Det framgår av den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond – utland, som ble lagt fram tirsdag.
– Vi varsler i meldingen at vi vil vurdere om unotert infrastruktur for fornybar energi skal inngå i miljømandatene. Slike investeringer vil i så fall ha samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Regjeringen har for øvrig kommet til at det ikke skal åpnes for investeringer i unoterte aksjer på generelt grunnlag. Dagens mandat gir Norges Bank anledning til å investere i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på børs.
Forventninger
Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, fastslo MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes i forkant av fondsmeldingen.
– Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutningen er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sa han til NTB.
– Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han.
Miljøjubel
Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs.
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han.
I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland.
Fondsmeldingen omfatter forvaltningen av oljefondet så vel som Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet.
Verdien av oljefondet var ved utgangen av 2017 på 8.484 milliarder kroner. Realavkastningen av fondet har vært på 4,2 prosent siden 1998. I fjor ble avkastningen 13,7 prosent, drøyt 1.000 milliarder kroner – dobbelt så mye som året før.
Statkraft og Hydro Energi har inngått en ny industrikraftavtale for perioden 2021 til 2038. Det skriver selskapet i en melding.
Leveransen er totalt på 15,5 TWh, med årlige leveranser på 0,75 TWh fra 2021 til 2030 og 1 TWh fra 2031 til 2038.
Kontrakten vil bidra til forsyning av kraft til Hydros aluminiumverk i Norge i årene etter 2020, når dagens langsiktige kraftkontrakt med Statkraft løper ut, skriver selskapet.
Les også: Statkraft kvitter seg med siste rest av havvind
Hydro Energi AS er et heleid datterselskap av aluminiumsselskapet Norsk Hydro ASA.
I meldingen uttaler konserndirektør for Markedsoperasjoner og IT i Statkraft, Hallvar Granheim:
– Den kraftkrevende industrien i Norge er vår viktigste kunde. Det gleder meg at Statkraft kan tilby konkurransedyktige kontrakter og fortsatt være en foretrukket partner for industrien, sier Hallvard Granheim.
Vedtaket ble umiddelbart bejublet av miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sier Zero-leder Marius Holm.
– Det er på høy tid at oljefondet får investere i unotert infrastruktur, mener MDGs Rasmus Hansson.
Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, er også fornøyd med Høyre-vedtaket og sier dette er en sak SV og flere partier har foreslått flere ganger. Med denne beslutningen kan det dermed gå mot flertall på Stortinget, sier hun.
– Det er veldig bra at Høyre har vedtatt at oljefondet skal kunne investere i unotert fornybar energi. Det gir oljefondet mulighet til å bidra til økte investeringer i fornybar energi, noe som er viktig om verden skal nå klimamålene, sier Kaski og fortsetter:
– Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet allerede i vår når Stortinget skal behandle oljefondsmeldingen. SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år.
Også Kirkens Nødhjelp kaller Høyre-landsmøtets vedtak gledelig.
– Det er et stort skritt i riktig retning at Høyre endelig lytter til ekspertenes råd, og går inn for å gi oljefondet en mer bærekraftig investeringsprofil. Dette er positivt for framtidig avkastning på Norges sparepenger, men også en stor seier for klimaet og verdens fattige, sier generalsekretær Anne-Marie Helland.
Les også:
Mennesker, miljø og milliarder
Kina vil investere et halvt oljefond i fornybar energi
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Søksmål mot Shell: I Nederland har miljøorganisasjonen Friends of the Earth varslet at de vil gå til retten for å tvinge oljegiganten Shell til å legge om sin forretningsmodell, slik at den samsvarer med Paris-målene. Shell planlegger å investere bare 5 prosent av sine midler i fornybar energi, mens 95 prosent skal brukes på investeringer i olje og gass. Denne saken vil bli den første i sitt slag, hvis den havner i retten. – Vi ber ikke om erstatning. Vi vil at Shell skal svinge vekk fra sin nåværende kurs for å komme i samsvar med Paris-avtalen, sier Roger Cox, som leder den juridiske avdelingen i Friends of the Earth til The Guardian.
En av begrunnelsene for søksmålet er at Shell har stort historisk ansvar for klimagassutslipp, som et stort oljeselskap med lang historie bak seg. Og lederne i Shell visste tilbake på åttitallet hva slags trussel klimagassutslipp innebar.
Den nederlandske avisen De Correspondent har fått tak i en rekke interne dokumenter fra Shell som viser hvordan selskapet har forutsett både klimaendringer og hvordan fossilselskaper ville kunne havne i trøbbel. At det kan bli reist klimasøksmål, ble forutsett i et dokument fra 1998…
Climate Liability News har sett på dokumentene, som spesielt interesserte kan laste ned på nettstedet Climate Files.
Shell la for øvrig nylig frem et scenario der selskapet viser hvordan det mener energimiksen vil se ut om klimamålene skal nås. Glen Peters hos Cicero har sett nærmere på dette scenarioet i denne bloggen.
Ellers går klimarettssakene i USA også sin gang. Her har Inside Climate News gjort en gjennomgang av hvor de ulike sakene nå står.
Antarktis smelter: En ny studie som er gjort ved britiske Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds-universitetet viser at isen ved Antarktis smelter langt raskere enn tidligere antatt. Det skjer ved at isen smelter «nedenfra», ved at varmere vann trenger seg inn. Les mer om saken i The Guardian. Smelting av isen i Antarktis vil bidra til raskere havstigning. I denne artikkelen i Carbon Brief forteller en av forskerne bak rapporten både om funnene og om metodene som ble brukt i forskningsarbeidet.
Klimastiftelsen ga for et snaut år siden ut en rapport som oppsummerer den nyeste forskningen om trusselen om stigende hav i lys av smeltingen i Antarktis.
Fossilfritt Costa Rica: Den nyvalgte presidenten i Costa Rica, Carlos Alvaredo Quesada, var tydelig i sine ambisjoner om å få slutt på bruken av fossil energi i sin seierstale etter valget søndag. Han lovet sine landsmenn en fremtid der landet kan «feire sin frigjøring fra bensin og diesel». Denne endringen vil være på linje med Costa Ricas avvikling av hæren i 1948, sa Alvaredo Quesada. Costa Rica har allerede en kraftforsyning som i all hovedsak er fornybar, og nå står altså transportsektoren for tur. I latinamerikansk kontekst er Costa Rica en suksesshistorie, ikke minst i lys av elendigheten hos nabolandene.
Denne lederen i Washington Post sier litt mer om den politiske situasjonen i Costa Rica og seieren til en politiker som sto imot en «trumpsk» motstander som drev sin kampanje på kampen mot homofiles rett til ekteskap.
Utslippsvekst i EUs kvotesystem: For første gang siden 2010 økte utslippene innenfor EUs kvotesystem (ETS) i 2017. Økningen var riktignok ikke stor, 0,3 prosent, men representerer likevel et trendbrudd. Sandbag har en grundig gjennomgang av tallene. Kvotesystemet omfatter kraftsektoren, industrien og den EU-interne luftfarten. Kraftsektorens utslipp falt med bare 1 prosent. Fransk kjernekraft hadde lavere produksjon enn vanlig, og det var samtidig et dårlig år for vannkraft i mange land. Samtidig holdt brunkullkraftverkene, de mest forurensende av alle, stand. Selv om det kom en god del ny vindkraft på markedet, var ikke dette nok til å holde fart på avkarboniseringen.
I industrien økte utslippene med 2 prosent. Stålindustri og sement sto for den største veksten. Også i luftfarten økte klimagassutslippene i EU i fjor.
Sandbags forventning er at de totale utslippene i EU, også de som omfatter sektorer som transport og oppvarming, økte i fjor.
Slappere regler: I USA har Trump-regimet nå endelig bekreftet at kravene til bedre drivstoffeffektivitet i biler, som Obama innførte, vil bli rullet tilbake. Denne saken i New York Times forteller hvordan USAs regler ser ut i forhold til bildet i andre land. I takt med lavere oljepriser har amerikanernes appetitt på drivstoffslukende biler økt de siste årene. California har i mange år hatt strengere standarder enn de føderale reglene, og dette ønsker staten å fortsette med. Det kan bli en rettslig batalje hvis sjefen for forurensningstilsynet, Scott Pruitt, ikke gir seg. Hvor lenge han vil vare, er for øvrig et åpent spørsmål. Han er i trøbbel på grunn av flyreiser på første klasse og superbillig husleie hos en lobbyist-familie i Washington.
Men tross krangler om drivstoffstandarder; elektrifiseringen tar tak også i USA. I New York har distribusjonsselskapet UPS, som eier en av verdens største bilflåter, bestemt seg for å konvertere 1500 varebiler til elektrisk drift. I London er 170 biler konvertert, og ved hjelp av smart styring av nettet kan alle lades nattestid uten at det trengs ekstrainvesteringer og oppgraderinger.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Den nordiske engrosprisen på strøm havnet på 43,43 €/MWh for mars. Dette er nesten 50 prosent dyrere enn mars-snittet for de siste fem årene. Årsaken til den høye prisen handler om været, og frykten for å gå tom for vann mens vi venter på snøsmeltingen.
Mens de iskalde vinterdagene har skapt ekstra stor etterspørsel etter strøm, har lange perioder med lite nedbør gitt lite påfyll i magasiner og snøreserver. Resultatet er stedvis svært lave nivåer i vannmagasinene. Ifølge den offentlige statistikken er ikke vannmagasinene for Norden som helhet på noen kritiske nivåer, men ser vi på prisområdene for Oslo, Midt-Norge og Stockholm, er nivåene godt under normalen. Dermed behøver vi en snøsmelting, og det raskt.
Men været gjør som det vil, og meteorologene melder om fortsatt kjølig vær – noe som skaper ekstra spenning i kraftmarkedet: Prognosene tyder på at de mest utsatte områdene faktisk kan gå tomme for vann dersom snøsmeltingen blir vesentlig forsinket.
Ironisk nok er det også prisområdet Oslo (Østlandet – Norge) som nå har størst flomfare på grunn av det nå er blitt uvanlig mye snø flere steder i fjellet, etter en snørik start på vinteren. Hvordan dette scenariet utspiller seg, ser vi først når vårsola kommer for fullt og smeltingen kommer i gang.
Lave magasinfyllinger i disse områdene gjør uansett at spotprisen og de kortsiktige kraftprisene har løftet seg de siste ukene.
Les også priskommentaren for februar: Sjeldent værfenomen presser prisene opp
Europas dyreste bygning hjelper Norden inn i kraftoverskudd
Med kraftoverskudd i Norge og Sverige antar vi at Norden som helhet skal få et overskudd av kraft i løpet av neste år. I Danmark forventes det at massiv utbygning av vind og solkraft kan gi et overskudd av kraft i løpet av noen få år, mens Finland først skal ferdigstille to nye kjernekraftreaktorer før de kommer i en overskuddssituasjon.
Den første av disse reaktorene har forøvrig stått for en budsjettsprekk av episke proporsjoner: Reaktoren skulle egentlig koste 3,2 milliarder euro og stå ferdig i 2009. Nå ser den ut til å kunne åpne for kommersiell drift i 2019, ti år forsinket – og med en sluttpris på 8,5 milliarder euro.
Prisen ble først kjent i mars, da den franske leverandøren Areva og kjernekrafteieren TVO inngikk et forlik om prosjektet. Nå vil reaktoren bli Europas dyreste bygning, og faktisk også verdens nest dyreste bygning.
Men finnene lar seg ikke skremme av dette prosjektet, og er allerede i gang med å bygge ytterligere en ny reaktor ved tettstedet Pyhäjoki, 40 mil lengre nordover langs kysten. Denne er planlagt med driftsstart i 2025, og leveres av det russiske selskapet Rusatom Energy International.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
– Dersom det skal åpnes to områder for fornybar energiproduksjon til havs nå, anbefaler NVE utredningsområdene Utsira nord og enten Sørlige Nordsjø I eller II for åpning, heter det i meldingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Meldingen fra NVE kommer etter at de fikk i oppdrag av Olje- og energidepartementet (OED) å vurdere hvilke to områder som nå bør åpnes for produksjon, og om det har skjedd endringer som påvirker anbefalingene gitt i Havvindrapporten fra 2012 og 2013.
Det har det ifølge NVE ikke gjort, men de opplyser at kostnadene på havvind har sunket raskere enn det som ble lagt til grunn i konsekvensutredningen.
I Havvindrapporten konkluderte NVE med at områdene Sørlige Nordsjø I eller II, Utsira nord, Frøyagrunnene og Sandskallen-Sørøya nord skilte seg ut som gode områder for vindkraftproduksjon.
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
– Det jo positivt for forbrukerne at prisene går ned, men det gjør det utfordrende å få gode marginer uansett hvor i verdikjeden i solenergi-bransjen du er, det sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljø i Eksportkreditt.
Sysla skrev nylig om S&P sin Clean New Energy-indeks som har sunket 80 prosent i løpet av de siste ti årene. Samtidig har S&P500 – den generelle amerikanske børsindeksen – omtrent doblet seg i verdi.
Ivar Slengesol er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge AS.
Overkapasitet
Det er særlig land som Kina og Taiwan som har opplevd den sterkeste veksten i antall produsenter av deler til solenergi-industrien.
Ifølge Slengesol har dette gitt overkapasitet i mange ledd av verdikjeden, og gjør at det fortsatt er vanskelig å finne de veldig lønnsomme prosjektene.
– Det er fortsatt mange selskaper som har røde tall, men det er viktig å huske på at dette er relativt unge selskaper i en sterk vekstfase.
KRAFTIG INVESTERINGSØKNING: Investeringer i fornybar energi og installert kapasitet globalt har vokst mye de siste 14 årene.
Han trekker paralleller til bilindustrien som i starten flommet over av produsenter. Frem til ganske nylig har det vært få nye aktører som har klart å penetrere markedet. Slengesol nevner bilprodusenten Tesla som eksempel på et banebrytende selskap i en moden bransje.
Selskapet, som produserer el-biler i den høye prisklassen, har i likhet med mange fornybar energi-selskaper tapt mye penger over lang tid. Samtidig har de har vokst raskt. Tesla har siden 2012 seksten-doblet omsetningen, men alltid hatt røde tall ved årsslutt.
– Det tok nesten femti år før man fikk reell konkurranse fra nye bilprodusenter på grunn av høye inngangsbarrierer.
Inngangsbarrierer er hindringer som står i veien for at en bedrift kan gå inn i et marked. Et klassisk eksempel er store investeringskostnader.
Går mot mer modent marked
– Solenergi er en bransje som er i ferd med å miste sin avhengighet fra subsidier i mange land. Det vil føre til en dynamikk som etterhvert vil gi et mer modent marked. Vi ser det samme innenfor offshore-vind.
Offshore-vind er ifølge Slengesol den yngste bransjen innenfor fornybar-energi. Aker Solutions tok nettopp en posisjon i selskapet Principle Power Inc, som driver med flytende vindkraft-teknologi, og i fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland.
– Etterhvert som etablerte aktører bruker mer ressurser og krefter på sol og vind så vil det være et signal om at disse industriene modnes.
Tyskland arrangerte i fjor to auksjoner for etablering av havvindparker. Begge anleggene skal produsere strøm uten subsidier, og konkurrere på lik linje med andre strømprodusenter. Det samme er planlagt i Nederland.
– Offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktig veldig raskt, de er mindre avhengig av støtte og subsidier i dag enn de var tidligere. Strømmen man produserer fra kull-, gass og kjernekraft er i mange tilfeller mer kostbar enn fornybare alternativer, sier Slengesol.
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent.
På samme tid har S&P500 – en oversikt over børsverdien til de 500 største selskapene i USA – steget med 90 prosent, mens den generelle energiindeksen til S&P har gått ned litt over åtte prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aksjemarked-indeks
Er et mål på en del eller hele aksjemarkedet, utregnet av prisene på et utvalg av aksjer. Normalt er den et vektet gjennomsnitt.
Et verktøy for å beskrive markedsutvikling og for å sammenligne avkastning på investeringer innen ulike segmenter.
Noen av de mest kjente indeksene: Nikkei, S&P500 og Dow Jones.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stock_market_index
– Grunnen til at det har vært så svak avkastning er at det er åpenbart at man skal mot mer fornybar energi. Vi ser en tydelig overinvestering i solenergi, og årsaken ligger i at det er et åpenbart alternativ. Det er det samme som når vi visste at alle ville gå for flatskjermer.
Det sier mangeårig investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss.
Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil den globale etterspørselen etter kraft øke med 58 prosent fra nå og til 2040, og en stor del av dette vil komme fra fornybare ressurser. Prisene på elektrisitet produsert fra solcellepanel synker ifølge Bloomberg med 66 prosent frem mot 2040.
Spetalen ut av hydrogen
Det norske hydrogenselskapet NEL har siden oljeprisen stupte sommeren 2014 steget 250 prosent på Oslo Børs. Hadde man gått inn i selskapet for ti år siden hadde imidlertid utviklingen lignet veldig på indeksen, med et tap på 77 prosent.
Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
En av dem som kom godt ut av investeringene i NEL var Øystein Stray Spetalen. Han solgte seg ut av selskapet i mars i fjor, og tok med seg en gevinst på 177 millioner kroner, ifølge DN sine beregninger. Spetalen kom inn i selskapet første gang i 2011.
REC kan rammes av Trumps handelsbarrierer
Et annet selskap innen norsk fornybar industri er solcelleprodusenten REC Silicon. Selskapet har sunket dramatiske 99 prosent på Oslo børs de siste ti årene, og vil få store problemer om president Donald Trump opprettholder sin anbefaling om toll på importerte solceller til USA. Selskapet er ifølge The Washington Post en av de tre store leverandørene av polysilikon til det amerikanske markedet.
Tidligere i år kjøpte Jens Ulltveit-Moe-kontrollerte Umoe AS 35 500 000 aksjer i REC Silicon til en kurs på 1,16 kroner per aksje av Kagra Gruppen AS, som også er eid av Ulltveit Moe, det skriver Hegnar.no. Tilsammen eier da Umoe AS 21 prosent av aksjene i REC.
Kursutvikling siste fem år: REC og NEL. Kilde: Oslo Børs
Ifølge Robert Næss i Nordea er mange av selskapene i fornybar-industrien priset for høyt, og viser til høye price/earning-tall (P/E). Forholdstallet viser forholdet mellom aksjepris og inntjening i selskapet.
Et selskap som er korrekt priset har en P/E på rundt 16, mens mange av fornybar-selskapene ligger på rundt 30, ifølge Næss. Han mener at noe av grunnen til dette er at statlige investeringer blant annet blir brukt som et klimavirkemiddel.
Foto: Odin Drønen / Bergens Tidende
– Det betyr ikke at det er dårlige selskaper, men de er nødt til å tjene mer i fremtiden enn de gjør i dag.
Ser mot en solrik fremtid
Investeringsdirektøren ser en klar vridning fra dagens kull- og atomkraft til solenergi. Som følge av at utbyggingskostnadene for solenergi er langt lavere enn utbygging av anlegg for dagens energikilder.
– Selskaper som har en langsiktig utbyggings-strategi innen fornybar energi har hatt mye fokus på solenergi. Det er definitivt det rimeligste å bygge ut, billigere enn både kull og atomkraft. Sannsynligheten er stor for at energi-selskapene kommer til å utvide andelen av kraft produsert av sol.
Det nye vidunderet skal leveres om ni måneder, og prisen blir på tett oppunder 3,7 millioner kroner. skriver Stavanger Aftenblad. Styret er bekymret for prisen, siden den ligger 80–90 prosent høyere enn det en dieselbil ville kostet, men velger likevel å gjøre investeringen for å prøve ut og høste erfaringer av ny teknologi.
Miljødirektoratet har for øvrig gitt et tilskudd på 750.000 kroner til anskaffelsen, noe som tar unna omtrent halvparten av merutgiften.
Tilskuddet fra staten gikk egentlig ut på dato i desember, men Renovasjonen IKS har fått utsatt fristen til i høst.
Renovasjonen IKS er et interkommunalt renovasjonsselskap som eies av kommunene Sandnes og Stavanger.
