Swire Seabed har inngått en rammeavtale med Wintershall Norge AS for subseatjenester i Nordsjøen.
Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Rammeavtalen starter i år og har en varighet på tre år, i tillegg til fire opsjoner på ett år.
På et tokt for Oljedirektoratet fant Swire Seabed-fartøyet Seabed Worker et hittil ukjent mineralfelt i Norskehavet.
– Arbeidsgivere på utkikk etter nye talenter må forberede seg på hard konkurranse, sier Maalfrid Brath, administrerende direktør i ManpowerGroup Norge.
Hun sikter til ManpowerGroups arbeidsbarometer 2018, hvor det kommer fram at flere norske arbeidsgivere planlegger å bemanne opp, enn å bemanne ned arbeidsstyrken det kommende kvartal.
Olje og gass utmerker seg
9 prosent av arbeidsgiverne i undersøkelsen oppgir at de vil ansette flere før nyttår.
84 prosent planlegger å beholde arbeidsstyrken som den er, mens bare 6 prosent planlegger å redusere bemanningen.
– Det blir utfordrende å rekruttere til olje og gass framover
Ansettelsesplanene til norske arbeidsgivere har steget jevnt de siste to årene, men avdempes til neste kvartal. Utsiktene er 3 prosentpoeng svakere enn forrige kvartal, og uendret fra samme kvartal i fjor.
I undersøkelsen har arbeidsgivere i sju av ni næringer oppgitt at de planlegger å øke bemanningsnivået.
Hotell, beverting, olje og gass, samt bank og finans er bransjer som utmerker seg.
Sterkest i Midt-Norge
– Vi ser at optimismen fortsetter blant arbeidsgivere i de fleste sektorer. Kravene til ferdigheter og kompetanse endrer seg raskt, og arbeidsgivere må tenke annerledes for å sikre de kandidatene de behøver, sier Brath.
Etter noen år med oljenedtur, har det snudd for mange bedrifter. Nå begynner kampen om hodene:
Det er derimot store regionale forskjeller i etterspørselen etter arbeidstakere.
Fire av fem regioner forventer en økning i bemanningsnivået i fjerde kvartal 2018.
De sterkeste prognosene er rapportert i Midt-Norge.
Arbeidsgiverne i Sør- og Vestlandet har de svakeste – og de første negative – utsiktene på mer enn sju år. Utsiktene her viser en nedgang på hele 17 prosentpoeng fra forrige kvartal og 4 prosentpoeng ned fra samme periode i fjor.
Optimismen tilbake i oljenæringen
I august publiserte forskningsinstituttet IRIS en studie som viste at det frem mot 2022 vil det bli behov for opptil 28.000 nye ansettelser i oljenæringen.
Ifølge studien, som er utført på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, vil noen av jobbene erstatte arbeidsplassene som forsvant da oljekrisen var som verst. Samtidig vil 18.000 av nyansettelsene gjelde erstatning av dem som går av naturlig, som ved alderspensjon.
Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt over de forskjellige selskapenes investeringsplaner er bunnen nådd, og i år og neste år skal det investeres 321 milliarder kroner i næringen.
Direktoratet betegner toktet som vellykket.
Illustrasjon: Oljedirektoratet
I juni la regjeringen frem forslag til ny lov om mineralvirksomhet på norsk sokkel, som det første rammeverket for å grave ut potensielt verdifulle mineraler fra havbunnen. Samtidig var det klart at Oljedirektoratet fikk i oppgave å lete etter mineralforekomster på norsk sokkel.
Resultatene fra det ene toktet er nå klart. Oljedirektoratet har funnet et stort område med sulfidmineraler (mineraler hvor metall er bundet til svovel) som ikke var kjent tidligere. Her håper de å finne kobber, sink, kobolt, nikkel, vanadium, wolfram og sølv.
Dette området ligger innenfor området på Mohnsryggen (bildet).
Les også: Vil tillate å grave ut mineraler fra havbunnen uten konsekvensutredning
Direktoratet hadde hyrt inn Swire Seabed-skipet Seabed Worker, og gjennomgikk et område på 90 x 35 km. Vanndypypet varierer mellom 1200 og 3500 meter. Seabed Worker var utstyrt med en autonom undervannskarkost (AUV), Kongsberg AUV. Denne ble operert av Ocean Floor Geophysics.
Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland påpeker at det allerede er samlet inn seismikk på russisk side, slik at Russland per nå har mer kunnskap enn Norge om havbunnsstrukturen som krysser delelinjen.
– Denne seismikkinnhentingen vil gi oss bedre kunnskap om mulige olje- og gassressurser som krysser delelinjen med Russland og er særdeles viktig for å kunne ivareta norske interesser på en god måte, sier Halleland.
Han mener at undersøkelsen også vil gjøre at man også får mer kunnskap om mulighetene i Barentshavet.
– Viktig med høyt tempo
– Et fortsatt høyt tempo innen leting og kartlegging på norsk sokkel er svært viktig. Når andre del av Johan Sverdrup og Johan Castberg-utbyggingen er ferdigstilt tidlig på 2020-tallet, så har vi ingen store enkeltutbygginger igjen. Det vil i sin tur ramme norsk leverandørindustri hardt og investeringene på norsk sokkel vil falle, mener Frp-politikeren.
Delelinjen mellom Norge og Russland ble til etter over 40 års tautrekking om hvilke havområder som tilhørte hvem.
Til slutt ble linjen lagt midt mellom det norske og det russiske kravet.
Det innebar at Norge fikk et nytt område på rundt 85 000 km² som kunne åpnes for petroleumsvirksomhet.
Miljøorganisasjoner imot
I fjor anslo Oljedirektoratet at mer enn 50 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel finnes i Barentshavet.
De aller mest spennende områdene er mot Russland i Sørøst og mot nord i Barentshavet, ifølge direktoratet.
Flere miljøvernorganisasjoner er imot mer oljeleting i Barentshavet, noe som kom til syne senest i vår da regjeringen utlyste 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet.
Hva blir viktigst for oljebransjen fremover? Det er et av spørsmålene vi stiller når vi tar journalistikken på scenen under Sysla Live: Ocean 2018. Les mer om arrangementet her.
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
Det Stavanger-baserte skipsmeklarhuset Seabrokers varslar at supplyreiarane kan gå ein lang og tøff vinter i møte, skriv Nett.no.
I månadsrapporten for august viser Seabrokers til at spotmarknaden i Nordsjøen i sommar har vore mykje dårlegare enn kva reiarane hadde håpa på.
Les også: Kun ett offshorerederi i pluss i andre kvartal
Rett nok har ratene for PSV-ar med dekksareal på meir enn 900 kvadratmeter vore i snitt på over 7.500 britiske pund i fem månader på rad.
Over 20 skip ut av opplag
Men marknaden har ikkje tatt av, og meklarhuset viser til at konkurransen om oppdraga har vore stor ettersom det både er tatt ut mange skip ut av opplag, i tillegg til at det er kome skip til frå andre regionar.
Les også: – Vår anbefaling er at rederiene bør legge båtene i opplag
Totalt er over 20 båtar tatt ut av opplag og gått inn i spotmarknaden.
Betydeleg overtilbod
Men det store problemet no, ifølgje Seabrokers, er kva som vil skje med alle skipa som snart avsluttar kontraktane dei har gått på i sommar.
Om desse går inn i spotmarknaden, fryktar meklarhuset at ein på nytt er tilbake til ein situasjon med betydeleg overtilbod av skip.
Det kan nok ein gong bli ein lang vinter for supplyreiarane, spår Seabrokers.
Etter dagens reglement får Color Line refusjon fra myndighetene for skatt og arbeidsgiveravgift til de 700 norske sjøfolkene på deres to Kiel-ferger. Dette gjennom at de har båtene registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR).
Fakta
Passasjerferger og begrensninger
Siden 1993 har en forskrift gjort det ulovlig for skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.
Rederiene som trafikkerer slike strekninger i dag, er blant andre Color Line og Fjord Line.
Kun Color Line har sine skipregistrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister), som krever norske lønns- og arbeidsvilkår.
Dette kravet stilles ikke i NIS, noe som gjør det billigere å bemanne et skip som er registrert i dette registeret.
Tidligere i år åpnet regjeringen for at disse skipene kan registreres i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), noe som tidligere ikke har vært tillat.
På den måten kan Color Line hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft. Det vil i så fall koste 700 sjøfolk jobben.
Blir budsjett-sak
Avgjørelsen har blitt utsatt tidligere, men nå ser det ut til at en beslutning tas ved statsbudsjettet.
Jokeren i debatten er Kristelig Folkeparti, som den blågrønne mindretallsregjeringen må rekke ut til for å få gjennom et budsjett. Til Klassekampen mandag sier partiets representant i næringskomiteen på Stortinget at sjøfolk-saken blir tema i budsjettforhandlingene.
– Dette er en sak som må sees i sammenheng med resten av statsbudsjettet og balansen i budsjettet, fordi en utflagging betyr mindre utgifter over refusjonsordningen. Opposisjonen blir invitert til å lage budsjettforlik, og dette vil være en av flere saker. Derfor er det vanskelig å forskuttere noe, sier Steinar Reiten, stortingsrepresentant fra KrF i næringskomiteen.
Ny sukkeravgift
At sjøfolk-saken vil sees i sammenheng med budsjettets balanse, opprører Senterpartiet.
– Det er på grensa til sjokkerende hvis framtiden til mange hundre sjøfolk skal veies opp mot sykehusplasser, veier og kulturbudsjett, sier Geir Pollestad, Sp-politiker og leder av næringskomiteen på Stortinget til Klassekampen.
Pollestad mener at saken må handles selvstendig.
Han peker på at regjeringen tidligere har innført en rekke avgifter for å få tilfredsstille de ulike politiske behovene de fire borgerlige partiene har i budsjettforhandlingene. I 2014 var det poseavgift, flyseteavgift i 2015 og sukkeravgift i fjor.
Statsbudsjettet for 2019 legges frem 8. oktober.
Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten.
Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader.
Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid.
Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.
