Årets ONS var også tumleplass for en rekke debatter om oljens og gassens rolle i en verden som kjemper for å nå togradersmålet, skriver Aftenbladet. Mens oljebransjens representanter, uavhengig av argumentasjon de ble møtt med, klarte å få det til at Norge uansett burde være det siste landet i verden til å slutte med olje- og gassproduksjon – vi kunne til og med øke produksjonen og åpne alle nye felt vi ønsket, hevdet mange – sto dette i sterk kontrast til klimaforskere. Fakta Født: 22. desember 1971 i Kristiansand. Oppvokst: I Naustdal i Sogn og Fjordane. Utdannet: Statsviter. Politikk: Tidligere stortingspolitiker for SV. Satt som kunnskapsminister (2007-2009) og miljøvernminister (2012-2013) i den rød-grønne regjeringen, har også vært parlamentarisk leder i SV ( 2009-2012). Annet: Sjakkentusiast og sitter i sentralstyret Norges sjakkforbund. Aktuell: Tiltrådte som ny leder i WWF, Verdens Naturvernfond, i mars 2018 og overtok da etter Nina Jensen som hadde vervet i seks år. De påpekte viktigheten av å erkjenne at totredjedeler av verdens kjente olje- og gassressurser må bli liggende, og at det dermed i klimasammenheng er uansvarlig å lete etter mer olje og gass, også for Norges del. Ikke minst tatt i betraktning av at vi med dagens kurs styrer mot mellom tre og fire graders global oppvarming. – Klimasaken den viktigste av alt En av de ensomme klimasvalene som deltok i disse debattene på ONS, var også Bård Vegar Solhjell. I vår overtok han som generalsekretær i stiftelsen WWF Norge. Der hvor han før som politiker var med på å sette rammer, skal han nå finne løsninger. – Hva ser du som annerledes i klimakampen nå enn tidligere da du selv var politiker? – Da jeg ble med i SV som 17-åring, var ikke det på grunn av miljø, men på grunn av ting som skolepolitikk og apartheid-politikken i Sør-Afrika. Jeg er ikke blant de som ble miljøfrelst og kastet meg inn i debatten da jeg var 12 år. Jeg er blant de som gradvis har blitt mer og mer opptatt av miljø opp gjennom livet fordi jeg syns utviklingen blir mer og mer skremmende. Jeg ser på klimadebatten som noe som har noe grunnleggende ved seg. Jeg er opptatt av utdanning og verdier og at det skal være små forskjeller i samfunnet, men alt det blir smått sett i sammenheng med at vi har massiv global oppvarming og stort tap av naturmangfold. Hvis den grunnleggende bærekraften forsvinner, er det mer akutt og noe vi må ta tak i, etter mitt syn. – På hvilken måte skiller jobben som politiker seg fra den nye rollen du er i nå? – Jeg syns det er en del forskjeller. Temaet er likt, det har jeg jobbet med før. Miljødebatten som sådan kjente jeg fra før, men rollen min er annerledes. Nå er jeg den som skal foreslå løsninger, før var jeg en som først og fremst skulle avveie ulike syn. – Hvordan ser du på klimasamspillet mellom oljebransjen og miljøorganisasjonene, vi får gjerne inntrykk av at de ikke spiller på samme brett, og kanskje ikke spiller samme spill en gang, hva er ditt inntrykk? – Som oftest blir oljebransjen en motstander av der jeg står, nettopp fordi to tredjedeler av olje- og gassressursene må ligge om vi skal nå togradersmålet. Vi vet at hvis Norge vil føre en offensiv og god klimapolitikk, er de største endringene vi må gjøre noe med i oljepolitikken. Vi må rett og slett la mer olje ligge. Her har oljenæringen prøvd å ta en posisjon og sier at vi kan fortsette som før i lang tid framover, vi kan til og med øke uten at det er noe problem. Jeg mener det er saklig galt, og jeg er helt uenig i det. Ulike syn i oljebransjen – Oppfatter du oljebransjens argumentasjon som usaklig i klimadebatten når den tviholder på ikke bare fortsatt, men også økt oljeproduksjon? – Oljebransjen vet godt at dersom den fortsetter som før og i tillegg øker produksjonen, vil det bidra til norske og globale utslippsøkninger. Jeg tror bransjen er veldig klar over at det ikke er forenelig med togradersmålet. De kan si at alle andre må kutte, mens vi i Norge kan fortsette, men det er et dårlig argument uten realisme. Skal vi få alle andre til å la masse olje ligge, mens vi i Norge bare kjører på? Jeg er dypt uenig i deres syn. Men heldigvis møter jeg mange mennesker med ulikt syn også i norsk oljenæring. Olje og gass er en sentral del av klimaproblemet. Vi må la mye av våre ressurser ligge, men kompetansen og teknologien som vi har utviklet gjennom olje og gass, vil også være en sentral del av den norske klimaløsningen i framtiden, men det må brukes på andre ting enn å produsere olje og gass. – Men det er jo som å banne i den oljetunge kirken vår i Stavanger… – Jeg er klar over det… Men samtidig er det viktig å huske på at Stavanger også blir hardest rammet om oljeprisen faller på grunn av vekst i fornybar energi. Kanskje er derfor omstilling særlig viktig her i byen. Stavanger har også bygd opp solid kompetanse som er nyttig også etter oljen. Overser alvoret – Er ditt inntrykk da at oljebransjen skjønner hovedtrekkene i en klimapolitikk som må på plass, men likevel lukker øynene og klamrer seg til å fortsette som før? – Når jeg hører Terje Søviknes (tidligere olje- og energiminister journ.anm.) snakke, så argumenterer han for en voldsom vekst i norsk olje- og gassproduksjon i mange tiår framover. Det er ikke forenelig med en ansvarlig klimapolitikk som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til mellom en og en halv og to grader. Mitt inntrykk er at han ikke forstår eller bare velger å overse det. Andre mennesker, derimot, som jeg har møtt i næringslivet de siste årene, tror jeg virkelig kan utløse en endring. Les hele saken på aftenbladet.no