Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember.
I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås.
Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres.
– Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP.
Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Anklager hverandre
Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland.
– Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists.
Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har.
Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart.
Trump på vei ut
USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA.
Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt.
Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor.
Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp.
Hetebølger og koralldød
Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg.
I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia.
En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker.
På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.
– Jeg føler ærlig talt at jeg er født til denne jobben, sier Kalvig til Aftenbladet.
Siri Kalvig starter i jobben snarest mulig, og i samråd med Universitetet i Stavanger, hennes nåværende arbeidsgiver (klikk faktaboksen under for å lese mer om fondet)
Fakta
Forlenge
Lukke
Fornybar AS
Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et nytt 100 prosent statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Det er bestemt at selskapet skal ha hovedkontor i Stavanger-regionen. I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 400 mill. kroner til investeringaktivitet i 2018. Det er varslet en opptrapping av rammene for selskapet i kommende år.
Dette er styret i fondet:
Widar Salbuvik (Østfold), styreleder
Salbuvik er utdannet siviløkonom. Han er daglig leder i Moss Industri- og næringsforening. Han sitter i styret i flere selskaper, blant annet i Entra ASA, HitecVision AS og Kings Bay AS. Han har tidligere vært styreleder i Argentum og gikk nylig ut av styret i Oslo Børs.
Øvrige styremedllemmer:
Jannicke Hilland (Hordaland), Egil Herman Sjursen (Hordaland), Katharina Ringen Asting (Akershus),
Professor Klaus Mohn ved UiS er Rogalands medlem i styret.
– Jeg er veldig stolt over å få denne stillingen og ser fram til å finne flinke folk til å hjelpe meg å bygge opp organisasjonen her i Stavanger.
Ifølge styreleder Widar Salbuvik i Fornybar AS var det svært stor konkurranse om denne lederjobben.
– Vi hadde mellom 60 og 80 aktuelle kandidater, både fra Norge og utlandet. Nå er jeg overbevist om at vi har funnet den rette, og jeg gleder meg til å samarbeide tett med Siri Kalvig framover.
Det skal lønne seg
Det enorme fornybarfondet skal investere i fond og selskaper som reduserer klimagassutslippene i verden. Foreløpig har Stortinget bevilget 400 millioner kroner, men fondet skal på lengre sikt investere inntil 20 milliarder kroner.
Og det skal lønne seg, som Aftenbladet har skrevet tidligere.
Aftenbladet kommer med mer.
Fra pressemeldingen:
Siri Kalvig er kjent som gründer i StormGeo AS, der hun fulgte selskapet fra ulike lederstillinger gjennom utviklingen til et globalt selskap med over 300 ansatte i 16 land. Dette har gitt henne en bred erfaring med oppstart av virksomhet, internasjonal vekst og ikke minst salg til aktivt forvaltede fond.
Kalvig har også mangeårig erfaring som aktiv investor og som forvalter av egne midler.
Hennes engasjement har primært vært rettet mot tidlig utvikling av teknologiorienterte selskaper med fokus på energi-, miljø- og klimateknologi. Tett dialog med aktivt forvaltede investeringsfond har vært en viktig del av hennes erfaring. I dag er hun tilknyttet Universitetet i Stavanger som førsteamanuensis og leder av universitetets Forskningsnettverk innen miljøvennlig energi. Hun har bred erfaring innen klimarelaterte problemstillinger og dyp forståelse for sammenhengene mellom kommersiell virksomhet og utslipp av klimagasser.
– NorthConnect er vurdert å ha et samfunnsøkonomisk overskudd på 14 milliarder kroner bare på norsk side. Det er høyere enn det som har ligget til grunn for noen av de tre siste mellomlandskablene som har fått konsesjon, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
Han mener regjeringen må si ja til kabelforbindelsen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland, til tross for at LO, Norsk Industri, Norsk Hydro, SV, Sp, Rødt og store deler av Ap vil ha hele prosjektet skrinlagt.
Les også: Kværner frykter at kabel til Skottland ødelegger for dem
Frykter danskene
Ulseth framholder at Norge ikke er alene om å vurdere kabelprosjekter til Storbritannia.
– Dersom NorthConnect stanses eller forsinkes, risikerer vi at det blir danskene som sitter igjen med fortjenesten av å handle med vår kraft, framholder han.
Energi Norge ser også andre positive sider ved kabelforbindelsen, som er planlagt med en overføringskapasitet på 1.400 megawatt.
– Kabelen kan bidra til å avlaste sentralnettet her hjemme, redusere innenlandske nettinvesteringer og bedre forsyningssikkerheten på Vestlandet, hevder Ulseth.
Les også: Nær 90 millioner i EU-støtte til norsk-skotsk kraftkabel
Høringen utsatt
Konsesjonssøknaden til de fire energiselskapene som står bak NorthConnect, er for øyeblikket til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat. I egen høringsuttalelse framholder Energi Norge at den overveiende delen av verdiskapningen i kabelprosjektet vil komme samfunnet til gode.
Høringsfristen var i utgangspunktet satt til 15. april, men Statnett har søkt om og fått godkjent en utvidelse av fristen til 22. juni. NVE vil deretter komme med sitt råd overfor Olje- og energidepartementet.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB tidligere denne måneden.
Les også: Søviknes avventer høring om omstridt kraftkabel
Kritiske
Stikk i strid med Energi Norges påstander skriver aluminiumsprodusenten Norsk Hydro i sitt høringssvar at kraftkabelen kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet.
– Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen.
Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, i likhet med LO og flere av organisasjonens forbund. For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, ifølge Sysla.no
Omstridt
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris.
Selv har han gått langt i å antyde at NorthConnect-kabelen aldri vil bli realisert.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
UK MED LOV OM NULL UTSLIPP I 2050? Storbritannia kan bli det første G7-landet med lovfestet mål om null klimagassutslipp. Denne uken skriver flere medier at UKs klimaminister Claire Perry har bedt regjeringens uavhengige klimarådgivere – Committee on Climate Change (CCC) – om å vurdere landets klimapolitikk og klimamål. Ministeren ønsker å se på muligheten for å lovfeste at UK skal bli et nullutslippsland innen 2050.
Får Perry gjennomslag i den konservative regjeringen kan UK ta en klimapolitisk lederrolle på «en nesten surrealistisk fornuftig måte» som skribent David Roberts i Voxkaller det. Samme mann skriver at uansett hva man tenker om muligheten for å få omsatt et slikt mål til praktisk politikk, vil målsettingen være «a Very Big Deal» og et signal til resten av verden om at rike land tar Paris-avtalen alvorlig. Slik det ligger an nå vil Storbritannia ikke nå dagens klimamål uten nye og store politiske grep, som et tidligere forbud mot nye bensin- og dieselbiler, krav om større energieffektivitet i bygg og økte investeringene i fornybar energi, skriver Unearthed.
I kjølevannet av det ambisiøse utspillet fra Clair Perry drøfter Isabella Lövin i en kronikk i The Guardian hva det innebærer for et land å være en å kalle seg «klimaleder». Lövin er Sveriges visestatsminister og minister for internationalt utviklingssamarbeid og klima. Hun mener at det å være et land som leder an i klimaarbeidet i det minste må innebære at nasjonen har en vedtatt plan som sikrer at landet leverer sin rettferdige andel av forpliktelsene i Paris-avtalen.
FORNYBAR-FARTEN MÅ ØKES x 6: Hver uke renner det på med gode nyheter om store, nye fornybarprosjekter – fra mange kriker og kroker i verden. Men tempo må opp og omfang må øke om vi skal ha noen som helst slags mulighet til å nå målene i Paris-avtalen. Det slår Det internasjonale byrået for fornybar energi – IRENA – fast i sin nyeste rapport. Fornybar energi må fases inn minst seks ganger så raskt som nå om verden skal holde løftene i klimaavtalen fra desember 2015, ifølge IRENA.
Rapporten Global Energy Transformation: A Roadmap to 2050 viser at fornybar energi og energieffektivitet i kombinasjon kan gi over 90% av de nødvendige kuttene i energirelaterte CO2-utslipp. Ja, det vil koste, viser rapporten, men det gir også store besparelser. Fornybar energi forurenser ikke i form av skadelige utslipp og bidrar heller ikke til kostbare klimakatastrofer. Nettstedet CleanTechnica har en fin gjennomgang av rapportens hovedpoeng, rapporten anbefales dessuten på det sterkeste av Jeremy Leggett – mannen bak blant annet Solarcentury – han skriver følgende på twitter: -Congratulations to @IRENA for such a comprehensive report. I think we can and will end up going faster, barring upsets involving the populist right / geopolitics amok. But that’s just one person’s view, and this is one amazing consensus report. Recommended.
På Klimavakten får du for øvrig en fersk og forståelig gjennomgang av de samlede tallene for investering i fornybar energi verden over i 2017.
KLIMASØKSMÅL – NÅ OGSÅ FRA PRÆRIEN: Villbranner, tørke og alvorlige stormer er kostbare konsekvenser av klimaendringene – og nå skal de som mer enn andre har skylda få betale. Det mener fylkene Boulder og San Miguel i Colorado. Sammen med universitetsbyen Boulder – vakkert plassert ved foten av karakteristiske Flatirons i Rocky Mountains – går fylkene nå til sak mot to oljeselskaper; Exxon Mobil som har sitt hovedkvarter i Texas og den canadiske oljegiganten Suncor Energy. I søksmålet understreker anklagerne at fossilt brensel som selges av disse selskapene bidrar til klimaendringer. Klimaendringene har allerede bidratt til at villbranner, tørke og alvorlige stormer i dette området har forverret seg. Dette igjen påvirker viktig næringsvirksomhet som landbruk og turisme. Slikt er dyrt og nå vil lokale myndigheter at forurenserne skal betale, skriver The New York Times: -Our communities and our taxpayers should not shoulder the cost of climate change adaptation alone. These oil companies need to pay their fair share. Det sier Suzanne Jones, ordfører i Boulder.
Tidligere tilsvarende klimasøksmål i USA har kommet fra byer og fylker ved kysten, som allerede har merket at flom, overvann og havnivåstigning koster skjorta i form av blant annet forebyggende infrastruktur. Dette er første gang denne typen søksmål kommer fra det amerikanske innlandet, men det blir neppe den siste…
Exxon Mobil har avvist anklagene. Suncor Energy lar nok også høre fra seg i løpet av kort tid.
10% AV STRØMMEN I UK FRA OFFSHORE VIND: Våre naboer sydvest i Nordsjøbassenget slår seg opp som storinvestorer i offshore vind. Denne uken melder statens eiendomsforvalter Crown Estate om nye, imponerende rekorder for britenes satsing innen offshore vind. I sin 2017-utgave av «Offshore Wind Operational Report» kommer det frem at fjoråret ble det travleste året noensinne. Da forsynte havvindmøllene 5,3 millioner britiske hjem (om lag 20 prosent av totalen) med strøm. Dette bidro til å kutte 8.6 millioner tonn CO2. Ved slutten av året var 33 havvindparker i full drift – med til sammen 1762 turbiner. Åtte nye parker er under konstruksjon. Slik det ser ut nå vil havvind bidra med hele 10 prosent av UKs strømforsyning i 2020.
Det grønne skiftet kan gi både verdiskaping og arbeidsplasser for den som ikke går med ryggen inn i fremtiden. Da norsk politikk i sin tid diskuterte å være med på det fornybare eventyret til havs var konklusjonen etterhvert at det ville bli alt for dyrt. I 2010 skrøt daværende næringsminister Trond Giske av at «Norge skal være med på det neste store industrieventyret til havs». Året etter hadde den rød-grønne regjeringen kommet på motsatte tanker, politisk rådgiver i OED – Senterparteits Ivar Vigdenes – ga markedetskylden for regjeringens jojo-strategi.
TOTTENHAM DROPPER ENGANGSPLAST: Vi tar enda en tur innom naboene i sørvest og avslutter med det som trygt kan kalles en folkelig gladsak med stort forbildepotensial: Fotballklubben Tottenham Hotspur – som for tiden ligger og vaker på en fjerdeplass rett under Liverpool og med skarve to poeng mindre enn sistnevnte – annonserte denne uken at klubben vil fase ut bruken av engangsplast etter neste sesongs åpning av deres splitter nye stadion (med plass til 62 000 tilskuere – med andre ord en stor kundegruppe…) Rørepinner til teen og kaffen, sugerør og skje, kniv og gaffel i engangsplast blir bannlyst. Klubben vil også fase ut plastikkposene sine. Men kanskje viktigst: Tottenham vil bruke egen innkjøpsmakt og kreve reduksjon av plast når det skal inngås kommersielle kontrakter. Alt dette kan du lese mer om på klubbens hjemmesideeller på dailymail.co.uk. Ihuga Tottenham-fan Erik Solheim – leder for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN – gratulerte entusiastisk på twitter da han hørte om saken tidligere i uka: – Well done @SpursOfficial! We all need to do our bit to #BeatPlasticPollution
Her er det bare for norsk fotballklubber å henge seg på – kanskje Odds Ballklubb vil lede an? Der er tidligere sjef i Miljøstiftelsen ZERO daglig leder og Einar Håndlykken lovet i desember i fjor at Odd nå skal samle inn mikroplast fra kunstgressbanene sine – i følge NRK.
Ser man på nyheten fra Tottenham i et makroperspektiv åpner det seg interessante problemstillinger. I mangt et foredrag fra topper i oljenæringen trekkes plastprodukter frem som det som skal sikre næringens leveranser og avanser når transportsektoren sakte, sakte – men sikkert – elektrifiseres. Omtrent 19 prosent av norsk olje selges til industri og petrokjemi i følge tall fra Oljedirektortatet. Hvis flere gjør som Tottenham i nær fremtid kan mulighetene for å selge olje til plastformål skrumpe vesentlig inn. Denne uken besluttet for eksempel statsminister Theresa May at sugerør i plast simpelthen skal forbys i UK, skriver Financial Times, 60 britiske festivaler skal forby engangsplast (inkludert plastflasker) i et initiativ som har fått navnet Drastic on Plastic, skriver The Guardian. Fra den andre siden av kloden meldes det at Queensland og Western Australia vil forby lette engangsposer for å komme på linje med flere andre områder down under som allerede har vedtatt forbud. Dette bare som noen få av flere gode plastnyheter fra uken som snart er over.
EU har i dag et mål om minst 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå er det på tide å jekke målet opp et hakk, mener Arias.
Han viser til at vindmøller og solcellepaneler er blitt dramatisk mye billigere de siste årene. Det gjør at EU kan oppjustere energimålene uten å måtte bruke mer penger på det enn de i utgangspunktet hadde tenkt.
EU er allerede inne i sluttforhandlinger om en revisjon av målene. I disse forhandlingene har EU-parlamentet gått inn for å oppjustere fornybarmålet til 35 prosent. EUs medlemsland har derimot holdt igjen, men nå mener Arias at de er på gli.
Da saken var oppe til diskusjon på EUs uformelle energiministermøte i Sofia torsdag, kom allslags tall på bordet, forteller han.
– Noen medlemsland støtter EU-parlamentets forslag om 35 prosent. Andre ønsker å holde det på 27 prosent. Men det føles som det er bevegelse mot høyere tall enn 27 prosent, sier Arias.
EU har også et eget mål for energisparing som kan ligge an til å bli skjerpet.
Arias understreker likevel at forhandlingene er vanskelige. En avklaring er ventet i løpet av året.
Strømkabelen «NorthConnect» vekker mange reaksjoner. Ventet økning i strømpris og uavklart eierskap er hovedankepunktene for mange, men for Kværner på Stord er det selve traséen som blir problematisk.
– Vi gjennomfører store og viktige operasjoner, og er opptatt av at det tas hensyn til. Traseen skaper problemer for gjennomføringen av operasjonene i fjorden, som vi er avhengige av i mange av våre store prosjekter, sier talsperson Odd Naustdal i Kværner.
Slik traseen er tegnet opp nå, sveiper kabelen innom områder som Kværner tidligere har ankret opp store prosjekter som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen.
De røde områdene mener Kværner er kritiske. Illustrasjon: Kværner.
Det er et problem, mener Kværner, da en sjøkabel fører med seg visse restriksjoner når det gjelder ankring og slep.
– Hvis den kommer lenger mot andre siden av fjorden, vil det trolig være mer til hjelp, men det er noe det bør ses nærmere på i en konsekvensutredning som også omfatter vår industri, sier Naustdal.
Vil ha ny utredning
Kværner skriver i høringssvaret at de ikke synes konsekvensutredningen tar hensyn til industrien, og ber derfor om en oppdatert konsekvensutredning som går inkluderer konsekvensene for verft- og basevirksomheter.
– Så langt vi kan se glimrer en slik utredning med sitt fravær, sier Naustdal.
Spesielt fire områder som Kværner mener har spilt en nøkkelrolle for selskapet, vil bli utsatt av kabelen. Dette er sjøområdet fra verftet mot Halsnøyfjorden/Kosterfjorden, området utenfor Kjøtteinståa og Eldøy, Hille-grunnen og Digernessundet.
Fakta
Forlenge
Lukke
NorthConnect
Foreslått kraftkabel på havbunnen mellom Sima i Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland.
Overføringskapasitet på 1400 MW.
650 kilometer lang.
Eid av Agder Energi, E-CO, Lyse Energi og Vattenfall.
Får støtte fra kommunen
Kværner får støtte av Stord kommune, som også krever ny runde med konsekvensutredning for verfts- og basevirksomheter.
«Dersom konklusjonen i ei oppdatert konsekvensutgreiing er negative konsekvensar for leverandørindustrien, vil Stord kommune gå imot at Olje- og energidepartementet gjev konsesjon til tiltaket», skriver de i sitt høringssvar.
Det er NVE som skal vurdere planene, men Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet.
Hele traseen for NorthConnect.
Hydro og Norsk Industri kritiske
Også Hydro er kritiske til hele kabelen. De frykter at kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes, dersom kabelen blir bygget. Det vil ramme Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge, mener selskapet ifølge Klassekampen. De vil gjennomgå Statnetts erfaringer etter byggingen av kabler til England og Tyskland, og også Brexit blir løftet som et uromoment.
Norsk Industri skriver i sitt høringssvar at eierskapet til utenlandskablene må avklares før byggingen setter i gang. Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke forutsett at utenlandskabler skulle være eid av staten. Også den ventede økningen i strømpriser gjør at NHO-foreninger er skeptiske.
I tillegg står både LO og Industri Energi på den kritiske siden, og Rødt prøver å legge press på Arbeiderpartiet for å få stoppet byggingen, ifølge Nationen. Forslaget skal til behandling i Stortinget torsdag.
Denne uken ble to gule giganter slept inn Byfjorden og lagt til kai i Stavanger sentrum. De drøyt 80 meter høye stålkonstruksjonene ruver i landskapet og preger bybildet.
Det kommer de trolig til å gjøre en stund.
– De kan bli liggende helt til 17. mai, og kanskje enda litt lenger, sier havnedirektør Merete Eik i Stavangerregionen Havn.
Vindmøllebeinene ruver i Vågen. Foto: Jon Ingemundsen
Hun har imidlertid ingenting imot at de to vil dominere havnen hennes en stund.
– Jeg synes de er et artig innslag i bybildet, sier Eik.
Cruiseskip
Den ene konstruksjonen ligger på en lekter ved Konserthuskaien i Bjergsted, mens den andre ligger ved Skansekaien på motsatt side av Vågen.
Etter hvert kan det bli nødvendig å flytte lekteren i Bjergsted til en annen kai.
Når cruisetrafikken starter for fullt, kan det bli behov for å flytte den for å gjøre plass til skipene, sier Eik.
Utover det kommer ikke lekterne i konflikt med den øvrige aktiviteten i havnen.
– Vi har tilpasset oss de bestillingene vi har fått, sier havnedirektøren.
84 vindmøller
Mange har kanskje tenkt at de to gigantene tilhører oljeindustrien, men denne gangen er det snakk om fornybar energi. Etter oppholdet i Stavanger skal de nemlig videre til Skottland og havvindparken Beatrice.
Om lag 13 kilometer fra Caithness-kysten, helt nord i landet, skal stålkonstruksjonene plasseres på havbunnen. Deretter skal vindturbiner installeres på toppen.
Byggingen av vindparken startet i 2016, og arbeidet offshore ble satt i gang i 2017. Neste år skal parken være i full drift. Da skal den bestå av 84 vindmøller, noe som vil gjøre Beatrice til Skottlands største havvindpark.
I full drift vil vindmøllene produsere energi til 450.000 hjem. Den totale investeringen er på 2,7 milliarder pund – om lag 30 milliarder kroner med dagens kurs.
Vindparken eies av det britiske energiselskapet SSE, investeringsfondet Copenhagen Infrastructure Partners og kraftselskapet Red Rock Power.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
IMO-forhandlinger i farlig farvann: I London har FNs sjøfartsorganisasjon IMO denne uken holdt forhandlinger om klimautslipp. Skipsfarten er blitt selve bøygen i systemet av internasjonale klimatraktater, fordi forhandlingene har hatt en tendens til å strande. CarbonBrief har en god gjennomgang av hva som står på spill og hva som kompliserer spillet.
FN og EU har presset på for å tvinge organisasjonen på rett kurs igjen. FNs klimasjef Patricia Espinosa har oppfordret delegatene til å vedta ambisiøse klimamål. En talsmann for FNs generalsekretær ber partene sikte mot nullutslipp. EUs klima- og transportkommisærer oppfordrer i et brev delegatene om å vedta 70-100 prosents utslippsreduksjon i 2050 sammenliknet med 2008-nivå. Det samme gjør en gruppe EU-parlamentarikere. Norge har også meldt seg på i budkrigen, men er vesentlig mindre ambisiøse. Sammen med Rederiforbundet har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gått inn for å halvere utslippene frem mot 2050.
Norge legger seg altså mellom EUs mer ambisiøse mål på den ene siden, og mer forsiktige forslag støttet av blant annet Japan, Saudi Arabia, Brasil og Panama. En halvering kan selvfølgelig høres ambisiøst nok ut, spesielt siden IMO i egne fremskrivinger i 2015 anslo at næringens utslipp ville øke med opptil 250 prosent frem mot 2050. Et tilsvarende forslag er også det som ser ut til å vinne frem. Riktignok med en diplomatisk «minst» lagt inn, for å holde døren åpen for strengere krav senere.
Men det er fare for at det ender som et kompromissforslag ingen er spesielt fornøyd med, med mulig unntak av Det internasjonale rederiforbundet (ICS). De har tidligere advart mot EUs målsetninger, og kan altså ha blitt hørt. Øystatene i Stillehavet klandrer i alle fall ICS for at deres strengere forslag ikke har nådd gjennom. Mange er også skeptiske til ICS’ og andre næringsinteressers innflytelse på prosessene i IMO. Analyseselskapet InfluenceMap viser til at flere lands delegasjoner består helt eller delvis av representanter for næringsinteresser, noe som er unikt i FN-sammenheng. I en annen rapport viser Influencemap hvordan land med høyt økonomisk engasjement ofte motarbeider ambisiøse klimamål.
Skulle forhandlingene strande helt, kan EU ha et ris bak speilet. Under revisjonen av EUs kvotemarked som ble vedtatt i fjor høst ble sjøfarten holdt utenfor, under forutsetning av at IMO skulle klare å lande en akseptabel klimaavtale. Fristene var en foreløpig plan i april i år, og en endelig plan i 2023. Ryker tidsfristene, kan det åpne for at skipsfarten likevel må inkluderes i kvotesystemet. Noe Røe Isaksen ifølge ABC nyheter omtaler som «et skrekkscenario».
Kronisk dieselhodepine: Flere nyhetskilder melder at Volkswagens toppsjef Matthias Müller går av. Dette skal være for å hjelpe bilkonsernet å distansere seg fra Dieselgate-skandalen. Ironisk nok ble Müller ansatt mer eller mindre av samme grunn. Han tok nemlig over roret etter Martin Winterkorn, som måtte gå av i 2015 da VWs dieseljuks først ble kjent. Dieselbråket er blitt et vedvarende problem for den tyske bilgiganten. I USA har konsernet måttet kjøpe tilbake over 300.000 biler, til den nette sum av 7,4 milliarder dollar, ifølge Reuters. Totalt kommer VWs utgifter i USA på over 20 milliarder dollar. I Europa har konsernet nylig også tilbudt seg å kjøpe tilbake dieselbiler fra tyske forbrukere, etter en avgjørelse i den tyske høyeste forvaltningsdomstolen. Avgjørelsen har gjort at flere tyske byer har kunngjort restriksjoner på dieselbiler i bykjernen, noe vi også har skrevet om tidligere.
Samtidig jobber VW med å utbedre bilene som ble omfanget av utslippsmanipuleringen. Både ved å fjerne enhetene som manipulerer testresultatene, men også ved å gjøre endringer som gjør bilene i stand til å nå utslippskravene. I USA har dette medført en rekke fysiske utbedringer, som nye katalysatorer, NOx-fangere og partikkelfiltere. I Europa, derimot, handler utbedringene ifølge en rapport (PDF) fra Det internasjonale rådet for ren transport (ICCT) først og fremst om software-oppdateringer. Det fører til at de europeiske bilene ender opp med vesentlig høyere utslipp enn de amerikanske.
I mellomtiden har interessen for nye dieselbiler sunket kraftig i Tyskland, ifølge en rapport fra det tyske bilbransjebladet Kfz-betrieb. Hos tyske nybilkjøpere er interessen for elektrisk drivlinje for første gang på høyde med diesel. Interessen for hybrid er for øvrig mer enn dobbelt så stor som diesel. Mer om dette på Teknisk Ukeblads nettsider. Eksporten av dieselbiler går imidlertid opp, ifølge offisiell statistikk, og Unearthedhevder tyske bilprodusenter løser dieselproblemet ved å eksportere det til Øst-Europa – med sviktende luftkvalitet der som resultat. Noe EU ikke vil ha noe av.
Varmt vann og svake havstrømmer: To nye vitenskapelige artikler i Nature viser at sirkulasjonssystemet i Atlanterhavet, som Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen begge er del av, er svekket med 15 prosent. De er imidlertid uenige i tidsperspektivet for svekkelsen. Den første artikkelen har tatt utgangspunkt i sedimentprøver fra utenfor kysten av USA. Den konkluderer med at strømmen i dag er svakere enn den har vært på ca. 1000 år. Den vesentligste svekkelsen har imidlertid først begynt ved slutten av Den lille istid, altså omtrent på 1850-tallet. Den andre tar utgangspunkt i målinger av temperaturen på overflatevannet, som gir et spesielt mønster de kaller et «fingeravtrykk»: En kald klatt med vann utenfor kysten av Grønland. Forskerne bak denne undersøkelsen mener å observere at sirkulasjonen er svekket først fra 1950-tallet. Begge legger skylden på menneskeskapt global oppvarming, men den første sier at deler av svekkelsen også skyldes naturlige variasjon.
Forskerne av den andre artikkelen mener derimot svekkelsen først og fremst skyldes økt issmelting og økt nedbør i området øst for Grønland. Dette gir økt tilførsel av ferskvann i området. At vann i denne nordlige delen av systemet blir kaldere og saltere og synker til bunns er en viktig drivkraft for sirkulasjonen. Blir det for mye ferskvann, blir det mindre omveltning. Dermed blir mer kaldt vann liggende ved overflaten, sirkulasjonen bremser opp og vi får en voksende klatt av kaldt overflatevann utenfor Grønland.
Men så blir det enda mer komplisert. For oppvarmingen kan potensielt holde sirkulasjonen i gang også, på nokså uventet vis. Forskere ved Bjerknessenteret har nemlig vist at mindre sjøis kan gjøre vannet utenfor Grønland kaldere. Dermed synker det, noe som kan bidra til å opprettholde havsirkulasjonen, selv om det er for tidlig å si om dette vil utgjøre noen praktisk forskjell. Denne studien er publisert i Nature Communications.
Et par forskningsmeldinger til: I en artikkel i Journal of Climate tar forskere fra Bjerknessenteret med Ingrid H. Onarheim i spissen for seg sesongvariasjoner i ismengden i Arktis. Det er kjent at sommerisen er på retur, men denne artikkelen viser at også vinterisen minker i Arktis. Spesielt i Barentshavet, som forskerne forventer kan bli helt isfri innen 2050. Mer på Bjerknessenterets hjemmesider. Helt til slutt, og apropos varmere vann: Marine hetebølger. Kanskje ikke det du har hørt mest om, men de finnes. Og de opptrer stadig oftere, ifølge en ny studie publisert i Nature Communications. I dag forekommer slike undervannshetebølger 34 prosent hyppigere enn de gjorde på starten av 1900-tallet. De varer også 17 prosent lengre, ifølge den internasjonale forskergruppen bak undersøkelsen. Mer på CarbonBrief.
Kutter karbonkildene: Finland er i rute og vel så det til å legge ned kullkraftverkene sine. Etter planen skulle de kvitte seg med kullet i energiproduksjon innen 2030. Nå ser det ut til at de når målet innen 2029 – da blir kull til energibruk forbudt. Den finske regjeringen lanserte tanken om et slikt forbud bare for et drøyt år siden. Landet har siden også innført subsidier for å hjelpe energiselskaper å komme over kullkneiken allerede innen 2025. Fremtidens energimiks i Finland vil dermed være dominert av kjernekraft og biomasse, ifølge IEA.
Også New Zealand tar grep på sin måte. Regjeringen har der annonsert at de ikke vil lyse ut nye leteblokker i 2018. Dette som et ledd i arbeidet mot å bli et nullutslippssamfunn innen 2050. New Zealands koalisjonsregjering har gjort klimakamp til en av kjernesakene sine, og det blir det bråk av. Olje- og gassnæringen protesterer fordi de mener beslutningen er kommet for raskt og uten at de er blitt hørt. Miljøbevegelsen protesterer fordi de mener regjeringen ikke går langt nok. I Tanaki, New Zealands mest rike provins og sentrum for olje- og gassnæringen, legges det også bånd på begeistringen. Lokale myndigheter der kaller beslutningen «et spark i mellomgulvet».
Hvem tjener på klimakutt: I en verden der vi klarer å begrense oppvarmingen til under 1,5 grader Celsius, kan vi se et i gjennomsnitt 5 prosent høyere BNP per innbygger enn i en verden med 2 graders oppvarming, ifølge en ny studie. Forskerne spår at økt oppvarming vil gå uforholdsmessig hardt utover fattigere land. De understreker samtidig at det er store usikkerheter knyttet til modellene.
Det er 12 år siden Nicholas Stern ga ut sin «The Economics of Climate Change: The Stern Review». Dette var den første virkelig grundige gjennomgangen av de potensielle økonomiske konsekvensene av global oppvarming. Stern gikk imidlertid ut for to år siden og oppfordret forskere til å utvikle nye modeller for å bedre estimere slike konsekvenser. Han fryktet at modellene man har brukt undervurderer konsekvensene av klimaendringene.
Denne nye studien er et slags svar på Sterns utfordring. Den bruker derfor en annen type klimamodell enn den Sterns analyser og mange senere arbeider er tuftet på. Mer på CarbonBrief.org.
– Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er for tiden ute på høring. Jeg vil ikke nå spekulere på utfallet av departementets konsesjonsbehandling, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Departementet har bedt om en vurdering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før søknaden behandles. Saken er nå på høring.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sier Søviknes.
Omstridt kabel
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer.
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Og Støre har gått langt i å antyde at disse kravene vil kunne sette en stopper for den omstridte sjøkabelen.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Sier nei
Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som har gått sammen og etablert prosjektselskapet NorthConnect.
NVEs høring i saken avsluttes 15. april. Så langt har ni uttalelser kommet inn.
– Vi ønsker å motta innspill på hva høringspartene mener om tiltaket, er det godt nok utredet, bør det gis konsesjon og eventuelt på hvilke vilkår, opplyser seniorrådgiver Henrik Enevold i NVEs kommunikasjonsavdeling.
EL- og IT-forbundet er blant dem som har svart. Forbundet er i prinsippet for kraftutveksling mellom Norge og utlandet, men mener i likhet med LO sentralt at søknaden må avslås.
Usikkerhet
– Prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet. Kraftutveksling er bra, men skal være Statnetts ansvar alene. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge, sier EL- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til NTB.
Han mener det er knyttet stor usikkerhet til driften av kabelen og ansvarsdelingen mellom Statnett og kraftprodusentene.
– Statnett bygger to kabler til utlandet som er drift om få år. Nye kabler utover disse bør ikke bygges før vi har høstet erfaringer fra disse, sier Andersen.
Positiv til Statnett
Selskapet NorthConnect som står bak Skottland-kabelen er positiv til å få Statnett inn som investor, noe Aps Acer-forlik med regjeringen altså åpner for.
– Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sa selskapets styreleder Odd Øygarden til Klassekampen i forrige uke.
Statnett har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om det er aktuelt for selskapet å gå inn i NorthConnect-prosjektet.
Den heftige debatten om EUs energibyrå Acer er den store snakkisen på Energi Norges vinterkonferanse denne uka. Passende nok er årets konferanse også lagt til EU-hovedstaden Brussel.
Da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gjestet konferansen torsdag, kom han med en direkte marsjordre til deltakerne. Ifølge ham må bransjen bli mye flinkere til å engasjere seg i politikk.
– Vi har hatt noen uker bak oss med en ganske uvirkelig debatt, sa Søviknes.
Vil du vite hva Acer-striden egentlig handler om? Hør denne podkasten:
Podcast link
Kraftsalve
I konferanseinnlegget gjorde ikke olje- og energiministeren noe forsøk på å legge skjul på sin frustrasjon.
– Det er mange der ute som har kommet med usannheter i denne debatten. Sunn skepsis er bra. Det er helt kurant. Og vi som politikere og næring skal være der for å få fram fakta. Men denne gangen gikk debatten i retning av konspirasjonsteorier. Veldig mye ble sauset sammen i én og samme debatt, sa han.
Deltakelse i Acer betyr ikke at Norge gir fra seg kraftressursene til EU, fastslo Søviknes.
– Vi skal ikke gi fra oss styringen over norsk energipolitikk, forsikret han.
Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Foto: Paul Kleiven / Scanpix.
Mener debatten sporet av
Ifølge Søviknes fikk motstanderne altfor stor frihet til å sette dagsorden i debatten om norsk tilslutning til Acer og det som gjerne kalles EUs tredje energimarkedspakke.
Han kaller debatten en vekker.
– Debatten om tredje energimarkedspakke sporet helt av. Det hadde vært godt om flere aktører som kunne bransjen, kom på banen og presenterte fakta, sier Søviknes til NTB.
– Det er kanskje litt uvant for en del av dem å skulle delta i disse diskusjonene. Men de bør gjøre det, sier han.
«Hårreisende»
Motstanderne var neppe i flertall i konferansesalen på Crowne Plaza-hotellet.
Bransjen ble tatt på sengen, fastslo Energi Norges styreleder Eimund Nygaard da han ønsket deltakerne velkommen. Ifølge ham var Acer-debatten preget av «hårreisende» feilinformasjon.
Grønvollfoss kraftverk ved Tinnelva i Notodden. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Den danske EU-parlamentarikeren Morten Helveg Petersen bemerket at ingen medlemsland i EU har vært i nærheten av å ha en så opphetet debatt om Acer som Norge.
Stortinget endte til slutt opp med å si ja til Acer. Men også Island og Liechtenstein må si ja før vedtaket kan tre i kraft.
Ble overrasket
Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, sier han tar imot utfordringen om å delta mer aktivt i den politiske debatten.
Han mener bransjen har en jobb å gjøre.
– Vi som har fulgt dette tett, har jo fulgt diskusjonen om tredje energimarkedspakke i ti år. Vi skal innrømme at vi ble overrasket over temperaturen i debatten nå, sier Ulseth til NTB.
Han tror næringen vil måtte bruke mye mer tid på å forklare hvilke fordeler det gir å samarbeide tett med Europa.
