Et flertall i LO-kongressen kan si ja til varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja etter at tre store LO-forbund har gått inn for dette.
Innlegget LO???? kan si nei til Lofoten-boring dukket først opp på Petro.no.
LOs største forbund, Fagforbundet, varsler kamp for å oppnå vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.
Innlegget Fagforbundet vil verne LoVeSe dukket først opp på Petro.no.
Streik blant 216 ansatte i 16 kraftselskaper rundt om i landet blir resultatet om en ukes tid dersom meklingen mellom EL- og IT-forbundet og KS Bedrift ikke fører fram.
Partene møtes til mekling onsdag i neste uke. Skulle den ende uten resultat, blir det streik fra fredag morgen. Avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren er ventet å bli ett av de vanskeligste temaene.
– Vi er villig til å streike for å beholde de hviledagene vi har i dag, og som våre kamerater i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Det er totalt urimelig at arbeidsgiver vil frata oss nødvendig hvile, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i LO-forbundet EL og IT.
Kraftselskaper i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Møre og Romsdal og Trøndelag vil i første omgang bli rammet av en streik.
Streik blant 216 ansatte i 16 kraftselskaper rundt om i landet blir resultatet om en ukes tid dersom meklingen mellom EL- og IT-forbundet og KS Bedrift ikke fører fram.
Partene møtes til mekling onsdag i neste uke. Skulle den ende uten resultat, blir det streik fra fredag morgen. Avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren er ventet å bli ett av de vanskeligste temaene.
– Vi er villig til å streike for å beholde de hviledagene vi har i dag, og som våre kamerater i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Det er totalt urimelig at arbeidsgiver vil frata oss nødvendig hvile, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i LO-forbundet EL og IT.
Kraftselskaper i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Møre og Romsdal og Trøndelag vil i første omgang bli rammet av en streik.
Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp.
Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen.
Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.
Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon.
– Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB.
– Historisk løft
Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020.
– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han.
11 milliarder
Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget.
Gir inntekter
I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.
– Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen.
Ambisiøst
Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til.
– Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.
Deler av den norske oljevirksomheten er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven, det mener påpeker leder i LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande. Les hans debattinnlegg her.
Da vi startet oljevirksomheten på 60 -tallet var det en diskusjon om man skulle se på de norske plattformene som industribedrifter som flyttet i havet, eller som skip som ble plassert i “fjæresteinene”. Oljearbeiderne ønsket overhodet ikke å bli definert som sjøfolk, og få et maritimt regelverk lagt til grunn. De ønsket å bli definert som bergverks- og industriarbeidere.
Dette innebar krav om at den samme arbeidsmiljølovgivningen som gjaldt for andre som jobbet i Norge skulle legges til grunn på sokkelen. Dette betydde samme arbeidstid og samme bestemmelser om vernetjenester etc., som i landindustrien.
I første omgang ble dette gjort gjeldende for de ansatte på de faste plattformene, men etter hvert også for de ansatte på flyttbare. Utvidelsen skjedde i 2002.
Flyttes til skip
Etter hvert har oljevirksomheten endret seg. Over halvparten av norsk olje- og gass kommer fra undervannsbrønner og undervannsatellitter utenfor det regulerte området. Disse skal også installeres, inspiseres og vedlikeholdes, og dette skjer fra såkalte flerbruksfartøy.
Sjøfolkene om bord er underlagt maritimt regelverk, men det gjelder ikke for prosjektbesetningen som er om bord for å utføre et oppdrag på samme måten som en oljearbeider på en plattform.
Her er vårt standpunkt det samme som alltid: Dette er industriarbeidere som jobber i havet, og ikke sjøfolk. Det er oljearbeidere.
Bosatt i Norge, ansatt i Singapore
En mekaniker som har arbeidet sitt på norsk sokkel kan for eksempel være bosatt i Stavanger, ansatt i et selskap registrert i Singapore, videreformidlet fra et kontor i Skottland til et norsk datterselskap i samme konsern. For arbeid for Statoil. På et skip registrert i Bahamas.
De er ansatte fra tur for tur, har ingen pensjoner, ingen sykelønn og er avhengig av en telefon fra selskapet for å få jobb.
Alle ser at dette er tilpasninger for å unngå ulike regelverk. Det er ikke nødvendig å ansette en Stavanger-mann i Singapore for å la ham jobbe på norsk sokkel. De fleste som jobber slik er vanligvis ikke nordmenn, men av en annen nasjonalitet, men likevel ikke fra Singapore.
Liten oversikt
Hva som skjer om bord på disse skipene, hvilke lønns- og arbeidsvilkår som hersker, har vi svært liten oversikt over. Men vi hører skrekkelige historier, om munnkurv, umenneskelig arbeidstid og frykt for å si ifra.
Retten vi har til å drive fagforeningsarbeid på sokkelen i tråd med norsk standard har vi selvsagt ikke, og vi ser at svært mye av arbeidet blir utført av ikke-nordmenn med langt lavere lønn enn det vi har i Norge.
Dette blir umulig å konkurrere med. Det siste nå er at myndighetene har åpnet for at konstruksjonsskip skal kunne registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister, noe som etter mitt skjønn vil medføre at utenlandske underbetalte sjøfolk også kan ansettes på norske skip på norsk sokkel.
En kokk kan for eksempel gå til under 50 kroner per time – langt under nasjonale og internasjonale standarder. Er det slik vi skal drive norsk oljevirksomhet?
Tilsyn abdiserer
I noen tilfeller gjelder arbeidsmiljøloven på flerbruksfartøy. Når skipet driver med dykking er alle som jobber i forbindelse med dykkeroperasjonene dekket.
Men her opplever vi at Petroleumstilsynet tilsynelatende gir blaffen i at arbeidsmiljøloven ikke praktiseres. Det tyder i hvert fall våre egne kontroller på. Så selv om arbeidsmiljøloven gjøres gjeldende hjelper det ikke mye dersom tilsynet abdiserer.
Riggselskap
Mye av det samme skjer i riggselskap. Her gjelder også arbeidsmiljøloven, men arbeidsgiverne prøver å komme seg unna ved å ansatte folk i utlandet fremfor i Norge, men for å jobbe i Norge. Det utenlandske selskapet en ansettes i er en del av samme konsern. I denne bedriften får man en primær arbeidsavtale. For arbeidet på riggen på norsk sokkel får man imidlertid en sekundæravtale.
Oppsigelsesvern
Så lenge en er i jobb på plattformen i Norge fungerer det. Da gjelder tariffavtaler, og man kan man se til at disse arbeidstakerne får sine rettigheter.
Men den dagen arbeidsgiverne ønsker å bli kvitt deg har du ikke noen form for oppsigelsesvern i Norge. Du kan da flyttes til et sted i verden der oppsigelsesvernet er svakere enn i Norge, og der sies opp.
Rammer utlendinger
Dette er uakseptabelt. Vi krever at norsk lovverk, norske lønns- og arbeidsvilkår og norske tariffavtaler skal legges til grunn. Og vi ønsker å bli kvitt uvesenet med at du kan ansettes i utenlandske datterselskap i et konsern for å bli flyttet ut av landet og der sies opp. Som regel er det utlendinger som ansettes på slike kontrakter, men vi ser også at enkelte selskap ansetter nordmenn slik.
Klarer vi ikke å se det prinsipielle i dette risikerer vi å ende opp i likegyldigheten som beskrevet av den tyske presten Martin Niemöller i 1946:
“Først tok de kommunistene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist.
Deretter tok de fagforeningsfolkene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann.
Så tok de jødene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.”
Poenget her er ikke å sammenligne forfølgelse i Tyskland med sekundærkontrakter på norsk sokkel, for det går ikke an, men å få frem at dersom vi lar være å gjøre noe fordi de som rammes er utlendinger, så vil vi til slutt bli innhentet av våre egne holdninger også når det er nordmenn som rammes.
*Innlegget er gjengitt med tillatelse fra Leif Sande og Industri Energi.
SAFE mener en tariffavtale ikke kan basere seg på den nåværende situasjonen i markedet.
Norges Rederiforbund kom ikke til enighet med Industri Energi og SAFE i årets hovedoppgjør for riggarbeidere. Alle parter oppgir at der er skuffet over at forhandlingene dem imellom ikke førte fram.
— I et særdeles krevende riggmarked med kraftig fall i aktivitetsnivå, kansellering av riggkontrakter, rigger i opplag og hvor arbeidsplasser forsvinner, er det svært skuffende å oppleve at arbeidstakerne fremmer krav som er frikoblet fra den situasjonen næringen befinner seg i, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund.
Til mekling
Antall rigger i opplag vil ifølge forbundet fortsette å øke i løpet av 2016 og 2017. Innen utgangen av juni er det forventet at 23 rigger vil ligge i opplag.
—I dagens situasjon kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard.
Industri Energi har over 5.000 medlemmer og SAFE nesten 3.000 medlemmer som er omfattet av tariffavtalene for ansatte på flyterigger og visse andre installasjoner på norsk sokkel.
Etter to dagers forhandlinger går nå oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i Oslo. Dato er ennå ikke fastsatt.
Frontfag
Industri Energi har lagt frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO til grunn for oppgjøret, og oppgir at de var innstilt på et moderat og tilnærmet kostnadsnøytralt oppgjør.
— Vi har forsøkt så godt vi har kunnet å være løsningsorienterte og skape god dialog med motparten gjennom forhandlingene, men arbeidsgiverne kom oss aldri i møte, sier organisasjonens forhandlingsleder Asle Reime som oppgir at bruddet kom klokka 23.20 tirsdag kveld.
– Umulig å godta
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst opplyser at hennes forbund krevde at medlemmene skulle opprettholde kjøpekraften.
—Men Rederiforbundets tilbud ville betydd en betydelig reallønnsnedgang. Kravene våre var moderate og ansvarlige, og tok i høyeste grad hensyn til den vanskelige situasjonen for bransjen akkurat nå, sier hun.
Rysst viser til at en tariffavtale løper i to år, og mener den derfor ikke bare kan basere seg på en nåsituasjon.
– Og når arbeidsgiverne i forhandlingene også går til angrep på våre allerede opparbeidede rettigheter, sier det seg selv at det var umulig for oss å godta dette, sier Rysst.
Praksisplassene kunne gått til folk som trenger dem mer, mener LO.
Initiativet Kompetansetorget tilbyr arbeidsledige i Stavanger med høy utdanning praksisplasser. LO mener praksisplassene burde gå via Nav.
Kompetansetorget har som mål å skaffe 30 praksisplasser for tre til seks måneder, men håp om at det skal lede til ansettelse for dem som får plassene. De fikk avslag om støtte fra Nav, men fikk 300.000 kroner fra Stavanger kommune etter politisk debatt med høy temperatur. Nå er LO kritiske:
– Her snakker vi om ingeniører på sluttpakker som får finansiert en opplæring og nærmest en «coach» til å hjelpe seg med å finne en praksisplass. Dette skjer i et arbeidsmarked med stor kamp praksisplassene, sier LO-sekretær Øystein Hansen til Stavanger Aftenblad.
– Nav har egne lister der de som ønsker praksisplass er prioritert, så kommer det noen utenifra og opptar plasser som andre kunne hatt mer rett på og større behov for, mener Hansen.
Norsk arbeidsliv kan de neste ti årene oppleve de mest dyptgripende endringene siden andre verdenskrig, advarer LO.
Innlegget Venter dramatiske endringer i norsk arbeidsliv dukket først opp på Petro.no.