Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt.
– I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen.
Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard.
– Sløsing
Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte.
– Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han.
Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen.
– Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar.
Det internasjonale energibyrået (IEA) vil torsdag 23. mars 2017 presentere den nye ”2017 Medium-Term Oil Market Report” på et oljemarkedsseminar i regi av Olje- og energidepartementet. I etterkant av presentasjonen deltok blant annet Eirik Wærness, Chief Economist i Statoil i paneldebatt.
– I paneldebatten sa du at det var greit å ta en realitetsjekk øst for fjellene. Hva mener du med dette?
– Med det mener jeg at IEA representerer et tallsett og et syn på virkeligheten som er veldig realistisk, sier Wærness til enerWE.no. Det gir viktige innspill til en debatt i Norge som ofte er fjern fra virkeligheten, både i forhold til energi og klimapolitisk utvikling og hvordan markedet for ulike typer energikilder utvikler seg. Den debatten er nok enda tydeligere øst for langfjellene enn vest for langfjellene.
– Vi i enerWE har skrevet en føljetong om at oljebransjen taper samfunnsdebatten. Er du enig i dette?
– Det vil jeg ikke kommentere. Vi bidrar med det vi mener er vårt beste syn på energi- og oljedebatten. Så får andre vurdere hvem som vinner debatten.
Wærness understreker for enerWE at olje- og energidebatten er mye bredere enn bare oljedebatten.
– Hvordan vil skiferolje påvirke oljeprisen og norsk eksport av olje i tiden fremover?
– Skiferolje har blitt en viktig kilde til å balansere oljemarkedet. Dersom den ikke hadde eksistert ville vi vært mer bekymret for at det hadde vært for lite olje og da ville prisen vært noe høyere. På den andre siden er ikke dette den billigste olje som finnes, og vi er veldig usikre på hvor dyr ny produksjon kommer til å være. Prisen på vår eksport bestemmes i et marked som er veldig vanskelig å predikere. Det er opp til oss å gjøre dette så billig som mulig. Det eneste vi kan kontrollere er kostnadsnivået på det vi holder på med.
– Hvordan tror du teknologi, disrupsjon og innovasjon når det gjelder sol og vind vil påvirke oljeprisen? Tar dere for lett på det som nå kommer?
– Nei, jeg tror ikke det. Sol og vind er fantastiske nye og stadig billigere kilder for å produsere elektrisitet. Elektrisitet er veldig lite viktig i oljemarkedet. Det er mye viktigere i forhold til gassmarkedet. Selv om store deler av personbilparken etterhvert elektrifiseres og elektrisiteten produseres med fornybare kilder så vil det gå veldig lang tid før dette gjør noe annet enn å bremse oljeetterspørselen. Det vil kreve enorme endringer i forhold til det vi ser i dag før det faktisk bidrar til et fall i oljeetterspørselen. Samtidig faller produksjonen raskere enn det etterspørselen faller, så det vil fremdeler være et svært gap i behov for olje selv om vi får rask elektrifisering av bilparken.
– Når får vi balanse i oljemarkedet?
– Vi tror det skjer i løpet av året i år.
– Hva blir oljeprisen ved utgangen av 2017?
– Det vet jeg ikke, men jeg tror den blir høyere enn i dag, avslutter Wærness.
Statoil-sjefen fikk utbetalt i underkant av 11,5 millioner kroner, omregnet fra amerikanske dollar etter dagens kurs, i løpet av 2016. Det er 2,7 millioner kroner mindre enn året før, går det fram av selskapets årsrapport, skriver Stavanger Aftenblad.
Pressekontakt Bård Glad Pedersen sier Statoil blant annet har halvert muligheten for variabel lønn som følge av lave oljepriser gjennom året.
– Det gjelder både generell bonus for alle ansatte og bonus for konsernledelsen, sier han til avisen.
Han har ikke oversikt over hvor mye selskapet har spart på å halvere bonusmulighetene, men nedgangen for konsernledelsen alene var på omtrent 15 millioner kroner.
Lønnsvinner slutter
Fortsatt er det global strategidirektør John Knight som er best betalt, selv om også han gikk ned fra omtrent 16,8 til 15,3 millioner kroner i 2016.
I samme årsrapport går det imidlertid fram at Knight avslutter sitt arbeidsforhold med selskapet, med virkning fra 1. januar 2019. I forbindelse med dette får han ikke lenger variabel lønn, men får isteden høyere fastlønn med seg ut døren i selskapet. Ifølge DN har lønnspakken til Knight en verdi på 33 millioner kroner.
Selskapet hadde for øvrig omtrent 1.000 færre ansatte ved utgangen av 2016 sammenlignet med året før. 18.000 av de totalt 20.539 fast ansatte i selskapet er ansatt i Norge.
Ptil har gjennomført gransking av gasslekkasjen på Mongstad-anlegget 25. oktober 2016. Granskingen identifiserte alvorlige brudd på regelverket, og vi har gitt operatørselskapet Statoil varsel om pålegg. Dette melder Ptil på sine nettsider Den 25. oktober 2016 oppsto det en lekkasje av hydrogenrik gass i forbindelse med arbeid på et bensinanlegg på Mongstad-anlegget. Gasslekkasjen oppsto da en operatør, […]
Innlegget Ptil varsler Statoil om pålegg for gasslekkasje på Mongstad dukket først opp på Petro.no.
Skal klare seg med færre bygg på Forus.
– Vi har besluttet å skrinlegge planene om et nytt bygg på Forus, sier pressetalsmann Morten Eek til Aftenbladet.
– Vi har dekket behovet for den kapasiteten vi trenger med de byggene vi har på Forus øst og Forus vest, sier Eek.
Statoil selger hovedkontoret for 2,5 milliarder
Han sier at i tillegg til å skrinlegge planene om nytt hovedkontorbygg, vil selskapet også avslutte leieavtalen på to av fire bygg de holde til i på Forus i dag.
Det nye hovedkontoret på Forus vest skulle etter planen baseres på det svenske arkitektkontoret Wingårdhs prosjektforslaget E=mc².
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
– Tittelen på foredraget er gjenstående utfordringer. Jeg tror nok det er flere av dem enn jeg rekker å snakke om her i dag.
Slik innledet prosjektleder for Johan Castberg, Kristian Aas i Statoil, sitt foredrag under Norwegian Energy Partners’ konferanse i Oslo torsdag.
Spenningen knyttet til selskapets arbeid med Barentshavet var stor blant tilhørerne. Tidligere i år uttalte konserndirektør Hans Jakob Hegge til Aftenbladet at han tror på et ja til en investeringsbeslutning i løpet av 2017. Aas bekreftet torsdag at de som jobber med prosjektet i likhet med Hegge tror fullt og fast på dét – under visse forutsetninger.
– Hvis vi ikke lykkes kostnadsmessig, vil vi få tommelen ned og må utsette prosjektet. Men vi har fått en klar klapp på skulderen og beskjed om at hvis vi klarer å holde kostnadene nede, så går dette veien, sier prosjektlederen til Sysla.
Kristian Aas i Statoil. Foto: Audun Hageskal
Under 50 milliarder
Investeringskostnadene har vært en av de store spørsmålene knyttet til Statoils framtid i Barentshavet, og Johan Castrups mer enn 500 millioner forventede oljefat. Ved oppstart lå kostnaden for prosjektet på 80 dollar per fat.
Et svært omfattende arbeid med å presse denne ned, har resultert i at man har klart å komme under 35 dollar. Det har gitt en total investeringskostnad på under 50 milliarder kroner.
Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene
Ny fart i Johan Castberg
Statoil sparer opptil 50 milliarder – grønt lys for Johan Castberg
Men Aas understreker at jobben fremdeles kan føre til ytterligere kostnadsreduksjon, uten å ville spå hvor langt ned det er mulig å komme.
– Vi føler vi har gode arbeidsmetoder for å komme videre. Vi har fått inn enormt mange ideer, og jobber systematisk med de som er realistiske og potensielt gir oss kostnadsreduksjon. Ambisjonene er å gå ytterligere ned, forteller han.
Lønnsomme ringvirkninger
Prosjektfasen for Johan Castberg er estimert til å gi omkring 23.000 arbeidsplasser, og så vil driftsfasen vare i rundt 30 år. Aas forteller at arbeidet som nå gjøres, også gir ringvirkninger til andre Statoil-prosjekter.
– Arbeidsmetodikken er overførbar, og det er også der vi har spart penger, ved å snu steiner om igjen. Det samme har vi gjort i andre ledd, for eksempel ved å gå ned fra tre til to hovedgeneratorer. Optimalisere antall brønner og brønnrutingen, sier prosjektlederen.
Han understreker likevel at det er ett mål som må oppfylles for Statoil i fremtiden, uavhengig av hvilke prosjekter selskapet skal jobbe med.
– Vi må være konkurransedyktige i Norge. Det er helt avgjørende, slår Aas fast.
– Vi har stoppet bruken av kranene på Gullfaks C og Visund, som har samme rørhåndteringskran som på Gullfaks B. Tredjepart vil foreta inspeksjoner på kranene for å verifisere utstyret, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Aftenbladet.
Boreoperasjonene fortsetter på Gullfaks C og Visund, mens alle boreoperasjoner ble stoppet på Gullfaks B etter hendelsen.
Politiet til Gullfaks B etter kranulykke
Kranutstyret som var involvert i hendelsen på Gullfaks B, var så godt som nytt, installert høsten 2015, ifølge Eek.
Han er ikke kjent med at lignende hendelser har skjedd på Gullfaks B tidligere.
Operatører jobbet ved armen like før
Det var 127 personer om bord. KCA Deutag fikk mars i fjor forlenget borekontrakten med Statoil på Gullfaks A, B og C.
Like før nestenulykken var det operatører som jobbet med eller ved «armen» på 17 tonn, som falt ned. Det viser varslingen som gikk fra plattformen til Petroleumstilsynet (Ptil) umiddelbart etter hendelsen.
Statoil får “ikke godkjent”
Dette skjedde cirka klokken 15.25 tirsdag, ifølge plattformsjefen:
«Under kjøring av eaglearm røk ståltau og eaglearm falt ned på rørdekk. Eagle var på vei opp og arm trukket inn da hendelsen inntraff. Området var avsperret. Operasjonen ble stoppet og plattformledelsen varslet. Brønnen er sikret med 2 barriærer. Like før hendelsen ble det fraktet utstyr til og fra boredekk via eagle. I den forbindelse var det operatører som jobbet med/ved armen når den stod i ro.»
Statoils plattformsjef på Gullfaks B, Ina Garvik, vurderer at hendelsen kunne ha medført tap av liv ved «ubetydelig endrede omstendigheter», viser varslingsmeldingen.
Utslippene fra Njord-plattformen varte i en periode på sju år, og til sammen ble det sluppet ut 3.245 tonn. Nå er saken foreldet og blir henlagt, men Statsadvokaten har bedt om en redegjørelse, skriver Teknisk Ukeblad.
Både Bellona og Miljødirektoratet anmeldte saken. Politiadvokat Elisabeth Fiksdal i Møre og Romsdal politidistrikt opplyser at saken ble oversendt Statoil, men at politiet aldri fikk noen bekreftelse. Ifølge Fiksdal glemte politiet å følge opp saken med Statoil da de ikke hørte noe mer.
– Ja, du kan vel egentlig si det sånn, sier hun.
Ber om en forklaring
Rogalands statsadvokatembeter har levert et skriv med kraftig kritikk av Møre og Romsdal politidistrikt.
– Den lange liggetiden i saken er kritikkverdig. Jeg ber derfor om en skriftlig redegjørelse for den behandling saken har fått, herunder hvilke vurderinger som ble gjort, skriver statsadvokat Asbjørn Eritsland.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil opplyser at selskapet ikke kjenner til noen siktelse.
– Vi mottok nylig beskjed om at saken er henlagt ut fra bevisets stilling, sier pressetalsmann Morten Eek.
Les også: Varslet om utslipp etter to år
Politiet siktet Statoil etter et utslipp av flere tusen tonn kjemikalier. Statoil hevder de aldri fikk siktelsen – og politiet glemte å følge opp.
Utslippene fra Njord-plattformen varte i en periode på sju år, og til sammen ble det sluppet ut 3.245 tonn. Nå er saken foreldet og blir henlagt, men Statsadvokaten har bedt om en redegjørelse, skriver Teknisk Ukeblad.
Både Bellona og Miljødirektoratet anmeldte saken. Politiadvokat Elisabeth Fiksdal i Møre og Romsdal politidistrikt opplyser at saken ble oversendt Statoil, men at politiet aldri fikk noen bekreftelse. Ifølge Fiksdal glemte politiet å følge opp saken med Statoil da de ikke hørte noe mer.
– Ja, du kan vel egentlig si det sånn, sier hun.
Rogalands statsadvokatembeter har levert et skriv med kraftig kritikk av Møre og Romsdal politidistrikt.
– Den lange liggetiden i saken er kritikkverdig. Jeg ber derfor om en skriftlig redegjørelse for den behandling saken har fått, herunder hvilke vurderinger som ble gjort, skriver statsadvokat Asbjørn Eritsland.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil opplyser at selskapet ikke kjenner til noen siktelse.
– Vi mottok nylig beskjed om at saken er henlagt ut fra bevisets stilling, sier pressetalsmann Morten Eek.
Statoil ville spare nær 170 millioner kroner på nattarbeid på Gina Krog-plattformen, men Petroleumstilsynet (Ptil) sa nei. Statoil mener riskoen er «neglisjerbar», og får medhold i departementet.
Nattarbeidet er nødvendig i forbindelse med oppkopling av Gina Krog-plattformen på feltet, mener Statoil. Å gjøre arbeidet på dagtid koster Statoil nærheten av 170 millioner kroner ekstra, har pressetalsmann Morten Eek i Statoil uttalt til Teknisk Ukeblad.
Ptil overstyrt av departementet
4. januar sa Petroleumstilsynet likevel nei til å gi Statoil unntak for reglene om nattarbeid. Begrunnelsen er økt risiko, skriver Aftenbladet.
«Safe og Lederne vil berømme Ptil for å fastholde regelverket og støtter tilsynets beslutning. Vi oppfordrer Gina Krog til å respektere avslaget og for fremtiden forholde seg til de rammer regelverket gir,» uttalte fagforeningene Safe og Lederne i etterkant.
Men gleden ble kortvarig. Statoil klaget Petroleumtilsynets avgjørelse inn for arbeids- og sosialdepartementet. Svaret kom rett før helgen.
«Når det gjelder risikoen knyttet til den aktuelle boringen begrenset til formasjoner over reservoaret, har Statoil vurdert at risikoen for å få hydrokarboner til overflaten er «neglisjerbar». Denne konklusjonen er basert på en studie selskapet har gjennomført. Petroleumstilsynet deler ikke Statoils oppfatning fullt ut på dette punktet, men er enig i at risikoen er liten,» skriver departementet i sin begrunnelse.
– Svekker Ptils autoritet
Nå har Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen henvendt seg til både arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og olje- og energiminister Terje Søviknes med sin bekymring om det han mener er undergraving av Ptils autoritet.
– Avslaget kom dagen etter Ptils store konferanse der Ptil-direktør Anne Myhrvold krevde at petroleumsnæringen måtte få sikkerhetsutviklingen tilbake på rett spor og sa at ord måtte bli til handling. Slik svekker departementet effektivt autoriteten og respekten til Ptil i det viktige arbeidet de gjør, sier Ingvartsen på fagforeningens egne nettsider.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
