Fagforbundet Industri Energi fikk tilbud i tråd med industriarbeiderne, det såkalte frontfaget. Dette til tross for situasjonen oljeindustrien er i. Likevel velger fagforbundet å gå i streik.
Meklingen ble avsluttet klokken 03.30 natt til onsdag, 3,5 timer på overtid. Kravene fra Industri Energi var urimelig høye. Streiken starter klokken 07.00 onsdag 21. september.
– Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien, og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen administrerende direktør i Norsk olje og gass i en pressemelding.
Norsk olje og gass har gjennom årets lønnsoppgjør utvist stor tålmodighet og velvilje overfor Industri Energi under forhandlingene på oljeserviceavtalen. Dette til tross for ulike krumspring fra fagforbundet, deriblant å stevne arbeidsgiverorganisasjonen for Arbeidsretten, en sak hvor dommen falt enstemmig i Norsk olje og gass’ favør.
– Det har vært viktig for oss å være ydmyke overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i. Måtehold har vært et mantra gjennom forhandlingene. Derfor er denne streiken fullstendig usolidarisk i forhold til de mange som har mistet arbeidet og de tusenvis av oljearbeidere som kan bli rammet av ledighet, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
– De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
De oljeserviceansatte, som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på cirka 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner.
Industri Energi tar ut noe over 300 medlemmer i fem bedrifter: Schlumberger Norge AS, Baker Hughes Norge AS, Halliburton AS, Oceaneering AS og Oceaneering Asset Integrity AS. Konflikten vil i ramme miljøhåndtering av boreavfall, samt brønnovervåkning som vil ramme boring på faste og mobile enheter.
En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, men kan gjøre det hvis konflikten trappes opp.
Over 300 arbeidstakere i fem selskaper står klare til å streike fra midnatt hvis det ikke blir enighet i meklingen mellom Industri Energi og Norsk olje & gass.
Fristen for å komme til enighet om oljeserviceavtalen går ut ved midnatt natt til onsdag. Partene satt fortsatt sammen hos Riksmekleren tirsdag kveld. Forhandlingen ledes av mekler Mats Wilhelm Ruland.
Fagforeningen Industri Energi har varslet et første streikeuttak på om lag 310 medlemmer fordelt på fem bedrifter: Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity.
Norsk olje & gass representerer 49 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel.
– Hardt rammet
– Nedgangen i aktiviteten på norsk sokkel har rammet leverandørbedriftene spesielt hardt. Mange av leverandørbedriftene har de siste årene foretatt en betydelig omstilling, med store kostnadskutt og stadige nedbemanninger, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder i Norsk olje & gass.
En konflikt vil i hovedsak ramme miljøhåndtering av boreavfall, noe som kan medføre stans i noen boreoperasjoner. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, ifølge Norsk olje & gass.
Safe-avtale
Bakgrunnen for striden er ifølge Sysla/Offshore.no at Norsk olje & gass inngikk avtale med fagforeningen Safe i sommer. Industri Energi har ikke villet godta denne, og ser på meklingsresultatet som ulovlig.
– Avtalen som ble godtatt av Safe, setter oljeserviceavtalens lønnstabell alvorlig tilbake i forhold til operatør, boring og forpleiing. Det er en utvikling som vi ganske enkelt ikke godtar, sa områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi i forrige uke.
Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon foretok i dag den offisielle åpningen av Statoil House i Aberdeen, selskapets nye driftssenter for britisk sokkel.
– Statoils vekstplaner for olje- og gassvirksomheten samt fornybar energi viser bredden i Skottlands energisektor. Samtidig som vi er klar over at det er utfordrende tider for bransjen og på arbeidsmarkedet, viser denne investeringen og utvidelsen at Statoil har stor tro på framtiden for Nordsjøen. Vi er forpliktet til å samarbeide med selskaper som Statoil for å støtte Skottlands blandede energisektor, og forberede den for en positiv framtid, sa førsteminister Nicola Sturgeon.
Deirdre Michie, direktør for bransjeforeningen Oil & Gas UK, talte også til selskapet under åpningsseremonien:
Dette er en spennende tid for Statoil, og en positiv utvikling etter en svært utfordrende tid for bransjen vår. Vi er glade for at Statoil ser på britisk sokkel som et attraktivt sted å investere, og vi setter pris på den ekspertisen selskapet bringer med seg for å løse de tekniske utfordringene ved utvinning av tungolje. Det nye kontoret og tilstedeværelsen her er et kjærkomment tegn på at selskapet har tro på framtiden til britisk sokkel, sa hun.
40 nye ansettelser i høst
Hedda Felin, direktør for Statoil Production UK, framhevet Statoils langsiktige energisamarbeid med Storbritannia, som gassleverandør og som investor i olje og gass samt havvind.
– Statoil har et langsiktig engasjement i Skottland og på britisk sokkel, noe som dette nye driftssenteret tydelig viser. Vi begynte med bare en håndfull ansatte våren 2013, og selskapet har nå økt bemanningen i Aberdeen til rundt 140. Denne høsten starter vi en ny større rekrutteringsprosess for å fylle om lag 40 ledige stillinger i løpet av de neste månedene, sa hun.
På toppen av det blir over 1000 arbeidere i forsyningskjeden engasjert i den ett-år-lange oppkoblings- og ferdigstillingsfasen av Marine-prosjektet, som ifølge planen skal begynne sommeren 2017.
– Det er tøffe tider for bransjen og for Nordøst-Skottland. Statoil begynte tidlig med sitt effektiviserings- og forbedringsprogram, og vi utnytter fordelene med de forenklinger og forbedringer som er gjort i selskapet og i hele bransjen når vi går inn i de siste utbyggingsfasene for Mariner og forbereder driften. Vi er heldige som er på et sted der vi har mandat til å vokse, utvikle noe nytt, og bidra til å skape lokale jobber og verdi, sa hun.
Tre letebrønner i 2017
Hedda Felin framhevet også Statoils økte letevirksomhet på britisk sokkel.
– Vi har styrket vår lisensposisjon betraktelig de siste årene, da vi tror at det fortsatt kan gjøres store funn på britisk sokkel. Vår ambisjon er å bore tre letebrønner på britisk sokkel i 2017, en i Mariner-området og to utforskingsbrønner andre steder på sokkelen, sa hun.
I november i år starter Statoil forboringen av produksjonsbrønner for Mariner-feltet, der fire til seks brønner skal være klare før oppstart i 2018.
– Vi går inn i en periode med mye høyere driftsaktivitet. Med nyskapende teknologi og åpne kontorlandskap for økt samarbeid, vil dette nye Statoil House bidra til at vi kan levere sikker og effektiv drift i flere tiår framover, sa Hedda Felin.
For mange med høy utdannelse blir hengende fast i yrker som krever lav kompetanse. Det truer omstillingen, advarer SSB-direktør Christine Meyer.
– Det å få høyt utdannede folk fra oljenæringen over til andre høyproduktive jobber, det har vi ikke fått helt taket på, sier Meyer til NTB.
SSB-direktøren sier at omstillingen er mindre smertefull i Norge enn for mange andre land, men understreker samtidig at det ikke er gitt at det fortsetter slik:
Så langt er det kommet nye jobber i helsesektoren, innen reiseliv og i byggebransjen. At flere tar utdanning og etterutdanning hjelper også på ledighetsstatistikken.
Må skape jobber
På lang sikt må omstillingen inn på et nytt spor, ifølge SSB-direktøren:
– Jeg stiller spørsmål ved om den veksten vi ser i tjenestenæringer er et godt nok svar på de framtidige utfordringer Norge har, nemlig å få utnyttet høyt kvalifisert arbeidskraft. Å skape de høyproduktive jobbene blir en av de største utfordringene fremover, sier Meyer.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har arbeidsledigheten vokst fra 2,8 prosent i 2012 til 4,8 prosent nå. SSB anslår at ledighetsveksten nå stopper opp og flater ut.
– Fremover må vi bli flinkere til å koble personer med egnet utdanning til jobber der utdanningen kaster av seg. Det finnes tegn til at for eksempel innvandrere med høy utdanning låses inne i yrker uten spesielle utdanningskrav. Det er ikke god bruk av ressursene, sier Meyer til NTB.
For tungvint
SSB-direktøren tar til orde for at det må bli enklere å få importert kompetanse godkjent her til lands.
– Det er veldig tungvint å bli autorisert og godkjent innen en rekke yrker. Selvfølgelig må det være kvalitetssjekk, men dette kan gjøres langt enklere. Også produktivitetskommisjonen har pekt på dette, sier hun.
Legg ned linjer
Også utdanningssystemet må gås gjennom med kritiske øyne, mener Meyer.
– Ungdom er generelt flinke til å velge utdannelse ut fra egne evner og samfunnets behov. Men som samfunn må vi bli flinkere til å sanere utdanningstilbud det ikke er etterspørsel etter, eller som har dårlig kvalitet. Tradisjonelt er det enklere for universiteter og høyskoler å bygge ut eksisterende studier, enn å opprette helt nye tilbud. Dette bør endres, sier SSB-direktøren.
Helse vekstnæring
Fra 2000 til 2014 har sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester økt med over 40 prosent, påpekte Meyer da SSB la fram Økonomisk analyse sist uke.
– Ettersom eldrebølgen skyller over oss for alvor fra midten av 2020-årene, kan vi vente en fortsatt betydelig økning i etterspørselen etter slik arbeidskraft. Men vi vet lite om behovet blir størst for sykepleiere og leger eller farmakologer, dataingeniører og ergoterapeuter. Trolig vil det vokse fram helt nye teknologier og yrker, med tilhørende utdanningsbehov, sier Meyer.
Tiden med rentekutt er over, mener Statistisk sentralbyrå.
Det er både positive og negative tegn i norsk økonomi som tilsier at Norges Bank ikke kommer til å kutte styringsrenta fra dagens 0,5 prosent under rentemøtet 22. september – og heller ikke senere, ifølge SSB-forsker Torbjørn Eika.
– Arbeidsledigheten har økt veldig lite i det siste. Ett tall fra Nav har til og med vist nedgang, mens andre indikatorer viser stabil ledighet. For det andre er det positive stemningsindikatorer fra Norges Banks regionale nettverk. På den annen side er det negativt at inflasjonen er høy og at boligprisveksten sterk. Alt dette tilsier at det ikke kommer nye rentekutt nå, sier Eika til NTB.
Neppe rentesjokk
Så sent som 6. juni i år tok SSB det for gitt at Norges Bank ville komme med et nytt rentekutt nå i høst. To uker senere varslet Norges Bank selv at det med stor sannsynlighet ville komme et nytt rentekutt i løpet av året.
Eika tror likevel ikke det vil komme som noen stor overraskelse dersom sentralbanksjefen etter rentemøtet om en uke avblåser nye rentekutt:
– Dersom man leser avisene, så har man fått med seg at mange sjeføkonomer i banker og finanshus ikke lenger tror på nye rentekutt. Det tyder på at det i hvert fall ikke vil bli noe stort sjokk, sier han.
Ledigheten flater ut
Kort oppsummert legger SSB til grunn at arbeidsledigheten framover vil flate ut og ligge litt under dagens nivå de neste to, tre årene. Samtidig er det ventet at fallet i oljeinvesteringene bremser, men at boliginvesteringene vil øke.
SSB forventer dessuten at Stortinget vil slutte opp om et like ekspansivt statsbudsjett neste år som det finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har fått gjennom de siste årene.
Internasjonalt er det ventet svak oppgang fremover, mens effekten av en svekket krone bare sakte vil sige inn over norsk økonomi.
Alt i alt tilsier dette at norsk økonomi står overfor en svak konjunkturoppgang fra 2017, ifølge SSBs Økonomiske analyse, som ble lagt fram torsdag.
Oljeprisen opp
Rent konkret venter SSB at investeringene i petroleumssektoren vil ta seg opp fra minus 19 prosent i år og minus 8 prosent neste år til et svakt pluss i 2017 og ytterligere 1,8 prosent opp i 2019.
SSB legger videre til grunn at oljeprisen vil stige fra dagens knappe 50 dollar til 60 dollar fatet ved utgangen av 2019.
Flere tar utdanning, så selv om sysselsettingen ikke vokser, regner SSB med at årsgjennomsnittet for arbeidsledigheten blir liggende på 4,7 prosent i år. Deretter ventes ledigheten å flate ut til 4,5 prosent i 2017 og 4,3 prosent de to neste årene.
Boligprisene
Når det gjelder utviklingen av boligprisene understreker Eika at prognosene er beheftet med betydelig usikkerhet.
Likevel – og med utgangspunkt vekst i boligbygging og det faktum at renteoppgangen nærmer seg – venter SSB at prisveksten vil flate ut omtrent samtidig med at konjunkturoppgangen setter inn. Anslaget er 8,4 prosent vekst i år og 9,1 prosent neste år – men deretter ned til 3,3 prosent og 0,5 prosent i 2018 og 2019.
Reallønnsnedgang
Oppdaterte tall viser at lønnsveksten i fjor var 5,2 prosent. Det er langt høyere enn det SSB tidligere har anslått, men forklaringen er store og trolig skattemotiverte aksjeutbytter som sannsynligvis ikke har bidratt til vekst i konsumet, sa Eika under presentasjonen av SSBs rapport torsdag.
Ser man bort fra denne effekten, fikk vi 2,5 prosent mer å rutte med. I år blir det en reallønnsnedgang på 2,5 prosent, etterfulgt av ny vekst i reallønnen på 2,2 prosent i 2017 og 2,4 prosent de to påfølgende årene, ifølge analysen.
Et arbeidsfellesskap bestående av ABB i Norge og Nettpartner Drift har vunnet elektro- og automatiseringskontrakten med Statens Vegvesen for den nye delen av europavei 134 (E134) fra Damåsen til Saggrenda ved Kongsberg. Totalverdien på kontrakten er på rundt 150 millioner kroner, melder selskapet i en pressemelding.
– ABB har brukt mye energi på å jobbe mot vei- og tunnelprosjekter, og dette er et gjennombrudd for oss innen veibygging her i Norge. Denne kontrakten viser at vårt utstyr og vår kompetanse, som sikkerhetsbevisste industribedrifter har nytt godt av i mange tiår, også kan være med på å sikre ferdselen langs norske veier, sier direktør Borghild Lunde i ABB.
ABB skal i hovedsak levere produkter og systemer som håndterer styring, regulering og overvåking av det som skjer på veistrekningen. Løsningen baserer seg på ABBs AC500-serie av programmerbare logiske kontrollere. De gjør systemet skalerbart og fleksibelt slik at det blir enkelt å utvide eller integrere tredjeparts løsninger i det samme kontrollsystemet.
ABBs leveranse sørger for styring av belysning, vifter, skilt, nødstasjoner, kameraer og kraftforsyning langs den nye delen av E134. Utstyret skal i all hovedsak stå i 14 tekniske bygg, hvorav åtte av dem i fire tunneler. ABBs kontrollutrustning integreres i det overordnede kontrollsystemet, som gjør det mulig for Statens Vegvesen å styre og overvåke driften av strekningen fra Veitrafikksentralen.
– Våre systemer er basert på velprøvd teknologi, testet gjennom flere tiår i både offshore og landbasert industri, som har de strengeste krav til sikkerhet og tilgjengelighet. Med økende fokus på trafikksikkerhet og overvåking av veianlegg ser vår kompetanse og portefølje ut til å passe perfekt også for veibygging, sier Borghild Lunde.
Byggefasen er alt i gang på den nye veien fra Damåsen til Saggrenda på henholdsvis øst- og vestsiden av Kongsberg. Oppstart av ABBs leveranse er forventet å skje i tredje kvartal 2016. Når den 13 kilometer lange parsellen åpner i 2019, vil bilistene langs E134 slippe å kjøre gjennom Kongsberg sentrum.
Petroleumstilsynets leder møter tirsdag arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) bak lukkede dører. Hauglie vil vite om tilsynet har gjort jobben sin på skandaleplattformen Goliat.
– Jeg ønsker å diskutere om det er behov for å gjennomføre tilsyn på en annen måte, og om det er behov for et annet regelverk, uttalte Hauglie til NTB i forrige uke.
Direktør i Petroleumstilsynet (Ptil) Anne Myhrvold møter statsråden uten fagforeninger eller bransje til stede.
– Hauglie ønsker en orientering om situasjonen på Goliat-plattformen spesielt, om Ptil bruker sine virkemidler godt nok der, og utviklingen av sikkerheten i bransjen generelt, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).
Kommentar av Leif Sande, Forbundsleder Industri Energi
Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi har fått spørsmål om hvorfor forbundet ikke har samarbeidet mer med forbundet SAFE under årets oppgjør. Her forklarer han hvorfor et samarbeid i år verken har vært mulig eller til fordel for våre medlemmer.
Det er ikke få ganger i år SAFE har vært ute og beskyldt Industri Energi og meg for å ikke ville samarbeide. Jeg har vært med på oppgjør hvor vi og SAFE har hatt et svært tett samarbeid, og jeg har vært med på oppgjør der vi knapt har samsnakket. Forbundet Lederne har aldri vært med oss i et samarbeid.
Fruktbart samarbeid i 2000 og 2012
I 2000, da vi fikk innført 2-4-rotasjonen, hadde vi og SAFE godt samarbeid. Problemet var Lederne, som plent nektet å gå med på en løsning med 7,71 prosent redusert lønn samtidig som ny rotasjon ble innført. I 2012 sto vi og SAFE sammen under hele streiken. Det gjorde vi også i rikslønnsnemnda. Da kom også Lederne og argumenterte mot oss. De gikk så langt at nemnda brukte dette som et argument for å ikke ville innfri pensjonskravet vårt.
Vi har også hatt samarbeid i situasjoner hvor vi har komt i utakt i innspurten. Ingenting er verre enn å innlede et samarbeid som så sprekker. For oss det viktigste å få mest mulig gjennom av de kravene vi velger å stille. Spørsmålet blir da, hvordan får vi mest uttelling for kravene våre. I 2012 samarbeidet vi som sagt, tett. Da gikk forhandlingsutvalgene våre sammen til ett, på tross av at vi hadde ett større forhandlingsutvalg. Vi lagde da strenge regler som hindret begge forbundene å bryte ut av samarbeidet for å gå sin egen vei. Oppgjøret i 2012 var et godt oppgjør selv om vi ikke fikk uttelling på pensjon. Vi kjørte en flott streik sammen som holdt i 10 dager før lønnsnemnden kom.
I samarbeidsavtalen som vi la til grunn for 2012-samarbeidet, stod det at om vi var fornøyd med samarbeidet skulle vi lage en egen avtale etter oppgjøret var over. Vi hadde flere møter, men til slutt ville ikke SAFE ha en samarbeidsavtale likevel. De var tydelig presset av SAFE i Statoil, som heller vil le ha et samarbeid med Lederne. Da oppgjøret i 2013 startet fikk vi klar beskjed om at flertallet i deres delegasjon hadde besluttet at de ikke ville ha samarbeid med oss. SAFE-leder Hilde Marit Rysst beklaget det som hadde skjedd da hun kom og meddelte meg det.
Samarbeid var umulig under årets oppgjør
Denne utviklingen er bare trist, og brister mot forutsetningen som i sin tid lå til grunn for etableringen av blant annet Oljearbeidernes Felles Sammenslutning OFS. Da var melodien at vi skulle hjelpe hverandre til en sikker og trygg arbeidsplass, men gode lønns- og arbeidsvilkår
Oddleiv Tønnessen, tidligere leder av SAFE
I forkant av årets oppgjør slo Lederne og SAFE i Statoil seg sammen og kastet alle våre verneombud ut og erstattet dem med sine. Selv om vi er det største forbundet på sokkelen, kunne de kaste våre verneombud i Statoil fordi de to forbundene sammen er større enn oss i Statoil. Er dette en invitasjon til samarbeid? Nei, mener jeg. Da vi brøt forhandlingen og skulle gå til plassoppsigelse hadde vi kontakt med SAFE, men da vi skulle samarbeide om uttak, viste det seg at de og Lederne allerede hadde tatt sin beslutning. Det var helt uvesentlig hva vi mente. For oss er det helt bortkastet tid å diskutere samarbeid når vi vet at det ikke menes noe med det.
For oss er det viktigste et godt oppgjør. Om det oppnås gjennom samarbeid med andre, eller om vi kjører det på egen kjøl er ikke så viktig. Innen avtaleområdene operatør, boring- og forpleining har Industri Energi 52 prosent av medlemmene på sokkelen. Safe har 35 prosent og Lederne 13 prosent. Dette legges også til grunn av forhandlingsmotpartene i forhandlingene. I tillegg vektes LO tyngre enn YS og frittstående forbund som Lederne. Den eneste måten SAFE og Lederne i slike situasjoner kan få markert seg på, er å skynde seg å skrive under på en avtale før oss, eller vente til vi har skrevet under for å gå et hakk videre.
Vi trenger egentlig ikke noe samarbeid ut over at de andre organisasjonene bør la vær å skrive under dårlige tilbud. I år gjorde de innen operatør- boring- og forpleining hvor resultatet i alle fall er 11.000 under frontfaget. I oljeservice er det nærmere, men her har de løst oppgjøret slik at avstanden mellom oljeservice og de andre områdene har økt. Uansett hva frontfaget skulle tilsi, vi skal ikke ha økte avstander.
Entreprenøransatte undertrykkes i SAFE
Jeg tror mange som snakker om mer samarbeid med oss, gjør det fordi de føles utilpass i SAFE. SAFE tør snart ikke gjøre noe før de har fått godkjenning SAFE i Statoil, som igjen må ha godkjenning av Lederne i Statoil. Og dette er ikke rart når de har satt sammen et forbundsstyre i SAFE hvor de operatøransatte har 9 av 16 medlemmer til tross for at de er under halvparten av medlemmene i SAFE. Er det demokratisk når en gruppe på under halvparten av medlemmene skal sitte med flertallet av stemmene i det til daglige viktigste besluttende organet? Er medlemmene til SAFE egentlig klar over dette?
Misnøyen med de operatøransattes dominans i SAFE kom klart til uttrykk i Oddleiv Tønnesen sine refleksjoner på Facebook like etter lønnsoppgjøret der han beskriver den interne situasjonen i SAFEs’ forhandlingsutvalg:
«I drøftelsene ble det fra enkelte augmentet med at operatørselskapene har kuttet kostnader med mange titalls milliarder kroner, og at operatøransattes innsats i omstillingene, var en viktig forutsetning og en del av grunnlaget for å sikre denne verdiskapningen for oljeselskapene, og at det av den grunn ikke var grunnlag for å etterkomme arbeidsgivernes krav.
Joda, med Statoil, ConocoPhillips, Esso mf, som logo på kjeledressen, så kan man gjerne mene det, men de store tallene skyldes først og fremst at borerigger og annen leverandørindustri er tatt ut og tusenvis av oljearbeidere på land og sokkel er henvist til arbeidsledighet. I tillegg så er konkurransen om kontraktene hardnet voldsomt til, bemanning kuttes i anbudene og arbeidspresset øker for de aller fleste ansatte i entreprenørselskapene som leverer tjenester til oljeselskapene.
Forsøk på å levere inn nye kravmomenter som skal virke skjermende for dem som fortsatt arbeider i denne «kategori» oljearbeidere, og dem som er satt på porten, møtte dessverre liten sympati fra tillitsvalgte som arbeider i disse oljeselskapene.
At det i tillegg under mekling fremmes forslag fra samme hold, om å legge på et par lønnstrinn til for samtlige ansatte, ja da har man grunnleggende manglende forståelse for utfordringene vi møter i hverdagen.
Denne utviklingen er bare trist, og brister mot forutsetningen som i sin tid lå til grunn for etableringen av blant annet Oljearbeidernes Felles Sammenslutning OFS. Da var melodien at vi skulle hjelpe hverandre til en sikker og trygg arbeidsplass, men gold lønns og arbeidsvilkår. Dette ble en ubetinget suksesshistorie, som vi ennå bærer fruktene av, men det spørs jo hvor lenge dette varer.»
Alle medlemmer må ivaretas
Dette er en knusende kritikk av de operatøransatte i SAFE’s forhandlingsutvalg. Han er klinkende klar i sine påstander om at forpleining sine krav ikke får gjennomslag, mens de operatøransatte prioriterer sine. I tillegg til at de har flertallet i SAFEs sentralstyre har de også en felles tariffavtale som gjør at de forpleiningsansatte er helt avhengig hva de operatøransatte ønsker for å få gjennom sine tariffkrav. Dette i motsetning til oss som har egne avtaler for den enkelte gruppe. I et intervju med medlemsbladet vårt i NOPEF i 1987 sier jeg som en kritikk til at SAFE (da OFS) inngår en felles avtale for alle tre gruppene operatør- boring- og forpleining: «Vi må ikke frata medlemsgruppene den sikkerhetsventilen som ligger i at de selv har muligheten til å ta kampen opp, dersom de ikke skulle nå frem med sine krav innenfor fellesforhandlingene.» Det står jeg på fortsatt.
Det som Oddleiv Tønnesen sier i siste setning er svært viktig. Og slik føler jeg vi har det hos oss. Spiller på gruppenes gjensidige styrke. Ingen dominerer over andre, og alle bidrar til det felles beste. Slik oppnår vi også resultater og dette er nok årsaken til at vi har vokst til å bli den suverent største organisasjonen på norsk sokkel.
Alt dette sier meg at det ikke er oss SAFE er mest opptatt av å samarbeide med for tiden. Hva medlemmene deres innen forpleining for eksempel måtte mene om det er helt likegyldig for dem. SAFE lider av en stor mangel på demokrati, og det kan ikke være slik at det skal være humøret til SAFE i Statoil som skal bestemme om det skal samarbeides ikke.
Oljehistorikere er ikke enige om ett felles startpunkt for det norske oljeeventyret. Men en viktig milepæl var den første leteboringen for nøyaktig 50 år siden.
Det var Esso som på morgenen 19. juli 1966 ble det første selskapet som boret etter olje på norsk sokkel. På 94 meters dyp satte den amerikanske boreriggen «Ocean Traveler» borekronen ned i den første letebrønnen på norsk sokkel.
– Esso var dermed først ute blant de ni oljeselskapene som hadde fått tildelinger i den første konsesjonsrunden året før. Her ble det delt ut 22 lisenser. Interessen var størst for områdene som lå lengst sør i Nordsjøen, sier seniorforsker Kristin Øye Gjerde ved Norsk Oljemuseum til NTB.
Boret tørt
Pionerriggen brukte 52 dager fra Avondale Shipyards i New Orleans til Stavanger i det som ble karakterisert som den største og mest komplekse slepeoperasjonen over Atlanterhavet fram til da.
Den første leteboringen 160 kilometer sør for Stavanger ble avsluttet i oktober 1966 uten resultat. Men i neste forsøk ble det funnet spor av hydrokarboner – det aller først tegnet på at det kunne finnes olje og gass på norsk sokkel.
Gigantfunn
Det store svaret kom enda lenger sør og tre år senere. Høsten 1969 traff Phillips blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lille julaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.
Forandret Norge
Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass anser 19. juli som den offisielle 50-årsdagen for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen karakteriserer det som starten på det moderne Norge.
– Dette har vært 50 år som fullstendig har forandret Norge. Oljen har gitt oss det økonomiske grunnlaget for å være et av verdens rikeste land, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.
Han viser til at det tok kort tid å komme i gang. Åtte år før «Ocean Traveler» satte borekronen på havbunnen slo Norges Geologiske Undersøkelser fast at det ikke var olje eller gass under havbunnen. Men seismikkundersøkelser tidlig på 60-tallet antydet noe annet. Svarene kom med borevirksomheten.
– Vi har hatt dyktige oljeselskap som har turt å satse, framsynte politikere og en leverandørindustri som har utviklet seg til Norges nest største eksportnæring. Vi har klart å få opp oljen og omdanne den til ufattelige verdier og ufattelig velstand, sier han.
Ifølge Schjøtt-Pedersen har også Norge forandret oljenæringen. På den norske sokkelen ble det stilt helt andre krav til helse, miljø og sikkerhet enn det som var rådende standard.
– Oljenæringen har også ført til en leverandørindustri som gang på gang har gjort det umulige mulig. I tillegg har vi i mye større grad enn andre oljeland klart å forvalte verdiene på en måte som har kommet samfunnet til gode, sier han til NTB
