Kategoriarkiv: Statoil

Så mye billigere er det å produsere på norsk sokkel enn britisk

Kostnadene ved å produsere olje og gass varierer betydelig mellom ulike land. Tall Sysla har fått fra analysebyrået Rystad Energy viser den gjennomsnittlige driftskostnaden (Opex) ved å produsere et fat oljeekvivalenter i verdens 25 største olje- og gassprodusenter: Fakta Opex (Operating expense) I økonomisk teori skilles det mellom driftskostnad (Opex) og kapitalkostnad (Capex) Driftskostnad er de løpende kostnadene knyttet til produksjon og drift Kapitalkostnader er investeringer i eiendeler, for eksempel en maskin eller plattform, og vedlikehold Driftskostnadene i denne saken er funnet ved å dele Opex i amerikanske dollar på total produksjon av olje og gass i oljeekvivalenter Kilde: Investopedia.com, Rystad Energy. – Dette er driftskostnadene på felt som er i produksjon i dag. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger, forklarer analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy. Tore Gulbrandsøy. Foto: Ola Myrset – Oppsiktsvekkende lavt Han synes det er interessant at norsk sokkel ligger så lavt på listen. – Det er imponerende at vi scorer så bra i global sammenheng og er nummer to etter Algerie hvis vi ser bort fra produsentene i Midtøsten, mener Gulbrandsøy. Norsk sokkels plassering på listen er også det første sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank bemerker. – Norge ligger oppsiktsvekkende lavt, mener Knudsen. – Det er veldig positivt på lang sikt og reduserer avhengigheten av høy oljepris. Dette betyr at norsk sokkel er svært robust, legger han til. Store felt = billig produksjon Knudsen peker imidlertid på at Norge har noen svært store felt som er med på å trekke ned. Store felt gir lavere enhetskostnader. – Uten de fire største feltene ville bildet sett annerledes ut, sier sjeføkonomen. På den andre siden av Nordsjøen er kostnadene langt høyere. Snittkostnaden for et produsert fat på britisk sokkel var i 2017 16 dollar, mot 6 dollar på norsk sokkel. – Britene har mindre og mer modne felt, og ikke så god infrastruktur. Men de har hatt betydelige kostnadsreduksjoner senere år, sier Tore Gulbrandsøy. I 2015 var snittkostnaden per fat 24 dollar på britisk sokkel. Dermed har den falt 33 prosent på to år. Også de fleste andre landene på listen har redusert kostnadene de siste årene. Statfjord i Nordsjøen er et av de store feltene som presser kostnadene ned. Foto: Fredrik Refvem. – Bare å stikke spydet i jorden Det er flere årsaker til de store forskjellene mellom ulike land. Blant annet er ressurstype og produksjonsmetode sentralt. Det er dyrt å utvinne oljesand og ressurser langt til havs og på store havdyp. Derfor ligger land som Brasil, Canada og Angola høyt på listen. I den andre enden av skalaen ligger landene i Midtøsten. Der finnes store deler av ressursene i enorme felt på land. – Det er veldig enkelt å hente opp disse ressursene. Det er nærmest bare å stikke spydet i jorden, så flommer oljen opp, sier Kyrre Knudsen. Hans Jakob Hegge. Foto: Pål Christensen Laveste på ti år Også for Norges oljegigant Statoil har driftskostnadene gått betydelige ned de siste årene. – På norsk sokkel leverte vi i fjor de laveste driftskostnadene på ti år. Samlet sett har selskapet redusert driftskostnadene med 30 prosent siden 2014, forklarer pressekontakt Morten Eek. Statoil har mer penger og mindre gjeld På Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa finansdirektør Hans Jakob Hegge at driftskostnadene ble redusert med 6 prosent fra 2016 til 2017 og nå ligger på om lag fem dollar per fat for selskapets globale virksomhet. – Målet er å opprettholde dette nivået fram mot 2020, sa Hegge.

Aker Solutions-verft: – Nå går det bare én vei

Kontrakten til Kværner innebærer levering av moduler til produksjonsdekket på produksjonsskipet (FPSO) for Johan Castberg-feltet og dermed drypper det videre på Aker Solutions. Som underleverandør til Kværner vil blant andre Aker Solutions verft i Egersund levere moduler for injeksjon av vann og kjemikalier, mens selskapets anlegg i Sandnessjøen vil levere mindre moduler, samt fakkelbommen, skriver Kværner i en pressemelding. – Nå har vi nok å gjøre fremover Aker Solutions får et oppdrag verdt 450 millioner kroner. Hvor mye jobb det betyr for Egersund-verftet er ikke sikkert. – Det er to små moduler, men det gir godt arbeid her nede. Eksakt antall mann i arbeid på dette prosjektet er ikke sikkert enda. Dette starter vi ikke på før i 2019, men vi har nok å gjøre frem til det, sier vara tillitsvalgt og klubbleder Oddvar Hølland i Aker Solutions Egersund til Aftenbladet. Det har vært en god start på året for Aker Solutions, noe som har ført til jubel i Egersund. Dagens nyhet sikrer arbeid i ytterligere år, noe som er betryggende. – Det er full produksjon her i Egersund og masse aktivitet, så nå går det bare en vei, sier klubblederen. Produksjonsskipet skal bli testet og ferdigstilt på Stord før planlagt utslep til feltet i første kvartal 2022. Svein Oskar Nuland. Foto: Pål Christensen – Dette er en gledens dag for Norge Verftsdirektør Svein Oskar Nuland er godt fornøyd med kontrakten og det som fører med. – Vi ser frem til å jobbe med Kværner og Statoil på disse modulene som sikrer arbeid flere steder i Norge, sier han i en pressemelding. Gode nyheter for et stort selskap er gode nyheter for et annet, noe som er gode nyheter for norske arbeidsplasser. – Dette er en gledens dag for Norge. Kontraktstildelingen er et nytt bevis på hvilke ringvirkninger felt på norsk sokkel gir for bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn på land når norske leverandørbedrifter er internasjonalt konkurransedyktige, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en melding.

Tjener penger for første gang som Statoils USA-sjef

LONDON: I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn. Selskapet investerte enorme summer, men måtte også skrive ned store verdier og tjente ikke penger i landet. Situasjonen forverret seg da oljeprisen begynte å stupe. Men nå har det snudd. – I fjorårets siste kvartal gikk vi i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset, sier USA-sjef Torgrim Reitan. I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs. – Lovet mye I 2015 ble Reitan flyttet fra jobben som finansdirektør og sendt til USA for å rydde opp der. På selskapets kapitalmarkedsdag i februar året etter offentliggjorde han en frisk lovnad: I 2018 skulle selskapet drive lønnsomt i USA med en oljepris på 50 dollar fatet. – Jeg lovet mye, og det føltes ukomfortabelt. Da er det godt å se at vi klarer å levere. Jeg mener vi kan være stolte over det vi har fått til, sier Reitan. Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer Bakteppet var dette: I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Samme år begynte prisen for olje å stupe.  Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar – noe det meste tyder på at den vil. Det er ifølge Reitan flere årsaker til at balanseprisen nesten er halvert siden 2014: Hele virksomheten er omorganisert og bemanningen betydelig redusert. Driftskostnadene per produserte fat er senket med 30 prosent og administrative kostnader tilsvarende. Selskapet får 35 prosent mer ut av reservoarene enn tidligere Antallet rigger ble tatt ned fra 25 til 3. I dag er antallet 5. – Fem rigger i dag leverer like mange brønner som ti gjorde i 2013, så der får vi dobbelt så mye for pengene, sier Reitan. Statoils balansepris i USA Infogram – Imponerende Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener Statoil har overrasket positivt. – Dette føyer seg inn i rekken av imponerende forbedringer og viser at selskapets tiltak virker også i USA. – Nå er kostnadene på vei oppover som følge av høyere aktivitetsnivå, så det blir interessant å se hva Statoil klarer framover, mener Knudsen. Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer Produksjonen i USA skjer både på land og offshore. Utvinningen på land, såkalt skiferolje, har vært omdiskutert – både på grunn av lønnsomhet og en omstridt utvinningsmetode. – Skiferolje har stort potensial. Utvinningsgraden er i dag bare på rundt ti prosent, så det finnes en betydelig oppside, sier Torgrim Reitan. Han forteller at både virksomheten på land og til havs har bidratt til lønnsomhetsforbedringen. – Men den mest dramatiske endringen har skjedd på land. Der trengte vi en oljepris på 96 dollar i 2014, sier Reitan. Texas-felt skuffer fortsatt Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger fra London nøye med på Statoils internasjonale virksomhet. – Statoil ser på USA som en av sine kjerneregioner og har vist gode kostnads- og effektivitetsforbedringer der. Men Eagle Ford er fortsatt vanskelig for selskapet, sier Warn. Til tross for at mye er blitt bedre, halter nemlig Eagle Ford-feltet i Texas videre. Senest i fjorårets tredje kvartal skrev Statoil ifølge DN ned verdien med 6,9 milliarder kroner, og det trengs fortsatt en oljepris på 70 dollar for at feltet skal gå i pluss. Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene På årets kapitalmarkedsdag la heller ikke Torgrim Reitan skjul på at feltet fortsatt skuffer. – Jeg er ikke fornøyd med Eagle Ford, sa han til analytikere og journalister i Londons finansdistrikt. Og selv om det er framgang på flere fronter, vil han fortsette effektiviseringen. – Vi er jo ikke fornøyd med 50 dollar, så vi må bli bedre og bedre, sier Reitan, som likevel ikke vil tallfeste nye mål.

Statoil-sjefen: – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål

LONDON: Det var en fornøyd Eldar Sætre som inntok talerstolen i London onsdag morgen. I hans tid som konsernsjef har Statoil aldri tidligere gjort det bedre. – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål, åpnet Sætre. Han viste til at selskapet har bedret sikkerheten, redusert utslippene, økt kontantstrømmen og økt lønnsomheten i større grad enn målene som ble satt i fjor. – Verdensklasseprosjekt Selskapet har nå en gjennomsnittlig nullpunktspris på 21 dollar per fat. – Det er 20 prosent bedre enn vi sa i fjor, sier Sætre. For gigantprosjektet Johan Sverdrup er situasjonen enda bedre. Feltet er nå lønnsomt med en oljepris under 15 dollar per fat. – Det er et verdensklasseprosjekt som bare blir bedre, sier Sætre. Han viser til at investeringskostnadene er redusert med 30 prosent etter at prosjektet ble vedtatt. Den totale investeringen er nå beregnet til 88 milliarder kroner. Som i 2013 Ifølge Sætre leverer selskapet nå lønnsomhet og kontantstrøm som i 2013. – Men da trengte vi en oljepris på over 100 dollar fatet for å klare det. Nå trenger vi bare 70 dollar, sier Sætre.

Statoil har mer penger og mindre gjeld

– Vi observerer at det går mye bedre enn på lenge. Det er veldig positivt, sier Bjørn Asle Teige, tillitsvalgt for YS i Statoil. Etter en periode med lav lønnsomhet og omfattende kostnadskutt tjener Statoil nå mer enn på mange år. Onsdag er det ventet at selskapet legger fram det beste resultatet siden 2014. Teige, som har sett mange kolleger forlate selskapet de siste årene, håper bedre tider gir mindre kutt framover. – Argumentet for å grisebanke egen organisasjon er borte. Statoil skal alltid drive fornuftig, men nå bør det ikke være behov for å snu på hver 50-øring. Men jeg føler at trykket på endring fortsatt er der, sier han. Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere Statoil ønsker ikke å gå i detalj om planene framover før kapitalmarkedsdagen onsdag, men konsernsjef Eldar Sætre advarte i høst mot å senke skuldrene. – Vi ser fremdeles en stor usikkerhet i markedet og må forberede oss på at oljeprisen igjen kan falle under 50 dollar per fat. Vi må fortsette å se oss om etter forbedringer, sa Sætre, og la til at det nå må samles opp penger som kan brukes ved dårligere tider. 2016 Stavanger. Bjørn Asle Teige, konserntilllitsvalgt for YS i Statoil. Her utenfor selskapets hovedkvarter på Forus. Utbyttekutt Det er ikke bare høyere oljepris og lavere kostnader som har økt Statoils økonomiske handlingsrom. På kapitalmarkedsdagen i 2016 lanserte selskapet et program som ga aksjonærene mulighet til å ta ut utbyttet i aksjer istedenfor kontanter. Slik skulle kontantbeholdningen bli bedre. – Dette har styrket vår finansielle robusthet og gitt større handlingsrom, sier pressekontakt Erik Haaland i Statoil. – Det mest krevende jeg har jobbet med Når ordningen nå etter all sannsynlighet avsluttes, vil den ifølge analytiker Teodor Sveen-Nilsen ha spart selskapet for om lag 22 milliarder kroner. – Ordningen har vært vellykket. Selskapet trengte mer fri kapital, og markedet godtok denne avtalen. Om lag halvparten av aksjonærene benyttet seg av den. Dermed har Statoil totalt spart omtrent ett års utbytte. Det er penger som kan brukes på andre ting, sier han. Christian Yggeseth i Arctic Securities er enig. – Med oljeprisen i 2016 og de økonomiske forpliktelsene selskapet hadde, var dette nesten en nødvendighet. Grepet har gitt mulighet til å kjøpe opp nye eiendeler, sier Yggeseth. Han peker blant annet på Carcará Nord-blokken i Brasil, som Statoil sammen med partnerne Exxon Mobil og Petrogal Brasil kjøpte i høst. Statoils andel var 364 millioner dollar, om lag 2,8 milliarder kroner med dagens kurs. – Selskapet hadde hatt problemer med å gjennomføre slike oppkjøp uten utbyttekuttet, sier Yggeseth. Kan investere mer Mer penger tilgjengelig har også bidratt til å redusere selskapets gjeld. Gjeldsgraden, gjeld som andel av egenkapitalen, var på 12,4 prosent i 2012 og økte gradvis til en topp på 35,6 prosent i 2016. Men nå har den falt igjen. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Statoil nok penger i kassen til å betale noe av gjelden tilbake. Da var gjeldsgraden på 27,8 prosent. – Dette skyldes både at det er betalt ut lavere kontantutbytter og at investeringene har falt betydelig. Med lavere gjeldsgrad har selskapet nå større handlingsrom, sier analytiker Sveen-Nilsen. – Spesielt for investeringene er dette viktig. Jeg tror de skal opp på sikt, noe som også vil påvirke leverandørbedriftene positivt, sier Sveen-Nilsen. Bjørn Asle Teige er klar på hva han mener pengene bør brukes på. – Det må settes av mer penger til leting. Jeg håper letebudsjettet på norsk sokkel vil øke vesentlig. Nye funn er viktig både for Statoil og hele resten av industrien, sier Teige.

Statoil-kursen tilbake på 2014-nivå

– Dette er en fjær i hatten til ledelsen og organisasjonen, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities. I juni 2014 startet oljeprisen et fall som sendte hele næringen ut i en alvorlig krise. Men allerede i februar samme år hadde Statoil lansert sitt såkalte Step-program, en omfattende plan for effektivisering av driften. – Det mest krevende jeg har jobbet med Selskapets kostnader var blitt altfor høye, og selv med en oljepris på over 100 dollar var profitten for lav. Det påfølgende oljeprisfallet forsterket behovet for å få ned kostnadene og drive smartere. Parallelt falt aksjekursen i takt med oljeprisen og nådde bunnen i januar 2016, da kursen ifølge DN falt under 100 kroner for første gang på mange år. Samtidig nådde oljeprisen sin bunn på drøyt 27 dollar per fat. Markedets hyllest Etter hvert begynte kostnadskuttene å virke og oljeprisen ble gradvis bedre. Samtidig startet aksjeoppturen. – Høyere kurs er aksjemarkedets måte å hylle det selskapet har fått til med kostnadskutt og effektivisering, sier Yggeseth. I dag er kursen nesten tilbake på samme nivå som før oljekrisen. Da Oslo Børs stengte fredag ettermiddag, var kursen 178,25. 24. januar slutten den på 187,30 kroner per aksje, det høyeste nivået siden sommeren 2014. – Aksjen har steget med oljeprisen. Samtidig har selskapet gjort en god jobb med å få ned kostnadene – minst like bra som snittet i industrien, sier oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets. Oljeprisen ligger i dag på om lag 70 dollar for et fat nordsjøolje. – Jeg tror det er viktigere for aksjekursen at oljeprisen har steget enn at selskapet har kuttet kostnader, sier han. Grønn glede Også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank peker på kombinasjonen av kostnadskutt og høyere oljepris. – Det er skapt god lønnsomhet. Og jeg tror Statoil blir sett på som et framoverlent selskap, noe som blant annet vises gjennom stor satsing i Brasil og flere nye utbyggingsplaner på norsk sokkel. Og fornybarsatsingen. Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere De siste årene har Statoil sett stadig mer mot grønn energi, og har blant annet satset betydelige summer på havvind i Storbritannia. Knudsen tror også dette blir godt mottatt i aksjemarkedet. – Oljesektoren har innsett at fornybarsatsing er en vei å gå for å vise at selskapene har en framtid i det lange løp. Det betyr noe for investorene, sier han. Pressekontakt Erik Haaland ønsker ikke å kommentere aksjekursen før Statoil har presentert sine resultater for fjerde kvartal førstkommende onsdag. – Det ville vært feil å si noe om dette så kort tid før vår kapitalmarkedsdag, sier Haaland. Lite vesentlig Ifølge analytikerne Yggeseth og Sveen-Nilsen har det begrenset betydning for Statoil som selskap at aksjekursen stiger. – Det betyr egentlig ikke så mye. Skulle de hentet friske penger i markedet ved å utstede nye aksjer, ville forskjeller i kursen gitt store utslag. Men dette er ikke en aktuell problemstilling for Statoil, sier Sveen-Nilsen. – Dette er jo et signal om at markedet er fornøyd med grepene som er tatt, men utover det vil jeg ikke si at aksjekursen er særlig viktig for Statoil. For noen selskaper kan aksjekursen nærmest brukes som en valuta i oppkjøpsprosesser, men det gjør seg ikke gjeldende her, sier Yggeseth.

Oljegigant drar Statoil inn i klimarettssak

Oljegiganten Chevron krever at Statoil blir med og deler regningen hvis det amerikanske selskapet dømmes til å betale kompensasjon for klimaendringer. Myndighetene i San Francisco og Oakland gikk i fjor til søksmål mot Chevron, Exxon Mobil og flere andre store oljeselskaper, skriver e24. De amerikanske byene krever kompensasjon for tiltak som må iverksettes for å beskytte lokalsamfunnene mot oversvømmelser som følge av et varmere klima. CO2-utslipp fra forbrenning av olje er en viktig årsak til den globale oppvarmingen. Chevron har avvist kravet som grunnløst. Samtidig ønsker selskapet å dele regningen på flere dersom sakssøkerne skulle vinne fram. I så fall må Statoil være med og betale deler av erstatningssummen, skriver Chevron i en rettslig klage fra desember i fjor. Begrunnelsen er at også Statoil har bidratt til utslippene av klimagasser. Chevron peker også på at Statoil tidligere er blitt nevnt i søksmålene av sakssøkerne. Statoil har ikke ønsket å kommentere Chevrons klage overfor e24. Klagen er også blitt omtalt blant annet av magasinet Forbes.

Statoil-tillitsvalgt varslet om kritikkverdige forhold – ble stemplet som illojal

Denne uken fikk Safe tillitsvalgt Idar Martin Herland i Statoil en skriftlig advarsel etter et debattinnlegg han skrev i Stavanger Aftenblad 7. desember i fjor. Statoils områdedirektør for drift nord, Siri Espedal Kindem, pekte på brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen, skriver Aftenbladet. Frykter storulykke I innlegget «Misnøyens beger renner over» illustrerte Herland, ved å bruke den såkalte røykesaken, at trepartssamarbeidet i Statoil ikke fungerer. Han fryktet også en storulykke på norsk sokkel som følge av manglende eller lite tilfredsstillende trepartssamarbeid. Statoil-tillitsvalgt Idar Martin Herland framstiller seg slik på sin egen Facebook-profil. Herland har en rekke tillitsverv i Statoil. Har er blant annet tillitsvalgt for Safe lokalt på Kristin-plattformen, representerer Safe i Statoil-styret for norsk sokkel og i samarbeidsutvalget område nord i Statoil. Aftenbladet har vært i kontakt med Idar Martin Herland om saken. I den situasjonen Herland nå er satt i, ønsker han ikke å uttale seg om saken. Statoil har avsluttet saken Pressekontakt Morten Eek i Statoil sier at alvorligere reaksjonsformer ikke er vurdert og saken anses som avsluttet fra Statoils side. -Bedriften har valgt å gi en advarsel. Vi har vurdert at innleggets form og innhold tilsier at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindrer selskapet å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten, sier Eek til Aftenbladet. -Er saken en indikasjon på at takhøyden når det gjelder å ytre seg om kritikkverdige forhold i Statoil er blitt lavere? -Ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som nyter et sterkt vern i Statoil. Men i dette i tilfellet har vi vurdert det til at innlegget har en form og innhold som bryter med lojalitetsplikten, svarer Eek. 2017. Statoils pressetalsmann Morten Eek om bord på flyteriggen «Songa Enabler» i Barentshavet. Borerigger, leteboring, oljeleting. Foto: Fredrik Refvem. Urimelig strengt Leder Terje Enes i Safe Sokkel i Statoil, sier at den strenge advarselen er begrunnet med brudd på lojalitetsplikten, noe han finner urimelig. -Bedriften la fram sitt syn og mener at innlegget ikke er vernet av ytringsfriheten og at innlegget utgjør et brudd på lojalitetsplikten i Statoil. Vår jurist og Statoils jurist er uenige om dette er et brudd eller ikke, sier Enes. -Skal ikke tillitsvalgte få si fra om kritikkverdige forhold i et konsern som Statoil? -Jeg mener det. Dette er en altfor streng vurdering. Jeg er overrasket over reaksjonen. Generelt opplever vi at ledelsen også bruker media i sammenhenger hvor vi opplever at bedriftsledelsen uttaler seg krenkende overfor arbeidstakere og vernetjenesten i Statoil, understreker Enes. Han viser blant annet til at Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel, tidligere har beskyldt tillitsvalgte for å trekke sikkerhetskortet for å redde arbeidsplasser.