om lag 35 prosent til 65 medarbeidere.
– Vi er hele tiden på jakt etter nye folk med systemforståelse. Vi har slitt med å få tak i elektroingeniører og andre med den kompetansen vi trenger. Vi ansetter de vi får tak i, sier Heggebø.
ABBs marinevirksomhet samarbeider med Presserv om vedlikeholdspakker for fartøy i olje- og gassindustrien som går i opplag for lengre perioder.
– Det er et tegn i tiden at det er stor etterspørsel etter slike tjenester, og vi er alltid lydhøre for hva kundene ønsker. Å legge fartøy i opplag er en spesiell situasjon som betinger ekspertise på preservering for ikke å forringe utstyret om bord. Vi ser frem til å samarbeide med Presserv som har omfattende erfaring med preservering, sier Pål Nikolaysen, leder for Offshore Service i ABBs marineavdeling.
Avtalen mellom selskapene innebærer at ABB vil vedlikeholde elektriske systemer om bord i eksisterende fartøy for fremtidig drift
– Samarbeidet med ABB, som innehar høy kompetanse innen elektro og automasjon, betyr at vi kan levere nøkkelferdige løsninger for våre kunder, sier Kristian Høvring, Business Line Manager hos Presserv.
ABBs marinevirksomhet samarbeider med Presserv om vedlikeholdspakker for fartøy i olje- og gassindustrien som går i opplag for lengre perioder.
– Det er et tegn i tiden at det er stor etterspørsel etter slike tjenester, og vi er alltid lydhøre for hva kundene ønsker. Å legge fartøy i opplag er en spesiell situasjon som betinger ekspertise på preservering for ikke å forringe utstyret om bord. Vi ser frem til å samarbeide med Presserv som har omfattende erfaring med preservering, sier Pål Nikolaysen, leder for Offshore Service i ABBs marineavdeling.
Avtalen mellom selskapene innebærer at ABB vil vedlikeholde elektriske systemer om bord i eksisterende fartøy for fremtidig drift
– Samarbeidet med ABB, som innehar høy kompetanse innen elektro og automasjon, betyr at vi kan levere nøkkelferdige løsninger for våre kunder, sier Kristian Høvring, Business Line Manager hos Presserv.
Selv et «verst tenkelig» oljeutslipp i havområdene utenfor Lofoten vil ikke redusere skreibestanden med mer enn 12 prosent, viser en fersk rapport.
Det er et skrekkscenario: En ulykke gjør at 28.300 fat olje strømmer ut i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – hver dag i 90 dager. Hva gjør det med skreibestanden?
Ikke fryktelig mye, ifølge en ny forskningsrapport laget av Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Sintef og Universitetet i Tromsø. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og flere oljeselskaper, skriver Aftenposten.
Vil opprettholde reproduksjonen
Forskningsinstitusjonene har utviklet et modelleringssystem for å beregne effekten på skreibestanden av et tenkt oljeutslipp. Resultatene viser at skreibestanden er mindre sårbar for utslipp enn man først har antatt:
I et «verste fall»-scenario reduseres overlevelsen av torskeegg og larver med 43 prosent.
Den naturlige dødeligheten av egg og larver er imidlertid svært høy, så et slikt scenario fører til en reduksjon i den voksne bestanden på kun 12 prosent.
De fleste utslippsscenarioene ga en reduksjon i den voksne bestanden på mellom 0 og 3 prosent.
Rekrutteringen av ungfisk til voksenbestanden var under alle scenariene tilstrekkelig for å opprettholde reproduksjonsevnen til skreien.
– Ble overrasket
– Vi ble overrasket over at den modellerte effekten for skreibestanden i alle scenariene var såpass begrenset, sier seniorforsker JoLynn Carroll ved Akvaplan-niva, som har ledet prosjektet.
I rapporten presiseres noen viktige forbehold: Prosjektet har bare analysert effektene av utslipp på skrei og skreilarvenes hovedmatkilde raudåte, og ikke andre arter. Den tar ikke høyde for effekter på andre deler av økosystemet.
De foreløpige konklusjonene i rapporten ble presentert under konferansen Arctic Frontiers i januar, og er blitt godt mottatt av tilhengerne av konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Les hele saken på aftenposten.no.
Selv et «verst tenkelig» oljeutslipp i havområdene utenfor Lofoten vil ikke redusere skreibestanden med mer enn 12 prosent, viser en fersk rapport.
Det er et skrekkscenario: En ulykke gjør at 28.300 fat olje strømmer ut i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – hver dag i 90 dager. Hva gjør det med skreibestanden?
Ikke fryktelig mye, ifølge en ny forskningsrapport laget av Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Sintef og Universitetet i Tromsø. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og flere oljeselskaper, skriver Aftenposten.
Vil opprettholde reproduksjonen
Forskningsinstitusjonene har utviklet et modelleringssystem for å beregne effekten på skreibestanden av et tenkt oljeutslipp. Resultatene viser at skreibestanden er mindre sårbar for utslipp enn man først har antatt:
I et «verste fall»-scenario reduseres overlevelsen av torskeegg og larver med 43 prosent.
Den naturlige dødeligheten av egg og larver er imidlertid svært høy, så et slikt scenario fører til en reduksjon i den voksne bestanden på kun 12 prosent.
De fleste utslippsscenarioene ga en reduksjon i den voksne bestanden på mellom 0 og 3 prosent.
Rekrutteringen av ungfisk til voksenbestanden var under alle scenariene tilstrekkelig for å opprettholde reproduksjonsevnen til skreien.
– Ble overrasket
– Vi ble overrasket over at den modellerte effekten for skreibestanden i alle scenariene var såpass begrenset, sier seniorforsker JoLynn Carroll ved Akvaplan-niva, som har ledet prosjektet.
I rapporten presiseres noen viktige forbehold: Prosjektet har bare analysert effektene av utslipp på skrei og skreilarvenes hovedmatkilde raudåte, og ikke andre arter. Den tar ikke høyde for effekter på andre deler av økosystemet.
De foreløpige konklusjonene i rapporten ble presentert under konferansen Arctic Frontiers i januar, og er blitt godt mottatt av tilhengerne av konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Les hele saken på aftenposten.no.
