Kategoriarkiv: Offshore.no

Fiskeriministeren ser på tiltak knyttet til lakselus-behandling

Beskjeden kom fra fiskeriministeren under et møte fredag med representanter fra lakseprodusentene. – Det er viktig at vi har et føre-var-perspektiv. Jeg har derfor varslet at vi nå vil se på ulike tiltak knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling. Konkret hva dette dreier seg om, må vi komme tilbake til, sier Nesvik. Han legger til at regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig vekst i næringen. – Det vil alltid være et visst behov for å bruke legemidler i oppdrett, men vi skal ikke ha en bruk som gir uakseptable effekter på miljøet. Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte Til stede fra næringen var representanter fra foreningen Sjømat Norge, organisasjonen Sjømatbedriftene og Norsk Industri. Ulovlige utslipp Lakseprodusentene viser til at det har vært nedgang i bruk av lusemidler. Møtet med næringen er kommet i stand etter at pressen har skrevet om ulovlige utslipp av kjemikalier og legemidler. Norges Fiskarlag krever at Fiskeridirektoratet påtaler og sanksjonerer brudd på utslippsregelverket knyttet til lakselus. Utslippene har skjedd nær rekefelt og gyteområder. Flere oppdrettere har innrømmet brudd på regelverket.

Hitecvision vil investere milliarder og vokse kraftig på britisk sokkel

Milliardene sitter løst i oppkjøpsfondet Hitecvision om dagen. Torsdag ble det kjent at selskapet kjøper opp britiske Cieco Exploration & Production for drøyt 3 milliarder kroner. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken. Ifølge avisen har fondet totalt investert 40 milliarder kroner de siste årene. Fakta Hitecvision Etablert som oppkjøpsfond i 2002 av Ole Ertvaag og Ola Sætre, men Hitec-historien går tilbake til 1985. Hovedkontor i Jåttåvågen i Stavanger. Investerer i selskaper i olje- og gassindustrien. Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen. Har en forvaltningskapital på om lag 45 milliarder kroner. – Dere er offensive for tiden? – Ja, det er vi alltid. Det er spennende tider, sier seniorpartner Gunnar Halvorsen til Sysla. 15 milliarder Cieco blir en del av Hitecvisions britiske oljeselskap Verus Petroleum, som det skal satses kraftig på framover. Ifølge Halvorsen er det allerede planlagt investeringer for 15 milliarder kroner i den eksisterende virksomheten. I tillegg kan det komme nye oppkjøp. – Dukker det opp gode muligheter, er vi klar. Det kan skje både gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Vi ønsker å etablere oss mye sterkere der, sier Halvorsen. Storbritannia blir nemlig et viktig satsingsområde for oppkjøpsfondet i årene som kommer. Derfor er det også etablert nytt London-kontor med tre medarbeidere, ledet av John Knight, som tidligere var konserndirektør i Statoil. Hovedårsaken er at britisk sokkel er aldrende, noe som betyr at de gjenværende prosjektene og feltene er mindre enn tidligere. Det gjør at nye investeringer er mindre aktuelt for de tradisjonelle oljegigantene, som trenger å fylle på med større prosjekter. – De store selskapene erkjenner dette, og reduserer sin virksomhet der. Dette åpner opp for oss. Vi er en mindre aktør som ser potensial i mindre prosjekter, og vi har kapitalen som trengs for å utvikle dem. Forsinket av oljekrisen – De neste to årene kommer det til å skje en stor endring i aktørbildet på britisk sokkel. Det vil vi være med på. Dette er de samme mekanismene vi har begynt å se hjemme på norsk sokkel, men utviklingen har kommet lenger på andre siden av Nordsjøen, sier Halvorsen. Han mener det naturlige ville vært at endringene på britisk sokkel skjedde allerede for flere år siden, men at oljekrisen satte en stopper for det. – Oljeprisen ble så lav at det var vanskelig for selskapene å selge feltandeler. Nå er oljeprisen høyere, og da skjer det, sier Halvorsen. Da oljeprisen nådde bunnen i januar 2016, kostet et fat nordsjøolje mindre enn 30 dollar. I dag ligger prisen like under 80 dollar fatet. Forlenger levetiden Også hjemme i Norge har Stavanger-selskapet vært aktive de siste årene. I fjor ble den amerikanske giganten Exxon Mobils egenopererte felt kjøpt opp av Hitec-selskapet Point Resources for om lag åtte milliarder kroner. Og tidligere i år ble det kjent at Point Resources skal slås sammen med Enis norske virksomhet og bli det nye selskapet Vår Energi, som vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter. Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp – Hva betyr det for bransjen at nye aktører, som dere, overtar for de etablerte selskapene? – Det positive er at vi og lignende aktører ønsker å investere kapitalen vår i eksisterende felt som andre ikke lenger ser potensial i, sier Halvorsen. Han viser til feltene Balder og Ringhorne i Nordsjøen som eksempler på dette. Feltene var en del av Exxon Mobil-porteføljen Point Resources overtok i fjor. – Exxon Mobil hadde planer om å stenge disse feltene i 2025, men nå ser vi liv der helt til 2040. At nye aktører kommer inn, bidrar til å forlenge livet til felt på norsk sokkel. Skal kjøpe mer Halvorsen tror det samme vil skje i Norge som i Storbritannia, men ikke fullt så raskt. – Når prosjektene blir mindre, egner de seg for en annen type aktører. Vi ser det allerede litt med Aker BP, samt for eksempel Shell, Total og Exxon, som selger seg ned. Dette vil vi se mer av, sier han. Investoren får ros av oljeministeren Framover er det derfor grunn til å vente nye milliardinvesteringer fra Hitecvision. – Absolutt, vi er veldig offensive, sier Halvorsen. – Når kommer neste oppkjøp? – Du får vente og se.

Skal bygge Europas største landstrømanlegg

Det kommer frem i en pressemelding fra de to aktørene. BT skrev torsdag om planene for det nye anlegget som skal kunne betjene tre cruiseskip med landstrøm samtidig. – Ambisjonen er at anlegget skal stå klart ved starten av cruise-sesongen i 2020. I tillegg vil vi med støtte fra Bergen kommune ta i bruk et mobilt anlegg som kan betjene cruiseskip som er klare for landstrøm allerede i 2019, sier havnedirektør Johnny Breivik. Det nye selskapet skal utvikle og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, sier konserndirektør i Innovasjon og Utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken. – Bergen er et naturlig sted å starte, men det er helt klart et mål å bidra til at landstrøm blir standard i alle havner, sier Velken.

Større funn enn antatt for Aker BP som nå jakter mer olje i Nordsjøen

I april i år ble det klart at Saipem-riggen «Scarabeo 8″ vant flere borekontrakter. Først boret den på Tyttebær og Coeus for Shell, deretter Jasper for Total. Nå er riggen i gang med en 23 dagers lang borekampanje for AkerBP. I kontrakten med Aker BP ligger det boring av inntil fire brønner. Nå i september startet borekampanjen i nærheten av Frosk-funnet som ikke ligger langt fra Alvheim og Bøyla. Lukter mer olje I vinter meldte AkerBP om langt større oljeanslag for Frosk-funnet enn tidligere antatt. Da kom det fram at funnet inneholdt mellom 30 og 60 millioner fat oljeekvivalenter, tidligere var det anslått et sted mellom 3 og 21 millioner. Konstellasjonen Aker BP har fått vind i seilene etter at Det norske og BP Norge slo seg sammen til Aker BP i juni 2016. «Scarabeo 8» eies av Saipem, som igjen eies av den italienske oljekjempen Eni. Riggen lå en lenger periode i opplag i Ølen, men kom i arbeid igjen i april i år. Foto: Eni    

Color Line innstiller avganger på grunn av uværet

Telemarksavisa skriver at avgangen med Superspeed fra Larvik til Hirtshals fredag klokka 17.30 er innstilt. Ifølge Color Lines ruteoversikt er også avgangen Kristiansand–Hirtshals klokka 16.30 innstilt. Naturlig nok er også returavgangene fra Hirtshals klokka 20.45 og 22.15 innstilt. DFDS opplyser til NTB at deres avgang fra Oslo til København går til planlagt tid klokka 16.30 fredag, men at skipet forlenger tiden i Oslofjorden, slik at de unngår den verste stormen i høy sjø. Den varslede vinden har ført til at farenivået er høynet til oransje–det nest høyeste nivået. Både politiet og brannvesenet ber folk om å ta nødvendige forholdsregler før vinden setter inn for fullt utover fredagen. – Det kommer et nytt kraftig lavtrykk inn mot Sør-Norge. Denne gangen er det Rogaland, Sørlandet og Østlandet som blir hardest rammet. Utover fredag vil vinden øke på til full storm, vi får vindkast helt opp i 45 meter per sekund, sier statsmeteorolog Kristian Gislefoss til Yr.

Farvel, fossilbil

Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Fossilbiler må ut innen 2030 Skal 1,5-gradersmålet være innen rekkevidde, må alt nybilsalg av diesel- og bensinbiler stanses i EU innen 2030, melder The Guardian. Hybridbiler bør på sin side ikke selges etter 2037. Dette ifølge en ny rapport fra Det tyske lufts- og romfartssenteret, DLR. Selv om flere EU-land har satt mål for stans av fossilbilsalg, er det kun Tyskland og Nederland som matcher dette kravet. Men selv om man klarer å gjennomføre dette, mener ekspertene fra DLR at det bare er 50 prosents sjanse for at bilindustrien bidrar tilstrekkelig til 1,5-gradersmålet. Skal sjansen økes til 66 prosent, må ingen nye fossile biler selges i 2025, altså tilsvarende Norges mål. For EUs del er det i praksis umulig, mener DLR. Uansett må EUs bilfabrikanter ta seg sammen: Ifølge Bloomberg New Energy Finance sin rangering av elbil-produsenter dankes de nemlig kraftig ut av kinesiske konkurrenter. BMW kaprer tredjeplassen, mest takket være salg av plugin-hybrider. De er likevel milevis bak kinesiske BYD og BAIC. Tesla er for øvrig ikke med på rangeringen. De selger fortsatt for få biler globalt til å nå opp i dette selskapet. Tropiske orkaner rammer de fattigste hardt Florence og Mangkhut herjet hver sin del av verden sist uke. Ifølge The New Republic viste de også hvordan konsekvensene av klimaendringene rammer skjevt økonomisk, geografisk og sosialt. Spesielt tyfonen Mangkhut, preget av kraftige vinder, rammet fattige områder spesielt hardt. Stormen har også påvirket matproduksjonen. 250.000 tonn ris gikk tapt i tyfonen bare på Filippinene melder Reuters, vesentlig mer enn det som var fryktet. Mangkhut har i tillegg gjort store skader i Guangdong-provinsen i Kina, også et viktig område for risproduksjon. Channel News Asia spår at stormen kan få ringvirkninger på lengre sikt for matforsyningen over store deler av Sørøst-Asia. For øvrig: Var de enorme nedbørsmengdene i Florence bare nok en tilfeldig tusenårshendelse? Eller en konsekvens av global oppvarming? Dette kan du lese mer om på Inside Climate News, Carbon Brief og i Washington Post. Apropos: Det er ett år siden orkanen Maria ødela store deler av Puerto Rico. Antakelig døde nærmere 3000 som følge av uværet. Rolling Stone har gått gjennom hvordan og hvorfor det gikk så galt. En tragisk, og i dette tilfellet godt fortalt historie. Vi styrer mot 6-13 meters havstigning Vi kan med dagens oppvarming være i ferd med å starte en betydelig nedsmelting av deler av isen i Antarktis. Det kan over tid få havet til å stige 6-13 meter over dagens nivå, melder Washington Post. I en ny artikkel i Nature har forskere analysert sedimentlag nær iskanten i Antarktis, som viser at en senkning i terrenget kalt Wilkes Subglacial Basin har vært isfritt eller dekket av mye mindre is i historisk varmere perioder med høyere havnivå. Problemet er at i flere av disse periodene, som en for bare 125.000 år siden, var jorden bare litt varmere enn den er i dag. Og da var altså havnivået mange meter over dagens. Det forskerne ikke kan si ut fra dataene de har, er hvor lang tid nedsmeltingen vil ta denne gangen. Sol+batterier blir billigere enn gass Selv der solen nesten alltid skinner, er det utfordrende å sikre balansert strømforsyning. Derfor sper solenergileverandører gjerne på med gasskraft på kvelds- og nattestid. Men nå melder Bloomberg New Energy Finance (BNEF) at lavere batterikostnader fører til at solfarmer med batterilagring kan konkurrere ut gasskraft. I første omgang gjelder dette for i solrike områder som det sørvestlige USA. BNEF-analytiker Hugh Bromley mener imidlertid dette er noe vi antakelig vil se stadig mer av også andre steder. Dieselbruk har rundet toppen i Kina Dette ifølge det statlige kinesiske oljeselskapet CNPC. De spår også at kinas bensinforbruk vil nå toppen i 2025, melder Reuters. Oljeetterspørsel antas å toppe innen 2030. Som Wall Street Journal melder de seg på i et tett felt av sprikende prognoser for oljens fall. Mest optimistiske per idag er Carbon Tracker Initiative og DNV GL som spår topp alt i 2023, som vi meldte sist uke. Ikke alle er overbevist: Dan Eberhart, oljekommentator og sjef for oljeserviceselskapet Canary, LLC, avviser blankt prognosene fra Carbon Tracker og DNV GL.

Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula

De fleste mennesker må fra tid til annen erkjenne at nok er nok. Knut Nesse (50) har kommet til et slikt punkt. Fakta Knut Nesse Fra Bryne. Født i 1967. Gift med Brit-Anne, to voksne barn. Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år. Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren. I drøyt seks år har han vært en av svært få nordmenn på toppen i internasjonalt næringsliv. Bryne-buen har ledet den nederlandske giganten Nutreco, som produserer fôr til husdyr og fisk, har 12.000 ansatte i 35 land og omsatte for 60 milliarder kroner i fjor. Stavanger-selskapet Skretting er en av bærebjelkene i konsernet. Men nå er det altså over. Denne uken gikk Nesse ut av hovedkontoret i Amersfoort for siste gang. – Jeg slutter med blandede følelser. Jeg liker veldig godt denne næringen og har fått mange gode relasjoner. Jeg har vært i selskapet i 23 år, så det var en veldig vanskelig beslutning, sier Nesse til Sysla. Hjem til fjord og fjell – Hvorfor slutter du? – De siste tolv årene har det vært veldig mye jobbing, med 150 reisedøgn i året og høyt tempo. Jeg sammenligner det litt med toppidrett. Man ser ikke nødvendigvis ut som en toppidrettsutøver, men må nærmest leve som en. – Jobben krever ekstrem dedikasjon. I jula spurte vi oss om det var slik vi ville leve resten av livet, og kom fram til at vi ønsket mer balanse i hverdagen. I tillegg fikk jeg signaler fra legen om at det kunne være lurt å legge om livsstilen. Summen av alt førte fram til beslutningen. Fakta Nutreco Hva: Dyre- og fiskefôrprodusent. Hovedkontor i Amersfoort i Nederland. Ble tatt av børs for tre år siden. Eies i dag av Fentener van Vlissingen-familien, som er blant Nederlands rikeste. I tall: 12.000 ansatte i 35 land. Omsatte for 60 milliarder kroner i 2017. Navnet Nutreco er satt sammen av nutrition (næring), ecology (økologi) og economy (økonomi). Samtidig legger ikke Nesse skjul på at han lengter hjem etter seks år i Nederland. Tidligere har han og familien også bodd til sammen fire år i Chile og Kina. – Jeg savner tilgangen til fjell, skiløyper og fjorder. Og gamle venner. Man setter stadig mer pris på det norske når man bor i utlandet, det er iallfall min erfaring. Det blir kjekt å bo fast i distriktet igjen, vi skal bygge hus på Bryne. Jeg har vært gift med kona i 26 år, og huset blir vårt hjem nummer 11. Dette blir det siste, sier Nesse. Kona Brit-Anne sa opp jobben i Norge og ble med flyttelasset sørover for seks år siden. – Hun har vært sjef for støtteapparatet, sier ektemannen. Sopet fabrikkgulvet Veien til toppen var annerledes enn for mange andre i slike posisjoner. Da han var ferdig på Bryne Gymnas i 1986, fikk Nesse sommerjobb som ryddegutt på Skrettings fiskefôrfabrikk i Hillevåg. Der skulle han sope gulvet. – Etter hvert ble jeg spurt om jeg ville lære å styre produksjonsanlegget. Betingelsen var at jeg ble værende ett år, noe som passet meg greit. Ryddegutten som gikk til topps Da han noen år senere var ferdig med økonomiutdannelse på BI, fikk Nesse fast jobb i bedriften. Han arbeidet med økonomistyring, logistikk, salg og markedsføring – før han endte opp i ledelsen. Allerede som 38-åring ble han sjef for Skretting og en del av Nutrecos konsernledelse. – Jeg gjorde mye forskjellig. Jeg ble ikke supergod til noe, men lærte litt om alt. Det har vært en viktig ballast som leder. Jærbuen har ikke reflektert spesielt mye over at han som norsk toppsjef i utlandet er medlem av en eksklusiv klubb. – Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli toppleder. Jeg kommer fra normale kår på Bryne og var første generasjon akademiker i min familie. Jeg vokste nærmest inn i stillingen. Men det er jo gøy å være én av få i en slik posisjon, sier han. I 2007 kunne administrerende direktør Knut Nesse juble for produksjonsrekord i Skretting. Siden har selskapet vokst kraftig. Foto: Jan Tore Glenjen Ingen pengeproblemer Før Nesse flyttet til Nederland, var han spent. Ville han med sin norske lederstil og jærske lynne være for ydmyk i et internasjonalt miljø med spissere albuer enn hjemme? – Hvordan gikk det? – Miljøet er kaldere og mer konkurransepreget enn hjemme, og det kan bli litt ensomt på toppen. Jeg løste det ved ikke å bli en del av “gutteklubben grei” i Nederland. Når det gjelder lederstil, har jeg nok vært fast i sak, men mild i form. Det har ikke endret seg. Men jeg har vært målbevisst på vegne av organisasjonen, sier Nesse. Fakta Knut Nesse Fra Bryne. Født i 1967. Gift med Brit-Anne, to voksne barn. Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år. Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren. Det kan blåse på toppene, men å være sjef i utlandet er svært gunstig økonomisk. Ifølge skattelistene fikk Nesse utbetalt 13,3 millioner kroner i 2016, som er siste tilgjengelige år. I 2015 fikk han 17,9 millioner. – I Nederland er nivået på lederlønningene litt høyere enn hjemme. Det betyr at jeg er økonomisk uavhengig i dag, og det er jo helt fantastisk. – Betyr lønnen noe for motivasjonen? – Nei. Det er en positiv bieffekt av jobben, men driven og dedikasjonen kommer fra et annet sted. Det handler om å sette seg mål sammen med organisasjonen, og nå dem, sier Nesse. Plastkrise Hva gjør man så når man trapper ned fra toppjobb og millionlønn som 50-åring? Knut Nesse skal redde havet. Han er styreleder for det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene. Fra nyttår går han inn i en 50 prosent stilling som administrerende direktør. Det er pekt ut ti dominerende havbruksselskaper som kan påvirke utviklingen. Seks av selskapene er asiatiske og fire vestlige, deriblant Nutreco og norske Marine Harvest. – Denne jobben oppleves litt som et “mission” for meg, sier Nesse. Han er spesielt opptatt av plast i havet. – I dag er det ett kilo plast per fire kilo fisk i havet. Prognosene viser at det vil bli ett kilo plast per kilo fisk om vi ikke endrer adferd. Det gir enorm forsøpling, og når plasten brytes nes, tas den opp av fisken. – Vil vi at næringen skal vokse videre, må vi stoppe plasten i tide. Ryddedager langs strendene er prisverdige, men løser ikke problemet. Bedriftene som er storforbrukere av havet, kan spille en viktig rolle ved å bidra til at ny renseteknologi blir tilgjengelig, sier Nesse. Kronprinsesse Victoria på besøk i Stavanger i sommer. Foto: Kristian Jacobsen. Kongelige kretser Gjennom Seabos-arbeidet har han også fått et nært forhold til Sveriges kronprinsesse Victoria, som er organisasjonens beskytter. – Hun er genuint interessert i saken, og det er ekstremt positivt at hun engasjerer seg. Da vi nylig var i Japan, var hun med på alle arrangementer. Og hun tok tog sammen med oss mellom byene. Vi har mye kontakt i forbindelse med møtene, og hun er veldig tilgjengelig. Men det er ikke akkurat sånn at vi sender sms-er til hverandre i det daglige. Kronprinsesse Victoria til Stavanger for å snakke havets sak Foruten Seabos-arbeidet har Nesse framover tenkt å hjelpe bedrifter hjemme på Jæren. – Jeg vil bistå bedrifter som må ut i verden for å vokse videre. Jeg har fått en del utenlandserfaring og tror jeg har noe å bidra med, for eksempel gjennom styreverv, sier han. Enig i kritikk Oppdrettsbransjen er omstridt og får mye kritikk. I Norge handler det i stor grad om lakselus og fisk som rømmer fra anleggene. – Jeg har ikke problemer med den kritikken, og tror ikke det er så mye feil med den. Situasjonen knyttet til både lus og rømming må forbedres før næringen fortjener å vokse. Men vekst kan også skje gjennom ny teknologi, som lukkede anlegg. Jeg er optimist og tror vi kan få et gjennombrudd innen fem år, sier Nesse. – Kvinnene vil ikke til topps Han mener imidlertid bransjen har et ufortjent dårlig rykte når det gjelder antibiotikabruk. – Dette var et problem i Norge fram til tidlig 90-tall, men er i praksis borte nå. Likevel hører vi fortsatt snakk om det 25 år senere. Det betyr at bransjen ikke har vært god nok til å få ut budskapet, sier Nesse, som likevel erkjenner at antibiotika er et betydelig problem andre steder i verden. – Tar bransjen kritikken på tilstrekkelig alvor? – Ja, jeg mener de fleste selskaper er ydmyke overfor kritikken. Jeg tror også noen er frustrerte over at gamle sannheter henger igjen. Men man får det omdømmet man fortjener, og det betyr at kommunikasjonen har vært for dårlig. Det er ikke vits å synes synd på seg selv. Sprekker han? Skretting er stjernen i Nutreco-systemet. Selskapet omsetter for 20 milliarder kroner og står for omtrent halvparten av konsernets overskudd. I dag har Skretting 3500 ansatte i 18 land. – Det er ikke alle som er klar over at denne store virksomheten styres fra Stavanger. Noe av det jeg er mest fornøyd med fra min periode, er at Skretting har blitt så mye mer internasjonalt. Utenom oljebransjen tror jeg vi er en av de mest internasjonale virksomhetene i byen, sier Nesse. – Er du nå ferdig som toppleder for godt? – Det er målsettingen. Jeg har lovet familien det. – Men jeg har hørt at det allerede går veddemål mellom kolleger om at jeg sprekker innen to år. Første mål er å motbevise dem, så kan jeg kanskje innkassere et par vinflasker.

Her planlegges Europas største vindkraftverk

Selskapet Norsk Vind Energi AS vil bygge vindkraftverk på fjellplatåene over Hellandsdalen og lenger nordøst i Stølsheimen, i tillegg til områder på andre siden av kommunegrensene mot Masfjorden og Lindås, skriver Bergens Tidende. – Dette er i utgangspunktet et veldig stort prosjekt på nær 1500 megawatt. Vi kjenner ikke til noe landbasert vindkraftprosjekt av samme størrelse i Europa, sier Espen Borgir Christophersen, prosjektleder i Norsk Vind Energi AS. Gigantprosjekt Mens de siste restene av stormen «Helene» raste ute, fikk de folkevalgte i Modalen en orientering om det som samlet kan bli en gigantisk vindkraftutbygging i Stølsheimen og tilliggende fjellområder i Masfjorden og Lindås. Det var første gang hele utbyggingsprosjektet ble presentert. Fem områder i de tre kommunene kan få minst tre hundre vindturbiner med totalhøyde på rundt 200 meter. Dette er planområdene som inngår i det storstilte vindkraftprosjektet i kommunene Modalen (til h.), Lindås og Masfjorden. Foto: Tor Høvik Turlaget sjokkert Det er duket for knallhard strid om planene. Bergen og Hordaland Turlag er rystet over prosjektet, som blant annet vil medføre at løypenett og hyttene Skavlabu og Vardedalsbu blir liggende inne i planområdet. Det Stavanger-baserte selskapet Norsk Vind Energi AS har jobbet en god stund med mulighetene for å realisere planene. – Det blåser mye i dette området. Det finnes allerede nett og infrastruktur, og i tillegg har grunneierne i all hovedsak vært positive, ikke minst i Modalen, sier Christophersen. – Grunneieravtaler i høst Selskapet stilte med tre representanter i møtet med Modalen-politikerne. – Vi tar sikte på å ha grunneieravtaler på plass i løpet av høsten og jobber parallelt med å sende melding til NVE om prosjektet, sier Christophersen. NVE er Norges vassdrags- og energidirektorat, og er fagmyndigheten som til slutt avgjør om det gis konsesjon til vindkraftprosjekter. Avventende ordfører De berørte kommunene vil i første omgang få mulighet til å uttale seg om planene på vårparten, i forbindelse med meldingen og utredningsprogrammet for prosjektet. Ordfører Tom Kristian Thorsen (Solrenningslista) vil ikke forskuttere hva Modalen kommune kommer til å mene om planene. – Nei, nå må vi kjøre en ryddig og grundig runde der alle får si sitt. Men jeg ser at kan bli store motsetninger her. Vindkraftverket vil jo bli veldig synlig for dem som bruker løypenettet til Turlaget, men samtidig må vi lytte til grunneierne og lokalsamfunnet, sier ordføreren. Prosjektleder Espen Borgir Christophersen (til h.) håper på avtale med grunneierne i løpet av høsten, deriblant Stian Steinsland (til v.) som også sitter i kommunestyret i Modalen. Foto: Tor Høvik Stian Steinsland er en av grunneierne med plass i kommunestyret, og må fratre hvis prosjektet kommer til politisk behandling seinere. – Vi har hatt møter med Norsk Vind Energi, men har ingen avtale på plass ennå. Det blir et forhandlingsspørsmål, sier bonden som bruker fjellområdet til sauebeite. Fem grunneiere i Modalen er omfattet av planene. Strid i nabokommuner Om selve utbyggingsområdet sier han: – BKK har allerede regulert alle vannene i området, og den nye kraftledningen fra Modalen til Mongstad passerer rett gjennom området, sier Steinsland. Hele prosjektet har en ramme på 1500 MW, og vel halvparten av produksjonen er planlagt i to områder i Stølsheimen i Modalen. Resten av vindkraftprosjektet består av tre utbyggingsområder i Lindås og Masfjorden, og som allerede har utløst bitter strid mellom lokale tilhengere og motstandere. «Skånsom utbygging» Norsk Vind Energi AS er landets største privateiede vindkraftaktør. – Vi brenner for fornybar energi, sier daglig leder Per Ove Skorpen. På spørsmål fra et medlem av kommunestyret om miljøeffektene av en slik storstilt utbygging i fjellet, svarte Skorpen slik: – Vi legger opp til en så skånsom utbygging som mulig, men det er klart at et vindkraftverk som dette representerer et inngrep i naturen. Men det er en god del infrastruktur i dette området fra før, sa Skorpen. Selskapet lover lokale ringvirkninger ved en utbygging, i form av eiendomsskatt til kommunen og arbeidsplasser. – Dessuten blir det kompensasjon til grunneierne som utgjør ganske mye penger, sa prosjektleder Christophersen. For å få de store turbinmodulene inn i området, vil selskapet utrede utvidelse av kaianlegget på Mo, noe som vil medføre at den kjente Mostraumen må gjøres dypere. Alternativet er transport av turbinene sjøveien til Matre i Masfjorden. – Mye større enn forventet Omfanget av planene slo ned som en liten bombe hos flere av dem som var til stede på kommunestyremøtet. –Dette er mye større enn det vi hadde forestilt oss. Å bygge Europas største vindkraftprosjekt i dette fantastiske området, kan umulig være sunn fornuft. Et sted må grensen gå. Dette vil få enorme konsekvenser for natur og friluftsliv, sier daglig leder Helene Ødven i Bergen og Hordaland Turlag. Norsk Vind Energi AS står bak flere vindkraftprosjekter som alt er satt i drift eller er under bygging. Selskapet har inngått avtaler med internasjonale giganter som Google og Facebook om salg av kraft fra to av anleggene.Utenlandske aktører står for mesteparten av investeringene i norsk vindkraft. Nytt norgeskart for vindkraft Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke regioner som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge. Arbeidet med den såkalte nasjonale rammen skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt. Modalen ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått. Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger. Stølsheimen, Kvamsfjellene og deler av Folgefonnhalvøyen er blant områdene som nå blir vurdert (zoom inn for detaljer i kartet over). NVE har allerede laget grove anslag over hvor mye det vil koste å produsere vindkraft i de 43 analyseområdene. Stølsheimen og fjellområdene sør for Voss er blant områdene som kommer gunstig ut, sett fra et utbyggerståsted. Motstand i fylket Det politiske flertallet i Hordaland har tidligere vedtatt en uttalelse der de henstiller NVE om at fylket blir tatt ut av den nasjonale vindkraftrammen. – Inngrepene som må gjøres for å etablere vindkraft på land vil i de fleste tilfellene være store og skjemmende, heter det i uttalelsen fra Utval for kultur, idrett og regional utvikling (KIRU). Flertallet mener Hordaland allerede har gitt avkall på store deler av naturen til fellesskapet gjennom utbygging.

Odfjell har fullført salg av terminal i Rotterdam

I mai meldte Lindsay Goldberg (LG) at de vurderte salg av sin 49 prosents andel i Odfjell terminals BV. I den forbindelse ville bergensrederiet vurdere salg av deres datterselskaper Odfjell Terminals Rotterdam og Odfjell Terminals Maritiem. I juli meldte selskapet at Odfjell terminals BV, som eier og driver alle Odfjell sine terminaler, selger sine to datterselskaper i Rotterdam til nederlandske Koole Terminals BV. Torsdag opplyser Odfjell i en børsmelding at salget av Odfjell Terminals Rotterdam er fullført. Salgssummen er 100 millioner dollar.   I fjor kvittet Odfjell seg med sin andel i tankterminalen i Singapore. Året før der igjen var det terminalen i Oman som stod for tur. Begge terminalene ble solgt for drøye milliarden.