Kategoriarkiv: fornybar

Den sirkulære økonomi er her – vi må tilpasse oss

Julen og høytiden er bygd på lange tradisjoner – familie, juletre, mat og hygge står i fokus. Før pyntet vi juletreet lillejulaften, nå gjør vi det gjerne to uker tidligere. Og så river vi ned julepynten og kaster ut juletreet en av de første dagene i januar – «nå er det nok». Om 100 år er sikkert julefeiring enda mer ulik slik den er i dag. Vi tilpasser oss og endrer tradisjonen, helt naturlig. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Innen bransjen for kjemikaliedokumentasjon og kjemikalielovgivning er vi inne i en tid hvor myndighetene de siste årene har introdusert mange nye gode, men strenge miljølover. Industrien utfordres Vi anvender kjemi slik at vi kan bevare og resirkulere materialets egenskaper over tid – det gir en økt positiv miljøeffekt og skaper en verdibesparelse. Farlige kjemikalier blir subsidiert med sunnere og mindre farlige kjemikalier. Alt blir en del av våre nye sirkulære økonomi, som igjen bygger på og inkluderer tidligere prinsipper og tilnærminger for å sikre bærekraftig økonomisk vekst. Følg oss på Facebook I den sirkulære økonomien vil det komme nye krav til marginer; Vi ønsker å resirkulere mer. Gjenbruke, splitte ned til molekylnivå for så å bygge dem opp igjen til helt nye produkter, uten å utvinne noe nytt fra moder jord. I en tidligere artikkel om fosfor finner man et eksempel på et kjemikalie vi må resirkulere for å skape ressursbalanse i fremtiden. «Vi kan ikke løse våre problemer hvis vi tenker likt som når vi skapte dem» – Albert Einstein.

Fred. Olsen får bygge vindkraftverk i Rogaland

Fred. Olsen Renewables AS har fått konsesjon til å bygge Gilja vindkraftverk i Gjesdal kommune i Rogaland. Anlegget forventes å ville produsere strøm tilsvarende forbruket til 20.000 boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde gitt konsesjon til prosjektet, men dette ble påklaget av blant annet lokale hytteeiere, natur- og friluftsorganisasjoner og Fylkesmannen i Rogaland. Nå har Olje- og energidepartementet besluttet at klagene ikke tas til følge. – Gilja er et av de bedre vindkraftprosjektene departementet har behandlet. Prosjektet vil bidra til betydelig økt kraftproduksjon og gir sysselsetting i en region som står i en krevende situasjon. Jeg ønsker Fred. Olsen lykke til med det videre arbeid med å få realisert utbyggingen, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp). Departementet opplyser at de har vurdert både landskapsvirkninger og friluftsinteresser og funnet at det var grunnlag for å gi konsesjon. – Departementet har lagt vekt på de gode teknisk/økonomiske forutsetningene for prosjektet og at konfliktene med naturmangfold er mindre enn det man normalt kan forvente ved såpass store vindkraftprosjekter, opplyser Olje- og energidepartementet. Daglig leder Erik Thoring i Naturvernforbundet i Rogaland sier vedtaket er beklagelig. Forbundet var blant dem som klagde på den første konsesjonen. Han tror det er skepsis til vindkraft i befolkningen. – Det påvirker jo folks hverdagslandskap betydelig, sier han til Sysla

Skal ansette 1000 ingeniører

Men RIF-lederen påpeker at det kan være krevende å bytte bransje.  Blant organisasjonen Rådgivende Ingeniørers Forenings (RIF) om lag 200 medlemmer er det i følge Finansavisen planlagt å ansatte inntill 1000 nye ingeniører i løpet av året. Medlemsbedriftene i RIF arbeider hovedsaklig innen bygg og anlegg, samferdsel og fornybar energi, og sysselsetter per dags dato 10.500 mennesker. Noen av de som nå skal ansettes kommer fra olje – og gassindustrien, men Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF understreker overfor Finansavisen at en slik overgang ofte krever mye både av bedriftene og de nyansatte. — Man kan ikke bare hoppe rett inn i en annen bransje selv om man er utdannet ingeniør. De fleste må kurses og omskoleres først, sier hun til Finansavisen. Skudal Hansteen forklarer ansettelses behovet slik: — Noe er for å dekke inn naturlig avgang og turnover, men det vil bli en netto vekst i antallet ansatte. Det er egentlig litt overraskende, fordi vi vet at det er krevende tider på Vestlandet. Samtidig er det høy aktivitet på Østlandet, og det er her fleste nyansettelsene er ventet å komme, forteller hun, og viser til deres halvårlige konjunkturrapport.

Skotsk vind sørger for flere arbeidsplasser i Halden

Skotsk vindpark sørger for milliardkontrakter og flere arbeidsplasser hos Nexans. Da Subsea7 før helgen annonserte at de hadde landet en stor kontrakt opplyste de ikke om hvilken kunde dette var for. Det har senere kommet frem at denne var Beatrice Offshore Windfarm limited, en vindpark utenfor kysten av Skottland. Nå kan også Nexans juble over milliardkontrakt på vindpark-prosjektet. I en pressemelding i dag skriver selskapet at det i samarbeid med Siemens Transmission and Distribution Ltd skal levere et overføringssystem som kobler vindparken til kraftnettet. Kontrakten har en verdi på 2,3 milliarder kroner. Produksjonen av kablene skal utføres ved Nexans’ fabrikker i Halden og på Rognan i Norge, og i Charleroi i Belgia, mens tilbehør vil bli produsert ved Nexans’ anlegg i Sveits. Flere arbeidsplasser i Halden Til Sysla bekrefter kommunikasjondirektør i Nexans, Trude Larstad at denne kontrakten betyr mer arbeid og større behov for arbeidskraft. — Vi er på jakt etter rundt 25 ingeniører til vår fabrikk i Halden, sier Larstad til Sysla. I Halden har Nexans allerede rundt 820 ansatte, hvorav 200 er ingeniører. I følge turnkey-kontrakten skal Nexans produsere og levere to kretser på 90 km, med totalt 260 km land- og sjøkabler. Kabelleveransene skal begynne sommeren 2016, og installeringen igangsettes høsten 2017. Vindparken skal være i drift innen 2019.

WWF refser stortingets fornybar-nøling

Politikerne sitter på gjerdet til tross for at Norges Bank og oljefondet selv  har bedt om å åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi. —Det betyr at man nok en gang går mot alle de faglige anbefalingene, mener miljøorganisasjonens leder Nina Jensen. Torsdag skal finanskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet. Alt tyder på at Arbeiderpartiet gir regjeringen støtte til ikke å åpne for å la fondet investere direkte i fornybar energi, som solenergianlegg og vindparker, i denne omgang. — Det er ingen gode ankepunkter mot denne typen investeringer, men mange potensielle oppsider, sier Jensen til NTB. – Kinderegg Norges Bank og oljefondet har selv bedt politikerne åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi som ikke er børsnotert. En ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet anbefalte også dette før jul. Jensen rister på hodet over at Stortinget ikke ser at slike investeringer vil kunne bety fremtidigenergisikkerhet og sikre overgangen fra fossil til fornybar energi. I tillegg har slike investeringer et utviklingsperspektiv ved seg. — De gjør at man kan sikre at de 1,8 milliarder menneskene som ikke har tilgang på energii dag, faktisk kan få det – fra fornybare kilder, sier WWF-toppen. Ap-skepsis  Forrige uke undertegnet seks ungdomspartier et opprop hvor de ber Stortinget åpne for pengeplasseringer i unotert infrastruktur forfornybar energi. Aps stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg signaliserer støtte til regjeringens syn. Han er i utgangspunktet positiv til den typen investeringer det her er snakk om, men vil gjerne ha mer klarhet i hvordan oljefondet skal kunne gå inn i infrastruktur. —For mye er uklart, og det snakkes om ulike ting, sier Solberg til NTB. Han er blant annet opptatt av å ivareta kravet om åpenhet og et godt kontrollapparat for fondets investeringer. Etter det NTB får opplyst, ligger det an til at SV, Venstre, KrF og MDG vil stemme for et prinsippvedtak nå når saken tas opp til votering i stortingssalen. Samtidig er det ventet at iallfall de to samarbeidspartiene vil stemme subsidiært for regjeringspartiene og Aps linje, som innebærer en utsettelse. — Nok en gang viser politikerne at de er mye mer glad i utredninger og rapporter som de i neste sving kan putte i skuffen, enn av konkret handling. Spørsmålet er hvorfor vi skal vente på nok en ny utredning, anfører Jensen. Omdømme Regjeringen begrunner sitt syn med at investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi er utsatt for «stor regulatorisk eller politisk risiko». — Konflikter med andre lands myndigheter om regulering av transport, energiforsyning og andre viktige fellesgoder vil generelt være krevende og innebærer stor omdømmerisiko for SPU, skrev statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i april. Han peker på at oljefondet som et statlig forankret fond er mindre egnet enn andre investorer til å bære denne typen risiko. Regjeringen har fått delvis støtte for sitt syn fra uavhengige eksperter. Flere har pekt på at det skal gode grunner til for å endre det som har vært en suksessoppskrift så langt. Det er også blitt stilt spørsmål ved om et statlig fonds krav til åpenhet rundt investeringene blir godt nok ivaretatt ved investeringer i unoterte selskaper.

Tord Lien: — Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet

Norsk vannkraft er særegen i det internasjonale markedet, nå vil Voith Hydro hente flere av arbeidsplassene hjem.  Lave kraftpriser setter bransjen for vannkraft under press i Norge, men en svak norsk krone gjør det mindre kostbart å kjøpe vannkraft for utenlandske aktører. — Jeg er udelt positiv, men er betinget optimist for perioden 2018-2020. Vannkraften er og vil være der. Norge er helt unik og vil fortsette være i en særstilling. Rundt 96 prosent av landets el-produksjon stammer i dag fra vannkraft, sier Frode Moen til enerWE. Han har blitt bedt om å dele selskapets tanker rundt markedsutsiktene for norske vannkraft fremover. Moen er administrerende direktør i Voith Hydro AS. Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) legger til: — Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet, og vi må bygge mer vannkraft i Norge fremover. Lien lister deretter opp positive effekter i det norske kraftmarkedet: Vi har bygd et kraftsystem som både er stort i størrelse og effektivt. Nettet er effektivt sammenlignet med alle andre land i verden, på grunn av vannkraftens regulerbarhet. Vannkraften er både fortids- og fremtidsteknologi i Norge. Vannkraften vil være viktig i 100 år til. Vi vil få utfordringer i likhet med alle andre land fase inn vindkraft, men ikke i like stor grad som øvrige land. Mye roterende vannkraft i systemene vil forenkle innfasingen. Det er effekt og ikke volum som etterspørres i Europa. Fra sidelinjen opplyser Moen at virkningsgraden i vannkraftverkene er nærmest det dobbelte av vindkraftanleggene. Voith Hydro i Oslo inviterte fredag olje- og energiminister Tord Lien på bedriftsbesøk. enerWE dekket seansen som de eneste inviterte fra pressen. Se intervju med Statkrafts Bente Engesland under ECC — Norsk vannkraft er i en særstilling Globalt marked, lokal forankring Voith Hydros administrerende direktør Frode Moen ledet Lien gjennom Voith-konsernets historie, siden oppstarten i 1867 i Tyskland til dagens Voith som 149 år senere består av 20.000 ansatte i 50 land. Det ble i tillegg gitt en oppdatering på eksisterende og nye prosjekter, samt ble selskapets markedsutsikter presentert. Til tross for konsernets store størrelse er det fremdeles i familiens hender, og det er sterk lokal forankring som gjelder. Voith Hydro er en av fire divisjoner i Voith-konsernet, og som navnet tilsier så er virksomheten vannkraft (jour.anm: hydro kommer av det greske ordet hydor som betyr, ja nettopp, vann). Divisjonen har på verdensbasis 5.258 ansatte fordelt i mer enn 20 land. I Norge er det 193 ansatte fordelt på lokasjoner i Oslo, Trondheim og Fredrikstad. – Må ta vare på kompetansen Denne uken ble det sluppet tall fra Statistisk sentralbyrå som viste at 25.000 jobber har forduftet i oljekrisen, fra 232.000 i 2013 til 207.000 i 2015. Burde oljeingeniører nå se seg om etter jobber i vannkraftindustrien? — Oljenæringen representerer en betydelig kompetanse, som har vendt seg til å levere kvalitetsvarer, og jobbe systematisk og det kan brukes andre steder så lenge det ikke blir for dyrt. Kompetansen som begge industriene besitter må vi ta best mulig vare på, sier olje- og energiministeren til enerWE. En stolt Moen kunne under presentasjonen vise til en solid vekst i søkermassen til ingeniørstillinger i selskapet. Da Voith Hydro for to år tilbake søkte etter en mekanisk ingeniør tikket det inn mellom 12 og 15 søknader. En tilsvarende stilling ble nylig utlyst. Da var det hele 270 potensielle arbeidstakere å velge mellom i søkerbunken. Flytter arbeidsplasser tilbake til Norge Voith Hydros ledelse opplyste videre under Tord Liens bedriftsbesøk, at de nå tar arbeidsplasser knyttet til tilvirkning tilbake til Norge, nærmere bestemt til Sunnmøre. Det skyldes delvis ledig kapasitet og at en sterk euro har gjort investeringer i norske kroner mer attraktive. Det gleder en engasjert Tord Lien som legger til: — Kraftprisen vil etter hvert stige– og da trenger vi kompetanse og kapasitet i industrien. Men vi må være forberedt på at kraftprisen vil være lav frem til 2020. Men når den kommer opp igjen trenger vi kompetanse og kapasitet i industrien for å oppjustere, vedlikeholde og bygge nytt. Det gjelder både produksjon, men også transmisjon.