Apply Sørco har fått en kontrakt på CO2-konseptstudie ved Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. Anlegget er ett av tre som er aktuelle for fullskala CO2-fangst. De to andre er Norcem og Yara.
Konseptstudien skal utføres basert på teknologi fra Carbon Clean Solutions, som Apply Sørco har inngått samarbeid med.
En beslutning om CO2-fangst er ventet innen to år.
Apply Sørco fikk ny toppsjef i fjor. Styreleder Atle Eide varslet da at konsernet siktet seg inn på nye markeder.
Avtalen ble undertegnet i forbindelse med at Californias guvernør Jerry Brown møtte Kinas president Xi Jinping i Beijing tirsdag.
I løpet av de siste dagene har Brown også undertegnet lignende avtaler med de to kinesiske provinsene Jiangsu og Sichuan. Avtalene er ikke bindende, men tar til orde for økt satsing på klimavennlige energikilder, klimaforskning og kommersialisering av miljøvennlig teknologi.
USAs president Donald Trump erklærte i forrige uke at han trekker USA fra Parisavtalen. Men New York, California og en rekke andre amerikanske delstater har inngått et samarbeid hvor de lover å bidra til at USA likevel oppfyller utslippsmålene i klimaavtalen.
Over 200 amerikanske ordførere, nesten tusen selskaper og en lang rekke universiteter lover også å bidra til dette.
Milliardæren Mike Bloomberg, tidligere ordfører i New York, presenterte mandag deltakerne som så langt har sluttet seg til samarbeidet. Meningen er å formelt overlevere en plan til FN om hvordan USAs utslippsmål kan nås – selv om Trump-regjeringen ikke ønsker å forholde seg til målsettingen.
På Nor Shipping-messen i forrige uke fortalte hun hvordan Statoil jobber for å utnytte kunnskap fra offshoreindustrien til sin fordel i prosessen mot det såkalte “grønne skiftet”.
Fakta
Hywind
Verdens første flytende offshorevindprosjekt, i regi av norske Statoil.
Skal kunne levere energi til 20 000 skotske hjem.
Produksjonsstart høsten 2017.
Bygger på et demoprosjekt som tar utgangspunkt i en enkel flytende vindturbin utenfor Karmøy.
Men det Hedda Felin tenker mest på om dagen, er det hun omtaler som sine første virkelig store milepæler som sjef for Statoils aktivitet i Storbritannia.
I sommer skjer de store løftene.
Olje og vind med samme teknologi
– Det er sammenkobling av Mariner-installasjonen, som jeg naturlig nok jobber mye med for tiden. Men i tillegg skal vi løfte og sette sammen de store turbinene på Hywind-prosjektet, forteller Felin.
Dette kaller hun “energy in transition”, i betydningen at energisektoren gjennomgår store overganger. Selv om det er snakk om et olje- og et vindprosjekt, bruker Statoil den samme teknologien for å gjennomføre løftene.
Hedda Felin skal gjennomføre store prosjekter i sommer. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, forklarer Felin.
– Vi kunne ikke klart Hywind Skottland uten Mariner-prosjektet. Denne prosessen er litt symbolsk for meg, jeg blir nesten litt rørt, sier hun med et stort smil.
Oppstart snart
Som Dagens Næringsliv skriver fredag, ser Statoil for seg at det finnes muligheter for Hywind-prosjekter i California, Hawaii, Frankrike, Skottland, Japan, Australia og New Zealand.
– Jeg tror vind er det som er enklest å dra direkte veksler på, sammenlignet med olje- og gassnæringen. Innenfor vind kan vi utnytte oss av den kompetansen som Statoil allerede har fra offshore på en mer direkte måte, sier hun.
Når prosjektet er operativt skal 20.000 skotske hjem forsynes med strøm fra Hywind-prosjektet. Nøyaktig når dette skjer er ikke fastsatt, men det blir en gang i løpet av høsten 2017.
Hywind-moduler på Stord. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Bremangerlandet vindkraftverk er et prosjekt med svært gode økonomiske forutsetninger for å bli realisert. I Bremanger kommune ønskes dette vindkraftverket velkommen, og prosjektet har også stor regional oppslutning, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) i en pressemelding.
Tirsdag ga departementet konsesjon til bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune. Kraftverket skal ligger i et fjellområde på øya Bremangerlandet.
Det legges til grunn at etablering av vindkraftverket ikke vil komme i konflikt med nasjonale forvaltningsmål for naturtyper og arter. Departementet har konkludert med at fordelene ved vindkraftverket er større enn skader og ulemper det kan medføre.
Tidligere har NVE sagt nei til vindkraft i Bremanger.
For over ett år siden kom bølgekraftverket på plass for første gang. Men etter et halvt års tid i sjøen, ble det tatt opp for vedlikehold.
I begynnelsen av mai ble bølgekraftverket slept på plass igjen.
Og fredag leverte bølgeanlegget på Runde på Sunnmøre kraft til strømnettet for første gang.
– Vi valgte Runde for å teste systemet i de mest krevende forhold som finnes. Om vi lykkes her, vil vi lykkes over alt, sier konserndirektør Ulf Lindeløf i Waves4Power i en pressemelding.
Andreas Thorsheim
er gründer og administrerende direktør i solselskapet Otovo. Før det var han produktdirektør i Opera Software. Tidligere har han vært administrerende direktør i Bergens Tidende og hatt en rekke andre lederstillinger i Schibsted.
Så da har altså USAs president besluttet å trekke landet ut av Parisavtalen, ut av det internasjonale klimasamarbeidet og inn i en liten gruppe land som som ikke har ratifisert avtalen (Nicaragua og Syria).
Det er feil: Klimakampen er unik usikker, unikt kompleks, unikt stor og unik langsiktig, og derfor må stor innsats til på tvers av landegrenser til for å stoppe den. Sammenhengen mellom klimagasser og global oppvarming og derfra til økonomisk og sosial ødeleggelse er solid dokumentert. Når USAs president ikke erkjenner dette, er det en skremmende feilslutning
Det er frustrerende: Det synes motivert av et ønske om gi noe sterkt symbolsk til en del av Trumps velgerbase som først og fremst er motivert av å være mot den internasjonale orden og mot de som kjemper klimakampen, ikke FOR noe, av en min-fiendes-fiende-logikk.
Det er selvsagt alvorlig: Kampen mot risikable klimaendringer er ikke sterkere enn at vi trenger all hjelp vi kan få, ikke minst fra verdens nest største forurenser.
Men la oss også tenke oss om hva det betyr i praksis, ved et øyeblikk å reflektere over hva Parisavtalen ikke er.
Den er ikke tilstrekkelig
Parisavtalens mål er entydig: Å kjempe for en verden der den globale oppvarmingen ikke overstiger 1,5 grader over førindustrielle nivåer (lilla strek). Og for å nå det målet er avtalen utilstrekkelig.
“Planen” (rød strek), om man kan kalle summen av de innmeldte ambisjonene for det, vil lede oss til en global oppvarming på 2,6-3,2 grader, som er farlig nær tippepunktet der oppvarmingen gjør uopprettelig skade på samfunnet (Dietz og Stern (2014), Weitzmann (2012)).
Den har ikke konsekvenser
Parisavtalen har kun kollektive konsekvenser, men ingen avtalte straffemekanismer for det enkelte land, før de får sin del av smellen som kommer av et varmere, villere klima. Det er ingen sanksjoner.
Det finnes ikke noe klimapoliti eller klimadomstol som straffer den som ikke oppfyller kravene sine. Man kan redusere utslipp uten å være med i avtalen like mye som man kan la være å redusere utslipp og være innenfor.
Og så la oss se på hva parisavtalen er:
Den er et moralsk kompass
Parisavtalen er det synlige beviset på at alle verdens land, på tvers av geografi, økonomi og politisk ståsted på et tidspunkt i historien, før det var for sent å gjøre noe med det, erkjente klimaendringene, hva som måtte til for å stoppe dem og ble enige om å handle.
Smak på det – for det er stort. USA var med da kompassnålen ble siktet inn mot 1,5 grader. Alle var der og alle var med. Retningen mot 1,5 grader er satt, og vi vet målestokken ettertiden kommer til å vurdere oss etter.
Den uten utslipp kan kaste den første steinen
Trump har valgt å si at USA ikke skal prøve lenger. Men er det sikkert at Trump er noe verre enn de som hykler videre, med fagre løfter og utilstrekkelig handlekraft? Hvor mange av de som tvitret og talte i uken som gikk leder land eller bedrifter som kommer til å gjøre nok til å styre verden mot en trygg klimalanding?
Vår egen nasjon har veldig treg reduksjon i sine klimautslipp. Vi er høylytte, men gjør vi en innsats som monner?
Vi er tidlig i gang med elektrifisering av bilparken, men det er summen av bensinbiler som forsvinner som monner – den jobben må fullføres.
Vi bruker fortsatt over 50 TWh fossile brensler i persontransporten her til lands. Vi har offensive industribedrifter, men bruker fortsatt 20 TWh fossile brensler i industri og bergverk. Og fortsatt går det med 10TWh i fossile brensler i andre aktiviteter i bygg og næringsliv, samtidig som vi antakelig sløser 40TWh eller mer med energi i året.
Vi snakker en del om at vi har ren kraft her i landet, men sender samtidig over 2000 TWh med olje og gass til utlandet. Vi ser ikke ut til å kunne beslutte å stagge utbyggingen av nye oljefelt i sårbare områder, inkludert statsstøtte i letefasen, tross vissheten om at 75-80 prosent av verdens hydrokarboner må bli værende under jorden om vi skal klare klimamålet.
Vi bygger ikke ut spesielt mye ny fornybar kraft, og løfter dermed ikke vår rene kraft ut til erstatning for kull og gass i Europa.
Ord og handling
Parisavtalen er et budsjett. Når regnskapet skal gjøres opp, vil man se hvem som nådde det og hvem som underpresterte.
Om man er med eller ikke, ja faktisk om man meldte inn små eller store reduksjoner teller lite. Det er regnskapet som teller, ikke budsjettet. Det er handling i form av mer fornybar kraft, økt elektrifisering, mindre energibruk, mer karbonskatt og mindre fossilsubsidier som teller – ikke ord, og ikke deltakelse i COP-møtene om klima.
Er det sikkert at Trumps tydelige nei til Paris er noe verre enn de som forteller oss at de skal redde verden, men ikke leverer?
For ironisk nok er det faktisk ikke usannsynlig at USA vil nå Paris-målet om å redusere CO2-utsllippene med 26 prosent (mot 2005-nivåer) innen 2025 selv om Trump ikke vil dra lasset. For der Trump er mot, er USA for. Klimatiltak har flertall i alle stater i USA, og stater og næringslivet er tilnærmet enstemmige i å ønske å gjøre det som må til. Kanskje blir de til og med styrket i sin handlekraft av erkjennelsen av at de ikke vil få hjelp av staten.
Det er også sannsynlig at flere av de skinnhellige tvitrerne og talerne fra den siste uken ikke gjør det. Men det vil få mye mindre oppmerksomhet, dessverre.
Når regnskapet gjøres opp er det kun handling som teller. Alle var i Paris, alle skrev under. Trump trekker ordene, men USA kan fortsatt levere handling. Hos oss andre har vi fortsatt ordene, men det tar ikke prosessene i atomsfæren hensyn til – de ser bare effekten av handling.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her.
USA trekker seg frå Paris-avtalen: Donald Trump sparte ikkje på noko då han torsdag kveld kunngjorde at USA trekker seg frå Paris-avtalen, og at han vil forsøke å forhandle fram ein ny avtale (sjå opptak eller les talen).
«The Paris accord would undermine our economy, hamstring our workers, weaken our sovereignty, impose unacceptable legal risk, and put us as a permanent disadvantage to the other countries of the world».
Og vidare:
«So we are getting out. But we will start to negotiate and we will se if we can make a deal that is fair. And If we can that is great. And if we can´t that´s fine.»
Men Trump kan gløyme reforhandlingar, melder The Independent, som viser til ein felles erklæring frå Tyskland, Frankrike og Italia.
Trump gav i talen sin Paris-avtalen skulda for at kullkraftverk blir stengt ned i USA, mens andre land kan gjere som dei vil, hevda presidenten. Han kritiserte avtalen for ikkje å love nok, for så å åtvara mot ein meir ambisiøs avtale:
«If we do not leave the agreement, or if we do not negotiate a far better deal, the risks grow as, historically, these agreements only tend to become more and more ambitious over time. In other words, the Paris framework is just a starting point, as bad as it is. Not an end-point.»
Avslutninga har vi høyrd før:
«It is time to put Youngstown, Ohio, Detroit, Michgian, and Pittsburg, Pennsylvania, along with many, many other locations within our great country before Paris, France. It is time to make America great again.»
Nokon av dei største selskapa i USA – inkludert ExxonMobil – har jobba aktivt for at USA skal bli verande i Paris-avtalen. Alexander C. Kaufman i Huffington Post skriv i ein kommentar at dette viser at Paris-avgjersla til Trump-administrasjonen handlar om ideologi, ikkje business. Ein annan interessant kommentar er signert David McKean and David Wade i Slate.com. Dei viser kva tungvektarar Donald Trump vel å ignorere når han seier nei til klimaavtalen.
Skribent og aktivist Bill McKibben var raskt ute med sin skarpe penn i New York Times etter Trumps tale:
«It’s a stupid and reckless decision — our nation’s dumbest act since launching the war in Iraq».
Kina og EU inngår klimaallianse: Reaksjonane på USAs farvel til Paris-avtalen gir håp. Særleg viktig er meldingane som tidlegare i veka har kome frå Brussel og Beijing. EU og Kina lovar tettare samarbeid og globalt leiarskap i energiomstillinga.
Det er venta at eit felles fråsegn vil bli offentleggjort fredag – som avslutning på det europeisk-kinesiske toppmøtet i Brussel. I ein lekka versjon som Climatechangenews.com har fått tak i heiter det at EU og Kina vil «significantly intensify their political, technical, economic and scientific cooperation on climate change and clean energy». Dei oppmodar samtidig øvrige partar om å stå fast ved Paris-avtalen.
Exxon må rapportere på klimarisiko: Leiinga i ExxonMobil – verdas største børsnoterte oljeselskap – gjekk på eit historisk nederlag på årets generalforsamling. For første gang røysta eit fleirtal av aksjonærane for eit forslag som krev at selskapet frå og med 2018 må publisere ein årleg rapport som forklarar korleis klimapolitikk og energiomstilling framover vil påverke selskapets verdiar.
62 prosent av aksjonærane støtta forslaget, deriblant Statens pensjonsfond utland (SPU). I fjor fekk tilsvarande krav 38 prosent av røystene.
Som denne oversikta frå den amerikanske tankesmia Ceres viser er ikkje Exxon det einaste oljeselskapet som i år har blitt møtt med skjerpa forventingar til klimarapportering frå aksjonærane. Inside Climate News har ein god artikkel som også forklarar kvifor dei store oljeselskapa strittar imot.
Russland med historisk fornybarauksjon: Om ein ser vekk frå vasskraft har Russland nesten ingen fornybar kraftproduksjon å vise til. No kan dette vere i ferd med å snu.
Putin har denne veka offentleggjort den mest omfattande fornybarauksjonen nokon gong i russisk historie. Nesten 2 GW rein kraftproduksjon skal byggast ut dei neste åra. Eit viktig mål med auksjonen er å tiltrekke seg utanlandske investeringar og skape nye arbeidsplassar, skriv Bloomberg.
Finske Fortum skal vere blant dei interesserte tilbydarane.
Høgare karbonskatt: Denne veka presenterte Verdsbank- og IMF-initiativet The High-Level Commission on Carbon Prices ein rapport (PDF) om karbonskatt som klimatiltak.
Kommisjonen, som har vore leia av professor Joseph Stiglitz og professor Nicholas Stern, skriv i konklusjonen at Paris-avtalen fordrar eit karbonskatt-nivå på minimum 40-80 amerikanske dollar per tonn CO2 i 2020 og 50-100 dollar per tonn CO2 i 2030.
Fattige land kan ha ein noko lågare skattesats, skriv dei. CO2-prisen i EU-ETS er i dag litt under 6 dollar.
Denne spalta er først publisert hos Energi og Klima.
Hovedstaden ble rangert høyest i åtte av tolv kategorier. Kandidatbyene er blitt vurdert på klimapolitikk, luftkvalitet, grønn innovasjon, kollektivtransport, biologisk mangfold, vannkvalitet og friluftsliv.
– Det er en fantastisk anerkjennelse for Oslo å bli kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Vi ligger i front på en rekke områder og passerte en milepæl i fjor da flere valgte å reise kollektivt framfor å kjøre bil. Nå satser vi fullt på grønn innovasjon, grønne jobber og grønt byliv, sier en strålende fornøyd byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Han sier hele byen inviteres med når Oslo i 2019 skal vise framtidens miljøløsninger sammen med Europa.
Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) passer på å rette en pekefinger til USAs president Donald Trump, som torsdag kunngjorde at USA trekker seg fra Parisavtalen. Aldri har byenes rolle vært viktigere, understreker Berg.
– Mens Trump fornekter klimaendringene, ser vi nå at byer over hele verden går foran i klima- og miljøarbeidet. Som Europas miljøhovedstad kan vi vise hvordan det gode byliv og god politikk henger sammen. Samarbeid på tvers av Europa kan gi flere mot til å lede an i det grønne skiftet, sier Berg.
Venstre, som presset på for å innføre en klimalov under budsjettforhandlingene i fjor høst, er fornøyd.
– Nå som Trump har valgt å trekke USA ut av Parisavtalen, er det desto viktigere at andre land skjerper sin egen innsats for å unngå katastrofale klimaendringer. Den nye klimaloven vil gi oss en sterkere systematikk i arbeidet med å kutte norske utslipp, og forplikter fremtidige regjeringer og Storting til å gjennomføre utslippskutt i tråd med våre egne mål og internasjonale forpliktelser, sier Ola Elvestuen (V), som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
Han påpeker at klimamålene Stortinget har vedtatt med dette blir fastsatt som lov, og regjeringen må rapportere konkret på hvilke kutt som gjennomføres og hvordan man ligger an til å nå målene.
– Trump trekker USA ut av Parisavtalen
Ekspert: Trump har to mulige klimautveier
– Svært skuffet over USAs klimabeslutning
SVs Heikki Eidsvoll Holmås ønsket seg imidlertid en enda strengere lov.
– De langsiktige og kortsiktige målene om utslippskutt skal oppnås i fellesskap med EU. Det er ingen plan for hvor mye vi skal kutte i Norge, sa SVs Heikki Eidsvoll Holmås i sitt innlegg da saken ble behandlet rett før pinsehelgen ble innledet.
Han stemte likevel for loven, uten endringene han og MDG ønsket seg.
Ifølge vedtaket skal utslippsnivået i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen.
– Det er uklart hva Trump mener med «en mer rettferdig avtale», men det den amerikanske presidenten nå har gjort, er ikke helt uten presedens, sier forskningsdirektør ved CICERO, Steffen Kallbekken, til NTB.
Han trekker en parallell til da George Bush trakk USA ut av Kyotoavtalen i 2001. Da var løsningen å opprette Major Economies Forum on Energy and Climate (MEF), et klimaforum med 17 av verdens største økonomier.
– Trump kan forsøke på noe lignende. En del utviklingsland, for eksempel Kina og India, kan være interessert i å få teknologisk hjelp fra USA. Landene som er avhengige av amerikansk klimabistand vil være mer lunkne til dette, sier Kallbekken.
Han påpeker at det også er fullt mulig å skaffe USA mer gunstige vilkår innenfor rammene av Parisavtalen.
– USA og Trump kan i praksis bare skrive ut og sende inn nye mål og forpliktelser. Siden det ikke er mulig å få trukket USA fra Parisavtalen før tidligst november 2020, vil det i så fall innebære at USA aldri rekker å trekke seg, sier klimaforskeren.
Selv om det ikke står eksplisitt, er det imidlertid føringer om at nye klimamål skal være mer ambisiøse enn de forrige.
–Derfor er jeg litt usikker på hvem som er villige til å forhandle. EU og Kina tar blant annet sterkt til orde for avtalen nå. Det samme gjør Russland, påpeker Kallbekken.