Kategoriarkiv: plattform

Han leverer førjulsgaven fra Cognite til Røkke-eide Aker BP

Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”. At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere. Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul. – Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd. Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen Selskap i sterk vekst Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon. I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik. Fakta Forlenge Lukke Cognite AS Stiftet 7. desember 2016. Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker. Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte. Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA. I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet. Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet. – Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet. Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet. Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under: – Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik. Eier stiller krav Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet. – I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen. Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde. – Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært  suksesskriterier for oss, sier Lervik. Intens høst Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer. Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende. – Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik. Til: Røkke – Fra: Lervik De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge. De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik. Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen – Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han. Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata. Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen. – På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed. Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen.  Foto: Chris Ronald Hermansen Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på. Samler tilgjengelige data De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken. Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy. Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen – Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han. Jobber med AI-løsning På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet. – Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk. – Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han. Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet. Rapport: 30 mrd. kan spares I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund. I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder. – Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik. Raskere enn noen gang før Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper. I samtaler med andre næringer – Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før. Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over. – Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik. Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite. Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen. – Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han. Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater. – Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han. John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen

Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer

Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før. – Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun. Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer. Vil se flere “Valemon” fremover Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”. Fakta Forlenge Lukke Sysla Live Syslas plattform for journalistikk på scenen. 5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen. I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite. I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet. – Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen. – Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover? Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen – Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen. Fakta Forlenge Lukke Valemon Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen. Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann. Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen. Produksjonsstart: 3. januar 2015. Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011. Produksjonsstart: 3. januar 2015. Kilde: Statoil.no AR gir umiddelbare resultater Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover. På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering. Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil – For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun. Utfordrende å endre giganter – Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift? – Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.

Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer

Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før. – Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun. Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer. Vil se flere “Valemon” fremover Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”. Fakta Forlenge Lukke Sysla Live Syslas plattform for journalistikk på scenen. 5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen. I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite. I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet. – Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen. – Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover? Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen – Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen. Fakta Forlenge Lukke Valemon Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen. Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann. Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen. Produksjonsstart: 3. januar 2015. Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011. Produksjonsstart: 3. januar 2015. Kilde: Statoil.no AR gir umiddelbare resultater Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover. På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering. Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil – For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun. Utfordrende å endre giganter – Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift? – Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.