I fjor var man svært nær å passere milliardgrensa, med en verdi på 958 millioner kroner for lofottorsken, ifølge tall fra Norsk råfisklag. Den grensa er allerede nådd, og dermed står fiskerne overfor tidenes mest lønnsomme skreisesong, skriver NRK.
– Det er en milepæl. Førstehåndsverdien passerer 1 milliard for første gang. Vi var like i nærheten av 1 milliard i fjor, men nå har vi passert. Hittil i år er det landet en verdi av 1, 087 milliarder kroner, sier administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag.
Millioner av skrei svømmer hvert år fra Barentshavet og til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Men selv om det er fisket for en høyere verdi, er det hittil i år fisket mindre enn i fjor. I år er det så langt tatt opp 49.500 tonn, mens det i fjor ble fisket 54.600 tonn.
Skreifisket utenfor Lofoten pågår fra januar til slutten av april. Langs kysten er det totalt fisket for nærmere tre milliarder i år, og ifølge Haugland har det vært godt fiske helt fra Øst-Finnmark til Trøndelag.
For fem år siden jobbet rundt 900 på motorfabrikken i Åsane. Maskinene gikk døgnet rundt for å ta unna bestillingene.
Kundene var nesten utelukkende offshorerederier, som bestilte motorer til nye båter som skulle håve inn penger fra oljeselskapene.
Pilene pekte mot himmelen, og ledelsen belønnet de ansatte med bonuser.
Så skar alt seg. Oljeprisen stupte.
Plutselig var det for mange offshorebåter, og i hvert fall ingen som ville bygge nye.
Rolls-Royce på Hordvikneset hadde lagt nesten alle eggene i én kurv. Nå fikk de svi for det.
– Det har vært tungt, sier viseadministrerende direktør Jon Erik Røv.
Full gass eller bom stopp
Siden 1946 har det som i dag heter Bergen Engines, og eies av Rolls-Royce, produsert godt over 7000 motorer.
Spesialiteten til fabrikken, som har ligget på Hordvikneset i Åsane helt nord i Bergen siden 1971, har vært motorer til skip.
Det er en svært ustabil bransje å operere i. Shipping er en av verdens mest sykliske næringer: det er enten bånn gass, eller bom stopp, for å sette det på spissen.
Og det gjelder minst like mye for bedriftene som bygger og leverer delene som fartøyene består av.
Hver av disse motorene har en verdi på rundt 20 millioner kroner. Foto: Tor Høvik
Brant seg på offshoreskip
Få har kjent denne ubalansen mer på kroppen enn de ansatte ved motorfabrikken i Åsane.
Både børskrakket på midten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008 ble etterfulgt av masseoppsigelser hos Bergen Engines. Men så har det alltid gått opp igjen.
De aller fleste Bergen Engines-motorene løftes om bord i frakteskip med denne kranen, som står på kaien utenfor produksjonshallen. FOTO: TOR HØVIK
Fakta
Forlenge
Lukke
Bergen Engines
Den eneste gjenværende, norske produsenten av skipsmotorer og større industrimotorer.
Den første motoren ble levert fra det som seinere skulle hete Bergen Mekaniske Verksted (BMV) i 1855.
I 1946 begynte BMV å bygge dieselmotorer.
Siden den gang er det bygget ny fabrikk på Hordvikneset i 1971, og den første gassmotoren ble levert i 1991.
I 1999 ble selskapet en del av Rolls-Royce og fra 1. juli 2013 et datterselskap av Rolls-Royce Power Systems AG med tyske Daimler inne på eiersiden.
Siden 1946 har Bergen Engines bygget over 7000 motorer, hvorav over 5000 fortsatt er i drift.
Bedriften leverer gass- og dieselgeneratorer som gir en effekt på mellom 1400 og 12.000 kW.
I fjor ble Rolls-Royce Marine solgt til Kongsberg for 5,6 milliarder kroner, mens Rolls-Royce beholdt Bergen Engines i sin portefølje.
Salget av motorer til det maritime markedet skjer nå gjennom Kongsberg Maritime, mens salgene til landmarkedet skjer fra Hordvikneset.
Det gjorde det i høyeste grad frem mot oljekrisen i 2014 også.
Det året løftet kranen på Hordvikneset 156 nye motorer ut til verdensmarkedet. Det er riktignok 50 færre enn rekorden i 2007, men til gjengjeld var størrelsen på motorene gått betydelig opp i løpet av disse årene.
Så svingte pendelen igjen.
Kaien utenfor testhallen fyltes sakte, men sikkert opp med presenningkledde maskiner som ingen ville ha.
– På motorsiden merket vi det før nesten alle andre. Båtene bygges rundt vårt utstyr, sier Røv.
Én av fire fikk sparken
Høsten 2014 var ingen av de ansatte på Hordvikneset i tvil om at dette kom til å bli mørkt.
Fire av fem motorer de solgte ble montert på skip, og offshoresegmentet var totalt dominerende.
Økonomien var allerede presset. Selv under den siste oppturen hadde ikke Rolls-Royce klart å skvise ut overskudd i Bergen. Nå var etterspørselen i fritt fall, og underskuddet truet med å bli uhåndterbart.
Skulle Bergen Engines overleve, måtte de få kontroll over utgiftene. Når et stort industriselskap sier det, betyr det nesten alltid én ting: Masseoppsigelser.
De første som måtte gå var 71 midlertidig ansatte. Så fikk administrasjonen styrets velsignelse til å kutte inntil 200 stillinger.
2016 startet med en ufrivillig forlenget juleferie for nesten alle ansatte, mens ledelsen fikk lønningene kuttet med ti prosent.
Fra gulvet til sjefsstolen
Etter 20 år på gulvet hos Bergen Engines, satt Jon Erik Røv nå i sjefsstolen, som viseadministrerende direktør, og skulle ta disse beslutningene.
Det var ikke lett, forteller han.
– For meg personlig var det veldig annerledes. Istedenfor å sitte og ta imot informasjon om hva som skulle skje, var det vi som tok beslutningene som påvirket skjebnene til våre ansatte.
Det gjør noe med en å la folk gå, sier han.
– Jeg måtte bare prøve å tenke at det er bedre å ta valg som gjør det ubehagelig for noen, enn at alle skal miste jobben. Vi visste at hvis vi ikke nedbemannet, ville alle bli rammet til syvende og sist.
Omtrent en tredjedel av staben var til enhver tid permittert. Nedbemanningen fortsatte gjennom 2016.
– I den andre runden fikk vi mulighet til å tilby sluttpakker, og gode ordninger for dem som nærmet seg pensjon. Så det ble en litt mildere prosess, sier Røv.
På fabrikkgulvet monteres motorer til fiskebåter, hurtigruter, kraftverk og drivhus. FOTO: TOR HØVIK
– La hodet på blokken
To år etter at krisen slo inn, hadde hver fjerde ansatte mistet jobben. På bunnpunktet i 2016 var det bare 636 igjen på lønningslisten i Bergen Engines.
Da vi kom til 2017 hadde eierne tapt nesten en milliard. Bak dem lå ti blodrøde kvartaler, ifølge resultatene som ble meldt inn til Brønnøysundregistrene.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Disse tallene viser ikke hele bildet, da de ikke inkluderer datterselskapene, så i Rolls-Royce sin internrapportering var tapet lavere. Likevel var det ingen tvil om at utsiktene var dystre.
Nok en gang kalte Røv og resten av ledelsen de tillitsvalgte inn til samtaler. Temaet var nye permitteringer.
Men det slapp de.
– Han la hodet på blokken, sier Idar Bruvik, hovedtillitsvalgt i den største fagforeningen hos motorgiganten, og viser til sjefen.
Bruvik har sittet på klubblederkontoret siden mars 2016
Både han og Røv synes enige om at motparten har opptrådt ryddig under nedturen.
– Jo da. Vi kan være rykende uenige. Men vi har det jeg vil kalle en sunn uenighet, og når avgjørelsen er tatt snakker vi godt sammen, sier Bruvik.
Flyttet salgsavdelingen til Åsane
Hvis man skal peke ut tidspunktet for når det snudde for Bergen Engines, er mai 2017 svaret.
Da falt avgjørelsen i det vi må kalle høyt spill fra Bergen.
Etter påtrykk fra fagforeningen og ledelsen, gikk konsernledelsen i Rolls-Royce med på å la dem flytte salgsorganisasjonen for landmarkedet fra MTU i Tyskland til Hordvikneset.
Få uker etter fikk de napp på to gigantkontrakter i et marked ingen hadde forestilt seg for bare få år siden.
To kraftverk i Rangpur i Bangladesh – et av verdens fattigste land – trengte motorer for å lage strøm til industrien og lokalbefolkningen.
Den ordren ville Røv ha.
– Vi presset ingeniørene våre til det ytterste for å få den ytelsen av motorene markedet krevde av oss, sier han.
Fra 2014 til 2016 ble antallet motorer solgt fra Hordvikneset mer enn halvert. I fjor solgte de 75 motorer, med i gjennomsnitt 13,5 sylindere. FOTO: TOR HØVIK
– Gjorde eksepsjonelle ting
På to dager ble kontrakter på til sammen 39 av de største motorene i sortimentet signert. Ordren hadde en samlet verdi av 1,3 milliarder kroner.
Røv slapp et lettelsens sukk, men det varte ikke lenge før spørsmålene kom krypende.
Hva hadde de gjort? Hvordan skulle de klare å levere dette?
– Det var bare å krumme nakken. Det finnes ikke mange hvileskjær i denne bransjen, sier Røv.
Det som fulgte beskriver han som en enorm dugnad.
– Det er mange som har gjort helt eksepsjonelle ting for å få dette til.
Snuoperasjonen var i gang på Hordvikneset.
– Jon Erik sa at vi skulle klare å selge, og det klarte vi. Så da ble det ingen permitteringer, sier hovedtillitsvalgt Bruvik.
I stedet begynte de å ansette igjen.
Tok sluttpakke og begynte igjen
En av de første som ble kontaktet var Helge Remme.
64-åringen takket ja til sluttpakke og gikk av med avtalefestet pensjon i 2017.
– De ringte og spurte om jeg ville komme tilbake igjen, sier Remme, som takket ja etter kort betenkningstid, et drøyt halvår etter sin siste arbeidsdag.
Montør Helge Remme satt sammen de fleste motorene uten tegninger om han ville. – Nå blir jeg her til de kaster meg ut, sier han. FOTO: TOR HØVIK
– Jeg var lei av å være hjemme, så jeg ble faktisk glad. Og konen ville ha meg ut av huset, sier Remme og ler godt.
Minst 20 tidligere ansatte fikk samme henvendelse. I tillegg fikk lærlingene tilbud om jobb, og sakte, men sikkert begynte parkeringsplassen utenfor fabrikkhallen å fylles opp igjen hver morgen.
Land større enn sjø
Nå er det 781 ansatte på Hordvikneset, i tillegg til cirka 200 i heleide datterselskaper rundt omkring i verden.
– Nå er det våre underleverandører som ikke klarer å holde tritt med etterspørselen fra oss, sier Røv.
Etter litt overtalelse gikk visedirektøren med på å vise oss den nye motoren til Bergen Engines, som prøvekjøres i testhallen. Motoren er den største dieselmotoren som noensinne er bygget i Norge, men er fortsatt et stykke bak de største i verden, som leveres fra Tyskland. FOTO: TOR HØVIK
Regnskapstallene for 2018 er fortsatt ikke offentlige, men ifølge Røv er de konsoliderte tallene for Bergen Engines positive for første gang siden 2012.
Omsetningen i fjor var opp 32 prosent siden 2016, og ordreinngangen økte med 68 prosent i samme periode, ifølge visedirektøren.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
De neste to-tre årene skal konsernet investere inntil 400 millioner kroner i nytt utstyr, ny produksjonslinje og produktutvikling, forteller han.
– Vi føler virkelig at Rolls-Royce satser på oss, sier Røv.
Og denne gangen ligger ikke alle eggene i samme kurv.
For første gang i Bergen Engines’ historie, er salgsvolumet til det landbaserte markedet større enn det maritime.
– Det gjør oss mye mindre sårbare, sier Røv.
Det gir også mer penger i kassen per leveranse.
– På land leverer vi nesten komplette kraftanlegg, som er mye mer enn en motor.
De merker også økt etterspørsel etter gassmotorer, som nå utgjør cirka 40 prosent av salgene.
I 2016 fikk de en portalfresemaskin til 90 millioner kroner på Hordvikneset. I 2021 får de enda en, som er hakket større, til 100 millioner. Fresene brukes til å lage motorblokker – det ytterste skallet i stål som holder motorene sammen. FOTO: TOR HØVIK
Det såkalte ettermarkedet – service på utstyr som er levert – sikrer inntekter også etter at motorene har forlatt Hordvikneset.
– Jeg sitter med følelsen av at vi har bygget et fundament som setter oss i stand til å gjøre noe enda større. Vi har innsett at vi må spre risikoen bedre, og ha flere markeder å spille på, sier Røv.
Han er på ingen måte fornøyd ennå.
– Vi ser hele tiden etter muligheter for å slå gjennom med motorene våre i nye markeder. Vi har tenkt å bidra til å betale tilbake de pengene moderselskapet har investert i oss gjennom den vanskelige tiden.
Selv om han mener ledelsen gjorde mye riktig i den kritiske fasen, er det innsatsen til de ansatte som har gjort dem i stand til å levere på kontraktene som er inngått.
Det skal de belønnes for.
– Vi er sponsor for Tall Ships’ Races, da blir det fest. Jeg ser frem til å gi litt tilbake til de som har vært med og bidratt.
Den nyeste dieselmotoren er 14 meter lang og 5 meter høy, har 20 sylindre og veier 125 tonn. Det er den største som noensinne er produsert i Norge. Her står den i testhallen hos Rolls-Royce i Åsane. FOTO: TOR HØVIK
– Men når dette snur tror jeg ting kan skje veldig fort, sier investeringsdirektør i Holbergfondene, Gunnar Torgersen, i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve.
Men nå snakker mange om at oljenedturen er over. Er dette tilfellet også for offshorerederiene? Er det noe som tyder på at de er på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i? Hør episoden her:
Du finner flere episoder, og kan abonnere på Det vi lever av på itunes, eller i din vanlige podkast-app.
Investeringsbeslutningen kommer etter at myndighetene i Aserbajdsjan har godkjent å forlenge levetiden til feltet Azeri Chirag Gunashli (ACG) til 2049, opplyser Equinor fredag.
– Equinor har skapt betydelige verdier i Aserbajdsjan gjennom mange år, og vi er glade for å nå denne milepælen. Sammen med operatøren BP ser vi fram til å bidra til sikker drift som vil gi kontantstrøm til Equinor i mange år, sier Torgrim Reitan, konserndirektør for utvikling og produksjon internasjonalt.
Venter start i 2023
Den nye plattformen, som heter ACE (Azeri-Central-East), vil bli integrert i dagens infrastruktur. Den utformes for å behandle inntil 100.000 fat olje per dag, og det ventes at den vil produsere inntil 300 millioner fat i løpet av levetiden.
Forventet produksjonsstart er i 2023. Equinor har en andel på 7,27 prosent i oljefeltet. De øvrige rettighetshavene er BP (30,37 prosent), SOCAR (25,0 prosent), Chevron (9,57 prosent), INPEX (9,31 prosent), ExxonMobil (6,79 prosent), TPAO (5,73 prosent), ITOCHU (3,65 prosent) og ONGC Videsh Limited (OVL) (2,31 prosent).
Planlegger mer
Equinor har vært i Aserbajdsjan siden 1992. I tillegg til beslutningen om å bygge en ny plattform ser Equinor på andre muligheter i Aserbajdsjan. Sammen med lisenspartner SOCAR planlegger selskapet å bore en avgrensningsbrønn senere i år i Karabagh-lisensen, som er et funn fra 2000. Så er planen å bore en letebrønn i Ashrafi-/Dan Ulduzu-/Aypara-lisensen.
– Equinor produserte 854.000 fat per dag utenfor Norge i fjerde kvartal 2018. Vi ønsker å vokse internasjonalt, ta på oss mer operatøransvar og søke nye vekstmuligheter. Aserbajdsjan er et viktig land for Equinor, og i løpet av de siste årene har vi klart å utvikle nye vekstmuligheter i regionen, sier konserndirektør Reitan.
Er du interessert i å vite mer om det som foregår i Nordens største selskap, anbefaler vi denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Den er spilt inn rett etter Equinors kapitalmarkeddag i februar:
Dette skriver Dagens Næringsliv.
Gjedebo-familiens salg skjer etter lang tids uenighet med Hitecvisions toppsjef og andre hovedaksjonær Ole Ertvaag.
Avtalen ble undertegnet tirsdag, og gjør Anders Christian Wilhelmsen og hans søsken til storeiere i Hitecvision. Dermed blir Wilhelmsen-familiens investeringsselskap Watrium kontrollerende eier av forvaltningsselskapet sammen med Ole Ertvaag.
– Jeg tror at det er rett for oss som familie og for Ole. Nå er vi glad for å ha funnet en ny, god eier, sier Tore Gjedebo til Dagens Næringsliv.
800 millioner
Hitecvision forvalter tilsammen fem fond med en kapital på over 45 milliarder kroner investert i olje- og gassindustrien. Det gjør Hitecvision størst i den norske oppkjøpsbransjen.
Les også: Hitecvision skal selge Apply Sørco og 11 andre oljeserviceselskaper
Ifølge Dagens Næringsliv, vil Tore Gjedebo og Gjedebo-familien få rundt en halv milliard kroner i kontanter utbetalt for sin eierandel. I tillegg kan Gjedebo få minst 300 millioner kroner ekstra om visse inntjeningsmål nås. Disse er blant annet knyttet til et nytt fond som er under etablering av Hitecvision.
Les også: Hitecvision: Dukker det opp gode muligheter, er vi klar
Som 26-åring fikk Ole Ertvaag jobb som finansdirektør i Jon Gjedebo sitt oljeserviceselskap Hitec. Der jobbet han helt til det svært vellykkede selskapet ble solgt til National Oilwell i 1999. Gjedebo og Ertvaag fortsatte samarbeidet med å etablere oppkjøpsfondet Hitecvision i 2002. Sammen eide de Real Capital, som har 61 pst eierandel i Hitecvision.
– Vemodig
Ertvaag sier til Dagens Næringsliv at samarbeidet med Gjedebo-familien er en suksesshistorie. Sammen har de skapt et forvaltningsmiljø fra null til 50 milliarder kroner. Nå er et 30 år langt samarbeid over.
– Jeg har vært sammen med Jon og familien siden jeg var 26 år. Det er 30 år. Det er på mange måter vemodig. Jeg har hatt en drøss med jobber, men alle sammen med Jon Gjedebo og hans familie, sier Ertvaag til Dagens Næringsliv.
Les stort intervju med Ole Ertvaag: Skal investere 105 milliarder de neste fire årene
Nytt bærekraftsfond
Tore Gjedebo skal blant annet bruke pengene til etableringen av et nytt bærekraftsfond kalt Playbook 17 etter FNs 17 bærekraftsmål. De er nå i en prosess hvor kapital skal hentes inn.
– Det blir spennende å etablere et nytt fond. Vi håper å hente inn 150–200 millioner dollar. Vi opplever positiv interesse fra investorer og håper å komme i mål i løpet av sommeren, sier Gjedebo til Dagens Næringsliv.
Wilhelmsen og hans søsken er barn av rederen Anders Christopher Wilhelmsen. Familien har solgt seg ut av rederivirksomheten i Awilhelmsen, og Watrium er i dag et finansielt investeringsselskap for familien. Selskapet hadde nær 3,3 milliarder kroner i bokført egenkapital ved inngangen på fjoråret.
Mandag 8. april ble produksjonen på Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet stengt. Årsaken var feil ved måleutstyr.
Onsdag skal produksjonen etter planen starte igjen på det Equinor-opererte feltet, skriver Reuters.
I første omgang skal plattformen produsere for halv maskin, ifølge Reuters.
Spotmarkedet for offshore supply-skip (PSV) var nok en gang støvsugd for skip denne helgen.
Uten en ledig PSV i sikte måtte Aker BP ta til takke med et ankerhåndteringsfartøy (AHTS).
«Island Vanguard», eid av rederiet Island Offshore, flytter vanligvis rigger.
Denne helgen måtte den inn i rollen som en av Nordsjøens mange lastebåter, med en dagrate på 195.000 for jobben.
– I helgen var det utsolgt for PSV og det var derfor et ankerhåndteringsskip kom inn. Dette vil vi se mer av ut over sommeren, og er ikke veldig unormalt slik markedet ser ut nå, sier Sølve Høyrem, daglig leder i meglerhuset Westshore.
Tror fortsatt på en god sommer
Sommeren i fjor var preget av et lavere ratenivå enn forventet. Store deler av de gode honorarene ble spist opp da flere redere ble fristet til å hente skip fra opplag, og dermed økte tilbudet og senket ratenivået.
Denne sommeren tror Høyrem kan bli annerledes.
Les også: Det er spesielt én ting offshore-rederiene må unngå for å lykkes denne sommeren
– Størrelse og alder er viktige faktorer når vi ser på skip som blir tatt ut av opplag. I PSV-segmentet er det bare en håndfull fartøy som kan komme ut. Alle ser at markedet blir stramt de neste månedene, spesielt for supply-segmentet, sier Høyrem
Det er spesielt de store supplyskipene som kan se lyst på fremtiden. I en rapport fra Hagland tidligere i år kommer det frem at store NOR-registrerte supplyskip er svært begrenset i antall, og at kostnaden for å ta dem ut av opplag er høy.
Les også: I slutten av mars var markedet støvsugd for supply-skip
Sysla har tidligere skrevet at det kan koste så mye som 15 millioner å klasse et skip ut av opplag.
«Havila Clipper» ble tatt av en terminkontrakt med Totak DK før endt kontraktsstid for å konkurrere i spotmarkedet. Foto: Havila Shipping
Tidligere i år ble «Havila Clipper» tatt ut av en terminkontrakt for å konkurrere i spotmarkedet, mens NAO Thunder og NAO Protector ble tatt ut av opplag og kom til markedet i starten av april.
Etterspørselen for sommeren ser også bra ut for rederiene. Equinor er for tiden på leting etter flere supplyskip for sommersesongen. I høysesongen vil det også være flere rigger på hyre som trenger bistand, forteller Høyrem i Westshore.
– Vi vet ikke når Equinor sluttfører sine forespørsler, men vi forventer at vi vet mer om dette rett over påske, sier Høyrem.
Mange vil ha skip
Ifølge Westshore er det flere forespørsler etter skip som enda ikke har blitt bekreftet. Bortsett fra to kontrakter på fire måneders jobb på norsk sokkel som kom tirsdag, har det ikke kommet mange lange kontrakter den siste tiden. Høyrem mener vi vil se mer av dette ut over våren.
Les også: Havila og Eidesvik sikret Equinor-kontrakter
– Vi ser en god anbudsaktivitet for supplybåter på både norsk og britisk side. Rederne har ulike strategier, noen er litt avventende, mens andre er interessert i å sikre seg kontrakter raskt, forteller Høyrem.
Selv om ratene i spotmarkedet er gode kan det være et sjansespill å ikke ha båten på lengre kontrakt. Ifølge Westshore er termkontraktene foreløpig på levelige nivåer.
– Men vi ser at det er redere som mener det er lurt å ha is i magen. Situasjonen ser unektelig positiv ut, sier Høyrem.
Vindparken i den tyske delen av Østersjøen drives av Equinor og det tyske kraftselskapet E.ON. Ifølge E24 er prosjektet blitt rundt 1 milliard kroner billigere enn ventet.
I sin åpningstale påpekte Merkel at prosjektet er viktig for Tysklands overgang til fornybare energikilder.
– Prosjektet viser det tyske bidraget, men også bidraget fra høyt utviklede industrinasjoner til utviklingen av fornybar energi, sa Merkel og takket både Frankrike og Norge for deres bidrag.
400.000 husholdninger
Parken kan levere kraft til 400.000 tyske husholdninger. Den består av 60 vindturbiner med en kapasitet på rundt seks megawatt hver.
Turbinene er utplassert i Østersjøen, mellom den tyske øya Ruegen og den svenske kysten i nord. Turbinene er installert på bunnfaste fundamenter på 23–37 meters dyp.
Engie kjøper elektrisitet
Den franske energileverandøren Engie har inngått en kontrakt om kjøp av elektrisitet fra vindparken i fire år. Denne vil bli dirigert gjennom en franskbygget understasjon, der 150 kilometer med kabler er koblet til vindgeneratorene.
I dag utgjør fornybar energi 38 prosent av Tysklands energiforbruk, og er forventet å nå 65 prosent innen 2030.
-Ikke marked for havvind i Norge
I Norge har olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg varslet at regjeringen vil legge til rette for at et eller to områder til havs kan bygges ut. Regjeringen kommer til å peke ut områder som egner seg for havvind om kort tid.
Freiberg understreker samtidig at havvind aldri kan konkurrere med mye billigere fornybar energi på land i Norge, som vind- og vannkraft. Og ifølge Freiberg vil en eventuell utbygging skje uten subsidier.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som norsk vannkraft
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Onsdag morgen melder Equinor at de har vunnet syv av 38 leteblokker i Argentina. Dette er første gang på mer enn tjue år Argentina åpner opp for leting.
Fem av leteblokkene ble vunnet alene, mens to ble vunnet me henholdsvis Total og YPF som operatører (se kart under). YPF er Argentinas ledende energiselskap.
Kart: Equinor
– Utfallet av lisensrunden er i tråd med vår letestrategi og gir oss tilgang til nytt areal i stor skala i bassenger med stort ressurspotensial, sier Tim Dodson, Equinors konserndirektør for leting en melding.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Equinor har hatt en tilstedeværelse i Argentina siden 2017 og eier andeler i flere lisenser. Det norske oljeselskapet har fra før følgende eierinteresser:
50 % eierandel i Bajo del Toro-lisensen (YPF er operatør med 50 %)
90 % eierandel i Bajo del Toro Este-lisensen (og operatør) (Gas y Petróleo del Neuquén er partner med 10 %).
50 % eierandel i solenergianlegget Guanizul 2A (G2A) i Argentina.
Per Rullestad og dei andre grunneigarane i Rullestad og Skromme Energi AS i Etne i Hordaland har eit problem.
Etter mykje diskusjon og motstand, fekk dei i 2016 konsesjonar til å byggja ut tre småkraftverk.
Grunneigarane får byggja ut tre mindre elvar som kan gje ein samla produksjon på 78 GWh, straum til rundt 4000 husstandar. Men gleda var kortvarig. Det er ikkje kapasitet i nettet til å få straumen ut.
Å byggja 26 kilometer med nye kraftliner er altfor dyrt og utelukka. Dermed var konsesjonane nær verdilause.
Men i staden for å senda krafta bort, kan det ifølgje Sintefs forskarar bli forretning av å bruka den same krafta til å produsera hydrogen lokalt.
Les også: Vil bruke småkraft til å lage hydrogen
Kinderegg ved E 134
Sintef skisserer eit reint kinderegg ved E 134. Ein treng elektrisk kraft og vatn.
Ved elektrolyse av vatnet får ein to delar hydrogen og ein del oksygen. Ein føresetnad for å lukkast er at også oksygenet kan bli omsett lokalt.
Sintef ser for seg at hydrogenet kan bli seld direkte til trafikken på europavegen frå ei pumpe, som kortreist, grønt drivstoff. Det kan også skipast ut med båt frå kaia i Fjæra, inst i Åkrafjorden.
I Fjæra, eit par kilometer frå Rullestad, ligg også Mowis store setjefiskanlegg, som forsyner heile regionen med laks til oppdrettsmerdane.
– Opne for det meste
Setjefiskanlegget er no heilt avhengig av å få oksygen levert med lastebil.
– Vi er opne for det meste. Men vi er avhengige av hundre prosent leveringsstabilitet, seier driftsleiar Signe Jordal.
I det hypermoderne anlegget, som blant anna resirkulerer alt vatnet, kan dei ha opp til 7,5 millionar fisk.
Her er fisken snart klar for livet som laks i salt vatn, men inntil vidare er det resirkulert ferskvatten med tilsett oksygen som gjeld. Foto: Rune Sævig
Jordal og dei 15 andre på anlegget må ha stålkontroll når rogn skal bli yngel, og yngelen skal veksa seg stor nok til å bli klar for salt sjø.
Kortreist oksygen
Signe Jordal likar tanken på lokalprodusert oksygen, og på at dei også kan erstatta eit dieselaggregat med kortreist hydrogen og brenselcelle.
Anlegget toler ikkje eit straumbrot, og må alltid ha eit aggregat i bakhand.
– Men for oss er sjølvsagt pris, kvalitet og leveringstryggleik heilt avgjerande, seier Jordal.
Vi ser ned på digre kar, fulle av fisk på rundt 250 gram. Her plaskar dei rundt i sitt perfekt kontrollerte miljø. Snart er dei klare for siste etappe før sløyebenken, i salt sjø.
– Vi må heile tida tilføra oksygen under trykk, for å få høg nok oksygenmetting i vatnet, seier laksesjefen ved Åkrafjorden.
Flytande oksygen kjem no med lastebil, og blir lagra på store tankar ved anlegget til Mowi. Foto: Rune Sævig
En gjenganger
Grunneigarane skal ikkje stå for kraftutbygginga sjølv, dette har dei sett ut til Småkraft. Og administrerande direktør, Halle Aslaksen, ser lyst på det.
– Dette prosjektet er eit vinn-vinn-prosjekt for alle partar. Så snart finansieringa er på plass, set vi i gang, seier Aslaksen.
Han trur arbeidet kan starte i løpet av året. Utbygginga vil ta eit par år.
Prosjektet blir då eit samarbeid mellom Småkraft, Småkraftforeningen og Sintef.
– Problemet med innestengd kraft er ein gjengangar hjå oss. Som regel gjeld det i svært grisgrendte strøk. Her ligg derimot alt til rette, med vegen, kaia og fiskeanlegget som talar for ei utbygging. Det er veldig spennande, seier Aslaksen.
Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. I denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av kan du høre at stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ:
