#TrondAlbertSkjelbredsvarer
Trond Albert Skjelbred i NOR PR var ivrig på Twitter under årets enerWE Communication Conference. I følge ham selv stod han trolig for nærmere halvparten av meldingene på 140 tegn som kom ut fra Latter 11. og 12. mai.
Skjelbred er overrasket over at aktiviteten på sosiale medier er såpass lav på en kommunikasjonskonferanse, men det er langt fra første gangen han opplever at oljebransjen er trege på Twitter.
Da han jobbet med Offshore Technology Days (OTD) i Bergen i 2011 hadde han som mål at kontoen skulle få 1000 nye følgere i løpet av konferansen, men bare 150 av 25 000 potensielle kom til. Skjelbred tror dette var fordi mange ikke hadde hørt om Twitter dengang.
Når ONS drar i gang i Stavanger over sommeren derimot, forventer Skjelbred at flere vil ta i bruk #ONS enn for to år tilbake: — Man har blitt mer vant til å bruke hashtags, så det vi kommer til å se på ONS vil være noe helt annet enn det vi har sett tidligere, spår Skjelbred.
Bølgekraft opplever investeringstørke, Statkraft mener teknologien er for dyr. Hvordan ble bølgekraft den store taperen i fornybarsektoren?
Uttrykket det grønne skiftet ble av Språkrådet kåret til årets ord for 2015. Politikere har lovet økte investeringer i miljøvennlige arbeidsplasser og bærekraftige energikilder, men Are Børgesen, sjef i tidevannsselskapet Tidal Sails og bølgekraftselskapet Wave Sails, sier han merker lite til dette.
— Det spiller ingen rolle hva man sier om det grønne skiftet når ikke pengene kommer, sier Børgesen. Han legger til at de fleste konkurrentene deres for lengst har gått over ende som følge av et krevnde utviklingsløp og kapitaltørke.
Børgesen forteller at det er liten vilje til å investere i deres sektor innen fornybar energi. Tidal Sails’ teknologi har blitt kalt ”ambisiøs og banebrytende” av EU-evalueringer, og Børgesen vil få kostnaden på tidevannsteknologien ned under tradisjonell landbasert vindkraft. Men til det trenger de økonomisk hjelp fra det offentlige, som de ikke kan få uten investorkapital.
— Det snakkes mye om fornybar energi overalt, men når det kommer til stykket er det svært vanskelig å få tak i investorkapital som kan utløse offentlige midler til å gjennomføre det lange og krevende løpet det er å utvikle ny teknologi fra idé til marked, sier han.
Les også: Oljenæringen inn på det grønne teppet
Ond sirkel
Problemet er at Tidal Sails og datterselskapet Wave Sails trenger penger for å kunne demonstreres i full skala. Men før teknologien er demonstrert i full skala vil ingen investere. Og uten egen kapital, får de heller ikke penger fra staten.
— Vi kan få offentlig støtte, for eksempel fra Enova eller Innovasjon Norge, men da trengs private investeringer. Og etter 2008 har kapitalen sittet lengre inne enn den gjorde før. Tidal Sails-teknologien er ti ganger bedre enn i 2008, likevel er det mye tøffere å hente inn kapital i dag, forklarer Børgesen.
Selskaper kan også søke om støtte fra EU. Men en slik søknadsprosess koster ifølge Børgesen gjerne en halv million kroner, og kun 5-6% av disse kostbare prosjektsøknadene ender opp med å få støtte fra EU.
Han mener det er behov for selskaper som Tidal Sails og Wave Sails for å finne og utvikle neste generasjons løsninger for å få kostnadene ned fra dagens svært høye nivå.
Begge teknologiene benytter seil for å hente energi fra henholdsvis strømmende vann og bølger. Førstnevnte i kombinasjon med skiheisteknologi og sistnevnte i kombinasjon med gassrør.
— Jeg har stor tro på vår teknologi, og hva den representerer av kostnadsreduksjonspotensial. Sånn sett er jeg optimistisk til at vi får dette til, det er bare et tidsspørsmål nå.
Statkraft-nei
Men offentlige penger kan likevel bli vanskelig. Norske Statkraft er Europas største leverandør av fornybar energi, og satser stort på både vann- og vindkraft. Men energi fra bølger er ikke lønnsomt nok, mener det statlige selskapet, og ser ikke ut til å endre mening med det første.
— Vi er ikke inne i det [bølgekraft, jour. anm.] lenger, og kommer heller ikke til å bli det. Mer er ikke å si, skriver Statskrafts pressetalsmann Knut Fjerdingstad i en SMS til enerWE.
Gamle fiaskoer ødelegger
Carl Martin Larsen, professor emiritus ved Institutt for marin teknikk ved NTNU i Trondheim, tror den manglende viljen til investering i bølgekraft kommer fra dårlige erfaringer i fortiden.
Han trekker fram skipsreder Fred. Olsens millionprosjekt Buldra, som ble lansert i 2004. Forskningsplattformen Buldra, inspirert av klassiske oljeplattformer, skulle utvinne og produsere energi fra bølgekraft, og en plattform skulle kunne produsere strøm til rundt 600 husstander. Kun tre år senere ble prosjektet avsluttet i Norge, og flyttet til England.
— Det er ingen tvil om at Buldra hadde stor støtte. De brukte mange millioner på det, og prosjektet var veldig seriøst. Likevel endte de opp med å skrinlegge det, ikke fordi teknologien ikke fungerte, det gjorde den nemlig, men fordi det ble for dyrt, sier han.
Ustabil teknologi
Larsen, som selv har jobbet med flere bølgekraft-prosjekter, mener energien som kan utvinnes av bølger kun utgjør en brøkdel av den totale energien i havet. Mye befinner seg under overflaten, og er vanskeligere å høste inn. Han tror også at energien fra bølger er mye mer uforutsigbar enn den fra vind og vann.
— Når vinden blir for kraftig, kan bladene på vindmøllene låses fast, slik at møllene ikke ødelegges av storm. Bølgehøydene i Nordsjøen varierer enormt, og hvis man utvinner energien ved overflaten trenger man en mekanisme som trekker systemet ned når bølgene blir for høye. Å lage et slikt system koster, forklarer Larsen.
Derfor har han større tro på teknologien i tidevannskraft, men har ikke gitt opp håpet om at også bølgekraft kan bli en del av den bærekraftige energi-floraen i Norge. Likevel tror han ikke det vil være verdt å investere de millionene som trengs i dagens teknologi.
— Blant annet i Portugal er det gjort forsøk med bølgeenergi, men de sliter med å gjøre det lønnsomt. Energiprisene er rett og slett for høye, og må ned, mener Larsen.
Regjeringen lover satsing
I en melding til Stortinget i april lovte Regjeringen å legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge.
”Innsatsen for å utvikle og ta i bruk nye teknologier for fornybar energi skal fortsette,” lød det i meldingen fra olje- og energidepartementet.
Men hvorvidt de mener selskaper som Tidal Sails får være med på satsningen, gjenstår å se.
– Mange selskaper i oljebransjen har generelt store HMS-avdelinger og stort sett godt internkontrollsystem selv, men de trenger bedre kartlegging og innspill på kjemikaliehåndtering og -lagring, sier Ann Margot Whyatt i International SOS.
Whyatt er bekymret for at nedgangstidene i oljebransjen gjør at det blir brukt mindre ressurser på kartlegging og måling av kjemikaliebruk.
– Tiden vil vise hva slags konsekvenser dette kan få. Vi merker ikke mindre fokus på HMS, men det blir brukt mindre penger på kartlegging og målinger, avslutter Whyatt.
Riggen Maersk Interceptor med nytt oljefunn.
Det nye oljefunnet har en anslått verdi på mellom 3,1 og 12,6 millioner fat, ifølge en pressemelding fra Oljedirektoratet.
Funnet er gjort i forbindelse med boringen av avgrensningsbrønnen på West Cable-funnet ved Ivar Aasen-feltet.
Brønnene er boret om lag rundt halvannen kilometer øst for funnbrønnen 16/1-7 i den midtre delen av Nordsjøen.
Boringen er nå avsluttet. Det norske oljeselskapet er operatør for utvinningstillatelsene.
Riggselskapet slår forventningene.
Songa Offshore SE slapp i morgentimene fredag regnskapstallene for første kvartal 2016. Ifølge Hegnar.no som har hentet inn estimater fra Reuters overrasket riggselskapet på oppsiden.
Songa Offshore oppnådde i årets første kvartal et resultat etter skatt på 10,3 millioner dollar i 1. kvartal 2016, for tilsvarende periode i fjor endte resultatet med minus 11,3 millioner dollar. Konsensus lå ifølge Reuters på pluss 1,5 millioner dollar.
Fortjenesten per aksje endte på 0,01 dollar.
Selskapets administrerende direktør Bjørnar Iversen opplyser i børsmelding at Songa Offshore har refinansiert gjelden, og at de nå og i de kommende årene står i en sterkere finansiell stilling.
Rapporten her.
Presentasjonen her.
Riksmekleren må på banen etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene for de ansatte de i kommunale og fylkeskommunale energiselskapene.
Forhandlingene mellom KS Bedrift og arbeidstakerorganisasjonene EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, Maskinistforbundet, NITO og Tekna startet onsdag. Torsdag kveld ble det klart at partene ikke kom til å bli enige om en ny overenskomst, og oppgjøret går dermed til mekling.
– Det var en god tone i forhandlingene, og alle gjorde et helhjertet forsøk på å finne løsninger. Dessverre så var det uenigheter knyttet til betingelsene til folk i beredskapsvakter som var så viktig for alle parter at det ikke var mulig å bli enig, sier EL og IT Forbundets forhandlingsleder, Bjørn Fornes.
Meklingen mellom partene vil trolig finne sted hos Riksmekleren i september.
enerWE AS skal i løpet av kort tid lansere flere nye nettaviser, og først ut er nettavisen havbruk.media.
– Vi ser på havbruk som et område i vekst, og vi ønsker å være med på denne reisen, forteller Chul Christian Aamodt, Ansvarlig redaktør i enerWE. Det ligger i vår strategi at vi skal etablere oss i flere vertikale bransjer, og vi mener nå at enerWE har så god fart at det er på tide å skalere opp.
Du kan allerede følge havbruk.media på Facebook.
Derfor bør du prøve en batteri- eller bensindreven klatreassistent.
Med taumoped fra AAK Safety kan arbeidet i høyden bli mindre krevende og mer effektivt. Den batteri- eller bensindrevne klatreassistenten kan fire deg opp og ned fra store høyder.
Ulike bruksområder
De to versjonene har lik funksjon, men egner seg til litt forskjellige bruksområder.
– Den elektriske taumopeden kan for eksempel brukes inne, der man har tilgang på strøm og oppladning, mens den bensindrevne kan brukes ute hvis man skal langt til fjells og langt vekk fra lademuligheter, forklarer Nils Bjarne Krohn, kunderådgiver i AAK Safety.
Flere bransjer har etter hvert tatt i bruk taumopeder, da disse er svært allsidige og mange bruksområder. Heising av utstyr, heising av personell og redningsoperasjoner er noe av bruksområdene.
Taumopedene kan brukes for eksempel av masteklatrere, arbeid på store ledningslinjer og til fjellsikring. Kurset i videoen er med Statnett-ansatte. Taumopeden kan brukes både offshore og i landbasert industri. AAK Safety tilbyr også kurs i bruk av taumopeder.
Les også: 30 meter høyt, 70 grader helning og slett fasade uten beslag (AAK Safety)
Fem kilo lettere
De nye taumopedene har blitt utviklet og er enda mer brukervennlige enn før.
– De nye elektriske taumopedene har blitt mindre, faktisk fem kilo lettere. De er også blitt mindre i størrelse og på den måten lettere å håndtere. I tillegg har de fått forbedret batteriteknologi og mulighet for tilkobling av nettadapter som gjør at man til enhver tid har strøm til å drifte taumopeden sier Krohn.
De bensindrevne taumopedene har fått nedfiringsfunksjon, noe de ikke før.
– Det betyr at man kan fire seg ned uten å koble tauet fra mopeden. Den leveres med en meget stillegående 4-takts motor fra Honda, avslutter kunderådgiveren.
Les også: – “Jeg skal bare” kan være en stor sikkerhetsutfordring (AAK Safety)
Danske Dong Energy børsnoteres.
Dong Energy verdsettes til opptil 105 milliarder danske kroner når det statlige danske kraftselskapet børsnoteres i sommer.
Etter flere år med spekulasjoner ble det torsdag klart at kraftselskapet skal på børsen i midten av juni.
Samtidig opplyser Dong at 17,4 prosent av aksjene i selskapet skal selges til investoren, til en anslått pris på mellom 200 og 255 kroner per aksje. Etter salget vil staten stå igjen med en eierandel på 50,01 prosent av aksjene.
Det betyr at Danmarks største kraftselskap verdsettes til mellom 83,5 og 106,5 milliarder danske kroner (mellom 104 og 133 milliarder norske kroner).
– Børsnoteringen er en viktig milepæl i utviklingen av Dong Energy, sier Danmarks finansminister Claus Hjort Frederiksen.
– Selskapet har utviklet seg fra primært å være en dansk forsyningsvirksomhet til å bli et voksende internasjonalt selskap med en ledende posisjon innenfor havvind, tilføyer han.
Selskapet har slitt med enorme nedskrivninger på verdien av olje- og gassvirksomheten. Dongs vei til børsen startet i 2014, da staten solgte store deler av aksjeposten til investeringsbanken Goldman Sachs. Den gang var Dong verdsatt til 45 milliarder danske kroner, men salget var svært omstridt i Danmark.
Slik kan olje- og gassbedrifter blomstre ved å samkjøre talentprogrammer og forretningsvirksomhet.
Talentstyring består av så mye mer enn bare å rekruttere de riktige personene, beholde dem og gi dem økt kompetanse og erfaringen for å lykkes. Disse elementene er avgjørende, men vi mener at det er hvordan disse er innarbeidet i alle deler av virksomheten som virkelig teller.
Talentstyring kan ikke bare eksistere som et konsept innad i HR-avdelingen, den må være fullstendig synkronisert med drift og daglig tjenesteleveranse for at en bedrift og dens ansatte skal lykkes. For at talentene virkelig skal føle seg engasjert og lyttet til, må det eksistere en dialog om deres ønsker, hvor de befinner seg i organisasjonen og om hvordan de kan heve seg til neste nivå på karrierestigen.
Ikke bare må disse samtalene gjennomføres, de må baseres på data og være så innarbeidet i bedriftskulturen at de ikke lenger skal være noe kun HR utfører.
Teorien om at talentene må være i fokus er bare halve svaret. Spørsmål man kan stille seg: Har bedriftene virkelig studert årsaken til at de ansatte slutter? Kanskje de ganske enkelt ikke rekrutterer de riktige personene. Kanskje lederne ikke plasserer riktig person i riktig rolle. Kanskje det er for få eller for mange samtaler som i tillegg er dårlig timet om kommende muligheter i prosjektforløpet. Kanskje høyt kvalifisert personell blir tildelt prosjekter av for enkel art. Kanskje enkelte ikke vet godt nok hvor eller hva de skal jobbe med fra en dag til en annen.
Det er først når alle deler av virksomheten begynner å stille denne typen spørsmål at «silotankegangen» endelig brytes ned.
Talentstyring er en motgift som har en helhetlig innfallsvinkel; talentstyring som er databasert og der aktivitetene til de ansatte henger sammen slik at de er tilknyttet bedriftens driftsstrategi.
Når en virksomhet har talentplaner som er tett synkronisert med forretningsdriften, har den virkelig grunnlaget for å bli best i klassen.