Oljekrisa får Vestlandet og Stavanger til å blø. Forskere skal nå plastre såret. Men politikere og næringsliv vil helst ha en heiagjeng.
50 år etter at olja sprutet opp av bakken er realitetene i ferd med å gå opp for stadig flere i oljelandet. Eventyret tar slutt.
Verst rammet er Stavanger. Men byen har noen av de beste forutsetningene for omstilling. Og noen av de dårligste.
Planen er at forskning skal hjelpe til med omstillingen, fra et samfunn smurt i olje til et samfunn med nye og varige arbeidsplasser.
Ordføreren i Stavanger har satt ned et utvalg som skal komme med forslag. Politikerne vil gi forskere i byen i oppgave å skape nye bein samfunnet kan stå på.
Vil ha en heiagjeng
Professor Rune Dahl Fitjar ved Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger (UiS) forsker på omstilling i regionen. Det samme gjør forskerkollegene hans litt lenger ned i gata, IRIS-forskerne Martin Gjelsvik, Atle Blomgren og Christian Quale.
De er alle enige om at innovasjon har blitt et buzzord blant politikere i regionen. Politikere som vil at forskere skal finne ut hva rogalendingene og de andre vestlendingene skal leve av etter olja.
Selv om Fitjar er glad for at forskningsområdet hans får mye oppmerksomhet for tiden, men mener det er viktig å være bevisst på forskernes rolle.
– Det er spennende å være forsker i Stavanger for tiden, men det kan også være utfordrende.
– Regionen ønsker seg nok mest en heiagjeng. Vi som er akademikere, må ha en mer kritisk rolle. Men det er ikke alltid like populært å være kritisk til det som foregår.
Politiske aktører og virkemiddelaktører vil gjerne ha forskerne med når det arrangeres konferanser og seminarer om omstilling. Det er viktig å delta på slike arenaer, mener Fitjar.
– Samtidig er det et element av begeistringsplikt på noen av disse konferansene. Vår forskning kan ikke alltid bidra til det.
Olje er mange næringer
Fitjar og hans kolleger kan for eksempel fortelle dem som vil høre, at Stavanger-regionen ikke er spesiell i innovasjonssammenheng. Forskningen deres viser at folk i og rundt Stavanger ikke har spesielt gode forutsetninger for omstilling. Men de er heller ikke spesielt dårlige.
– Stavanger skiller seg ikke mye ut fra andre middelstore norske byregioner, sier omstillingsprofessoren.
Vi tenker ofte på Stavanger som en veldig spesialisert by som har satset på én næring. I motsetning til en by som Trondheim, som er mer forskningsbasert og burde ha flere bein å stå på.
Men når innovasjonsforskerne studerer det de kaller «beslektet mangfold», får de et annet bilde.
Beslektet mangfold betyr at mange næringer bygger på samme type kunnskap, i stedet for å spre seg på vidt forskjellige områder. For eksempel at man bruker komponenter fra oljeteknologien til å utvikle fornybar teknologi.
Stavanger har faktisk mer beslektet mangfold enn byer som Bergen og Trondheim, viser forskningen til Fitjar.
– Oljenæringen er ikke én næring. Den er egentlig veldig mange næringer.
Lavt utdanningsnivå
Dette er forskning politikere og næringsliv liker å høre.
Verre er det med utfordringene.
For Stavanger-regionen skiller seg også klart negativt ut fra andre steder i landet. Blant annet når det gjelder utdanningsnivå. Her ligger Stavanger betydelige lavere enn både Bergen, Trondheim og Oslo. Og dette er alvorlig, viser empiri innovasjonsforskerne sitter på.
– Internasjonalt ser man en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og økonomisk utvikling i en region. At Stavanger til nå har gått så bra, er et stort unntak.
Ser man på sammenhengen mellom utdanningsnivå og gjennomsnittlig inntekt i norske fylker, har rogalendingen hatt rundt 100 000 kroner høyere inntekt enn regionens utdanningsnivå tilsier, forteller Fitjar.
Det har gjort at mange ikke har sett poenget med å sette seg flere år på skolebenken. Dette gjelder ikke bare de som har jobbet på gulvet ute på plattformene. Også langt færre ledere i Stavanger-regionen har høyere utdanning enn ellers i landet. I denne regionen har det vært mer lønnsomt for folk å lage ting med hendene enn med hodet.
Vil samarbeide med kjentfolk
Det kan også være utdanningsnivået som forklarer det andre området hvor Stavanger-regionen skiller seg negativt ut. Dobbelt så mange i Stavanger som i Oslo svarer nemlig bekreftende på dette spørsmålet:
«Er det lettere å samarbeide med lokale aktører enn folk fra andre steder i landet eller andre land?»
To tredeler av bedriftslederne i Stavanger svarer bekreftende på dette.
Her skurrer det for innovasjonsforskerne. De vet nemlig at samarbeid, og helst internasjonalt samarbeid, er nøkkelen for dem som vil lykkes.
– Vi vet at utenlandsk eierskap, utenlandsk arbeidskraft og internasjonale nettverk gjør bedrifter mer innovative, sier Fitjar.
Er Stavanger-folk mer nysgjerrige enn andre?
Martin Gjelsvik, forskningsleder ved IRIS, Stavanger-regionens eget forskningsinstitutt, er enig med Fitjar i at det er et stort fokus på omstilling i regionen nå. Men han tror at mange bedrifter er blitt konservative, etter så mange år med det som har føltes som en evig oppgangstid.
Dette vil han undersøke i et forskningsprosjekt der han sammenligner hva ledere i oljebransjen og andre industrier tenker om framtida.
– Min hypotese er at de som er knyttet til oljeindustrien har vanskeligst for å omstille seg. De har hatt suksess ved å drive med det samme så lenge.
Gjennom forskningen sin har Gjelsvik oppdaget at innovasjon ofte blir nevnt, men sjeldnere praktisert.
– Jeg har ennå til gode å møte en bedriftsleder som ikke er for innovasjon. Men ledere som samtidig vil ha full kontroll, får ikke til det. De må tørre å slippe de ansatte løs.
Samtidig mener forskningslederen at Stavanger-folk er flinke til å snu seg rundt og utnytte muligheter som oppstår. Det var det de gjorde da oljen flommet opp av Nordsjøen. Noen spørreundersøkelser kan tyde på at folk i regionen er mer nysgjerrige enn i andre regioner.
En ekstremversjon
Gjelsvik forsker på innovasjon i bedrifter og har funnet ut hva slags prosesser som er typiske.
– Det er tre spor: Å følge den stien du går på og gjøre mer av det samme. Å fornye stien, ved å bruke kompetanse og teknologi på andre områder. Og å velge en helt annen sti ved å etablere nye næringer.
– Det siste er vanskeligst.
Gjelsvik forteller om tidligere forskning, som har vist hva som kanskje fungerer best ved den typen omstillinger rogalendingene nå må gjennom: Å satse på noe nytt, men noe som er relatert til kompetanse som allerede finnes.
– Det å bruke eksisterende teknologi på nye felt, reduserer risikoen ved innovasjon.
Akkurat nå forsker Gjelsvik på finansnæringens betydning for omstilling. Disse aktørene holder seg helst på den kjente stien. Det kan bli et problem, nå når finansfolkene bør hjelpe regionen med penger til endring.
– Det som trengs, er finansinstitusjoner som tør å gå inn og investere tidlig. Det er det lite av. Jeg mener staten burde ha kommet mer på banen. For private vil helst unngå risiko.
Mange er blitt ydmyke
Vi møter også Gjelsviks kolleger Atle Blomgren og Christian Quale ved IRIS.
Sammen har de tre forskerne bedre føling med hva som skjer i næringslivet på Vestlandet akkurat nå enn mange andre.
IRIS har et oppdrag for Norges Banks regionale nettverk, hvor de snakker med alle de 400 mest sentrale bedriftene i regionen én gang i året.
Blomgren og Quales oppfatning er at bedriftene har blitt mer og mer ydmyke.
For tre kvart år siden var det mange som benektet at fallet i oljeprisen ville vare. Nå er flere lydhøre for nettopp det. Bedriftsledere i oljebransjen går nå oftere og oftere på seminarer om nye markeder.
Kultur for omstilling
Inntrykket de sitter igjen med er at mange kan klare å omstille seg. Det ligger i kulturen, mener IRIS-forskerne. De tror at det er de norskkontrollerte og gjerne familieeide bedriftene som kan ha størst mulighet for omstilling. Slik bedrifter tenker ikke bare på neste kvartalsresultat. Og mange av dem har allerede begynt å omstille seg.
– Oljen gjorde ikke at folk her fant opp en masse ting på nytt, minner Blomgren og Quale om.
Dette viser rapporten deres «Industribyggerne 2015» med all tydelighet. De mest sentrale leverandørbedriftene til oljen i Stavanger-regionen, er virksomheter som eksisterte lenge før noen fant olje og gass på norsk sokkel.
En stor del av disse bedriftene har historie helt tilbake til 1800-tallet.
– Stavanger var ikke en fiskerlandsby da oljeeventyret startet i 1965. Vi hadde lange sjøfartstradisjoner og vi hadde en stor hermetikkindustri. Mange av bedriftene som ble oljebedrifter, startet med andre ting.
Møje smått ‘e godt
Forskningen ved IRIS viser at flere bedrifter allerede er i gang med å levere til andre markeder, for eksempel offshore vindkraft og bygging av fiskefartøy.
– Har du erfaringer og metoder, kan det skje overføringer direkte fra oljeinstallasjoner til offshore vind.
«Møje smått é godt» er tittelen på en IRIS-rapport fra 2015. Den konkluderer med at Stavanger-regionen bør satse på et mangfold av mindre næringer.
– For du finner aldri et enkelt marked som alene vil kunne erstatte oljen i volum og betalingsvillighet, uansett hvor mange nye næringer som omstillingsprosessen får opp i regionen.
Det er de to forskerne helt enige om.
Oljeselskapet Talisman fikk 3,4 milliarder kroner fra staten for å legge ned etter å ha brukt 14 milliarder på et mislykket prosjekt.
Ifølge Dagens Næringsliv er bakgrunnen en ordning fra 2002 som innebærer at oljeselskapene får utbetalt skatteverdien av underskuddet hvis selskapet legges ned.
– Talisman mottok 3,4 milliarder i opphørsrefusjon fra den norske stat i desember 2015, sier Vidar Nedrebø, som var direktør i Talisman og styreleder for avviklingsselskapet.
Talisman Energi Norge AS ble avviklet i desember i 2015. I forkant hadde selskapet tapt store summer på det mislykkede Yme-prosjektet, som totalt kostet 14 milliarder kroner før det ble besluttet å skrape plattformen.
Norske skattebetalere har dekket om lag 11 milliarder kroner av den totale regningen, ettersom Talisman fikk trekke fra letekostnadene fra inntektene fra andre oljefelt og dermed trekke 78 prosent av tapet fra på skatten. Det er samme prosentsats som selskapet ville betalt i skatt dersom prosjektet hadde gått i pluss.
Natt til onsdag kan 70.000 – 80.000 laksefiskere glede seg over at laksesesongen er i gang.
Ved midnatt 1. juni går startskuddet for årets laksesesong i fleste av landets 450 lakseelver.
– Fisken er mest tilbøyelig til å ta når den er nygått i elva. Tradisjonelt er det de største fiskene som kommer først i elva. Derfor er sjansene når det først napper i juni større for at det er grom-laksen som går på, sier prosjektleder Pål Mugaas i Norske Lakseelver som er næringsorganisasjonen for rettighetshaverne i nær 80 lakseførende vassdrag.
2013-laksen
Ifølge Mugaas er det forsiktig grunn til optimisme for at det ved årets laksestart skal være mulig å ta større laks.
– Fjoråret var et godt år for mellomlaksen mange steder. Året før var det et ganske godt år for smålaks. Vi håper på et godt storlaksår i år, i alle fall i Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark. Kanskje også på Sørlandet, sier Mugaas.
Norske Lakseelver kobler denne optimismen til at oppdrettsnæringa i 2013 hadde god kontroll på lakselusa gjennom ekstraordinære tiltak.
– Vi håper at det er storlaks fra 2013 som skal komme tilbake fra havet i år, men er litt mer usikre på Sør-Trøndelag. Her må all smolten ut gjennom Trondheimsfjorden og forbi områder med mye lus. Her har også fangstene vært litt dårligere de to siste årene, sier Mugaas til NTB.
Løfterikt i Namsen
I landets nest beste laksevassdrag Namsen deles optimismen for mer storlaks i år. I fire år har Leif Skorstad drevet et prøvefiske med kilenot på oppdrag for Norsk institutt for naturforskning (NINA). Til Trønder-Avisa forteller han om et eventyrlig prøvefiske så langt i år. Så langt har han fått 408 laks i to kilenøter. Blant dem flere storlaks på over 20 kilo.
– Den største jeg har fått så langt er på 25 kilo, den gikk i nota lørdag. Før helga fikk jeg en på 24 også. Disse er nå på tur til Namsen, sier Skorstad til Trønder-Avisa mandag.
Driva-optimisme
I Drivavassdraget ble det tatt 673 laks i fjor. Lederen i Surnadal elveeierlag, Georg Solem sier til avisen Driva at han ser fram til fiskestarten 1. juni.
– I år er forventningene relativt høye. Vi har hatt to gode år på små- og mellomstor laks. Det kan bety at det kommer inn en del storlaks i år. Det er vanligvis slik at etter et par år med mye små- og mellomstor laks, kommer storlaksen året etter, sier Solem.
Hver femte settes ut
Totalt er villaksfangsten er halvert siden 80-tallet. Men i fjor økte totalfangsten med 10 prosent ut fra et tiårsgjennomsnitt. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det fanget 131.690 laks i norske elver i fjor. Av disse ble drøyt 25.000 eller 19 prosent satt ut igjen. For fem år siden var andelen gjenutsatt laks på 11,6 prosent.
Brudd i forhandlingene mellom Industri Energi og Norsk olje og gass – allerede før de kom ordentlig i gang.
– Vi har aldri opplevd så raskt brudd i forhandlingene. Arbeidsgiverne vil ikke følge spillereglene, så vi måtte bryte før vi kom skikkelig i gang, sier forbundsleder Leif Sande, som leder forhandlingene på operatør-, boring- og forpleiningsavtalen.
Han forteller at det ble brudd allerede ved overleveringen av krav. Motpartens forhandlingsleder, Jan Hodneland i Norsk olje og gass, ble spurt om arbeidsgiverne var villig til å forhandle og svarte at arbeidsgiver ville gi null. Da ble det brudd, skriver Industri Energi på sine nettsider.
Forhandlingene om avtalen, som omfatter om lag 4.000 sokkelansatte, vil dermed fortsette hos Riksmekleren.
Regjeringen vil neste vår presentere strategien for hvordan nye arbeidsplasser skal skapes i havbaserte næringer.
– Målet er å være i førersetet i den globale utviklingen. Norge har en sterk posisjon i alle de store havnæringene, enten vi snakker om olje og gass, sjøfart eller fiskeri, sier statsminister Erna Solberg (H).
Fra før av har regjeringen utarbeidet en maritim strategi og en masterplan for marin forskning. Solberg peker på at marin- og maritim næring sammen med olje- og gass har vært de økonomiske tyngdepunktene for Norge. Felles for dem alle er at de er havbaserte.
Handlingsprogram
– Vi skal derfor lage en felles havstrategi som skal binde sammen alle disse områdene framover. Strategiene skal legges fram neste vår og være et handlingsprogram for oss i årene framover, sa statsministeren da hun sammen med næringsminister Monica Mæland (H) og fiskeriminister Per Sandberg (Frp) lanserte strategien, rett før åpningen av regjeringens havkonferanse i Bergen mandag
Strategien skal ifølge Solberg meisle ut hvor nysatsinger skal komme og hvilke flaskehalser som må overvinnes for å kunne utnytte ressursene fra havet.
Petroleumsvirksomheten er klart størst i dag i det regjeringen nå definerer som de norske havnæringene. De sysselsetter i dag mer enn 250.000 personer og skaper årlige verdier for 850 milliarder kroner. OECD anslår at havøkonomiene kan doble seg innen 2030.
Betaler skatt
Statsministeren ville ikke gi konkrete tall på hvor mange nye arbeidsplasser regjeringen setter seg som mål i den samlede havstrategien.
– Vi trenger ganske mange titusen arbeidsplasser i årene som kommer innen næringer som kan betale skatt og finansiere velferdssystemet. Dette er områder hvor vi har unik kunnskap i Norge, og ett av områdene hvor vi kan få størst synergieffekter, og hvor vi raskest kan få nye arbeidsplasser, sier Solberg.
Fiskeriminister Per Sandberg understreker at fisk og sjømat blir en viktig del av løsningen. Fiskerinæringen ser til oljesektoren for å lære hvordan den kan bruke offshoreteknologi.
– Potensialet som ligger i havet vårt er helt enormt. For hver tiende arbeidsplass du etablerer innenfor fiskeri og havbruk, etablerer du sju andre utenfor. Bare det teknologiløftet og de ambisjonene vi har, fører til at leverandørindustrien får nye spennende oppdrag, så det blir sysselsetting av dette, sier Sandberg.
Stortinget krever et eget forventningsdokument fra Oljefondet.
Det kommer fram i innstillingen fra finanskomiteen på Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland mandag.
Stortinget foreslår i tillegg konkrete endringer i organiseringen av datterselskaper. Oljefondet har som kjent datterselskaper i Luxembourg og Delaware i USA.
Hensikten med et forventningsdokument er å klargjøre hvordan Norges Bank og oljefondet, som finansiell investor, forventer at selskaper møter utfordringer og muligheter knyttet til skatteparadiser. Åpenhet og rapportering, og å unngå skatteunndragelse og andre ulovlige handlinger, står sentralt.
Fondet har allerede forventningsdokumenter om blant annet klima, menneskerettigheter og vannforvaltning.
Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, er det største statlige fondet i verden og har en antatt markedsverdi på vel 7.100 milliarder kroner.
Fornybar energi
Også spørsmålet om oljefondets muligheter til å investere i infrastruktur for fornybar energi som ikke er børsnotert, har vært mye diskutert i vår. Regjeringen ønsker ikke å åpne for dette, men møter motbør.
Finanskomiteen har landet på en mellomløsning, hvor regjeringen får beskjed om å utrede noen konkrete spørsmål i løpet av neste år.
– Jeg er glad for at vi har flyttet regjeringen et skritt i riktig retning i dette spørsmålet, sier Aps Torstein Tvedt Solberg i finanskomiteen til NTB.
Utredningen skal finne ut hvordan oljefondet kan investere i infrastruktur, som solenergianlegg og vindparker, og hva fondet faktisk skal kunne gå inn i. Et annet spørsmål er hvordan fondet kan sikre god nok kontroll og åpenhet omkring slike investeringer.
Statsgjeld
Finanskomiteen ga fredag også regjeringen beskjed om å be Norges Bank gjøre rede for sitt arbeid med investeringer i statsobligasjoner.
Nærmere en firedel av oljefondet, omkring 1.600 milliarder kroner, er investert i statsobligasjoner. Slike investeringer er i praksis utlån til stater, og de innebærer derfor risiko for å bidra til oppbygging av urettmessig eller ikke bærekraftig gjeld.
Uten retningslinjer for disse investeringene kan oljefondet bidra til gjeldskriser, advarer Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG).
– Dette er et svært viktig grep for å hindre at oljefondet bidrar til framtidige gjeldskriser, sier daglig leder Maren Hemsett.
Hun setter nå sin lit til at regjeringen følger opp beskjeden fra Stortinget.
Olje – og energidepartementet er opptatt av å møte folket der de er.
Ole Berthelsen, kommunikasjonsdirektør i olje – og energidepartementet tror en av departementets største utfordringer er å tilpasse kommunikasjonen til virkeligheten der ute.
Under enerWE Communication Conference kunne han fortelle at en løsning på denne utfordringen har vist seg å være å erstatte skriftlige kronikker med video.
— Man får ut et konsentrert budskap på ett minutt, du trenger ikke like mange minutter på å se en video som å lese en kronikk, sier Berthelsen og legger til at han tror det tidsbesparende formatet hjelper dem a nå ut til flere målgrupper.
Ellers er både Berthelsen og olje – og energiminister Tord Lien opptatt av a møte folk der de er, enten det er på sosiale medier eller i det virkelige liv: — Statsråden mener det er veldig viktig å gå ut og snakke med mennesker, det tror jeg er helt riktig, sier Berthelsen.
Departementet satser bredt på alle plattformer i sosiale medier, og at ministeren — som enerWEs egen Chul Aamodt stalker nøye på Facebook— er spesielt ivrig i a kommunisere politiske budskap fra sine brukerkontoer på Twitter og Facebook.
Statsministeren møter pressen i forkant av Havkonferansen i Bergen.
Næringsminister Monica Mæland, fiskeriminister Per Sandberg og statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde i Olje-og energidepartementet er også tilstede.
Møtet vil finne sted på nedsiden av Hotell Radisson Blu Bryggen klokken 11:40
Temaet for konferansen er de fremtidige mulighetene havet gir for økt verdiskapning.
Robert Steen (Ap) mener regjeringens tiltakspakke forskjellsbehandler.
I en kronikk i Dagsavisen viser Steen til at bydelene Søndre Nordstrand, Alna og Gamle Oslo i Oslo har like høy arbeidsledighet som Stavanger.
– Til tross for dette, kommer det ingen statsråd med tiltakspakke til disse bydelene. Det kan ikke være slik at en arbeidsledig er mindre verdt om hun har mistet en jobb i eksempelvis renholdsbransjen og bor i Oslo øst, enn en som har mistet sin jobb i oljeindustrien og bor i Stavanger, skriver finansbyråden.
Han mener målrettede statlige tiltak for bekjempelse av økt arbeidsledighet bør ytes til kommuner og bydeler som har høyest arbeidsledighet.
I forslaget til revidert budsjett satte regjeringen av 900 millioner kroner til tiltak mot økt ledighet, spesielt rettet mot Sør- og Vestlandet. Flere medier skriver imidlertid at dette blir økt ytterligere med et tresifret millionbeløp i det endelig budsjettet.
Yngve Slyngstad medgir at Oljefondet kan ta større risiko enn det fondet hittil har gjort.
– Det er riktig at vi hadde hatt mulighet til å ta større risiko. Historisk sett har vi bare brukt 1/3-del av risikorammen. Vår vurdering er at vi trenger den i krisesituasjoner; da er det alltid fint å ha noe ekstra å gå på, sier Yngve Slyngstad til VG/E24.
Han er øverste sjef i Statens pensjonsfond utland som på folkemunne blir omtalt som Oljefondet.
Men, sier han:
– Det er mulig vi bør ta investeringsbeslutninger hvor vi i større grad konsentrerer investeringene og eksempelvis øker eierandelene mer, i stedet for å spre de utover i 9.500 selskaper.
57 milliarder kroner i 2016
Eksperter VG har vært i kontakt med sier at dersom risikoutnyttelsen hadde vært på en prosent, mot dagens 0,32 prosent, ville det gitt hele 40 milliarder kroner mer.
Dersom grensen økes i år til øverste risikoprosent (1,25 prosent) kan Oljefondet dermed dra inn hele 57 milliarder kroner.