Oljebransjen er bærebjelken for det norske velferdssamfunnet, og Statoil er Norges ubestridt fremste oljeselskap. Statoil og bransjen omsetter for enorme beløp, og bidrar med enorme beløp for å finansiere det norske statsbudsjettet og velferdssamfunnet. Samtidig er det ingen tvil om at oljen ikke er et miljøvennlig alternativ, og at verden må vri energiforbruket over mot fornybare energikilder.
Dette er en utfordring, men også en mulighet for Norge. På den ene siden er vi avhengig av de enorme inntektene som oljebransjen gir, og på den andre siden har vi og våre norske selskaper i oljebransjen spisskompetanse som bør kunne gjøre det godt også innen fornybar energiindustri. Så er det et åpent spørsmål om det er de eksisterende oljeselskapene som kommer til å stå for den satsingen, eller om det blir et skifte til nye selskaper.
enerWE spurte Statoil’s konsernsjef, Eldar Sætre, om hvorvidt de ser for seg å satse mye på fornybart de neste årene.
– Statoil skal være en del av overgangen til et lavkarbon-samfunn. Vi ønsker å bidra til at verden når klimamålene, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil, til enerWE.
Havvind
På fredag denne uken var enerWE tilstede da EksportKreditt og INTPOW lanserte en rapport fra MAKE Consulting om norske muligheter innen offshore havvind. Da uttrykte stortingsrepresentant Heikki Holmås seg kritisk til hvordan oljebransjen sto i veien for andre fornybare energibransjer:
– Det tragiske for offshore vindmulighetene i Norge er at det ikke har vært et stort trykk på det fordi oljen har tatt all plassen, sa Holmås.
Statoil-sjefen deler ikke det synet.
– Vi har allerede investert NOK 20 mrd I havvind-prosjekter de siste årene, og forsyner i dag 1 million husstander I Europa med fornybar energi fra havvind-prosjektene våre. Og vi har som mål å vokse mer innenfor lønnsom fornybar energi, sier Sætre til enerWE.
Offshore havvind er imidlertid en ung bransje, og selv om milliardbeløpene det er snakk om er store sammenlignet med tradisjonell landbasert industri, er det fortsatt som småpenger sammenlignet med de enorme beløpene som sirkulerer i oljebransjen.
Fortsatt olje og gass
Tidligere denne uken kom det frem at et ratingbyrå mener at elbilene vil ramme oljebransjen hardt, og det uttalte også Statoil-sjefen da han på en konferanse i London sa at oljetoppen kan komme på 2020-tallet.
– Fra da av vil vi se en krympende oljeindustri, sa Sætre, ifølge Financial Times.
Til enerWE sier imidlertid Statoil-sjefen at han fortsatt forventer at etterspørselen etter olje og gass vil holde seg godt.
– Det er viktig å produsere olje og gass med så lave utslipp som mulig. Som vi har vist gjennom rapporten Energy Perspectives vil etterspørselen etter olje og gass være omtrent på samme nivå i 2040, selv med rask vekst i ny fornybar energi, sier Sætre.
Han er også tydelig på at Statoil må fortsette å gjøre store investeringer for å opprettholde produksjonen.
– På grunn av naturlig produksjonsfall fra modne felt vil det kreve svært store investeringer i både olje og gass for å kunne produsere de ressurser som trengs, sier Sætre.
– Vår aktivitet i Nordsjøen er selve ryggraden i Statoil. Her har vi en stolt historie – og en spennende fremtid, men vi må også tenke nytt og gripe de nye mulighetene som dukker opp der hvor vi kan ha naturlige konkurransefortrinn, sier Sætre.
Tester forretningsmodeller
På spørsmål fra enerWE om hva Statoil satser på utenfor olje- og gass, trekker Sætre frem Statoils venturefond.
– I februar lanserte vi et nytt venturefond – Statoil Energy Ventures – som faktisk er et av verdens største venturefond dedikert til fornybar energi. Ett av formålene med opprettelsen er testing og utvikling av nye forretningsmodeller, markeder og teknologier og mindre investeringer i vektsselskaper, sier Sætre.
CO2-fangst
Et av områdene Statoil-sjefen ser for seg med stort industrielt potensiale i kombinasjon med miljøvennlig satsing, er CO2-fangst.
– Vi jobber også med å utvikle nye muligheter innenfor fangst og lagring av CO2. Det vi ser er at kompetanse og innovasjon kan benyttes på tvers av olje og gass og fornybart, sier Sætre.
Han trekker frem at det og havvind er eksempler der Statoils offshorekompetanse fra olje og gass kan benyttes på nye områder.
Arbeidstilsynet har nylig utarbeidet ny strategi innen forebygging og mot arbeidslivskriminalitet.
Borghild Lekve er regionsdirektør i Arbeidstilsynet Vestlandet. Hun forteller til VEKST.media at satsningen mot arbeidslivskriminalitet kommer tydeligere frem i den nye strategien.
Klikk her for å høre intervjuet som podcast.
Seriøs og useriøs
– Vi har en todelt innsats der vi både jobber mot den seriøse og den useriøse delen av arbeidslivet.
Hun forteller at arbeidsgivere i den useriøse delen av arbeidslivet bevisst unngår og omgår reglene i arbeidslivet.
– Det kan være til dels alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, men også på annen lovgivning knyttet til skatt, svart arbeid og trygdemisbruk.
De seriøse taper fordi useriøse kan underprise oppdrag
Den største utfordringen med arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen er at det gjør det vanskeligere for seriøse aktører å overleve.
– Aktører som ikke følger lover og regler kan prise seg lavere, forteller hun.
800 dør, og det er enda større mørketall
Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen.
– Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse.
Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere.
– Jeg vil anta at det er en del mørketall, for vi blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland. Da vet vi ikke hva som skjer med de videre.
De kriminelle aktørene omgår reglene kynisk
– De kriminelle er mer opptatt av profitt enn å sikre sikkerhet for sine arbeidstakere, og at de får de lønns- og arbeidsvilkår de har rett på.
Hun forteller at Arbeidstilsynet jobber tett sammen med Politi, Skatteetaten og NAV Kontroll for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
– De som begår brudd på arbeidsmiljøloven begår ofte brudd på andre regler også.
Finnes det gråsoner?
Lekve bekrefter at det finnes gråsoner.
– Det finnes et felt midt i mellom de seriøse og useriøse. Det er kanskje de som vil følge regelverket, men som ikke kan regelverket. Her er det viktig at vi bidrar med veiledning.
Hun forteller at grunnen til at det er svart arbeid i Norge er fordi det er et marked for det.
– Her er det viktig å huske at det også er ulovlig å kjøpe svart arbeid.
Hvor mange liv kan reddes?
Lekve håper at ingen skal dø på norske arbeidsplasser.
– Det er mange ting som skal til for å sørge for god sikkerhet, og vi skal sørge for å følge opp med tilsyn.
Samtidig understreker hun at det er arbeidsgiveren som er den aktøren som må følge opp at norske regler blir fulgt.
– Og så er det viktig at arbeidstakeren er bevisst på sine rettigheter og melder i fra dersom det er forhold som ikke er i tråd med regelverket.
Klikk her for å høre intervjuet som podcast.
På Grønt Samspill-seminaret som ble arrangert av Sweco 12. oktober snakket Marius Holm fra miljøstiftelsen Zero varmt om elbiler, og hva som må til for å få flere til å bytte. Han trakk frem borettslagene som en flaskehals, og spissformulerte seg litt om hvorfor det er et problem.
– Borettslag er en stor utfordring i Oslo. Det bor en Narvestad i hvert borettslag, sa Holm.
Det finnes selvsagt folk som er motstandere av elbiler, men problemstillingen er ikke så enkel som at det dreier seg om vrangvilje. Flere personer som har sittet i styret i borettslag forteller enerWE at det ikke står på vrangvilje, men store utfordringer med å finne ut av de mange problemene som dukker opp når man begynner å ta tak i dette.
enerWE har derfor snakket med kommunikasjonsleder Petter Haugneland i Elbilforeningen for å finne ut av hvorfor det er så vanskelig med elbillading i borettslag.
Elbil og enebolig
– De fleste som har elbil i dag bor i eneboliger, sier Haugneland til enerWE.
Det er kanskje ikke så rart ettersom en av elbilens store fortrinn er at den gjør det raskere å komme seg inn til storbyene i rushtiden på morgenen. Samtidig burde elbilenes til tider korte rekkevidde være et mindre problem for beboere i borettslagene innenfor bygrensene enn for de som bor langt utenfor.
– 87 prosent av de som bor i enebolig lader hjemme mot bare 15 prosent av de som bor i borettslag. Veldig mange kunne byttet til elbil hvis de hadde hatt lading i borettslaget, sier Haugneland.
Det er imidlertid lettere sagt enn gjort.
Komplisert
– Det er mye problematikk rundt organiseringen av borettslaget, påpeker Haugneland.
Han viser til at det er flere organiseringsformer, store forskjeller i størrelsen og dermed også stor forskjellig hva slags kompetanse styret i borettslaget besitter.
– I utgangspunktet er det enkelt for det er jo bare å tilgjengeliggjøre strøm, og det gjør borettslag på mange andre ting, sier Haugneland.
Samtidig er det ikke så enkelt likevel. Mange etablerte borettslag er gamle, og det kan bli nødvendig å oppgradere strømanlegget. Det er også forskjellige typer ladestasjoner og forskjellige kontakttyper.
– Strømselskapet leverer strøm inn til bygget, men det kan bli dyrt å oppgradere det, sier Haugneland.
Penger er også en utfordrende faktor. Det blir fort snakk om betydelige investeringer, samt også noen løpende kostnader.
– Hvem som skal betale for installasjonen og strømutgifter blir ofte en utfordring, i følge Haugneland.
Det er også et spørsmål om hvordan man skal løse dette. Ettersom lademulighetene er såpass dårlige i dag, er det ikke så mange i borettslag som eier en elbil. Da er det kanskje ikke hensiktsmessig å oppgradere hele anlegget med en gang og installere elbil-lading på hver enkelt beboers parkeringsplass.
– Når du først har bestemt for at dette skal du gjøre, så er neste barriere å velge teknologi, sier Haugneland.
Det skjer mye på elbil-fronten, og det er ikke klart hvilke løsninger som vil vinne frem i årene fremover. Dersom styret gjør en feilinvestering, kan det bli nødvendig med ytterligere investeringer og oppgraderinger på et senere tidspunkt.
Veiledning
Elbilforeningen har laget en egen veileder for borettslag der de beskriver hvordan de går frem. De har også begynt å levere rådgivningstjenester til borettslag som står i villrede og ikke vet helt hvordan de skal løse dette.
På spørsmål fra enerWE om ikke dette illustrerer hvor vanskelig og komplisert det faktisk er for borettslagene, er Haugneland enig. Han viser til at utviklingen går fort, og trekker frem at man f.eks. i Oslo har en støtteordning for borettslag. Det er imidlertid ikke nok, og Elbilforeningen mener det burde vært ytterligere tiltak for å få til dette.
– Det burde vært etablert egne støtteordninger for dette fra Enova, mener Haugneland.
Nybygg uten elbil-støtte
Man skulle kanskje tro at dette med lading i borettslag var er noe som bare må løses på de gamle etablert borettslagene, men slik er det ikke.
– Det er ganske lang prosjekteringstid på nye bygg, og for to-tre år siden var ikke dette i fokus, sier Haugneland.
Han mener derfor at vi må forvente at også kommende nybygg vil være uten eller med dårlig støtte for elbilladning i de nærmeste årene. Samtidig håper han å se en bedring snart.
– Hvis det er utbyggere som ikke tar hensyn til dette i dag så vil det virke rart, sier Haugneland.
Utfordringen er at boligbyggerne ikke har krav om å implementere støtte for elbillading i dag, og for de er dette en betydelig ekstra kostnad. Elbilforeningen håper at det etterhvert blir et krav fra kjøperne slik at det blir vanlig å oppgi elbillading som et vesentlig argument i prospektet når boligen legges ut for salg.
– Det burde komme i prospektene om det er tilrettelagt for elbillading, sier Haugneland.
Han forteller også at EU jobber med et direktiv om at nybygg skal tilrettelegge for elbil-lading, men at det gjenstår en del før de er i mål. Norge er langt fremme på å ta i bruk elbiler, mens det i resten av Europa går litt sakte. Det kan derfor ta litt tid, og det gjenstår å se om et slikt direktiv blir utvannet eller om det blir konkrete krav for å sikre elbil-lading i fremtidige borettslag.
(Denne saken ble først publisert på vårt søsternettsted Vekst.media.)
På et seminar hos KredittEksport ble rapporten ”Norwegian Opportunities in Offshore Wind” presentert fredag 21. oktober. Den er utarbeidet av danske MAKE Consulting på oppdrag for EksportKreditt, INTPOW og Greater Stavanger.
enerWE var tilstede for å få vite mer om en del av offshore-næringen som kommer litt i skyggen av den større og mer modne oljebransjen.
– Rapporten viser hvor de norske aktørene passer inn, og hvor mulighetene er de neste fem årene og på litt lengre sikt, sa Ivar Slengesol, direktør for industri og rene teknologier i EksportKreditt da han innledet presentasjonen.
Deretter tok Jon Dugstad, direktør i INTPOW, over for å fortelle litt om rapporten og markedet den beskriver.
Rapporten viser at norske leverandører kun har tatt en relativt moderat andel på under 5 prosent av det total offshore vindmarkedet. Samtidig er det noen delsegmenter av markedet der norske bedrifter har utmerket seg. Det gjelder blant annet kabelleveranser, marine operasjoner og leveranser av installasjonsfartøy.
– Vi er en ganske liten industri fra Norge i dette markedet, men det finnes mange muligheter, sier Dugstad.
Han trekker frem turbininstallasjoner, verftsvirksomhet og driftsoperasjoner som store deler av disse prosjektene der norske bedrifter har mye å bidra med.
– Vi ser en del norske verft i dette markedet. Fartøyene har blitt større og fått mer avansert utstyr som utstyrsleverandører i Norge er med på å levere. Vi tror det kan være spennende marked fremover, sier Dugstad.
Han mener det er et stort potensiale for norsk leverandørindustri, og at vi nå må se mulighetene.
– Vi er opptatt av at Norge må bygge ut den kompetansen vi allerede har, og ikke miste den vi har opparbeidet gjennom oljebransjen. Hvis vi skal klare å bygge ut den norske delen av denne bransjen, må vi legge om giret litt og dra med oss flere inn i denne industrien, sier Dugstad.
Det fikk han støtte for i paneldebatten som fulgte etterpå.
– Mitt førsteinntrykk fra rapporten er at her ligger det muligheter. Rapporten bekrefter at havvind kommer til å vokse. Dette er noe vi må bygge videre på, sier Kjell-Børge Freiberg, statssektretær i olje- og energidepartementet.
Make forventer at offshore vindindustrien vil vokse mellom 15 og 20 prosent årlig over de neste årene, og i rapporten skriver de at de forventer en årlig vekst på 16,1% basert på de utbygningsplanene som foreligger.
– Det tragiske for offshore vindmulighetene i Norge. Det har ikke vært et stort trykk på det fordi oljen har tatt all plassen, sier Heikki Holmås, stortingsrepresentant fra SV.
John Olav Tande fra Sintef var mer opptatt av at det faktisk skjer noe her nå.
– Dette er en veldig ung industri, og det er først de siste 2-3 årene det har blitt fart, sier Tande.
Han påpekte at det gjerne kunne svinge litt i utviklingstakten som følge av når subsideringstiltak slår inn. Samtidig var han optimist på at bransjen også vil bli konkurransedyktig uten subsidier, og at det allerede er tilfelle i noen markeder.
– Dette er en industri som har vært avhengig av subsidier, men på typiske europeiske strømpriser kan offshore vind nå konkurrere, sier Tande.
Selv om Norge ikke har tatt en stor andel av dette markedet så langt, er det likevel snakk om betydelige beløp.
– Det er ikke mye sammenlignet med olje og gass, men det er mye sammenlignet med annen fornybar kraft, sa Even Larsen, Fred Olsen Windcarrier.
– Hvis vi holder markedsandel vil vi i et 10-årsperspektiv ha en årlig omsetning på 20 milliarder, poengterte Larsen.
For EksportKreditt og seminardeltakerne er spørsmålet om ikke bransjen også burde klare å øke norske leverandørers markedsandel.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
I går skal Eldar Sætre, Statoils konsernsjef ifølge NTB ha sagt at elbilen utløser oljebransjens fall om fem år.
enerWE fulgte raskt opp saken, og vi fikk følgende svar fra Bård Glad Pedersen, Informasjonsdirektør i Statoil:
NTB sendte ut en sak i dag som var helt misvisende, og jeg ser at dine spørsmål er stilt med utgangspunkt i den. NTB har lagt ut en vesentlig endret versjon i ettermiddag. Det er bare å ta kontakt om du har spørsmål fortsatt når du har fått sett den.
Vi har stilt nye spørsmål til konsernsjefen og venter på tilbakemelding.
Oljebransjen en hemsko for innovasjon?
John Gapper, associate editor and chief business commentator i Financial Times skrev denne uken følgende kommentar på FT.com om norsk innovasjon.
It is a problem of affluence, but a problem all the same. This week is Oslo Innovation Week (OIW), a gathering of technology start-ups, venture capitalists and Norwegian companies such as Statoil, the state-owned oil and gas company. The theme is omstilling, the name for Norway’s nascent shift to living without the energy industry that has brought it wealth and welfare for 45 years.
John Gapper slår fast at det er oljen som har gitt oss vår velstand, men også vår forbannelse.
Techfugees Hackathon er et arrangement der teknologer gjennom 48 timer konkurrerer om å lage løsninger som skal hjelpe flyktninger. Under OIW ble det arrangert et slikt Hackathon i samarbeid mellom Techfugees og Schibsted. Jeg var invitert inn i juryen på konkurransen, og jeg er imponert over at så mange ønsker å jobbe for en bedre hverdag for flyktninger.
John Gapper skriver videre:
The trouble is that Norway is too comfortable. It takes a crisis to get most people to change their ways radically or for an economy to adjust the way that it works. Whatever you think of Brexit, it is one of those crises. At the moment, Norway has more official think-tanks and innovation incubators than entrepreneurship and disruption.
Barn av oljen
Under OIW deltok Gapper på et foredrag av Anita Krohn Traaseth, Administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Anita Krohn Traaseth is a child of oil: she was born in 1971, the year that it started to be pumped from the Ekofisk field in the North Sea. “Look at my generation. We do not know what a national crisis is. We were raised with oil and wealth,” says the chief executive of Innovation Norway, a development body. She gestures like a drug addict putting a needle into a vein.
Det er ikke over selv om OIW er over
Vi har en fantastisk gründerånd i Norge. I november er jeg invitert som foredragsholder på Gründermessen på Telenor Arena. I følge arrangøren er det nå mer enn 1000 påmeldte deltakere. Her skal jeg forsøke å motivere gründere til å ta det store steget, og jeg skal forsøke å dele litt erfaringer fra hva jeg har gjort feil og hva jeg har gjort riktig når jeg har vært med å skape arbeidsplasser.
Landet vårt er avhengig av gründere, både av gründere som kan skape store internasjonale konsern, og gründere som kun skaper arbeidsplasser for seg selv.
NTB fjernet CAPS-LOCK, men situasjonen er dramatisk
Bård Glad Pedersen fortalte til enerWE at NTB i går ettermiddag la ut en vesentlig endret pressemelding. I den nye pressemeldingen kan vi lese følgende:
– I løpet av 2020-tallet kan oljeetterspørselen ha passert toppen som følge av vekst i elbilismen, tror Statoil-sjef Eldar Sætre. Men Statoil vil bidra til å endre energibransjen, lover han.
Selv om de store bokstavene fra Sætre kanskje ikke er fullt så store som først antatt, så mener jeg at situasjonen for AS Norge dramatisk. På sikt må vi finne noe annet å leve av enn olja, og vi har dårlig tid.
AS Norge som henter ca. 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca. 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på
høyere utdanning (35 milliarder)
Forsvaret (49 milliarder)
regionale helseforetak (141 milliarder)
Tilsammen 225 milliarder
38 % av Norges eksport kommer fra petroleumsnæringen. Jeg har tidligere skrevet en kommentar der jeg stiller spørsmålet om det norske folk forstår alvoret.
Tap veier tyngre enn gevinst
Daniel Kahneman har nobelpris i økonomi. I boken Tenke, fort og langsomt skriver han at de fleste revolusjoner og opprør i verdenshistorien ikke starter når mennesker har det vanskelig. Det starter når mennesker først får det bedre, for så å få det verre. Tap veier tyngre enn gevinst.
I Norge har vi vært veldig heldige, og vi har god økonomisk velstand. Nå vil vi med stor sannsynlighet få dårligere (men fortsatt veldig bra).
I følge Kahneman sine teorier så vil en nedgang i økonomisk velstand kunne gi dramatiske følger for landet vårt.
Jeg tror ikke vi vil få revolusjon og opprør, men jeg tror en nedgang i vår økonomiske velstand kan gjøre noe med hvordan vi bryr oss om våre medmennesker. Jeg tror for eksempel en økonomisk nedgang kan gjøre noe med hvordan vi ser på de som flykter til Norge fra krigsherjede land.
Etter å ha vært med i juryen på Techfugees Hackaton så har dette blitt enda tydeligere for meg.
I tiden som kommer der vi vil kunne oppleve en økonomisk nedgang i AS Norge må vi vise mer og ikke mindre nestekjærlighet.
Er elbilen en trussel?
Eldar Sætre sier at elbilen vil være hovedårsaken til at oljeetterspørselen går ned. Elbilen er dermed en trussel for vårt velferdssamfunn.
Nei, jeg tror vi skal kunne leve av oljen i lang tid fremover, og jeg tror elbilen er en mulighet.
Barn av regnbuen
Vinneren av Techfugees Hackathon var en gruppe som lager en nettside som gjør det enkelt for norske familier å invitere flyktninger hjem på middag. Her kan man lære norsk rundt middagsbordet.
Akkurat som elbilen så tror jeg heller ikke flyktninger er en trussel. Jeg tror flyktninger er en mulighet.
God helg!
—
Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE
Aker Solutions har inngått en avtale om å kjøpe 70 prosent av C.S.E.
Målet med oppkjøpet av det brasilianske selskapet med 2.300 ansatte er å komme inn på landets voksende oljeservicemarked.
Selskapene er enige om å ikke gå ut med informasjon om kjøpesummen, heter det i en pressemelding fredag morgen.
Avtalen omfatter også en opsjon på å kjøpe de resterende 30 prosentene av det brasilianske selskapet.
ABBs første forskningspris til ære for Hubertus von Gruenberg går til Dr. Jef Beerten fra KU Leuven i Belgia. Han mottar prisen på 300 000 dollar over tre år for pågående og banebrytende energiteknologi.
Dr. Jef Beerten får prisen for sin doktoravhandling om modellering og styring av likestrømnett (Modeling and control of DC Grids).
Han ble valgt ut blant 69 søkere fra ledende institusjoner over hele verden, som representer en stor bredde av disipliner. Prisen anerkjenner eksepsjonelt, akademisk arbeid innen energi og automatisering og er en av de største i sitt slag. Prisen vil bli delt ut hvert tredje år.
– Som den globale teknologi- og digitallederen vi er, er vi stolte over å støtte banebrytende forskning innen energiomstillingen og den fjerde industrielle revolusjonen. Jeg gratulerer Jef Beerten med arbeidet han har utført, som har enestående relevans til konkrete problemstillinger innen kraft og automatisering, sier ABBs konsernsjef Ulrich Spiesshofer i en pressemelding.
Jef Beertens avhandling gir ny innsikt i fenomenet som regulerer stabiliteten i høyspennings likestrøms kraftnett (HVDC), som samspiller med eksisterende høyspennings vekselstrømnett (HVAC). Punkt-til-punkt HVDC-forbindelser finnes allerede og er den mest effektive og kostnadseffektive metoden for overføring av store kraftmengder over lange avstander. Maskede HVDC-nett i samspill med eksisterende HVAC-infrastruktur byr på effektiv og kostnadseffektiv ruting av fornybar energi hele veien til sluttbrukeren.
Nåværende verktøy for studier av storskala kraftsystemer (for eksempel hele kontinenter) er typisk designet for å forstå hvordan HVAC-nett oppfører seg. Jef Beerten har utviklet nye verktøy, modeller og metoder for å designe og styre maskede HVDC-nett som benytter raskt vekslende kraftelektronikk for konvertering fra vekselstrøm til likestrøm. Dette skal forbedre forståelsen av hvordan dagens HVAC-nett vil samhandle med fremtidens HVDC-nett.
Jef Beerten tok sin doktorgrad i 2013 med den høyeste utmerkelse ved universitetet KU Leuven. Han har vært en av de viktigste medlemmene i forskningsgruppen til professor Ronnie Belmans, hans doktorgradsveileder, i åtte år.
– Jeg er stolt og glad for å motta den høythengende prisen. Jeg vil gjerne takke ABB for tildelingen og den unike muligheten dette gir meg til å fortsette mitt arbeid innen elektriske kraftsystemer. Den nye forskningen utfordrer tidligere tilnærming til modellering, styring og drift av kraftnett. Det minner oss på at vi må omfavne disse endringene ved å utfordre eksisterende paradigmer og tenke utenfor boksen, sier Dr. Beerten.
Allerede i 2020 kan oljebransjen ha passert toppen og ha startet fallet mot bunnen, tror Statoil-sjef Eldar Sætre. Årsaken er den kraftige veksten i elbilismen.
Framveksten av elbilismen svekker sakte, men sikkert en avgjørende inntektsdriver for bensin- og dieselprodusentene. Endringene vil føre til at oljebransjen uunngåelig starter fallet mot bunnen, sier Statoil-sjefen ifølge nettstedet Climate Home.
Transportsektoren står i dag for 55 prosent av verdens oljeforbruk. Det er i ferd med å endre seg raskt. Allerede innen 2020 kan toppen være nådd, mener Sætre.
– Fra da av vil vi se en krympende oljeindustri, sier han og legger til at Statoil ønsker å ta del i omformingen av energiindustrien.
– Vi ønsker ikke å stå på utsiden og se på, sier statoilsjefen, ifølge Financial Times.
Norge leder an
Eldar Sætres prognose ble formidlet på olje- og gasskonferansen «Oil & Money», som New York Times og nyhetsnettstedet Energy Intelligence arrangerte i London denne uka.
Elbil-salget vokser kraftig internasjonalt og er ventet å nå en markedsandel på 35 prosent innen 2035. Bare i løpet av fjoråret økte elbilsalget med 70 prosent, ifølge en undersøkelse gjort av Det internasjonale energibyrået (IEA).
Elbilenes popularitet tilskrives i stor grad forbedret batterikapasitet og -kvalitet. Elbiler ville i allerede i dag ha kunnet ivareta det daglige behovet som dekkes av ordinære biler, ifølge det britiske nettstedet Carbon Brief.
USA, Kina, Nederland og Norge leder an internasjonalt i elbilveksten.
Regjeringen Solberg har vedtatt at 100 prosent av nybilsalget i 2025 skal bestå av elbiler.
Befolkningsvekst
Likevel framstår ifølge mediene representantene på oljekonferansen som lite bekymret for framtida, tross økende press som følge av klimaforandringene. Årsaken er at en rask, global befolkningsvekst vil skape etterspørsel etter fossilt brennstoff i flere tiår framover, mener de.
Sjeføkonom Spencer Dale avfeide elbiltrusselen da han talte under et arrangement i regi av Bloomberg tidligere denne måneden. Han mener at elbilen ikke vil ha avgjørende endringskraft de nærmeste 20 årene.
Analytikere i gruve- og energiselskapet BHP Billiton spår på sin side at «elbilrevolusjonen for alvor starter i 2017». De tror det vil være 140 millioner elbiler på veiene i 2035, tilsvarende rundt 8 prosent av den globale bilflåten.
Denne andelen elbiler vil medføre en nedgang i etterspørselen etter olje på 2,3 millioner fat daglig, tilsvarende 2 prosent av den samlede etterspørselen.
Vi er en elbilhovedstad
– Vi er allerede elbil-hovedstaden, sier Marius Holm, daglig leder i Zero til enerWE.
Det betyr ikke at Oslo kan slå seg til ro med utviklingen så langt. Zero mener man må fortsette å legge tilrette for skiftet fra fossilbiler til elbiler.
– Vi er opptatt av at det skal bli enda dyrere å benytte fossilbil. Vi må gjøre de fossile bilene litt dyrere, sier Holm til enerWE.
Holm og Zero er veldig godt fornøyde med planene og ambisjonene til Oslo kommune, og mener at Oslo er en foregangsby.
– Det viktigste er at alle forbrukerne velger elbiler, og da er Oslo litt prisgitt nasjonale myndigheter fordi mye av avgiftspolitikken og virkemidlene for å få øke elbil andel ligger i Stortinget og ikke i Oslo.
Ikke lønnsomt å selge strøm til elbiler
For å få alle til å velge elbiler må det gjøres en del grep på infrastruktursiden, og da tenker Zero spesielt på det å tilrettelegge for lading av elbilene.
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken. Vi må bygge ganske mye for å få strømmen fra der den er til en ladestasjon, og vi står overfor et enormt investeringsbehov, sier Holm til enerWE.
Forretningsmodellene for dette er heller ikke helt på plass ennå, så hvis det skal lykkes må det nok støtteordninger til.
– Det er ikke lønnsomt i dag for et selskap å grave en kabel og sette opp en ladestasjon for å selge strøm til bedriften, sier Holm.
