Albert Pototschnig sier til nyhetsbyrået Europower at han har fått med seg debatten som raser om tilslutningen til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer.
– Jeg ble både smigret og overrasket, ler Pototschnig.
– Smigret fordi folk tror at vi er mye mektigere enn det vi er. Så ble jeg overrasket fordi jeg tror debatten har bommet på hva som er realiteten. Realiteten er i stor grad basert på nasjonale regulatorer, med Acer som koordinerer hva de gjør og hjelper til når de ikke blir enige.
Pototschnig understreker at Acer verken vil blande seg inn i Norges energipolitikk eller tvinge fram kabelbygging. Selv om Norge bare kan delta som observatør – fordi vi ikke er medlem i EU – sier han at Norges stemme vil bli hørt i arbeidsgruppene. Acer-sjefen synes det vil være lurt av Norge å bli med.
– Ja, helt klart. Norge er en del av det indre kraftmarkedet som vil bli formet i henhold til det nye regelverket. Når dere er del av et marked og må følge regelverket, er det eneste fornuftige å bli med på utformingen av regelverket.
Snøbygene har tatt et sjeldent opphold. Vinden er bitende kald. Sveinulf Vågene nyter synet før en ny, gråhvit vegg siger inn fra havet.
– Det er magisk. Majestetisk. Se på dette landskapet, sier han til BT.
Bak en rygg i nord ligger Stadtlandet. Østover er det snøhvite fjell å skue, de er badet i sol. Sjøklippen Hornelen kneiser rett i fleisen, som en bauta mot himmelen. Sørover skimtes Kinn og Alden i havgapet.
Vågene er på toppen av Steinfjellet på Bremangerlandet. Her skal 26 vindmøller i en industriell vindpark bli bygget.
Han ser plutselig bister ut.
– All denne vakre utsikten her skal de ødelegge. Vi selger vår fineste natur til utenlandske kapitalinteresser. Vi lar utlendinger overta kontrollen med en av våre viktigste naturressurser.
Tanken på vindturbinene som kommer på fjellplatået helt ute mot havet får Vågene til å gremmes. Han er talsperson for La naturen leve, en organisasjon dannet med ett mål for øye: Å stanse vindkraftutbygging på norsk jord.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vindkraftutbygginger
Totalarealet i kvm for parker med konsesjon (Utbygd, utbygging startet, konsesjon gitt, men ikke påbegynt): 591 kvadratkilometer (i tillegg kommer areal for 18 parker det mangler opplysninger om).
Totalarealet i kvm for parker under konsesjonsbehandling: 703 kvadratkilometer.
Totalareal for parker med konsesjon + parker under konsesjonsbehandling: 1294 kvadratkilometer (591 + 703. I tillegg kommer areal for 18 parker det mangler opplysninger om).
Konsesjon gitt: 83.
Antall utbygd: 24.
Antall utbygging startet: 8.
Antall konsesjon gitt, men ikke påbegynt: 51.
Antall under behandling: 21.
Kampen mot naturinngrepene har fått en ekstra dimensjon for Vågene og hans meningsfeller.
Nå står søkkrike, multinasjonale selskaper i kø for å utnytte Europas beste vindressurser – de som finnes langs norskekysten.
Giganter som Google, Blackrock og storbanken Credit Suisse bruker milliarder på norsk vindkraft. Tyske pensjonspenger plasseres i kraftverk på forblåste høydedrag. Store norske kraftselskaper overlater vinden til franske og finske energigiganter.
Utenlandske selskaper er allerede inne i norsk vindkraft med investeringer på rundt 20 milliarder kroner, viser en kartlegging Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har gjort.
Og det er trolig bare begynnelsen.
Utenlandske investeringer: 1: Hamnefjellet, 2: Kvitfjell og Raudfjell, 3: Ånstadblåheia 4: Nygårdsfjellet. 5: Sørfjord (Nordland). 6: Fosen, 7: Okla, 8: Bremangerlandet, 9: Hennøy, 10: Raskiftet (Hedmark), 11: Midtfjellet, 12: Svåheia, 13: Tonstad, 14: Bjerkreim, 15: Egersund, 16: Tellenes.
Les magasinsaken hos Bergens tidende.
En domstol i landet påla tidligere denne måneden Hydro produksjonskutt på 50 prosent ved det store anlegget som følge av anklager om at lekkasjer fra anlegget kunne ha ført til forurenset drikkevann.
Hydro har tidligere sagt at det ikke er funnet beviser på lekkasjer fra anlegget.
Søndag opplyser imidlertid informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til Dagens Næringsliv at det har vært utslipp fra fabrikken.
– Vi kan bekrefte at det har vært et kontrollert utslipp fra Canal Velho, som ligger ved siden av renseanlegget, inne på raffineriområdet, skriver han.
– Dette ble gjort for å avlaste renseanlegget, som var under stort press på grunn av regnet. Det ble gjort uten lisens, skriver Molland.
– Må tas opp i Stortinget
SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som er nestleder i næringskomiteen på Stortinget, mener at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen må på banen og forklare seg.
– Dette er noe som vi må følge opp i næringskomiteen og få all mulig informasjon om hva som har skjedd her. I første omgang er det naturlig å stille spørsmål til statsråden om å få en forklaring om hva som har skjedd her og hva statsråden har tenkt å foreta seg, sier han til avisen.
Også Senterpartiets Geir Pollestad, som leder næringskomiteen, reagerer. Det ser ikke bra ut. Nå må selskapet få kontroll på situasjonen og hva som har skjedd, skriver han i en melding til avisen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fremholder at regjeringen har fulgt situasjonen nøye.
– Vi vil be Hydro om ytterligere informasjon, også knyttet til utslippene av vann. Norske myndigheter forventer at Hydro tar saken på største alvor, og vi forventer at selskapet gjør sitt ytterste for å rydde opp i situasjonen, skriver han i en epost til NTB.
Arbeiderpartiets Terje Aasland, som er finanspolitisk talsmann i Ap, understreker at Stortinget alltid har vært tydelige på at selskapene som opererer globalt skal ha den samme etiske og moralske standarden som i Norge.
– Flere utslipp
Informasjonsdirektør Molland sier til DN at det er snakk om en rekke utslipp. Det første skjedde 17. februar, og deretter ble det gjort utslipp «periodevis mellom 20. og 25. februar», ifølge informasjonsdirektøren.
Molland avviser at Hydro bevisst har forsøkt å skjule noe omkring utslippet.
– Påstanden har vært ukontrollerte utslipp. Dette har vært et kontrollert utslipp, sier han til DN.
I løpet av knappe tolv timer i perioden 16.–17. februar ble byen Barcarena, der aluminaraffineriet Alunorte ligger, rammet av et kraftig regnvær som har ført til oversvømmelser i regionen, ifølge Hydros hjemmesider.
Det norske selskapet har nedsatt en ekspertgruppe som skal foreta en omfattende gjennomgang av Alunorte, og som rapporterer direkte til konsernsjefen.
– Største krise
Svein Richard Brandtzæg har uttalt at han aldri tidligere i sine ni år som konsernsjef i Hydro har opplevd en like stor krise som den selskapet nå står overfor i Brasil.
Han reiste tidligere i mars selv til Brasil for å håndtere situasjonen.
– De opplysningene jeg får fra legene, er at det ikke er fabrikken som er problemet. De opplyser at det er drikkevann og kloakkvann som ligger side om side, som er blitt blandet etter det kraftige regnet, sa han til DN.
Alunorte er verdens største aluminaraffineri med rundt 2.000 ansatte, ifølge Hydro.
Arbeiderpartiet vil ifølge Dagens Næringsliv få gjennomslag for at eierskap til kraftkabler over landegrensene skal forbeholdes offentlige eiere.
Dersom Norge sier ja til EUs tredje energimarkedspakke, vil det innebære at Norge blir underlagt EUs energitilsyn Acer. Ifølge avisen vil en lokal regjeringsmyndighet for energi (RME), som skal være en operativ enhet i Acer-samarbeidet, kunne få noe reduserte fullmakter.
– Forhandlingene foregår med full kraft. Det er gode forhandlinger, jeg er optimistisk, sier Aps forhandlingsleder Espen Barth Eide til avisen.
Advarer mot å si nei
Ifølge Høyres Tina Bru arbeides det med å sikre et bredt flertall. Hun mener det er viktig i en sak som er av så stor nasjonal betydning.
– Norge er en energinasjon. Vi har hatt et tett samarbeid i Norden i mange år. Vi eksporterer store mengder gass til Europa. Det er svært risikabelt å sette alt dette i spill ved å si nei, sier Bru.
Fakta
Forlenge
Lukke
EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009.
Byrået har hovedkvarter i Slovenias hovedstad Ljubljana. Direktør siden etableringen er Alberto Pototschnig.
Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.
Det er oppnådd enighet mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, skal tas inn i EØS-avtalen.
Formelt skal Stortinget behandle samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning av 5. mai 2017 om innlemmelse av energimarkedspakken i EØS-avtalen. Energi- og miljøkomiteen har frist til 15. mars med å avgi innstilling i saken, som skal behandles i plenum 22. mars.
(Kilder: ACER, Wikipedia, Stortinget)
Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer om at et norsk nei kan føre til at unionen svarer med å straffe norsk eksportindustri.
– Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen. Det vil trolig bety at andre deler av avtalen vil bli satt ut av kraft. Det er et betydelig usikkerhetsmoment, særlig for vår eksportindustri, skriver han i en epost til ordførerne som ber partiet stemme nei, ifølge Klassekampen.
– Vi risikerer i større grad å måtte oppfylle klimaforpliktelsene fra Paris på egen hånd.
Motsvar en del av avtalen
Klassekampen skrev fredag at 97 ordførere har levert et opprop til stortingsgruppa der de krever at partiet sier nei. Også flere fylkeslag er imot.
Espen Barth Eide viser til at risikoen for et motsvar er bakt inn i EØS-avtalen:
– Så dersom Norge trekker seg ut av energisamarbeidet med EU, vil det trolig komme et motsvar som står i forhold. Vi vet ikke hva det blir, men det vil være en politisk reaksjon, sier Eide
Føre var
Det har vært uttrykt frykt for at Norge kan miste kontroll over vannkraften dersom Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke og dermed underlegges EUs energitilsyn Acer, men Acer har kun myndighet over grensekryssende infrastruktur.
SVs Lars Haltbrekken håper Arbeiderpartiet vender tommelen ned.
– Historien har vist at vi kan ha samarbeid med EU på energiområdet uten å avgi suverenitet slik vi står i fare for å gjøre nå. Hva vil Ap gjøre dersom det viser seg at Acer tar langt mer vidtrekkende beslutninger om noen år? Da har vi stilt oss selv i en svært vanskelig posisjon. Her må vi være føre var, derfor håper vi Ap går sammen oss og sier nei til norsk tilslutning til Acer, sier SVs Lars Haltbrekken.
I tillegg til SV har også Senterpartiet og Rødt allerede sagt nei, og ifølge Klassekampen ligger Kristelig Folkeparti også an til å gå imot Acer. Dermed vil Ap trolig bli tungen på vektskålen i avgjørelsen.
– Ikke i mål
Støre lover ordførerne at stortingsgruppa vil si nei «dersom kjerneverdiene som blant annet er nevnt i deres opprop er truet».
– Vi er nå i sluttfasen i forhandlingene i Stortinget. Rapportene jeg har fått, tyder på at vi har muligheter til å vinne gjennomslag for de strenge forutsetningene vi har stilt opp på vår liste. Men vi er ikke i mål, sier Støre.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Biltrøbbel: Mot dieselkollaps? Dårlige nyheter står i kø for europeisk bilindustri. I forrige uke kunngjorde den høyeste forvaltningsdomstolen i Tyskland, Bundesverwaltungsgericht, at tyske byer lovlig kunne innføre restriksjoner som rammer dieselbiler spesielt. Avgjørelsen gjaldt i første omgang eksisterende planer for Stuttgart og Düsseldorf. Kun timer etter at dommen falt annonserte imidlertid også myndighetene i Hamburg at de ønsket å innføre tilsvarende restriksjoner på dieseltrafikk.
Dette skjer samtidig som det er blitt klart at mange nyere dieselbiler sliter med gjeldende utslippskrav. Flere uavhengige tester, blant annet en utført av TØI i fjor, har vist at nye personbiler med Euro VI-typegodkjente dieselmotorer sliter med å holde utslippene innenfor grensene. Dette gjelder spesielt nitrogenoksider, NOX, og under testforhold som tilsvarer normal veitrafikk, såkalte RDE-tester. Typegodkjenningstestene er så snille at bilene klarer å krype under, derfor har de sluppet unna så langt. Men siden september 2017 er kravet at nye biler også må passere en RDE-test.
Nå har Unearthed avslørt at mange av de nyeste modellene er langt fra å oppnå disse kravene også i bilfabrikantenes egne RDE-tester. Disse ville altså vært ulovlig å selge om de hadde kommet i butikkene først etter september 2017. Den tyske rettsavgjørelsen, de elendige NOX-testene og tidligere skandaler i sum har gitt europeisk bilbransje en kraftig hodepine. Salget svikter, omdømmet er ikke helt på topp heller, og de risikerer heftige bøter om de ikke klarer utslippsmålene for nye modeller. Mens for eksempel Toyota kan løse sine problemer ved å droppe dieselmodeller for salg i Europa, har europeiske bilfabrikanter rygget seg inn i et hjørne ved å satse hardt på dieselteknologi. For en grundig oversikt over alle dieselproblemene fra «Dieselgate» frem til i dag, les denne gjennomgangen på Cleanenergywire.org.
Subsidier på vei ned: Siden toppen i 2012 gikk offentlig støtte til fossile prosjekter kraftig ned globalt, fra 627 milliarder dollar til 373 milliarder i 2015, og trenden kan se ut til å ha fortsatt videre til 2016, viser en ny rapport fra OECD. Dette er altså følgerapporten til OECDs datasett over slike støtteordninger som utgis hvert annet til tredje år, forrige utgave kom i 2015. Nytt av i år er at OECD i rapporten har forsøkt å kombinere sitt datasett med det internasjonale energibyrået IEAs subsidieanslag. De to har ulike metodiske tilnærminger og dekker ulike land, men ideen er at kombinasjonen skal gi bedre oversikt over den globale utviklingen i offentlig støtte til fossil industri. Bakgrunnen for å bruke ressurser på slike oversikter er blant annet at IEA har anbefalt – og både G7- og G20-landene forpliktet seg til – å få slutt på «ineffektive» energisubsidier til fossilbransjen.
Problemet har vært å finne en brukbar definisjon på «subsidier» eller «støtteordninger». Hvorfor dette er komplisert, er forklart i denne CarbonBrief artikkelen. Årets oversikt viser uansett at mens fossilstøtten har stagnert i OECD-landene, har den sunket betydelig hos åtte av OECDs såkalte nøkkelpartnere: BRICS-landene samt Argentina, Colombia og Indonesia. Hovedårsaken til stagnasjonen i OECD-landene er at det er både teknisk komplisert og politisk utfordrende å gjøre noe med systemene, ifølge CarbonBrief. For eksempel i et land som Storbritannia har støtteordninger stått på stedet hvil i rundt fem år. Og det altså i et land som takket være nådestøtet mot egen kullindustri kuttet CO2-utslipp igjen i 2017 med 2,6 prosent. Storbritannias utslipp er nå 38 prosent under 1990-nivået. Faktisk har ikke britene hatt så lave CO2utslipp siden 1890. Det er imponerende, men det gjør det samtidig vanskelig å forstå de milliardene av pund i årlig støtte til fossilindustrien.
Biltrøbbel 2: El-revolusjon på vent: Elbil-salget er på opptur i mange land. Men veksten bremses eksempelvis i Storbritannia av at forbrukere ønsker seg større utvalg av modeller, ifølge The Guardian. Og slett ikke av for få ladepunkter, som bilindustrien selv liker å skylde på. Den tidligere nevnte satsingen på diesel kan forklare noe av bilbransjens treghet med å utvikle nye el-modeller, men det henger nok først og fremst sammen med at fossilt fortsatt går så det griner. Spesielt utenfor Europa. Der går salget av fossil-SUVer svært bra, drevet av blant annet velstandsøkning og en voksende middelklasse med uslokkelig tørst etter statussymboler med permanent firehjulsdrift. Det hjelper heller ikke at mens SUVer i luksussegmentet selges med typisk høy inntjening, er det betydelig knappere marginer for el-biler.
Typisk nok for avkarboniseringsårhundret er det imidlertid verdens største bilprodusent, Kina, som kan komme til å vise vei. Ifølge Forbes kan Kina – som i fjor produserte og solgte mer helelektriske tunge og lette kjøretøyer enn hele resten av verden til sammen – være det første landet med en fullelektrisk bilindustri. Men det gjøres også fremskritt i Europa. I Tyskland, for eksempel, har noen funnet ut at landet kan få 12.000 nye ladestasjoner ved å bygge om koblingsbokser.
Og, jada, elbil-salget går fortsatt bra i Norge, der halvparten av topp 10-plasseringene på salgslistene i 2017 var helelektrisk, og man måtte ned på 14. plass for å finne første hel-fossile bil. Annenhver solgte bil i 2017 ble imidlertid levert med fossilmotor – snaut halvparten av dem igjen diesel. 20,9 prosent var helelektrisk, resten hybrider og plug-in-hybrider.
Pingviner vs. klimaendringer: Kongepingviner kan bli nødt til å finne nye leveområder eller risikere å dø ut, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change. Artikkelen har vakt oppsikt, ikke minst fordi kongepingvinene, i motsetning til de litt større slektningene sine, keiserpingvinene, ikke er avhengig av is, men lever på isfrie øyer. Årsaken er heller at global oppvarming vil få polarfronten på den sørlige halvkulen til å bevege seg sørover. Dette er et biologisk svært produktivt område for flere arter. For kongepingvinens del betyr det at matfatet deres vil flyttes stadig lenger vekk fra øyene de lever og hekker på idag, så langt at de før slutten av århundret enten må finne nye habitat lenger sør eller dø.
Det er spesielt krillbestanden polarfronten er viktig for. Den er selv allerede truet av stigende havtemperatur og overfiske, viser en annen nylig publisert studie, noe som kan bli kritisk for en rekke arter i Sørishavet. Kongepingvinen spiser riktignok ikke krill, men lever av fisk som igjen spiser krill. Andre pingviner, som adeliepingvinene, spiser de små krepsdyrene. Nylig ble en koloni på 1,5 millioner slike pingviner oppdaget på øygruppen Danger Islands, i Weddellhavet nær tuppen av Antarktishalvøya. Derfor jobber nå både miljøvernorganisasjoner og flere stater for å opprette en vernesone på 1,8 millioner kvadratkilometer rundt Antarktishalvøya for å verne om bestandene av både krill, pingviner og andre utsatte arter.
Og til slutt – mer bilstoff: Vi kommer ikke utenom den 88. internasjonale bilutstillingen i Geneve, som åpnet torsdag. Selvsagt med noen elbil-nyheter. Den mest oppsiktsvekkende der, er nok Volkswagens I.D. Vizzion concept, en konseptstudie som utseendemessig ikke skiller seg fryktelig mye fra dagens biler – på utsiden. Inni er det noe annet. Bilen mangler ratt, pedaler, instrumentpanel, alt du trenger for å kjøre den. Helautonom kjøring, altså, der det eneste du bruker fingrene til er å styre volumet på den innebygde digitale assistenten. Renault har også vist frem sin helautonome konsetpstudie EZ-GO, en rullende stue med plass til seks passasjerer som i motsetning til I.D. Vizzion ser mer ut som en rekvisitt fra en science fiction-film.
Det er også en anledning til å sjekke løypemeldinger på biler mange elektriske SUVer nordmenn venter på: Audi e-tron testes for harde livet og later til å være i rute, altså leveringsklar innen utgangen av året, ditto med Jaguar I-Pace. Hyundai Kona – formodentlig noe rimeligere enn de to foregående – kan fortsatt komme allerede i dette halvåret. Den største batteripakken på Kona vil forøvrig være på 64 kWh – større enn noen av konkurrentenes, unntatt Tesla, da. Apropos Tesla: Porsche viste frem sin potensielle konkurrent til Model X – Mission E Cross Turismo, angivelig produksjonsklar, men fortsatt ikke bekreftet produksjonsmodell, ifølge Porsche Norges direktør Morten Scheel.
Ellers er bilutstillinger også en yndet arena for å vise frem biler med absurde spesifikasjoner som de færreste vil kunne kjøpe. For eksempel Rimac C_Two, et absurd kroatisk leketøy for mangemillionærer med 1888 hestekrefter og en toppfart på over 400 km/t. Kun 150 utgaver skal bygges, hvis de noengang kommer så langt, da. Eller Lagonda Vision Concept, en gjennomdesignet luksuscruiser med et interiør delvis kledd i noe som ser ut som pels. Den skal angivelig være klar for salg i 2021. Pris: Høy.
Venter du på noe nytt, spennende, jordnært, elektrisk som kan kjøpes med en gjennomsnittlig årsinntekt? Det kommer nok. Bare ikke på bilutstillingen i Geneve, ikke i år, i alle fall.
Ifølge meldingen som er sendt fra det polske selskapet Polenergia må Statoil ut med 94,275 millioner polske zloty, drøyt 220 millioner norske kroner for å kjøpe seg inn med 50 prosent andel i to vindprosjekter i Østersjøen, skriver Stavanger aftenblad.
I meldingen heter det også at betalingen vil øke med nesten 50 millioner kroner.
Vindparkområdene Baltyk ?rodkowy II og III ligger i Østersjøen på mellom 20 og 40 meters havdyp henholdsvis 27 og 40 kilometer fra havnen i Leba.
Gigantvindmøller
– Vi er svært fornøyd med å ha inngått partnerskap med Polenergia, som er et erfarent energiselskap med voksende fornybarportefølje og inngående kjennskap til det polske elektrisitetsmarkedet. Statoil har ambisjon om å vokse betydelig innen fornybar energi med investeringer på opp mot 10 milliarder euro i lønnsomme fornybarprosjekter mot 2030, uttaler Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I en pressemelding fra Polenergi opplyses det at de to vindparkene vil kunne produsere strøm fra 2022 og 2026.
25 år
Kraften fra en enkelt vindmølle er opptil 10 MW. Høyden på vindmøllene ligger på anslagsvis 300 meter, og rotoren vil ha en diameter på 250 meter.
Totalt har de to vindmølleparkene en planlagt kapasitet på 1200 MW, noe som gjør at parkene kan forsyne 2 millioner polske husstander med strøm.
Levetiden for anleggene er planlagt til 25 år.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr.
Aller først, en presisering
Flytende havvind blir av og til kalt offshorevind, noe som kan være litt forvirrende. Det viktigste er å skille mellom bunnfast og flytende havvind. Flytende havvind betyr bare at i stedet for å feste vindturbiner til havbunnen, setter man de oppå flytende konstruksjoner.
Fordelen er da at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere og faren for belastning fra krappe bølger er mindre. I tillegg slipper man både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Hvem er det som driver med bunnfast havvind?
I 2018 er all vindenergi primært en nord-europeisk virksomhet. Når det kommer til bunnfast havvind, er det Tyskland, Danmark og Storbritannia som leder an på nye utbygginger. Utviklingen er i stor grad drevet av statlige subsidier.
I Norge har satsingen på bunnfast havvind stått på stedet hvil i mange år. Den første konsesjonen for en bunnfast havvindpark ble utdelt i 2009. Den gir utbyggingstillatelse for 80 vindmøller i sjøen utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Navnet er Havsul 1 og prosjektet har ligget på is i en rekke år, blant annet på grunn av manglende politisk vilje. Men utbyggeren, Havgul clean enervy, håper nå på oppstart innen 2022.
Og hva med flytende havvind?
Historien om flytende havvind er det imidlertid noe mer fart over. Her var nemlig Norge først ute. 18. oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark utenfor Skottland, med Statoil som operatør. Hywind Scotland leverer nå strøm til om lag 20.000 skotske hjem.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
På disse stedene i verden ser Statoil potensial for flytende havvind (Hywind Scotland er merket med lilla). Illustrasjon: Statoil
Gunnar Nilsen er mannen som ledet forskningsprosjektet bak Hywind. Han forteller at det var veldig mange skeptikere rundt om i Europa som mente dette var galskap. “Those crazy Norwegians” ble Gunnar og teamet hans kalt. Deres første Hywind-mølle ble satt ut ved Karmøy som et testprosjekt i 2009, og forskerne antok at den ville holde i rundt to år. Ni år senere er turbinen fortsatt i gang, og den europeiske kritikken har stilnet.
Det er imidlertid ikke bare Statoil som leverer til utenlandsk havvind-næring. I alt eksporterte Norske bedrifter cirka fem milliarder til denne næringen i 2016. Samtidig har de kun stått for fem prosent av leveransene siden 2010.
Demonstrasjonspark i Norge – så nær og samtidig så fjern
I statsbudsjettet for 2018 la regjeringen penger i potten til en demonstrasjonspark for flytende havvind, som skal gjøre det lettere for norske bedrifter å hive seg på dette potensielle industrieventyret. – Revolusjonen starter i dag, uttalte stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle.
Regjeringens mål er å åpne en til to demoparker i norsk farvann, men i skrivende stund står vi overfor et åpent spørsmål: Hvilken bedrift skal trekke lasset?
Demoparken er nemlig avhengig av at næringslivet spytter i en betydelig sum for å få prosjektet opp og stå, men fra industrien har det vært stille.
Aker Solutions hev seg på flytende havvind i februar 2018, da de kjøpte seg inn i Principle Power, som leverer denne teknologien. De har imidlertid ikke ønsket å uttale seg om hvorvidt de vil støtte en demopark i Norge.
Statoil har på sin side uttrykt klart og tydelig at de ikke er interessert i å støtte en demopark, siden de jo har hatt midler til å lage sin egen med Hywind utenfor Skottland.
Fremtiden
Totalt hadde Europa mer enn 4.000 havvindturbiner i 2017, fordelt på 11 land. Til sammen har de en kapasitet på 15,8 gigawatt. Det er en økning på 25 prosent fra 2016.
I 2020 forventes det at kapasiteten er doblet.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten “Havvind – Et nytt norsk industrieventyr” regner de dette for realistisk.
At flytende havvind er dyrere enn bunnfast, er fortsatt et problem, men mange mener likevel at det er her Norge har størst sjanse til å hevde seg.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Kilde: Statista
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde bunnfast havvind en energikostnad på 172 dollar per megawatt-time i 2015. Samme år anslo forskere ved Stuttgart at kostnaden for flytende havvind var 272 dollar per megawatt-time. Altså hundre dollar mer enn bunnfast.
Men prisene synker stadig, og Sintef-forskere mener det nå er mulig å tjene på havvind, også uten subsidier.
Statoil har som mål å redusere kostnadene fra sin flytende havvindpark i Skottland helt ned til mellom 50 og 74 dollar innen 2030. Hva kostnadene faktisk er har Statoil ønsket å holde hemmelig.
Siden den første havvindparken ble installert utenfor Danmark i 1991 er det blitt investert 58 milliarder euro i kapital og driftskostnader i den europeiske havvind-industrien. Ifølge Eksportkreditt Norge anslår man investeringer på 100 milliarder euro mellom 2017 og 2025.
Irene Rummelhoff, som er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, sier det er et faktum at 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke egner seg. Da er det selvsagt at flytende havvind vil spille en betydelig rolle i fremtiden.
Etter at Statoils vindpark Hywind utenfor Skottland åpnet i oktober, har produksjonen vært høyere enn forventet, skriver Aftenbladet.
I løpet av månedene november, desember og januar produserte Hywind 65 prosent av den teoretiske kapasiteten. Til sammenligning ligger bunnfaste havvindmøller på en produksjonsgjennomsnitt tilsvarende mellom 45 og 60 prosent av teoretisk kapasitet.
Bedre enn ventet
I de verste orkanene i vinter stengte Hywind-møllene ned grunnet sikkerhetsårsaker.
For Statoil er tallene bedre enn forventet. Selskapet har testet Hywind-teknologien i flere år da prøvemodellen lå utenfor kysten av Karmøy.
-Det er veldig inspirerende å se hvor bra vindturbinene har levert så langt. Produksjonsvolumet er vesentlig høyere enn forventet, sier Beate Myking i Statoils avdeling for offshore vind, i en pressemelding.
Satser andre steder i verden
Hywind opereres av Statoil i samarbeid med Masdar. Vindparken ligger 25 kilometer utenfor kysten av Peterhead i Skottland. Produksjonen fra anlegget kan levere strøm til om lag 20 000 britiske husholdninger.
For Statoil gir også resultatene fra Hywind så langt, god tro på at det er riktig å satse på lignende prosjekt andre steder i verden.
-Når vi vet at 80 prosent av ressursene innenfor havvind er på dypt vann hvor tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke passer, ser vi store muligheter innenfor havvind i Asia, utenfor vestkysten av Nord-Amerika og i Europa, sier Irene Rummelhoff i Statoils avdeling for nye energiløsninger.
Finansieringen av det enorme prosjektet er i boks, og i løpet av året er planen at Skagerak Arena skal ha solcelleanlegg på taket, skriver Bergens tidende.
– 11. november spiller vi sesongens siste hjemmekamp. Innen den tid håper jeg at flomlysbehovet vårt dekkes av det nye anlegget, sier Odds daglige leder Einar Håndlykken.
Før han ble fotballeder i 2013 hadde han bakgrunn fra miljøorganisasjonene Natur og Ungdom, Bellona og Zero. Det brennende miljøengasjementet tok han med seg til fotballen, og Odd har de senere årene stått frem som Eliteseriens store miljøklubb med en rekke tiltak:
Ladepunkt for el-bil, kildesortering av søppel, fjernvarme, samt kampanjer for bruk av sykkel- og kollektivtransport til kamp.
«Har det klikket?»
Men Håndlykken og Odd sier seg ikke fornøyd med det. Først kom idéen om å bygge solcellepanel på taket av hjemmearenaen. «Han er litt rar», var det noen som tenkte om Håndlykken, ifølge ham selv.
Og da Odd-lederen snakket om å dyrke mat på stadionområdet, mente enkelte at «det hadde klikket for ham».
Nå blir solcellene en realitet, og matdyrking på ledige stadionområder er neste prosjekt.
– Det er fantastisk moro, og jeg blir jo veldig stolt over det vi får til. Odd blir en del av en viktig miljøsak. Vi har fokusert på utviklingen av egne, lokale talenter. Nå er vi et flaggskip også på miljø. Dette er vårt bidrag til en grønnere idrett, sier Håndlykken.
– Dette er lønnsomt
Det er ikke Odd som betaler for solcelleanlegget. Det er det Skagerak Energi som gjør. I tillegg bidrar Enova med omtrent halvparten, det vil si 14 millioner kroner. Det statlige selskapet bidrar til omlegging av energibruk- og produksjon i samfunnet.
– Det vi skal betale er strømutgiftene. Strøm fra solceller er i utgangspunktet noe dyrere enn vanlig strøm, men vi tror likevel at dette blir lønnsomt. Vi merker nemlig at våre samarbeidspartnere er opptatt av miljø, og at det er en økt interesse for våre sponsorater, forteller Håndlykken.
Strømmen fra taket lagres i gigantbatteri og skal blant annet brukes til flomlys og annen energibruk i tilknytning til Odds hjemmebane. Håndlykken håper og tror at andre norske klubber vil følge etter.
Les hele saken hos BT.
Hydros administrerende direktør Richard Brandtzæg har utnevnt finansdirektør Eivind Kallevik som midlertidig leder av Hydros aluminiumsraffineri i Alunorte med umiddelbar virkning, opplyser selskapet i en børsmelding mandag morgen.
– Den utfordrende situasjonen ved Alunorte krever dedikert fokus og organisering utover operasjonell kompetanse og evner, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Hydro vil også engasjere et internasjonalt anerkjent miljøkonsulentselskap til å utføre en uavhengig gjennomgang av Alunorte.
For to uker siden opplyste helsedepartementet i Brasil at det er registrert høye nivåer av bly, natrium og andre skadelige substanser, og at drikkevann opp til 2 kilometer unna er berørt, skrev avisen Rio Times. Hydro ble da av brasilianske miljømyndigheter pålagt produksjonskutt på 50 prosent.
Hydro opplyste fredag til NTB at aluminiumsgiganten imidlertid ikke har sett tegn til utslipp fra Alunorte. Pålegget fra domstolen kommer fordi Hydro ikke har overholdt krav om bassenger som samler opp vann, ifølge Hydros kommunikasjonsdirektør Molland.
– Et krav fra miljømyndighetene er at deponiene som samler opp vann og væske skal ha 1 meter avstand fra vannspeilet og toppen av bassenget. Etter kraftig nedbør har avstanden blitt for kort, og fordi vi ikke nådde kravet på 1 meter innen fristen 26. februar fikk vi dette pålegget, sa han.
Hydro er Sør-Amerikas største aluminiumselskap etter at de kjøpte det brasilianske gruveselskapet Vales aluminiumvirksomhet i den nordlige delstaten Pará i 2011. Alunorte er verdens største aluminaraffineri.
