– Dette åpner et helt nytt segment for oss. Det som er så spennende er at vi bruker offshorekunnskapen i et helt nytt marked, sier administrerende direktør Bjørn Torkildsen i Incus Investor, etter at datterselskapet Scana Offshore har sikret seg en havbrukskontrakt verdt 100 millioner kroner.
Oppdragsgiver er Nordlaks.
Fakta
Incus Investor
Tidligere Scana Industrier
Investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger
Etablert som industrikonsern da Scan Armatur og Scan Paint fusjonerte i 1987
Om lag 500 ansatte i datterselskapene.
John Arild Ertvaag og familien (Camar AS) er største eier med 21,7 prosent av aksjene.
Incus Investor var tidligere kjent som Scana Industrier og har gått gjennom en rekke tøffe år. Selskapet har ikke hatt positivt resultat siden 2009, og totalt er om lag 1,1 milliarder kroner tapt de siste åtte årene. Incus Investor har virksomhet i flere segmenter, men de viktigste er oljemarkedet og produksjon av stålkonstruksjoner.
Trengte flere bein
Selskapet var allerede i trøbbel da oljekrisen rammet for fullt fra 2014. Med krisen startet et arbeid for å bli mindre avhengig av olje.
– Da nedgangstidene kom, så vi at vi trengte flere bein å stå på. Vi så på havbruk og flytende vindmøller som to markedet med stort potensial, og der det var mulig å bruke den kompetansen vi allerede hadde, sier Torkildsen.
– Nå har vi fått gjennombruddet innen oppdrett. Forhåpentligvis får vi det snart også innen havvind, legger han til.
Mener timingen er god for å kjøpe oljebedrifter
Ifølge Torkildsen er 100 millioner en betydelig kontrakt for datterselskapet Scana Offshore.
– Det er veldig stort. Dette er en bedrift med 20 ansatte. Nå begynner det å hjelpe godt på ordreboken, sier han.
Slik ser havmerden ut havmerd. Illustrasjon: Nordlaks
Oppdrett til havs
Scana Offshore skal levere forankringssystem, kjetting, ankere og strømkabel til Nordlaks, som skal bygge sin første havmerd. Den skal ligge vest for Stokmarknes når den kommer i produksjon,
Havfarmen er 385 meter lang og bygges av det kinesiske verftet CIMC Raffles Offshore.
Nøkkeltall Incus Investor
Infogram
Patogen har nettopp lansert et nytt analyseverktøy for oppdrettsnæringen, Patogen Life.
Blant annet kan oppdretterne som en del av dette systemet få beregnet virkningen av lusebehandlingen, utviklingen i lakselusens mostandsdyktighet mot tiltakene for å bli kvitt den og hvordan lusetilstanden i eget anlegg er sammen med tilstanden i andre anlegg i nærheten.
Les også: Smitter laks med lus for å løse luseproblemene
Analyseverktøyet innholder også en modell for å beregne utviklignen av virussykdommen PD. Systemet er bygget for å kunne suppleres med modeller for flere beregninger etterhvert.
Tar en dag
Når en oppdretter ha lagt inn alle sine lusedata fra ett anlegg første tar det en hel dag for datasystemet å gjøre analysen og beregne hvordan lusetilstanden i anlegget vil utvikle seg, sier Vidar Aspehaug i Patogen.
Les også: – Det er vanskelig å selge livsverket sitt
Hva om selskapet måttet gjøre dette analysarbeidet manuelt?
– Det hadde ikke vært mulig å å gjøre det, sier Aspehaug.
Manuelt ville jobben vært mye mer tidkrevende og i beste fall også gitt et mye mindre presist resultat.
Sparer på tidligere tiltak
For oppdrettsnæringen er poenget med analyseverktøyene å kunne forutse hva som skjer, blant annet når det gjelder luse- og sykdomsutvikling, og dermed kunne sette inn tiltak tidlig for å kunne hindre kostbare problemer senere.
Tidligere anslag og anslag som ble presentert på Patogens årlige fiskehelseseminar i Ålesund i dag og i går viser at lakselus og ulike virussykdommer koster oppdrettsnæringen åtte-ni milliarder kroner årlig, i form av tapte inntekter og direkte utgifter.
Fire års utvikling
Forskingsinstituttet Norsk Regnesentral har samarbeidet med Patogen for å utvikle modellen for beregning av lakselusutviklingen.
To personer i Norsk Regnesentral har arbeidet sammen med Patogen siden i fjor sommer.
Utvklingen av prognosemodellen, som hele modellen bygger på , startet allerede for fire år siden, sier sjefsforsker Magne Aldrin i Norsk Regnesentral.
Inn i modellen legges en rekke faktorer, som vær, temperatur, strømforhold, lusetellinger, plassering av anlegg, kunnskap om lusens livssyklus. Mesteparten av dataene samles inn automatisk.
– Målet er å være med på å sette agendaen for hvordan den globale havbruksnæringen kan vokse framover, sier Eivind Helland i Blue Planet.
Fakta
Aquavision
Etablert i 1996
Arrangeres annenhvert år i Stavanger
Årets konferanse er nummer 13 i rekken
Beregnet for ledere i næringen
Eies av fôrprodusenten Skretting
I år arrangerer han konferansen Aquavision for femte gang. Konferansen eies av fôrgiganten Skretting og morselskapet Nutreco, men selskapet Blue Planet har ansvaret for gjennomføringen.
Toppledere
Konferansen har lenge vært fullbooket. Det betyr at om lag 440 deltagere fra 45 nasjoner er på plass i Stavanger for å snakke om næringens framtid. Og det er toppene i bransjen som er samlet.
– Dette er en lederkonferanse, sier Helland.
Spår eksplosjon i oppdrett
27 foredragsholdere har fått plass i programmet.
– Vi favner bredt. Her skal det snakkes om alt fra laks og reker til bransjens potensial i Afrika. I tillegg er dette en viktig møteplass. Mange ankom Stavanger allerede søndag, og utover uken skal det avholdes veldig mange møter, sier Helland.
Ban Ki-Moon. Foto: Scanpix
Kongelig besøk
Aquavision har tradisjon for å hente inn stornavn for å snakke på konferansen, gjerne personer som i utgangspunktet ikke forbindes med havbruk. Tidligere har blant andre Bob Geldof, Sebastian Coe og Kofi Annan stått på talerstolen. I år det tidligere FN-sjef Ban Ki-moon og kronprinsesse Victoria av Sverige som er de største trekkplastrene.
– Ban Ki-moon har spilt en viktig rolle gjennom sin posisjon. Mange av FNs 17 bærekraftsmål ble meislet ut mens han satt på toppen. Kronprinsesse Victoria har engasjert seg betydelig for rene hav, sier Helland.
– Ville heller gjort business i Afrika enn Tyskland
Kronprinsesse Victoria er beskytter for det svenske initiativet Seabos, med utspring fra Stocholms universitet, som samler forskning og næringsliv innen havbruk og fiskeri. Det er i kraft av dette engasjementet den svenske tronarvingen kommer til Stavanger.
– Det er lett å peke på disse toppnavnene når man skal trekke fram høydepunktene, men samtidig må jeg understreke at det er stor bredde og veldig mange andre spennende bidragsytere, sier Helland.
Aquavision arrangeres tirsdag og onsdag i Stavanger konserthus.
Det smittsomme virussykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi) er påvist på et opprettsanlegg i Fusa kommune i Hordaland.
Det melder Mattilsynet mandag.
Anlegget ligger på Altaneset og drives av Bolaks AS.
– Alle aktører som er knyttet til fiskeoppdrett eller andre som ferdes i området må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av sykdommen unngås, skriver Mattilsynet.
Må slakte alt
Bolaks varslet 4. juni i år om ILA-mistanke etter positive analyseresultater Patogen AS.
Nå har Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen på grunnlag av kliniske symptomer og nye analyseresultater fra Veterinærinstituttet.
Anlegget er pålagt flere restriksjoner for å hindre smittespredning, blant annet forbud om flytting av fisk. På grunn av viruset må all fisk på lokaliteten slaktes, og det har Bolaks nå gått i gang med, skriver Mattilsynet.
Her kan du se kart over hvor det er påvist ILA.
Kontrollområde
ILA forårsakes av et virus som kan føre til sykdom hos laks. Regnbueørret kan bli smittet, men utvikler vanligvis ikke symptomer på sykdommen. Viruset er ufarlig for mennesker.
Det vil, ifølge Mattilsynet, opprettes et kontrollområdet om kort tid for å forebygge og bekjempe viruset. Området består av en overvåknings- og en bekjempelsessone, og vil medføre restriksjoner på blant annet trafikk i havområdet.
Kontrollområdet vil dekke mellom 10 og 20 kilometer fra lokaliteten i Fusa.
– Hadde jeg fått bestemme, ville vi aldri ha gjort alle de tingene vi har drevet med de siste årene. Jeg synes det har vært for risikabelt, sier Margrethe Østervold (72).
Hun dulter borti mannen, Olav H. Østervold (74) Sammen med fem barn driver de fiskebåtrederiet i Austevoll.
I fjor fisket familien for 178 millioner kroner med sine to fiskebåter.
– Vi skulle nok ha klart oss med mindre også, legger hun til.
Ektemannen smiler bredt tilbake:
– Den som intet våger, intet vinner!
RISIKOVILLIGE: – Vi har gjort mye risikabelt, sier Margrethe Østervold. – Den som intet våger, intet vinner, svarer Olav H. Østervold. Foto: Tor Høvik
Det er familier det handler om i fiskerimiljøet på Austevoll. Familiene konkurrerer og samarbeider, og har gjort Austevoll til en av de største fiskerikommunene i landet. I fjor leverte Austevoll-båtene fisk for 1,5 milliarder kroner.
Få familier jobber så tett som hos Østervold.
Solen skinner på Austevoll, men mor Margrethe Østervold har hatt sine bekymringer.
Først når mennene har vært på havet i uvær og hun hjemme med frykten for hva som kunne skje. Slik har det vært siden familien gjorde sin første store investering i 1998 og kjøpte fiskebåt til nesten 100 millioner kroner.
– Vi overtok båten i mai. Det var de som trodde vi ville gå konkurs før jul. Det startet også elendig med dårlig fiske og små fangster. Jeg visste ikke min arme råd. Så begynte det å gå bra. Fisket slo til. Det ble julefeiring. Vi var veldig heldige, sier Margrethe Østervold.
TORANGSVÅG: Fiskebåtene ligger på rekke og rad i Austevolls største fiskerihavn. Foto: Tor Høvik
Redaktør Nils Torsvik i Fiskeribladet har i flere tiår fulgt fiskermiljøet i Norge, og mener familienes betydning i Austevoll er spesiell.
– De konkurrer både seg imellom og innad. Samtidig fører rivaliseringen mellom familiene at de utvikler hverandre. De ser på hverandres løsninger, forsøker å kopiere og å overgå hverandre. Konkurransen mellom familiene er en drivkraft i den økonomiske utviklingen, sier Torsvik.
Fiskebåtrederiene i Austevoll sitter med en firedel av alle fiskekvotene på pelagisk fisk – sild og makrell. Det er enestående at en kommune har så store verdier i fiskeri.
Torsvik mener Østervold-familiene er som flere andre kjente Austevoll-familier:
– De har godt med penger, og samtidig er de folkelige og direkte. Det er «sjønære» folk, sier Torsvik.
Olav H. Østervold setter stor pris på å ha familien rundt seg.
– Familiebåndene er tette, men alle kan ikke få det som de vil. Noen feider er det. Du vet, det er umulig å få en firkantet klosse ned i et rundt hull. Kantene må slipes, sier han.
Les hele saken her.
Bergensselskapets 40 ansatte fakturerte salg, av laks og ørret, for snaue 4,4 milliarder kroner i 2017. Det holdt til et driftsresultat på 41,1 millioner kroner – og en driftsmargin på magre 0,9 prosent, skriver iLaks.no.
Det har blitt radikalt tøffere konkurranse i eksportørleddet de siste årene – og det slår ut i inntjeningen.
Les også: Nærmer seg oppkjøp av Florø-anlegg
Selv om Seaborn så salget øke med vel 13 prosent, falt altså resultatet tilbake fra året før.
Største aksjonær i Seaborn er oppdretter Alex Vassbotten gjennom selskapet Bru Eigedom, med 24,95 prosent av aksjene. Deretter følger viseadministrerende direktør Frank Yris holdingselskap Yri Invest med 13,8 prosent, foran en lang rekke oppdrettselskaper, herunder blant annet Osland Havbruk, Nordlaks, Nordfjord Laks, Eidsfjord Sjøfarm, Marø Havbruk og Mortenlaks.
Seaborn-aksjonærene sikres et utbytte på 16,2 millioner kroner etter fjoråret. Det er identisk med utbyttet for regnskapsåret 2016.
iLaks har ikke lyktes å få en kommentar til Seaborn-resultatet søndag.
Statsminister Erna Solberg (H) ba G7-landene om å bidra med penger til et fond mot marin forsøpling, da hun i lørdag innledet om bærekraftig havbruk under G7-møtet i Quebec i Canada.
Solberg benytter anledningen til å varsle at Norge i år vil skyte inn 100 millioner kroner i fondet, som Norge har tatt initiativ til og som skal ligge under Verdensbanken.
– Ingen har forpliktet seg til å komme med penger nå, det får man ikke over bordet, sier Solberg. Hun mener likevel at Norge har sådd et frø.
– I tillegg holdt Verdensbanken et veldig bra innlegg om hvordan de ser for seg å bruke pengene, fortalte Solberg norsk presse etter møtet, der hun som første norske statsminister har fått sitte rundt bordet med de mektige G7-lederne.
Solberg benyttet også anledningen til å inviterte forskere fra G7 til en forskningskonferanse om hav i Bergen til høsten.
Plast
Solberg fortalt norsk presse i forkant av møtet at hun ville oppfordre G7-landene til å bli med på en helhetlig tilnærming til ulike havutfordringer, som forsøpling, overfiske og illegalt fiske.
– Vi kan rydde så mye plast i vannkanten som vi orker i Norge, men dette er jo vannstrømmer som beveger seg over hele jordkloden, derfor er det så viktig å se dette i sammenheng. Akkurat som klima, har havene behov for globale fellesløsninger, fastslo hun.
Denne helhetlige tilnærmingen ble godt mottatt, kunne Solberg fortelle. Det samme ble Norges initiativ for å stanse plastforsøplingen av verdens hav.
Under konferansen var det også stor interesse for Norges forvaltning av fiskeriressursene og suksess med å hindre ulovlig fiske.
– Det var stor interesse for dette. Land som Seychellene og Kenya ser jo at en firedel av deres inntekter forsvinner i ulovlig fiske, forteller Solberg.
– Historisk bad timing
Statsministeren er heller ikke avvisende til å vurdere forbud mot enkelte plastprodukter i Norge, men sier plastproblemet er begrenset i Norge, fordi vi resirkulerer mesteparten. I land hvor resirkuleringssystemene ikke fungerer like godt, kan forbud være mer aktuelt, mener hun.
– Men Q-tips i plast er et stort problem i Norge. Hele Oslofjorden er full av dem, forteller hun.
Hun legger lakonisk til at det er nå regjeringen burde ha innført poseavgiften, som ble svært omdiskutert og latterliggjort i 2015 og senere reversert.
– Nå er plastopplevelsen hos folk så sterk at det er et helt annet momentum for å innføre begrensninger og andre atferdsendringer. Det var en historisk bad timing for en avgift, fastslår hun tørt.
Sandberg skal ha åpne møter i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet i løpet av juni.
– Ambisjonen min er å få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt, skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan fremtidens kvotesystemet bør se ut, sier statsråden.
Ifølge Klassekampen vil regjeringen gjøre det mulig for sjarkeiere å kjøpe opp flere kvoter.
Mens man pa? de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem pa? færre båter, har sjarker kun hatt muligheten til å kjøpe én kvote. Nå vil fiskeriministeren endre struktureringen, skrev avisa tidligere denne uka.
Møter motstand
– Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes pa? en effektiv måte, til beste for samfunnet, sier Sandberg, som møter motstand langs kysten.
Flere frykter at dagens eldre sjarkeiere blir fristet til a? selge seg ut av næringen, og at unge fiskere ikke får råd til a? kjøpe kvotene. I Tromsø lanserer Kystens Tankesmie en alternativ plan der sjarkene får større kvote, og at tilgangen til fiskeressursene spres langs hele kysten.
Fiskeriministeren mener at dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer. Regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges fram våren 2019.
Statsråden vil holde en kort innledning, og møtet vil deretter åpnes for debatt. Første møte blir i Ålesund 14. juni. I tillegg skal det være folkemøter i Svolvær, Alta og Mandal.
Kiloprisen på fersk laks som ble eksportert, var 66,17 kroner i uke 22. Det er et fall på hele 10,2 prosent fra uka før.
Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det eksportert 16.826 tonn fersk laks i forrige uke, en økning i kvantum på 9,5 prosent.
Det ble også eksportert 317 tonn frossen laks, og der falt kiloprisen 1,2 prosent, til 61,92 kroner.
Mens man pa? de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem pa? færre båter, har sjarker kun hatt muligheten til å kjøpe én kvote. Nå vil fiskeriministeren endre struktureringen, skriver Klassekampen.
– Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes pa? en effektiv måte, til beste for samfunnet, sier Sandberg, som møter stor motstand langs kysten.
Fiskekjøper Olaf Pedersen i selskapet Glea i Lofoten kaller forslaget katastrofalt. Han frykter at mange av dagens eldre sjarkeiere blir fristet til a? selge seg ut av næringen, og at unge fiskere ikke får råd til a? kjøpe kvotene.
Han får støtte fra Fylkesutvalget i Finnmark som ber Sandberg trekke forslaget. Fylkesråd Johnny Ingebrigtsen (SV), som selv er fisker, mener forslaget vil ramme distriktene og at fiskerettighetene havner blant dagens fiskeri-milliardærer, og kanskje i utlandet.
I Tromsø lanserer Kystens tankesmie AS en alternativ plan der sjarkene får større kvote, og at tilgangen til fiskeressursene spres langs hele kysten.
Sandberg skal ha åpne møter i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet i løpet av juni.
