Norwegian Royal Salmons driftsinntekter sank med over en tredjedel sammenlignet med samme kvartal i fjor, noe som skyldes lavere solgt volum. Det operasjonelle driftsresultatet sank med 157 millioner norske kroner til 35,5 millioner.
I tillegg er det kostnadsført 12 millioner kroner til avliving av all fisk i en lokalitet, da det var påvist ILA.
Likevel klarte selskapet å øke sin operasjonelle driftsresultat per kilo slaktet fisk til 22,10 kroner, opp fra 19,29 kroner i tredje kvartal 2017. Dette skyldes lavere kostnad, selv om prisoppnåelsen på slaktet fisk ble noe lavere. Norwegian Royal Salmon solgte en tredel mindre fisk i dette kvartalet sammenlignet med fjorårets tilsvarende kvratal, ned fra 22 296 tonn til 14 945 tonn.
Norwegian Royal Salmons resultat ender på 188,2 millioner norske kroner, ned fra 221,7 millioner norske kroner i tredje kvartal i fjor.
Les også: Høy laksepris ga høy avkastning for Norway Royal Salmon
Færøysk fall
Bakkafrost har også kommet med kvartalsrapport. Det færøyske oppdrettsselskapet faller også kraftig i både slaktevolum og operasjonell driftsresultat. I likhet med Norwegian Royal Salmon opplever Bakkafrost også en oppgang på driftsresultat per slaktet kilo, opp fra 18,32 danske kroner i tredje kvartal i fjor til 19,73 kroner i år.
Selskapets omsetning går ned fra 804 millioner danske kroner i tredje kvartal i fjor til 621 millioner danske i sist kvartal. Den operasjonelle driftsresultatet eneder på 168 millioner, ned fra 251 millioner danske kroner.
Les også: Slik bygde de opp Bakkafrost
Omsetningen for boligriggrederiet Prosafe var i tredje kvartal på 73,6 millioner dollar, opp fra 68,9 millioner dollar i tredje kvartal 2017. Resultatet er fortsatt negativt, og ender på minus 108,8 millioner dollar før skatt. Dette e rlikevel en forbedring fra tredje kvartal i 2017, da tapet var på hele 635 millioner dollar, noe som stort sett skyldes store nedskrivinger.
I år skyldes underskuddet i sin helhet utgifter i renter, der det er notert et tap på 116 millioner dollar i renteutgifter. Dette er et en gangstilfelle, skriver selskapet i presentasjonen.
Lysere fremover
Flåteutnyttelsen har økt med nesten ti prosentpoeng i forhold til i fjor, opp fra 38,9 prosent til 48,1 prosent.
I tillegg stiger ordreboken.
– Aktiviteten fortsetter å ta seg opp i Nordsjøen og internasjonalt. En hovedfaktor for økningen er vedlikehold og modifikasjonsarbeid som blir iverksatt som følge av høyere oljepriser, skrivre de i meldingen.
Selskapet har i løpet av kvartalet sikret seg lengre kontrakter for både Safe Caledonia, Safe Boreas og Safe Zephyrus.
Prosafe og Cosco inngikk i august en ny avtale om en kommersiell løsning for de tre ferdigbygde riggene som ligger på Cosco-verftet i Qidong. Dette får utslag for EBITDA-en, som øker med 1,9 millioner dollar, da kostnaden for å ha riggene på verftet har gått ned.
Da oljekrisen førte til lavere aktivitet på norsk sokkel, ble det også behov for færre helikopterturer. Bedriftene som frakter arbeiderne til installasjonene, ble hardt rammet.
I årene fra 2014 til 2016 bokførte Sola-selskapet Bristow et samlet underskudd på 340 millioner kroner.
Fakta
Bristow Norway
Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel
Etablert i 1993
Het tidligere Norsk Helikopter, men ble kjøpt opp av Bristow i 2009
Hovedkontor på Sola
418 ansatte
Morselskapet Bristow Group har hovedkontor i Houston i USA
Så kom en liten opptur da det i 2017 ble et marginalt overskudd på 28 millioner kroner.
Men i det ferskeste regnskapet er tallene igjen røde. Omsetningen økte fra 1,9 til 2,1 milliarder kroner, men likevel ble det et underskudd før skatt på 48,9 millioner.
– Vi hadde håpet på bedre resultat enn i fjor, men klarte ikke det. Markedet er fortsatt veldig vanskelig, sier administrerende direktør Heidi W. Heimark i Bristow Norge til Sysla.
Selskapet har såkalt avvikende regnskapsår, og tallene gjelder derfor perioden fra 1. april 2017 til 31. mars 2018.
Små marginer
Det er flere grunner til at oppturen uteblir, men det meste handler om at driftskostnadene fortsatt er høyere enn de burde. Samtidig er prisene dårligere enn tidligere.
– I vår bransje har det alltid vært marginale marginer, men etter nedturen er det utvilsomt enda mer krevende. De fleste av våre kontrakter ble reforhandlet under krisen, og det er disse vilkårene vi nå opererer under, sier Heimark.
Giganttap for helikopterselskapene
Det siste halvannet året har Bristow vunnet og startet opp store, nye kontrakter i Bergen, Florø og Hammerfest. Det gir stabile inntekter og trygghet for de ansatte, men i oppstarten er også kostnadene høye.
– Etablering av baser og oppstart av nye kontrakter er krevende. I startfasen påvirker avtalene derfor bunnlinjen negativt, men det jevner seg ut etter hvert, sier Heimark.
Parkert etter Turøy
I april 2016 styrtet et helikopter fra konkurrenten CHC ved Turøy i Hordaland, på vei fra Gullfaks-feltet til Bergen. 13 mennesker omkom. Ulykken førte til at alle helikoptre av typen Airbus H225 Super Puma ble satt på bakken. Der står de fortsatt, og trolig kommer de aldri til å fly i Norge igjen.
Derfor har Bristow hatt fem 225-maskiner stående i hangaren på Sola. Det er kostbart å ha helikoptre på lager, og dette er ifølge Heimark en av årsakene til de røde tallene.
– De generer en del kostnader knyttet til vedlikehold, men ingen inntekter, sier Heimark.
Nå er Bristow i gang med milliardkontrakten
To av helikoptrene er nå levert tilbake, mens et tredje blir det før nyttår. Det koster imidlertid også å kvitte seg med dem.
– De skal leveres i flyvedyktig tilstand, og det medfører mange millioner kroner i oppgraderinger, sier Heimark.
Fortsatt usikkert
– Hvordan ser det ut framover?
– Høyere oljepris gjør at oljeselskapene igjen investerer på norsk sokkel. Det er positivt for oss. Men lave rater medfører at vi fortsatt må snu alle steiner for å redusere kostnadene, sier Heimark.
Det betyr også at de 418 ansatte må belage seg på moderate lønnsoppgjør framover.
– Vi må holde igjen på lønnsutvikling og særavtaler, i tillegg til ytterligere forbedring av måten vi jobber på. Vi ønsker også dialog med våre kunder for å utvikle mer lønnsomme konsepter for framtiden, sier Heimark.
Furat Gebory er tillitsvalgt for Lederne i Bristow Norge. Han er ikke i gang med lønnsforhandlingene ennå, og vil ikke starte dem i media.
– Generelt kan jeg si at fagforeningene er innstilt på å komme fram til gode løsninger sammen med ledelsen. Det er fortsatt vanskelige tider, men jeg føler vi er på riktig vei, sier Gebory.
Direktør Heimark kan ikke garantere at det blir overskudd i neste regnskap heller.
– Dette er også et tøft år, men vi jobber hardt for å levere best mulig resultat, sier hun.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_1571', '100234453S1',{graph:true,finance:true,shareholders:true,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Med unntak av vær og vind, vil mange hevde at jobben på en supplybåt er ganske forutsigbar.
Men av og til kommer det noen oppdrag helt utenom det vanlige, slik som det mannskapet på det to år gamle forsyningsskipet Stril Mar avsluttet i helgen.
– Søndag la de til kai her på Tasta, og jeg har nettopp vært om bord og snakket med dem. Der var det bare glade ansikter.
Det sier Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i familieeide Simon Møkster Shipping, med hovedkontor i Stavanger.
Ble med i gigantøvelse
Stril Mar laster containere i Namsos. Foto: Forsvaret
23. oktober gikk båten til 400 millioner kroner inn som sivilt støtteskip under den gigantiske militærøvelsen Trident Juncture, som finner sted i Norge i disse dager.
Øvelsen er den største som er avholdt her til lands siden den kalde krigen, og samler rundt 50.000 deltakere, 250 luftfartøyer, 65 skip og 10.000 landkjøretøyer fra 31 nasjoner, ifølge Forsvaret.
Oppdraget til Stril Mar gikk ut på å få om bord folk fra MARCSS (Maritime Combat Service Support), som brukte fartøyet som plattform for lett vedlikehold og etterforsyning av drivstoff og logistikkstøtte under øvelsen.
Det skriver Forsvaret i en artikkel på sine nettsider.
Lastet i Namsos
– At vi får testet ut denne kapasiteten under Trident Juncture, gjør Forsvaret enda bedre i stand til å støtte fartøy som er ute i operasjoner. Samtidig får vi testet beredskap og sivilsamfunnets evne og vilje til å støtte Forsvaret i rammen av totalforsvaret, sier sjef for MARCSS, kommandørkaptein Frode Staurset ifølge artikkelen.
Fartøyet ble lastet med containere, materiell og personell i Namsos. Med Stril Mar i operasjon kunne Forsvaret blant annet etterforsyne med drivstoff der det skulle være nødvendig.
Containerne tas om bord på det 1030 kvadratmeter store lastedekket. Foto: Forsvaret
Forsvaret peker på at Stril Mar har en størrelse og kapasitet som gjør det egnet til å støtte Marinens operative enheter.
– Det er viktig å merke seg at dette er et testprosjekt som vi skal evaluere i ettertid. Men så langt ser det ut til å gi god effekt, sier kommandørkaptein Staurset.
Konkurranse om oppdraget
Anne Jorunn Møkster er i alle fall strålende fornøyd med det 12 dager lange oppdraget.
Stril Mar i dagslys. Foto: Simon Møkster Shipping
– Det er veldig spennende å få gjøre en helt annerledes type jobb, sier hun til Sysla.
Stril Mar vant kontrakten i spotmarkedet, hvor kontraktene gjerne bare er en uke eller to i lengde, og prisen avgjøres av hvor mange båter som konkurrerer om jobbene.
Møkster vil ikke ut med raten for denne jobben, men sier den gjenspeiler markedet.
– Det har vært konkurranse på denne jobben og. Men når vi hadde muligheten til å bistå i en slik øvelse er det i seg selv spennende, og kanskje gir det muligheter for fremtidige jobber også, sier hun.
Skip solgt og i opplag
Ifølge meglerhuset Westshore var oktober måned den travleste siden juli 2015 når det gjelder antall slutninger, altså kontrakter som ble inngått.
Ratene – det rederen får betalt for oppdraget – nådde også en etterlengtet topp til oktober å være.
Ifølge Westshore har ikke de gjennomsnittlige ratene i oktober vært høyere siden 2011.
Likevel forbereder offshorerederiene seg på en tung vinter. Møkster la Stril Neptun i opplag i september i år. Stril Pioneer har ligget i opplag over ett år.
Stril Power ble solgt fra opplag i februar.
Klikk her for å se oversikten over hele flåten til Stavanger-rederiet.
Kunden er ikke oppgitt.
I tillegg til de fire månedene inneholder kontrakten en opsjon på ytterligere en måned. Skipet vil brukes for boligtjenester og walk-to-work-plikter.
Polar King og Polar Onyx har også kontrakter over lengre tid, og den nye kontrakten styrker ordreboken til GC Rieber Shipping.
– Dette er den beste eksportmåneden for norsk sjømat noensinne. Eksportverdien for oktober i år er 600 millioner kroner, eller 6 prosent, over forrige verdirekord fra oktober 2016, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.
Det samlede eksportvolumet var 12 prosent lavere i oktober enn i samme måned i fjor, men verdien av sjømateksporten økt med 10 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 2,2 millioner tonn sjømat til en verdi av 80,7 milliarder kroner – 6 prosent økning i volum og 4 prosent, tilsvarende 3,2 milliarder kroner, i verdi.
Også norske lakseeksport nådde ny «all time high» i oktober, ifølge Sjømatrådet. 104.000 tonn laks for 6,5 milliarder kroner ble sendt ut av landet.
– Oktober måned slår alle rekorder, og det har flere årsaker. Det var en litt svak septembermåned, men eksporten har tatt seg kraftig opp nå i oktober. Polen og Nederland, som først og fremst er videreforedlingsmarkeder, hadde i oktober en volumvekst på henholdsvis 43 og 29 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges Sjømatråd.
Den norske lakseeksporten økte i volum med 8 prosent og i verdi med 15 prosent, tilsvarende 827 millioner kroner, fra oktober i fjor. Aandahl mener prisøkningen skyldes at etterspørselen etter norsk laks igjen vokser internasjonalt. Polen og Frankrike var de største markedene for laks.
Hittil i år har Norge eksportert 862.000 tonn laks for 55,8 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 7 prosent, mens verdien økte med 5 prosent eller 2,5 milliarder kroner, fra samme periode i fjor.
Politiet fikk melding om lekkasjen fra Equinor klokken 22.26 lørdag. Først ved 6-tiden søndag morgen, var lekkasjen blitt lokalisert høyt oppe i et kjøletårn på anlegget.
-Det var en vifteventil som var lekk og dette var registrert av gassdetektorene på anlegget. Alt har fungert som det skulle, forteller operasjonsleder Jan Arne Pettersen i Finnmark politidistrikt til NTB.
Det var aldri aktuelt med evakuering av verken bebyggelse eller arbeidere på Melkøya i forbindelse med lekkasjen.
På anlegget på Melkøya foregår det mottak og prosessering av LNG (liquefied natural gas), naturgass på norsk, fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, opplyser Equinor på sine nettsider.
2019 blir et festår på verftet på Stord.
Verftet, som startet opp i 1919 som produsent av sildolje og sildemel, og begynte å bygge båter etter krigen. Båtene vokste i takt med verftet, og utfra Stord seilte nyflukne supertankere på 286.000 dødvekttonn.
Etter oljekrisen i 1973 kansellerte skipsredere 11 skip de hadde bestilt fra verftet, tok de steget over olje- og gassindustrien. De siste 40 årene har verftet levert store bygg til olje- og gassfelt på norsk sokkel.
Med andre ord har Kværner Stord historisk sett vært gjennom en rekke omstillinger. Klubbleder Amram Hadida tror verftet i fremtiden også må finne nye næringer å levere til.
– Blir det 100 år til for Kværner Stord?
– Kværner vil bestå, om ikke akkurat innenfor olje- og gassnæringen, men eventuelt innen nye industrier. Gjennom det grønne skiftet må man basere seg på den eksisterende teknologien vi har i dag. Når det er sagt, er det ingenting som tilsier at behovet for olje kommer til å avta de kommende tiårene, sier Hadida.
Les også: Bygger sitt fjerde understell til gigantfeltet
Amram Hadida. Arkivfoto: Camilla Aadland
Sikter på 10 milliarder i omsetning
Han forteller at det generelt er god stemning på Kværner, i et år der pilene peker oppover.
SE VIDEO: Her stiller 1.100 folk seg opp:
Her samles 1100 arbeidere for å markere et århundre på Kværner Stord. from Sysla on Vimeo.
Da kvartalsresultatene ble lagt frem 23. oktober, sa Kværner-sjef Karl-Petter Løken at utsiktene var mye bedre nå målt mot fjoråret. De har som ambisjon om å øke omsetningen til over ti milliarder innen noen år. I 2017 var omsetningen på 6,5 milliarder kroner.
Kværner vil fortsette å ha hovedvirksomhet innenfor olje- og gassegmentet fremover, men Løken uttrykte ambisjoner om å vokse også utenfor det segmentet.
Les også: Har spart inn halve kostnaden til «Storen» på Stord
Bekymret for fremtiden
Fagforeningsleder Hadida har også et positivt syn på driften i selskapet frem til 2022, men er mer opptatt av hvordan de skal rekruttere industriarbeidere i framtiden.
– Det er vanskelig å få inn kvalifiserte medarbeidere til oss, så fremtiden bekymrer meg. Kværner har kjørt rekruterringskampanjer, men tilgangen på kompetente fagarbeidere er liten. Dette kan ha flere forklaringer: Folk som mistet jobben under oljekrisen kan være at ikke søker seg tilbake, bedriftene lener seg mer mot innleid arbeidskraft, eller ungdommen kan være skremt av svartmaling av oljeindustrien i media. Vi skal fortsatt leve av olje fremover, sier han.
– For å ta et eksempel: Skal du rekruttere industrimalere, finnes det kun en plass i Norge å utdanne deg til industrimaler, og det er i Bodø. Ungdommer ser ikke dette som veldig attraktivt, og hvorfor det? Vi må jobbe mer i lag med det offentlige. Svartmalingen er en rød tråd fra krisen der 20.000 arbeidsplasser forsvant fra industrien, kombinert med at bedriftsledere lener seg mot innleid arbeidskraft.
Prestisjeskipet Kronprins Haakon skulle etter planen vært levert og døpt allerede 22. mars i år. På grunn av det som ble beskrevet av Polarinstituttet som usikkerhet rundt ferdigstilling og overtakelse, ble det hele forsinket.
Fikk du med deg at Kronpris Haakon var på istesting i isøde på Svalbard?
– Med store kompliserte prosjekter er det små vanskeligheter i avslutningen, og derfor har vi utsatt dåpen. Det er ting ved båten som gjør at den ikke er ferdig og klar til overtakelse, sa direktør ved Polarinstituttet til Sysla, Ole Arve Misund, tidligere i år.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon blir ikke ferdig i tide
Fakta
Forlenge
Lukke
Kronprins Haakon
• «Kronprins Haakon» er bygd ved verftet Fincantieri i Italia.
• 100 meter lang
• Toppfart på 15 knop
• Plass til mannskap på 15 og 35 forskere og teknikere.
• Utstyrt med moon pool (luke i skroget) som kan åpnes til åpent vann
• Kan operere to helikoptre, fjernstyrte undervannsfartøy (ROV) og selvstyrte undervannsfartøy (AUV)
Nå er dåpsdatoen satt
Nå kan sjefen endelig bekrefte at dåpsdatoen er satt. Lørdag 17. november klokken 12:15 døper H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandra prestisjeskipet «Kronprins Haakon».
Både H.K.H. kronprins Haakon, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og fiskeriminister Harald Tom Nesvik skal tale under dåpsseremonien i Tromsø. Det hele blir sendt på riksdekkende fjernsyn.
– Dette blir en gledens dag for hele polarnasjonen Norge, sier Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund i en melding.
Direktør ved Polarinstituttet, Ole Arve Misund, sammen med kaptein Karl Robert Røttingen. Foto: Elin Vinje Jenssen
Første tokt er gjennomført
Men skiper har allerede vært på sitt første ordinære tokt. Etter forsinkelser, verftskluss og grundig istesting rundt Svalbard, seilte råskinnet på forskningstoktet «Arven etter Nansen» i august i år.
Les også: I kveld seiler prestisjeskipet Kronprins Haakon på sitt første offisielle tokt
Formålet med toktet var å skaffe gode bilder av variasjonen i økosystemet i Arktis. Skipet seilte i østlige Barentshav, og skulle etter planen langt inne på isen nord for 82 grader nord.
Oppmerksomheten rundt toktet har var såpass stor at rundt 20 forskere som meldte sin interesse, ikke fikk plass på toktet, ifølge Misund.
Prislapp: 1,4 milliarder
Det var i 2012 at den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy, da et slikt moderne skip ville gjøre det lettere å forske mer på havområdene både på Nordpolen og Sørpolen. Over statsbudsjettet i 2013 ble pengene bevilget.
Skipet har kostet 1,4 milliarder kroner, og skal ha et mannskap på 15-17 mennesker, og plass til 35 forskere. Marsjfarten er på 15 knop, skipet kan gå igjennom en meter tykk is, er 100 meter lang, 21 meter bredt og kan seile 65 døgn kontinuerlig på marsjfart.
Norsk Polarinstitutt eier båten, mens Havforskningsinstituttet skal stå for driften. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet vil være den største brukeren av skipet. Hjemmehavnen er i Tromsø.
– Dette gjør meg til optimist. Når hele varehandelen går sammen med forbrukerne om å løse miljøproblemer, da skal vi få til mye. Ambisiøs miljøpolitikk vil alltid være nødvendig, men det er når næringslivet selv tar tak at de store resultatene kommer. Jeg gleder meg fryktelig til å være med på dette, sier Rasmus Hansson i en pressemelding.
Handelens Miljøfond er varehandelens nye store miljøsatsing og ble stiftet i fjor. Ambisjonen til fondet er å bli Norges viktigste private bidragsyter for å redusere forsøplingen og øke ressursutnyttelsen av plast.
